Hva er terrengsykling?

Det er en del forvirring rundt dette og siden jeg ikke har funnet lignende tråd så starter jeg en ny i håp på at vi skal lage en god definisjon på det.

Går grussykling under terrengsykling, og hva med by-downhill? Er det underlag eller utstyr som er avgjørende faktor, eller er det begge deler?

Hvorfor?


LarsB

Jeg tror at grensene er flytende.

Vi har landeveissykling, som jo gjøres på jevnt asfaltert eller annet hardt (ikke løst) underlag. Grussykling går for å være terrengsykling, men er jo ganske forskjellig fra stisykling, som kan ha veldig store høyde og sideforskjeller ved forskjellige hindre. Samtidig har vi som du sier asfaltsykling som går under terrengsykling, feks urban DH.

Videre kan sykler for det ene benyttes for det andre. Man kan jo sykle på jevnt asfaltert underlag med terrengsykler, og man kan sykle på grus med hybrider, cyclocrosssykler, eller landeveissykkel til en viss grad. Landeveissykler kan leveres også med dempere, skivebremser og grovere dekk, som ellers benyttes for bruk i terrenget. Terrengsykler kan bygges nesten som landeveissykler, med store hjul og dekk uten mønstre, uten dempere, og med cantileverbremser, todelt krank, bukkestyre og annet som er mer naturlig å ha på landeveissykler.

Dvs - grensene er ikke satt, de er flytende.

Det hele begynte som en liten avsporing i en annen tråd.

Dessuten har jeg i de siste et par årene lest en del akkurat om definisjoner og begreper så jeg ville vite hvordan folk definerer seg.

Takk mtbmaniac, det var en fin forklaring.

Joa, det er jo et artig tema.

Kan driste meg til å definere noen forskjeller mellom landeveissykling og terrengsykling (og da veldig generaliserende gitt at det finnes så mange forskjellige disipliner i hver kategori).

Det mest karakteristiske ved terrengsykling er kanskje at øvelsen krever en stor grad av teknikk og evne til sykkelbehandling. Det som kanskje er mest fremtredende ved øvelsen er at man må benytte en større bredde av muskler i kroppen enn ved landeveissykling, da man som må være istand til å kunne føre sykkelen over, rundt og fremover i terreng (nettopp) som gjerne er varierende og uforutsigbart. Man må være "klar for hva som helst".

På landeveissykling derimot er fokuset kanskje mer på det rent fysiske som gjør en istand til å overføre drivstoff til fremad-bevegelse (mat og luft), dvs lungekapasitet, transport og forbruk av energi på mest mulig effektiv måte, slik at man får størst mulig fremdrift i forhold til innput.

Nettopp derfor er også landeveissykling så veldig bra til trening for terrengsyklister, man kan isolere det fysiske, skille vekk det tekniske, for dermed raskere og mer effektivt kunne heve nivået sitt.

Videre er dette også en av grunnene til at landeveissykling kan være ganske fascinerende.

Terrengsykling derimot fremstår ikke nødvendigvis som en særskilt nyttig aktivitet å gjøre for landeveissyklister (annet enn kanskje de mentale ved å komme seg ut i naturen, få variasjon fra landeveien mm), da landeveissyklister har begrenset behov for å styrke teknikk for å prestere godt på landeveien. Eller dvs, et minimum av teknikk er gjerne nyttig å ha fått utviklet (og for dette er terrengsykling nyttig) feks når det gjør en istand til å være tøffere når været er dårlig, veien er dårlig, eller svingete og rask.

Sikkert litt kontroversielle påstander, men jeg tror det er noe sannhet i dem.

Urban DH?

Er det noe annet enn å tilfeldigvis sykle ned en nedoverbakke?

eiht uhndred mehers

Hva med et kurs i søketeknikk?

Grusveisykling er da landeveissykling uansett hvordan du vrir og vrenger på det?

Om jeg kjører bilen min langs en gruslagt fylkesvei, sier jeg ikke at jeg har vært en tur i terrenget.

Gjør du ikke? Du som har "terrengbil" og alt!

Hva hvis du sykler på en grussti i Bymarka? Er det terrengsykling?

Ja, for i Bymarka har de ikke satt av penger til vedlikehold av grusveiene på mange år, og de er i skrekkelig dårlig stand :-)
Tenk bare på grusveien fra Rønningen til Marka!

Er det en grusvei? Øvre del er vel en smal grusad sti men har gjørme helvetet i nedre del varit grusat?

Hva er terreng, da?

Hvis terrenget er asfaltert og man sykler på det - hva er det da?

Denne diskusjonen er så utrooolig teit. Hvis gjengs oppfatning er at landeveissykling foregår på asfalt og terrengsykling på grus og sti, vel så er da det en helt utmerket definisjon.

Er uenig med at grussykling er terrengsykling.

Mener at røtter, jord og skog skal høre med når en sykler terreng. Grus skal kjøres på Cyclocross

Men er gjengs oppfatning det? Tror disse diskusjionerna kommer opp før at en hel del folk ikke synes sykling på grusveier er terrengsykling.

En annen grei definision er at sykling på asfalt er landeveisykling, sykling på grusveier er grussykling og sykling på stier er terrengsykling.

Hvis vi setter likhetstegn mellom terrengsykling og offroad-sykling så blir det kanskje lettere.

Terrengsykling = sykling i terreng utenfor vanlig bilvei.

haha, det måtte vel en triathlet til for å hevde at birken og terrengsykkelrittet er i samme kategori

Synes det er morsomt når rene landeveissyklister prøver seg på skikkelig stisykling. Vel har de tråkk og O2-opptak, men allerede på parkeringsplassen er de jo som Bambi på is, helt hjelpesløse!!

"uff og sukk! en gjørmeflekk!! og en trerot, sykkelen stopper jo helt opp!"
"nei, denne veien er for vanskelig, her må jeg nok av og bære sykkelen"
"jammen på landeveien pleier vi jo å kjøre rullator" (kanskje har jeg misforstått hva som her var ment)

Grussykling er grussykling, stisykling er stisykling, utfor er utfor og dirtjumping er dirtjumping.

Alle sorterer under fellesbetegnelsen terrengsykling.

I mitt hode kreves det et innslag av terreng for å kalle det terrengsykling. Sykler du på grus så sykler du på grus, men ikke i terrenget. En kan selvsagt sykle på en terrengsykkel men det gjør det nødvendigvis ikke til terrengsykling.

På vestlandet finnes det fortsatt fylkesveier som ikke er asfaltert, og selv om det er fristende så kalles det ikke terreng av den grunn.

Terrengsykling er egentlig et gammeldags og lite dekkende begrep. Utfor er utfor, dirt er dirt, sti er sti, og birken er birken.

Det er vel som sagt om dette stemmer som diskuteras ibland her på forumet.

Før mig skulle det vare mye mer naturlig at snakke om landeveisykling, grussykling og terrengsykling.

Jeg vet ikke hvorfor definitionen som du liker skulle vare så mye mer korrekt jemført med min definition.

Slutter meg til mtbmaniac sin definisjon lenger opp, synes den er dekkende for hva som er poenget.

Essensen i terrengsykling er at det kreves andre ferdigheter enn på landeveien. terrengsykling krever teknikk, andre muskelgrupper er i bruk osv.

Der ligger etter mitt syn forskjellen.

En slik definisjon er også logisk, jeg sykler primært landevei, men de gangene jeg stiller på terrengritt taper jeg massivt i de tekniske partiene. Der har jeg ikke gode nok ferdigheter. Ergo er det her forskjellen ligger!

Landeveissyklister er normalt hjelpesløse i terrenget.....på samme måte som jeg opplever terrengsyklister som hjelpesløse når jeg forsøker å organisere rullekjøring på grus med terrengryttere

Jeg er fryktelig i tvil.

Fordi jeg i løpet av noen år som mange andre har økt antall mm vandring jevnt og trutt, gått over til fulldemper og tilsynelatende hatt det mer og mer morro. Med nye dekk med klissegummi, mer volum og kortere stem og nytt stæsj.

Men så dro jeg og en nabo på en liten tur forleden kveld, satte igjen stisyklene hjemme og for min del dro jeg ut med helstiv hardtail. Uten sekk, uten ekstra slange, uten knebeskyttere, uten hansker, bare shorts, skjorte, hjelm og en del lettere sykkel.

For et redskap!!
- de to cruxene etter hverandre klarte jeg endelig å binde sammen i en "go"
- den skrå rota i oppoverbakken etter bekken gikk lekende lett, den som vanligvis krever et par forsøk
- bakken ned mot bekkekryssingen mot slutten gikk som smør, for ikke å snakke om bakken opp på den andre siden (som ble klarert ut for første gang)
- en respons på tråkket av en annen verden
- dekkene (Conti Race King, ikke Panaracer som på bildet) satt som klistret (well, nesten)

Men ingen skal være i tvil at det ristet godt, gammel rusten teknikk måtte frem og kanskje var gleden etter endt tur forårsaket av endorfiner mer enn noe annet?

Så nå ble jeg fryktelig i tvil. Hva er terrengsykling? For meg gjelder det å lete etter svaret i ennå mange år, tror jeg

Bj

Vedlagt bilde av dagens helt:

Test: Kan man kjøre en VW Passat her?

Ja: Ikke terrengsykling
Nei: Terrengsykling

Eksempel: Bildet til BjornS: Ikke terrengsykling.

Terrengsykling er når man har det gøy, på sti, grus, over røtter og stein. SÅ ENKELT ER DET!
Nå må dere slutte og syte og klage over hva som er hva osv. og heller nyte opplevelsen av og være ute i guds frie natur, der man stadig kan finne nye utfordringer.
Jeg har selv syklet Mt.bike siden 80 tallet og vært med på utviklingen fra min første Cannondale hardtail (uten dempegaffel) til den fulldempa sykkelen jeg eier i dag. Sykklet opp og ned Getifjellet på begge og det var like morro da som nå.

Landeveisykling er en helt annen "sport" en Terrengsykling, fordi den handler om team (Landevei) vs. den enkelte man (Terrengsykling).

Passat-testen var jo gøyal. Heretter kommer jeg alltid til å tenke på om det kan kjøres en passat der jeg sykler.

En historieleksjon....

Da Charles Kelly, Joe Breeze, Tom Ritchey, Garry Fisher, Otis Guy mf. startet det hele på begynnelsen av 70-tallet, syklet de stort sett på gamle grusveier og det som kalles "fire roads". De syklet gamle veier over fjellpass som tidligere ble brukt som ferdselsårer mellom de ulike stedene før bilen og "veiene" kom. MTB er en "ny" mid 80-tallet forkortelse for "Mountain Biking", i starten kalte man syklene for "Klunkers", og det var først etter at GF monterte gear og Joe Brezze konstruerte de første fit for purpose syklene at man brukte betegnelsen "Mountain bike". Man fikk da senere to andre betegnelser også som "offroads" og "ATB" for "All Terrain Bicycle". Selv mener jeg den siste er den mest dekkende betegnelsen for disse syklene, men blir liksom ikke lett å oversette ATB til norsk.... men vi har i alle fall "Allværsjakka" :-)

Så diskusjonen om hvilken form for sykling eller hvilke typer sykler som skal dekkes av ett samlende begrep er enkelt - ATB, men vi må nok falle til ro med at "Terrengsykkel" er det beste og mest dekkende norske ordet for DH, Sti, Singlespeed, XC og hva det no måtte være.

Tenk bare på sporten som har vært en av startfaktorene for terrengsykkelsporten. BMX er en "gammel" sykkel genre og står for "Bicycle motocross". Så har vi en europeiske vinter/off-season spesialiteten CX som står for Cyclocross. Selv om begge disse foregår uten for vanlig definerbar vei er de ikke under "terrengsykkel" begrepet.

Og man kan ikke si at Terrengsykkel er sykler med 26"/559 hjul, da det helt siden starten har vært brukt 20", 24", 26", 650B, 27" osv. hjul. T.o.m. racer styrer har vært utstrakt brukt både til vanlig terrengsykling, men også i konkurranser.

Jeg mener ATB er den best dekkende betegnelsen, da våre gjernhester kan forflytte oss på alle underlag og stort sett i alle situasjoner og posisjoner, men vi kaller det for "Terrengsykkel" her på berget.

Bra at en del vet vad terrengsykling er.



Sjelv har jeg tydligen syklet terreng sen jeg lærde mig sykle på 70 talet.



så nu handler det bare om sporten og ikke om man har det gøy? Vad om jeg sykler landevei alena, er det terrengsykling då? Vad med pulje kørningerna i grusritten?