Etter å ha vandret i maktens korridorer i Washington D.C. tre samfulle dager, har jeg innvilget meg like mange dager med loffing vestover langs Potomac
Første dag har jeg fulgt Chesapeake and Ohio (C&O) Canal Towpath Trail opp til mitt tradisjonelle stopp i den historiske, vernede småbyen Harpers Ferry, der John Browns slaveopprør fant sted i 1859, og der det stod et stort slag under borgerkrigen.
Mens Washington & Old Dominion (W&OD) Trail følger sporet til en nedlagt jernbane og er asfaltert, følger C&O en kanal langs Potomac-elven i rundt 30 mil, og kan by på de fleste underlagene som Alpers beskriver i siste Landevei, om enn ofte dempet av et lag med løv nå senhøstes.
Været var klart og fint, og temperaturen var... varierende. Midt på dagen var det flere å se i kortbukser, og jeg traff et hyggelig par på elegante blandeveissykler, der hun hadde kun noe som så ut som en sports-BH oventil. Men etter mørkets frembrudd var det bitterlig kaldt. Jeg er vintersyklist, men hakket formelig tenner. Høy luftfuktighet?
Og når mørket kom, ble det bekmørkt. Ikke et lyspunkt å se. Prisgitt batterilykt. Må. Skaffe. Meg. Dynamo.
Men i mørket kom en annen dings til sin rett. Enhver god tur må jo ha sin dings, og denne turens dings er altså Timber MTB Bell. Det er kort sagt en sykkelbjelle som klinger konstant i takt med underlaget, som en bjellesau. Eller en iskrembil. Men den kan lukkes, og da blir den lydløs. Jeg så den på utmerkede Path Less Pedaled, og benyttet sjansen til å plukke den opp.
I skumringen våknet dyrelivet, og jeg tror den vennlige bjelleklangen ble oppfattet av små og store skapninger. Flere hjort kastet et raskt blikk mot meg før de fortsatte over eller langs skogsveien. Også en som var helt sort, med hvit, bustede hale (?). Og ikke så jeg noe til svartbjørn.
Men fremfor alt beroliget bjellen rytteren, som i tussmørket nærmet seg området der deler av The Blair Witch Project ble spilt inn, og der heksa utvilsomt fortsatt holder til. Hun liker ikke bjelleklang, det er jeg sikker på.
Fine bilder! Dynamo fikser vi! Vil du bare ha noe kjapt og greit raskt kjøper du et ferdig hjul på bike24. Vil du ha noe Aero karbongreier med svosjlyd vet jeg hva du skal bestille
@sun flyer - det blir helt sikkert ikke kjapt og greit, men heller så komplisert som det lar seg gjøre. Med eller uten svosj
Noen glimt fra andre dag.
Dagen startet med å krysse Potomac der den møter Shenandoah, over gangbroen fra Harpers Ferry. På den andre siden traff jeg en kar som svettet og bannet innett mens han slet en diger terrengsykkel opp den bratte, trange trappen rundt brohuset. Han tittet opp på sykkelen på skulderen min og spurte: How much does your bike weigh? Så dundret han sin egen i trappen og utbrøt med en blanding av stolthet og fortvilelse: Mine's got a battery!
Tanken var å ta en løkke oppom Sharpsburg, en by med 705 innbyggere ved siste folketelling i 2010. Straks man forlater den løvdekte C&O Trail, kommer man inn på et nettverk av nydelig, kupert landevei som gav Tripster anledning til å strekke på beina og rytteren en sjanse til å få litt varme i kroppen. På veien krysser man gjennom erketypiske Maryland-småsteder der husene er små, bilene store og flaggene mange. Overalt hedres de væpnede styrkene, og en frossen syklist med norske flagg på felgene blir tatt varmt imot overalt.
Målet var Antietam National Battlefield, en enorm park der den blodigste dagen i landets historie utspant seg da nord møtte sør 17. september 1862. 23.000 unge menn lå døde eller sårede igjen på slagmarken.
***
I morgen går turen tilbake til Washington D.C. Også den veien på C&O Canal Towpath Trail. Tror jeg.
...men uten å anbefale det til noen, må det også sies at jeg forvillet meg inn til Burkittsville.
Jeg burde skjønt at jeg var på ville veier da himmelen mørknet, skogen rundt meg ble tett og truende, og en følelse av frykt og håpløshet senket seg.
Med ett trillet jeg gjennom en dyster, folketom by. I skyggen mellom de skjeve husene, fikk jeg et glimt av en ubestemmelig skikkelse. En skapning. Et menneske eller et dyr, jeg vet ikke. Som en gammel dame, men med lange lemmer dekket av mørkt hår.
Jeg la meg dypt ned i bukken, spurtet ut av byen og så meg ikke tilbake før jeg nådde Brunswick.
Åh, som jeg elsker aluminiumsboltene og aluminiumsakselen på hollowgram kranksettet!
Kun et halvt år siden den ble montert, med mye fett og korrekt moment, og gjett om den svake, svake aluminiumsbolten satt som sveiset fast. Den nye akselen har også allerede begynt å få merkbar slitasje på seg, til tross for at lagrene fortsatt er gode og den ikke har gått særlig langt... kommer definitivt til å styre langt unna hollowgram og tilsvarende dårlige patenter i fremtiden.
Se der, ja. Har samme ramme men med Ultegra krank og FSA kopper. Fikk aldri til "wavy washer", så sliter med ørlite slark men ingen knirk. Har hatt lyst på Hollowgram-krank, men klarer fint å leve med mitt oppsett nå. Kudos for klassisk gammel firkant-aksling i rotekassen, da.
Ellers nok en norsk "weekly inspiration"-premie på GCN i går, ikke vinner denne gangen, men flott tredjeplass fra snøbrøytet veg. Noen her?
...men uten å anbefale det til noen, må det også sies at jeg forvillet meg inn til Burkittsville.
Jeg burde skjønt at jeg var på ville veier da himmelen mørknet, skogen rundt meg ble tett og truende, og en følelse av frykt og håpløshet senket seg.
Med ett trillet jeg gjennom en dyster, folketom by. I skyggen mellom de skjeve husene, fikk jeg et glimt av en ubestemmelig skikkelse. En skapning. Et menneske eller et dyr, jeg vet ikke. Som en gammel dame, men med lange lemmer dekket av mørkt hår.
Jeg la meg dypt ned i bukken, spurtet ut av byen og så meg ikke tilbake før jeg nådde Brunswick.
Først vil jeg si at jeg ikke har tatt dette bildet. Det er et av bidragene til Cyclingtips' pågående Mark Gunther-konkurranse.
Fra sydsiden av Col de l'Iseran. Jeg har aldri syklet oppover her, men ned har jeg vel syklet fire ganger nå. Bildet er tatt ikke langt nedenfor toppen, og når du kommer utfor her flikker du venstre over en smal steinbro, så høyre langs bergveggen og der ser du plutselig ut i det store intet. Du er i en fantastisk ravine som gir deg utsikt til veien du skal sykle gjennom beitemarkene 6-700 m lavere nede. Du bør imidlertid svinge venstre slik at du kommer deg trygt videre forbi der rytteren fra Quick-Step er i bildet. Sydsiden av Iseran er det eneste passet jeg har syklet hvor jeg har bremset på rettstrekkene. Så fort går det og så ujevnt er det.
Kjetil Bjarne Wallentinsen Haaland Attaché culturel à Landevei et landevei.no. Moderateur på Landeveisforumet Facebook Twitter: @landevei
Trengte nye lagre på Everesten i begynnelsen av desember, og ble overtalt til å gå for noen fra Token siden de visstnok skulle rulle så bra.
to måneder og en håndfull turer senere, og kranken føltes alt annet enn frisk. en kjapp demontering senere og den grusomme sannheten kommer for en dag.
Har vasket sykkelen i dusjen like etter hver tur for å kvitte meg med salt (og lagret den varmt), så her er det rett og slett bare dårlig beskyttelse mot vann som er synderen. Det andre lageret hadde ingen synlige defekter, men rullet ganske knasende den også.
lagrene hadde veldig lite fett i seg, så det forklarer vel hvorfor de "rullet så bra"
Har ett generelt tips til GXP-lagre som monteres i desember, og skal sykles ute med.
Jeg kjøpte "en neve" slike lager på XXL i Sandvika til 199,- for noen år siden. Av merket SRAM, billigste sort. Om det var en god deal eller ei vet jeg strengt tatt ikke, men 199,- for kranklager gjennom vinteren føltes ikke galt. 1/3 av #ruter sitt månedskort.
Så må det gjerne knase så mye det vil. Når mars/april kommer, tar jeg det ut, og setter inn ett sommerlager
TL;DR ikke kjøp noe fordi det "ruller bra" (om det koster deretter) for vinterbruk. Kjøp den billigste ***** du finner, og kast det til våren. Mulig MDG er uenig, men de er helt sikkert enig i at det er bedre enn om du kjører bil.
Disse ultegra-lagrene kostet bare 220kr hos sportslageret med obos rabatt, så synes det er en ganske bra deal. kjøpte to par i samme slengen, så har jeg i reserve.
når det kommer til å sykle med knasende lager, så liker jeg ikke å ødelegge krankspindelen i tillegg, så da bytter jeg heller lagrene oftere
Disse ultegra-lagrene kostet bare 220kr hos sportslageret med obos rabatt, så synes det er en ganske bra deal. kjøpte to par i samme slengen, så har jeg i reserve.
når det kommer til å sykle med knasende lager, så liker jeg ikke å ødelegge krankspindelen i tillegg, så da bytter jeg heller lagrene oftere
Ikke ett problem for meg, for jeg bytter både krank, bakgir og kassett for vinteren. Alt er ment å vare akkurat vinteren gjennom Kjører SRAM Apex1 på vinteren, og SRAM Force1 på sommeren Det er ihvertfall det jeg budsjetterer med. Som allikevel gjør det konkurransedyktig mot #ruter. Men i praksis varer komponentene (med unntak av BB og kjede) mer enn én vinter.
EDIT: BB varer jo strengt tatt gjennom vinteren også, men de har pleid å file litt utpå våren. Skal sies at jeg ikke pendler så mange km gjennom året, så det er ikke sikkert denne strategien (hverken for BB eller resten av komponentene) nødvendigvis er anvendbart for alle.
Trist men ikke overraskende å høre hvor kort levetid det er på sram-lagrene. I desember 2018 kjøpte jeg en white gx pro som helårssykkel. Den er nå gått 13 000 km og jeg har ikke skiftet tiagra-kranklagrene. Men tar de kanskje til våren siden jeg skal sykle langt i sommer.
Merkelig bilde i landeveisforumet kanskje. Men Landeveisyklist på vinterferie i skogen er jo en form for stemning det også. Tror forøvrig ikke jeg skal klage over å vaske en landeveisykkel etter en våt dag på asfalten mer, etter å ha måtte vaske en MTB etter en tør dag i skogen