Vestfoldinger

Slå i bilen gjør jeg bare for å få oppmerksomhet. Den samtalen som følger etter at jeg eventuelt har fått oppmerksomheten, satser jeg på at setter såpass spor at enkelte tenker seg om før de gjør noe lignende neste gang. Nei - jeg kjefter ikke, men jeg er SVÆRT direkte og tydelig i formulerinene mine.

Og så håper jeg selvsagt at fler tar sitt samfunnsansvar og konfronterer drittsekkene.De jeg snakker til når de kaster søppel på gata, slutter sikkert ikke å kaste søppel etter én tilsnakkelse fra én person, men dersom de blir irettesatt nærmest HVER gang, slutter de kanskje.

Jeg redigerte posten min mens du svarte, så jeg rakk ikke å lese svaret ditt. Vet ikke om det har så mye å si, men greit å gjøre deg oppmerksom.

Da konkluderer jeg med at vi ser forskjellig på dette. Noen av dem får seg en skikkelig støkk når de hører dunket fordi de tror de har kjørt på deg.

Noen av dem. De andre som ikke får seg en skikkelig støkk, men snarere blir enda mer forbannet og tar det enda mer ut på neste syklist de møter? Provokasjoner og selvtekt er sjelden fruktbart i konfliktløsning.

Jeg lurer på når Garmin, Hammerhead, Wahoo osv. integrerer "handlebar-cam"-funksjonalitet på GPS-enhetene sine? De har jo masse minne og burde ha nok prosessorkraft. Det skjer jo stadig ulykker som følge av hodeløs kjøring, og jeg mistenker at problemet ikke vil bli løst før sannsynligheten for å bli konfrontert av politi i etterkant blir høyere. Å drasse rundt på en gopro for å sykle langs en offentlig vei kan bli litt voldsomt og kan gi litt uheldige signaler.

Samtidig så har selv bilvennlige Tyskland innført konkret krav til minste avstand til syklist ved forbikjøring. Da er saken i mange tilfeller klar hvis det blir ulykke. I norge finnes ikke 1,5m eller 2m krav utover paragraf 3. Brudd på paragraf 3 alene blir sjeldent slått hardt ned på.

En situasjon der man trues med et dødelig våpen - som den LarsB beskriver, er selvtekt helt innafor etter min mening.

Det kan du gjerne mene, og i all selvrettferdighet har jeg full forståelse. Men risikovurderingen da?

Lav - siden dette er en situasjon man kommer seg ut av om den eskalerer.

Har du ofte vært i slike situasjoner, siden du kan hevde dette?
Jeg vet ikke, men jeg er ikke tøff nok til å være forberedt på en lynforbannet reaksjon fra en (mest sannsynlig ustabil, ubalansert og noe retadert) bilist som jeg ikke kjenner. Om du mener du er det, kudos til deg.

Jeg har tenkt gjennom scenariet at han går ut av bilen, ja. Som sagt, da sykler jeg det jeg kan i motsatt retning av den bilen står eller inn på gang- og sykkelveg dersom slikt finnes.

Litt som å ringe på og stikke av?

Nesten. Ringe på fordi man vil snakke med den som bor i huset og så stikke av hvis vedkommende synes det kvalifiserer til fysisk avstraffelse.

Artig, jeg lo høyt av dette! Så man er i bunn og grunn 11 år gammel for resten av livet.

I mitt konkrete tilfelle var vi på et stykke fylkesvei midt i skauen, langt fra hus og kryss et sted jeg ikke var kjent.
Sannsynligheten for at plageåndene kunne snudd og kjørt etter var absolutt et mulig utfall.

Men som sagt alt er etterpåklokskap.
Kanskje de bare hadde gjort som han jeg faktisk dunket i bilen til når han presset seg gjennom fotgjengerovergangen full av folk fra Nesoddbåten.
Han stoppet den digre varbilen, hoppet ut, kikket under og bak og brølte: "Unnskyld da", hoppet inn igjen og forsvant i en sky av diesel.

LarsB

Så klart blir vi aldri voksne.
Det finnes ikke menn, bare store gutter.

(Ja, jeg bruker lignede taktikk.
Det er også gøy å stoppe helt opp i veibanen når noen tuter bak for så å gå over sykkelen, rette blikket på sjåføren med tommel opp for å signalisere at alt er i orden med sykkelen, og sykle videre.)

Hmm. Hvis jeg ringer på hos naboen fordi jeg vil konfrontere han med at katta hans driter på plenen min, og jeg springer når han henter balltreet og skal banke meg, så er jeg 11 år igjen?

Hvis du opplevde mye av det som 11-åring, har våre oppvekster vært ganske ulike, for det kan jeg ikke relatere til.

Det er jo noe med å lese med litt velvilje. Det var ikke meningen å sette deg ut eller utfordre deg eller kreve et svar/forklaring på noen måte, bare en (i mitt enkle hode) humoristisk kommentar. Beklager at du så det slik.

Dette problemet var løst allerede sent på 1800 tallet.
Desverre har det vel kommet en og annen forskrift i senere tid som gjør løsningen tungvint. Sikkert pga UCI-regler.

https://www.theengineer.co.uk/february-1896-the-gun-bike/

Følte meg verken satt ut eller utfordret. Jeg bare forstod ikke kommentaren din. Jeg prøvde med et hint av ironisk understatement å fortelle at dette er noe HELT annet en å ringe på og stikke av som svar på det første spørsmålet ditt, men du tok den ikke.

Nei, det gjorde jeg ikke gitt.

Her er en liten norsktime:

Jeg skrev: "Nesten: Ringe på fordi man vil snakke med den som bor i huset og så stikke av hvis vedkommende synes det kvalifiserer til fysisk avstraffelse."

Når man ringer på og springer, er a) formålet med å ringe på ikke fordi man vil snakke med den som bor i huset og b) formålet med å springe ikke å slippe unna fysisk avstraffelse som følge av at man ville snakke med naboen.

Det to scenariene er veldig langt fra hverandre i hendelse og motivasjon. Derfor blir mitt "nesten" et ironisk understatement.

Slapp av, du skylder meg ingen forklaring, eller norsktime for den saks skyld.
Kan vi ikke bare konstatere at det var noe som forsvant i tolkningen her?
Altså, at jeg ikke forsto. Det er en viss fare for at det gikk begge veier her.

Du kan ellers gjerne legge av deg den belærende stillen du har i norsktimen din, etter mitt syn er den både usympatisk og unødvendig.

Joda. Det er allerede konklusjonen. Jeg tenkte du var interessert i å vite hvorfor..

Jeg kan sikkert oppleves som belærende fordi jeg aldri opplever andre som "belærende" selv, så her svikter empatien min. Dersom noen deler kunnskap eller informasjon jeg allerede har, byr jeg meg ikke om det, og dersom noen deler kunnskap eller inforamasjon jeg IKKE har, overser jeg den hvis den er unyttig, eller er takknemlig dersom den er nyttig. Dersom noen deler kunnskap eller informasjon jeg stusser på, ber jeg dem underbygge med kilder.

Takk for forklaringen.

Jeg har gitt fingeren til feil fyr,
tydeligvis en som har blitt gruppevoldtatt i ett eller annet fengsel. han ble ikke blid og sa i klare ordelag hva han skulle gjøre når han fikk tak i meg. etter det har jeg om ikke annet prøvd å styre gestene mine litt

Yeah, you gotta pick your battles.


Pleier å ikke bruke langfingeren, men heller pekefingeren mot panna. Kanskje det hjelper?

Jeg har både sparket i bil (noe jeg egentlig er veldig imot, men bilmanøveren var direkte livsfarlig) og vist fingeren uten at det har kommet noe mer ut av det. Det som var "gøy" var da jeg klarte å huske reg.nummeret på bilen til idioten sneiet meg, ropte ukvemsord, spylte spylervæske og bråbremset. Det dummeste var at dette var på en rett åpen strekning, uten møtende trafikk og jeg lå klin inntil den hvite stripa. Da jeg kom hjem søkte jeg opp reg.nummeret og sendte fyren en sms der jeg uten å skrive noe direkte fikk ham til å tro at jeg hadde ham på video og at lappen hang i en tynn tråd. Det ble noen langflate unnskyldninger og bortforklaringer, før jeg lot ham slippe med skrekken...jeg var nok litt for snill med ham, men på den annen side så tror jeg ikke han gjør det der en gang til.

De verste er jo folk fra Bærum. De har ofte hytte på Tjøme så kan møte de i Vestfold og. Hah!
Hadde siste år en hvit Mercer som kjørte ut foran meg selv han hadde ubetinget vikeplikt.
Jeg dunka hånden i sidevinduet under min unnamanøver.
Han kjørte opp på siden av meg og ropte al mulig faenskap. Fristelsen ble for stor og jeg spylte hele fanget hans full av energidrikk (halv flaske).
Fy søren han ble forbanna og prøvde å kjøre meg ned etterpå, jeg måtte flykte inn på sykkelveien (gud forby), han kjørte etter (!). Kom meg heldigvis ned en viadukt og ut på annen side.
Pulsen ble litt høy en kort periode.