Hvordan bygge klopper?

Noen som har input på hvilke dimensjoner på materialer som "pleier" å bli brukt til å bygge klopper?

I Oslo bruker NOTS impregnerte 48x148mm som legges 3 i bredden, med 3-5mm mellom hvert bord. Lengder på ca 4-5 meter, med minst 1 tverrligger i hver ende, og helst 2-3 fordelt mellom for å holde den stabil. (Terrengsykkelrittet har vel lagt klopper som er noe tykkere om jeg ikke husker feil?)

Det fungerer veldig bra, gir stødige og fine klopper. Det har etterhvert blitt det som Oslo kommune forventer blir lagt når de øvrige markaorganisasjonene skal legge klopper.

Takker! Da tar vi samme utgangspunkt:)

Du mener 3-5 centimeter, kanskje?

Holder det ikke med to 48x148mm i bredden, og kanskje 48x98 hvis det er kortere strekk som bare en meter eller to?

5 cm mellan plankorna är väl inte väldigt smart när man ska sykla över dem? Jag har själv skadat mig en gång när jag körde över en bro som bestod av 2 plankor och framhjulet fastnade mellan plankorna.

5 cm mellom plankene? Blir det ikke så man kjører fast hjulene med så stor glippe?

Nope. 3-5 cm nærmer seg en felle for sykkelhjul Stein. Er det noen anti-syklister som har tatt kontroll over pc'n din kanskje ?
Vi har 3-5mm hovedsaklig for at vann og skitt skal forsvinne mellom, og litt rom for variasjon i størrelse på bordene.

Den "gamle" markastandarden var 48x148mm med nærmere 5cm mellom. Da er det fort gjort for de som kjører med litt smale dekk å falle gjennom. De er også litt smale å møte folk på når det blir lange strekk.

OK. Fornuftig nok å unngå hjulfeller. Syntes bare det hørtes lite ut, og tenkte det var greit med litt mellomrom for bedre grep. Enig i at 3-5cm høres mye ut.

Da er det jo bare å legge et blad av tommestollen eller noe annet egnet mellom bordene, slik man gjør når man legger terrassegulv.

Og en ad-hoc standard ved tversgående bord ble laget på dugnad her i våres, man plasserer et bord på høykant mellom hvert bord. Dvs. avstanden blir 48mm mellom hvert bord. Da er det lett for både små og store to- og firbente å bruke kloppen i tillegg til at de er fine å sykle på.

Trykkimpregnerte bjelker, antar jeg?

Er det noe problem at de blir glatte når de blir våte?

Sånn vanligvis blir ikke kloppene noe særlig glatte når det regner, men noen eldre klopper blir det, hvet ikke helt hvorfor.
Kanskje det hadde vært en ide å strekke en netting over kloppen og stramme den opp og feste med klamper(det heter det, ikke sant?)

Kramper.

Det er et vanlig triks på northshore-konstruksjoner, å bruke hønsenetting oppå plankene, men det gjør seg vel ikke helt ute i skogen.

Den ad-hoc-løsningen skapte jo endel debatt i skogen den kvelden, men jeg er glad vi fikk landet en løsning og deretter kjølt ned stemningen med kaffe og bamsemums

H

Tja, den ytterliggående hard-core-fraksjonen sto på sitt og forbrødringsklubben sto på sitt. Det måtte en beinhard leder til for å avklare situasjonen og stoppe den gryende konflikten før det eskalerte i bamsemumskasting og beskyldninger om grustråkking og forkjærlighet for lycra.

Jeg har bygget en god del klopper i Østmarka de siste årene (til Terrengsykkelrittet m.m.), og har etter hvert høstet en del erfaringer som det kan være verdt å spre her på forumet:
1. Motorsag er nærmest et must. Håndsaging tar sykt mye tid og krefter.
2. Langsgående klopper (altså bord i lengderetningen) vil over tid bli dårlige og ustabile - selv DNT og kommunen har innsett det nå. Dessuten drenerer de for dårlig, og vil fort bli ødelagte.
3. Tverrgående bordkledning er løsningen, men først og fremst gjelder det å lage et solid fundament. En avtale med grunneier (ofte Skogsetaten i kommunen) vil normalt gi deg lov til å felle noen trær i nærheten til formålet.
4. Jeg har god erfaring med å finne to-tre omtrent like tykke og rette trestammer som felles og kvistes, for deretter å legge dem i lengderetning. Bruk motorsagen til å jevne ut overflaten. Under disse "dragerne" legger du tykke stokker som fundament på tvers, og kanskje også noen på langs under disse igjen. Alt må SKRUS fast, med lange (minst 100mm) rustfrie terrasseskruer.
5. Når fundamentet er solid og stødig, så er det bare å kappe opp en haug med bord til kledningen på toppen. Her har jeg funnet ut at 19 x 148 impregnert kledning er supert til formålet, og lettere å bære inn i marka. 50 cm er perfekt bredde på en klopp. Bruk to bord til avstand (38 mm) mellom bordene før du skrur dem fast med minst 2 skruer i hver underdrager. Disse skruene bør ikke være mer enn 55 mm.
Man kan også kappe opp bordene før man stikker inn i marka og bære dem i/på en sekk.
6. Et par av årets "nyheter" på kloppefronten kan oppleves ned fra Slettefjell og ned fra Gardfangåsen mot Skytten. Disse bør kunne holde noen år. Den lengste er vel 16 meter, og har 4 x 8 meters stammer som bæredragere.

Må de? Den ene på Slettfjell står på tvers av sykkellinjen.

Da får du øve på bunny-hoppet da.

Frekk, eller? Har ikke blitt noe bedre siden sist du prøvde å lære meg det.

Ikke jeg heller.

[/quote] Må de? Den ene på Slettfjell står på tvers av sykkellinjen.[/quote]

Den du sannsynligvis sikter til er lagt på skrå med vilje, for å lage et nytt stiløp inn mot kloppen. Dessuten gadd ikke ryggen min å bære opp mere planker, så da ble det løst på denne måten i denne omgang. Du må gjerne sykle ut i gjørma hvis det passer sykkellinja di bedre :-). Eller bli med på dugnad en gang, så får du sykkellinja akkurat slik du vil ha det :-)

Vi lagde klopper etter Heliboys oppskrift, men droppa skruene i fundamentstokkene.. Vi brukte derimot motorsaga til å lage god gammeldags lafting.. Sitter som fjell!!

Toppborda derimot er skrudd i..

Her er noen eksempler på noen av kloppene jeg mekka i Østmarka i våres:

Ah, der ja! Slik skal klopper se ut. Ekte Trønderklopper :-)

Kanskje litt mer tidkrevende, men holder bra stabilitet og man skal ha mye mindre enn 26" hjul for å kjøre seg fast mellom bordene :-D

Kremeksempel på udugelig "latmannsklopp". Toppdekke i lengderetning gagner ingen, egentlig. Slike har kommunen, DNT, Skiforeningen osv laget i mange tiår, men de drenerer dårlig og morkner opp. Resultatet blir fort som på bildet.

Her er en tegning fra Bergen Kommune som beskriver "Byfjellsstandarden" for klopper i Bergen. Standarden er nok utformet med tanke på gående og ikke syklende, men 90 cm brede tverrgående bord gir uansett en sykkelvennlig løsning.

https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00039/Klopper_39220a.pdf

50 cm bredde er ideelt for en klopp i marka. Du gidder ikke å bære materialer nok til å ha en lang klopp i opptil en meters bredde :-)

90 cm er jo voldsomt. Inntil videre syns jeg den nåværende standarden med rett under 50cm er mer enn nok.

Og inntil vi oppgraderer med motorsag til å klyve stokkene på langs, så får vi prøve å begrense materialbruken for å spare egen rygg og knær.

Men er det ikke slik at det vi kaller klopper ikke egentlig er klopp i ordets rette forstand? Klopp er vel en liten bro heller enn planker på bakken?!

Tja, klopper er jo "vanligvis" brukt for bekkekrysninger o.l. Det er vel stort sett i områder som Oslomarka der belastningen er høy som behovet for klopper er litt mer utstrakt enn bare bekkekrysninger.

Jeg skal til med et dugnadsprosjekt her utover våren, og skal bl.a. bygge en klopp over en dam/myr, som nok trenger å være en 5-6 meter lang.

Magefølelsen min sier at toppdekket bør være lagt vinkelrett på kjøreretningen, men slik jeg forstår det her, legger NOTS klopper bestående av 3 stk 48x148mm i kjøreretningen. What gives?

"Min" blir en liten bro, mer enn planker som bare ligger på bakken. Jeg ser for meg to 48x148 på høykant med "terrassebord" oppå, i 50-60 cm. bredde. Kanskje et par oppstivere mellom bordene i bjelkelaget. Er jeg helt på viddene?

Er det et alternativ å bruke klyvde trestammer som "bjelkelag" i stedet for impregnert?