Utstyrsbegrensninger i aldersbestemte klasser.

Nå skal vel disse reglene gjelde opp til og med juniorklassen? Altså opp til 17 år.

Ja. Kona er aktiv som trener/lagleder i ballsport. Poenget mitt var at man lett kan møte på kamp uten et støtteapparat uten at man stiller svakere enn de andre. Jeg kan bare ikke forstå at regler som begrenser mulighetene til å stille med bedre utstyr på noen måte er negativt.

Om kriteriet er at man må ha en "mekaniker" i familien for å drive rimelig med tilsvarende utstyr som konkurrentene så kan mye gjøres med regelendringer.

Den var litt søkt, la oss løfte det litt... Hva med elektronisk giring og svindyre karbonhjulsett til 14-15-åringer?
Det eneste vi kan si nå er at det IKKE er noe problem i dag (og aldri har vært det, verken på landevei eller terreng), men det kan jo nettopp være fordi det ikke er tillatt?
10-12-åringer med 8-9 kilos "elitetilpassede" hardtailer er i imidlertid ikke uvanlig, det har innvirkning på både utstyrsfokus og konkurranseforhold.

Overivrige foreldre eller trenere kan ikke reguleres bort, men dersom vi kan ta bort noe av fordelen med utstyrsgalskap og samtidig gjøre konkurransen mer likeverdig for alle kommer vi et stykke på vei.

Jeg selv skal ikke påberope meg så mye kompetanse og erfaring på området, men de fleste av landets absolutt største kapasiteter på terrengsykling anbefaler definitivt at ungdommen starter med en enkel hardtail med tanke på optimal ferdighetsutvikling. Det mener jeg det er verdt å lytte til.

Nope, både eksisterende og foreslåtte nye begrensninger gjelder til og med 15-16 (junior er 17-18)

Støtter opp om kun nøytral servicehjelp i aldersklassene. En eller annen form for ordning der arrangør/deltagende klubber stiller med hjelp i servicesonen som skal hjelpe alle. Ekstra hjulsett ikke tillatt da det blir altfor vanskelig å administrere.

Når det gjelder vekt- og fulldemperbegrensningene synes jeg reglene skal tre i kraft minst ett år senere enn foreslått. De som har kjøpt for lette eller fulldempede sykler hadde sikkert tenkt å bruke dem mer enn ett/to år. Tanken bak reglene er gode, men jeg er litt usikker på om man øker rekrutteringen av den grunn. Noen har erfaringer fra landevei som nevnt tidligere er at det fort blir ekstra styr når man ikke kan kan stille med den sykkelen man har og man derfor ender opp med å ikke sykle ritt.

Mer detaljerte regler på girgrupper, ulik vekt per hjulstørrelse osv. blir helt håpløst å overholde. Hvis man må veie alle sykler før start, blir det også rimelig håpløst å gjennomføre tidsmessig i f.eks. ubcup.

Man kan vel godta(underskrive) å holde seg til regelverket, i påmeldingen, så taes det kun stikkprøver med bot til de som blir tatt for brudd.

For å begynne med ballsport trenger du ett par gode sko, kjøper du fjorårsmodell kan du få ett nytt par for 300 kroner. Med det utstyret kan du hevde deg på nasjonalt nivå.
Forutsetter har du har treningstøy fra før...

For å begynne med sykling så er inngangsprisen 30 ganger høyere, i tillegg vet alle at du kan kjøpe deg ett stykke oppover på resultatlistene med godt utstyr.
Regner med at lav vekt = dyrt ikke er mindre viktig for en liten og lett gutt fra Blærum enn det er for en overvektig kar fra Nesøya.

skal størrelsen på lommeboka til foreldrene være styrende ?
jeg har en tendens til å få brekninger når bortskjemte drittunger stiller med utstyr som matcher det proffene bruker

Det med holdningsskapende arbeid er topp i teorien. For det er lett å si at utstyr ikke har noe å si når den som sier det har topputstyr selv. Jeg også kan si det, men selv er vel snittprisen på syklene mine godt over 70. Hva skal vi voksene i klubbene si for at dette skal virke? De fleste ledere/trenere i klubber jeg kjenner har dyre sykler. Skal de da si: du skjønner for deg som veier 30 kg så har ikke 1-5 kg ekstra sykkel noe å si, men for meg på 100 har det mye å si".

Det er med andre ord lett å skrive og si i festtaler men det kidsa ser med egne øyne vil alltid ha mer å si.

Derfor er jeg også positiv til å begrense det ved regler. Ser heller ikke noen særlig ulemper i det. Hvertfall ingen ulemper som er større enn alle fordelene jeg ser. For vi har et ekstremt utstyrsfokus her hjemme. Det går i dyre sykler, oakley briller, feteste skoene osv. Etter å ha jobbet det siste året med ski/sykler så er dette fokuset større enn jeg trudde. OG i veldig mange tilfeller er det faktisk foreldrene som presser på at kilden på ha topputstyr. Ikke selgeren eller kiden selv. Dette problemet er nok enda større i langrenn.

Regner med vektbegrensningen ikke gjelder for de yngste? En sykkel til 4500kr med 24 tommers hjul kjøpt i en større sportsbutikkjede veier 9,2 kg. (Gekko fast 24' f.eks)

Idiotisk.

Først til Olechr sitt forslag - Jeg lurer på om dette kan sanksjoneres mot av konkurransetilsynet som kartellvirksomhet. Om man forbyr topputstyr fra f.eks shimano og sram, så vil man f.eks kunne få noe sært og enda lettere fra FRM, titankjeder fra Russland osv.

Enda verre er forslaget til Kriss. Hadde han hatt like mye mellom øra som mellom beina, hadde vel denne lille karen kunnet satse på karriere for kommunistpartiet i Kina med et så superbra forslag. Like bra som å prakke på alle med lisens et abonnement på sykkelmagasinet. Borger for kvalitet.

Damer når slutten av vekstperioden sin tidligere for gutter, og vil være fullt utvokste før de er ferdige som aldersbestemte. Dersom de trenger ny sykkel som junior, er det bare sympatisk og lurt om mamma og pappa kan bidra til å få en sykkel som holder inn i studietida, og da er en topp sykkel som ikke må byttes ut umiddelbart.

Ferdige toppsykler med topp ramme har ofte dyre slitedeler også, og hvorfor skal man måtte tvinges til å gå over til custom-bygg, fordi bakgiret ikke er tillatt?

At man må kjøre med hardtail for å utvikle teknikk.... Eh, asså, ja, la oss innføre tvungen bruk av hardtail i DH også, for der er vel teknikk også viktig, eller?

Det er heller ikke mange her som tenker på de som har kjøpt seg bra sykkel FØR de begynner å vurdere å sykle aktivt, f.eks til komf.gave. Skal de kjøpe seg en ny drittsykkel og selge den fine de har for å tilfredsstille noe byråkratifaenskap?

Når skal forresten NCF slutte å være så jævla misforstått snobbete og bytte navn til NSF? Det ville passet bedre med deres alternative navn - NisSeFaenskapet.

Word.

Bra noen har huet med seg.

Word. Så du burde kanskje fått noen med "hue" til å lese igjennom innlegget ditt før du trykket "send"?
Det meste som er sagt i denne debatten har jo vært veldig bra og gjennomtenkt, helt fram til posten din over.

+1

Syntes også denne tråden hadde et bra og seriøst innhold veldig lenge med fokus på sak og gode argumenter.

Fornuftig med 10kg.

Utstyrsbegrensningen synes jeg blir bare tull.
Har selv nettopp kjøpt XTR 9000 på forumet billigere enn jeg hadde fått XT på bikeshop.

Og hvorfor diskuteres bare XTR/XX1, finnes ikke andre dyre girsystem? Skal dommere vite hva som er andre eller tredje nivå, og dermed lovlig på alle girsystem som finnes??

Og er alle her like blinde på nivå på bakgir som de fleste andre sportsbutikkunder? Hva med gaffel, kan du ha en Lefty Carbon eller annen toppgaffel til 15'+ så lenge du har billig nok bakgir??
Tror en spesialbygd Brain-gaffel gir mer fordel en XT vs XTR, og til høyere prisforskjell.
Skal da dommeren vite nivå og pris på samtlige gaffelfabrikanter??

Tvangssalg av sykler, for 6år og oppover?? Idioti!

Jeg VET at min 9åring aldri hadde stillt opp på et ritt til hvis han visste at noen andre kanskje dro hjem med sykkelen hans, og han har sykkel til 4500,-

Ja, og enda værre blir det når mange ritt har to tekniske soner. Da må man ha to ekstra hjulsett, og to hjelpere. Og carbonhjulene som fulgte med sykkelen, kan du ikke bruke.

Tror også det bare er et tidsspørsmål før karbon rammer og felger er billigere enn aluminium.
Jeg kunne kjøpt flott 14" karbonramme til 2000, betalte 3000 for enkel alu....

Legges den regelen nå, med virkning om et par år, kan den faktisk presse opp priser like etterpå.

Første gangen min sønn deltok i et nasjonalt ritt, var i Ungdomsbirken som 14-åring. Da hadde han en sykkel til ca 5000,- som i mine uerfarne øyne var "rå". På startstreken sto han sammen med 75 gutter med sykler med gjennomsnittspris på 15-20 tusen. Til tross for dette ble han nr 7, og hadde en fin opplevelse. Så selv om utstyret er viktig, er gutten viktigere. Kanskje spesielt i ung alder, da forskjellen i nivå er stort. I ettertid spiller det ikke så stor rolle om han ble nr 7 eller 5.

Jeg tror heller ikke utstyret har så mye å si for resultatet i mål, men det er kjipt å være den 13-åringen som alltid har billigst utstyr til tross for at du sykler minst like fort til dem med mye dyrere sykkel.

Snu det til noe positivt! Kjipere å være å være den med dyr sykkel som blir slått? Resultat er viktigere enn utstyr.

Det er jeg egentlig ikke så sikker på. Jeg tror det for mange, dessverre har større verdi å ha en fet sykkel enn å gjøre det bra i ritt. Jeg husker i hvert fall at jeg var misunnelig på dem med fetere sykkel enn meg, selv om de ikke engang brukt den til noe annet enn å posere på Statoilen.

Er du ikke her ved sakens kjerne? Problemet sitter i hodet. Det er holdningene og bevisstgjøring, vi må jobbe med. Ikke utstyret. Teknisk reglement vil ØKE terskelen for rekruttering, ikke senke den. Spesielt når reglene ikke ttreffer det ønskede målet, kostnaden.

Jeg har forsøkt å orientere meg litt vedr. dette i Noen andre land, og det kan se ut som det er få andre land har regulert dette (Har sett på Danmark, UK og Sverige). Så selv om regulering primært høres fornuftig ut i mitt hode, så synes jeg det er spesielt om Norge må ha særskilte regler vedr. utstyr? Tror kanskje det er like viktig at NCF lager et opplegg for de som skal "trene" aldersbestemte klasser slik at holdningene på sikt blir bedre med tanke på "utstyrs-jag".

Kanskje på tide med utstyrsbegrensninger for barne- og ungdomstrenere?

Litt kjipt å prøve å bevistgjøre barna når man selv sitter med ræva på en lett fulldempa lekkerbisken på sub9.

Godt poeng. Viktig å stå frem som gode forbilder. La S-Works'en stå i garasjen og bruk noe annet på trening.

Begynner å dra seg over mot oppdragelse, dette. Så enten må man kjøpe en Audi A6 til 18-åringen, eller la sin egen stå i garasjen? Hva med proffene, som kanskje har litt mer innflytelse enn oss gubber - skal de også kjøre gammel hardtail?

Ungdommen jeg har kjørt med på klubbtrening er ikke så utstyrsfriker som man skulle tro. Ja, naturligvis tar de en S-works hvis far handler, men de kjører ellers det de har med glede. Det at de ikke kan ha en megaspec carbonhoj til grisepris er noe de bør forstå helt greit. Ingenting er forøvrig så kjekt for foreldre som å henvise til lover og regler. "Fortere med carbonhjul? Kanskje, men det er forbudt..."

Poenget er strengt tatt å få roet ned pappaene, og jeg ser at det er vanskelig for mange å svelge. Begynner å tenke at de samme pappaene som må handle svindyre sykler og fete komponenter til kidsa er de samme som sørger for at ungene har siste Apple-telefon, jeans til 2000 spenn, og hodetelefoner til det dobbelte...og det kan kun stoppes ved å ha et reglement.

Det samme skjer i alle barneidretter. Klart det er gøy å gi poden noen flotte skøyter for å dytte litt på gleden, men erfaringen min er at det er viktigere å være engasjert og tilstede for barnet. Begynner de å syte om dårlige utstyr/dingser/klær enn kompisene, så er det min jobb som forelder å håndtere det, og ikke være en onkel med lommebok

+1 og alt det der. I sommer var jeg borti en 13-åring som hadde toppmodell både fulldemper og halvdemper samt treningsfulldemper til 30k. Det er jo ikke gutten sin feil, men en far som har klikket rabiat!

For de av dere som nå har fått den oppgaven på sitt bord å vurdere reguleringer er det viktig at dere tenker igjennom hva det er man ønsker å oppnå. Er problemene man diskuterer faktisk reelle? Om ja, oppnår vi noe ved å legge utstyrsreguleringer?
Skal reguleringer innføres så mener jeg at svarene på begge disse to spørsmålene bør være Ja, før man gjør noe. Og selv om jeg ikke mener man behøver noen forskningsprosjekt for å finne svar, det bør finnes litt mer enn noen få anekdotiske "bevis" på at det er problemer som faktisk behøver å løses.

Om målet er å øke rekrutteringen: Jeg tror ikke at utstyrsreguleringer vil ha noen merkbar effekt på denne. Årsaken er etter min mening at utstyret kommer langt bak mye annet i et barns vurdering av aktivitet (venners aktiviteter, foreldrenes interesser, miljø for aktiviteten nært hjemmet, hva barnet synes er morsomt, forbilder, ...).
Om målet er å redusere den økonomiske belastningen på foreldre/utøvere så kan utstyrsreguleringer ha en effekt da det vil være bortkastet å kjøpe en lett sykkel og putte på vekter. Samtidig er det jo ofte nettopp dette som ofte skjer på landeveien, så hvor effektivt et tiltak vil være er nok vanskelig å vite noe om.
Om målet er å bedre teknikken (forby fulldemper), så stiller jeg meg tvilsom til noen effekt. Jeg ser enkelte mener at det vil gi effekt, men er det noe man vet, eller synser man kun? Jeg kan jo også tenke meg at det motsatte vil være effekten.
Om målet er å gi større rettferdighet plasseringsmessig, så vil nok også utstyrsbegrensninger gi en effekt, men også her tror jeg vi snakker om svært minimale effekter. I de yngre klassene er det ofte svært godt med vann mellom båtene og den tiden man sparer på en litt lettere sykkel eller en fulldemper er ikke det som gir utslag. Der hvor det er minst avstand er blant de beste og de sykler alle på det beste utstyret likevel.

Uansett hva som er målet, så er det i hvert fall viktig at de tiltakene som bestemmes har en reell effekt på måloppnåelsen. I motsatt fall vil det lett oppleves som kun en negativ ting. Setter man en vektgrense på sykkelen, enten for at sporten skal bli billigere, eller for at det skal bli mer rettferdig, så sett grensen der hvor det faktisk har en effekt. En 10 kgs sykkel vil i realiteten koste opp mot 30K uansett, og da har man ikke oppnådd mye for kutte kostnadene for de som ønsker å prøve seg på sporten med en billig sykkel. Det eneste man oppnår er nok da at de som allerede er inne i sporten putter på litt vekt og bruker sykkelen til 50K uansett. Skal en vektgrense ha en reell effekt så sett den høyere enn 10 kg for HT.

Tenk også nøye igjennom hva eventuell negative effekter av tiltakene vil være, for noen er det. Begrensninger vil uansett hvordan man gjør det, og uansett lengde på innføringstid, påvirke for eksempel mulighet til å arve/låne utstyr. Fulldemper begynner å bli vanlig blant folk, også i Birken-segmentet. Det vil si at sønnen på 15 år som vil sykle ungdomsbirken i så tilfelle mister muligheten til å låne fars sykkel. For eksempel hos oss hvor vi alle er innenfor samme sykkelstørrelse så bruker vi syklene om en annen. Det vil si at hun på 13 år fint kan bruke mine sykler til sommeren, og det er planlagt at hun skal arve storesøsters sykkel. Når vi alle i dag kjører fulldemper vil det sette en stopper for de mulighetene en periode. Kostandsmessig; vi må kjøpe ny sykkel til henne om fulldemper forbys. Og ikke bytter vi sykler så ofte at det vil skje "naturlig" heller.

Jeg er i utgangspunktet enig at vi kan ha noen begrensninger på utstyr for ungdom, men for å gjenta meg selv; pass på at det man innfører faktisk løser relle problemer, og gir en totalt sett positiv effekt for sporten. Og at man ikke lager regler som er for kompliserte til at de kan effektivt følges opp av klubber, utøvere, foreldre og dommere.

Og jeg tror faktisk at det er mye mer å hente på treningsopplegg i klubbene og på arrangementer enn på utstyrsbegrensninger når det gjelder å øke rekruttering og å skape positive opplevelser for ungene.

Godt skrevet, EgilS!!

Kanskje spesielt siste setning bet jeg meg merke i.

// K

Enig i at det er godt skrevet, og jeg er spesielt opptatt av det siste som er skrevet. Tror ikke utstyrsbegrensninger medfører noen effekt uansett.
Regner med at målet med evt tiltak er at flere skal drive med fysisk aktivitet, og herunder sykling. Uansett hva alle tidligere profiler i ulike idretter hevder angående at de beste må få utfordringer, så ligger hovedutfordringen for alle organiserte idrettsaktiviteter hos de voksne og da foreldres målsetting på barns vegne.
Når man som skiløper eller sykkkelrytter har trent 5-7 ganger i uka før man er fylt 12, prøvd alt som er av utstyr som proffer bruker, ja, da vil det bli tøft å fortsette når de fysiske forutsetningene forandres. De som har vært tålmodige, kost seg med flere aktiviteter, hatt et balansert forhold til idrett og utstyr, vil antakelig blomstre, lykkes og finne ny glød hele tiden. Disse blir det færre av, og det er etter mine begreper grunnen til frafall i mange idretter i tenårene. Det må i større grad fokuseres på bredde,. trivsel og mangfold av aktiviteter. Det er utopi å forvente profesjonelle utøvere når en fyller 15, uansett idrett.
Norge har i lang tid lykkes med bredde, utdanning og mangfold, men de siste årene opplever jeg stadig at 10-12 åringer må slutte med idretter de like, fordi trenere krever tildtedeværelse på alle treninger for at de skal kunne delta på f eks førstelaget. Holdninger og organisering hos de voksne er hovedutfordringen, og det er alles ansvar.

Jeg tenkte litt på dette. Når man har sett hvor populært Tour of Norway for kids er, så har man samtidig sett potensialet for rekrutteringen. Kan det være at sporten blir så utsatt fordi den mangler bredde med bakgrunn i at det rekrutteres alt for få i ung alder. Sykkelklubben min har feks satt i gang sykkeltrening for de minste, men det skjer helt usentralt og på et tidspunkt det er umulig for jr. å delta. Jeg tror egentlig uformelle "barneritt" hadde vært veien å gå. Da kunne man loset inn mange tidlig.