Jeg vet ikke hva mer jeg kan si! Takk for at du har delt dette med alle oss på forumet, både de som kjenner deg og oss som ikke gjør det. Du har gitt oss en viktig påminnelse om alt vi har å være takknemmelige for som vi kanskje tar for gitt. Vi er mange som tenker på dere eller ber for dere!
Give my love to all my brothers and sisters in mediocrity
Dette var ufattelig trist. Klarer ikke å skrive hvor mye jeg føler med dere, ord blir fattige. Håper de gode minnene, venner og familie vil hjelpe dere gjennom tiden som kommer.
Kondolerer så meget. Ingenting er verre enn å miste de nærmeste.
Men man må ikke gi tapt. Uansett hvor du står så kan du tenke det er folk som har det værre. Venner og familie er alltid et lyspunkt i livet som man kan trøste seg til.
Kjære Geir. Dette var ufattelig trist! Livet er virkelig en skjør ting.. Har ei datter på to, kan ikke forestille meg livet uten henne her. Det må være det verste man kan oppleve som far.. Min dypeste medfølelse og kondolanser til deg og dine. Ola.
Takk igjen til alle. Et av problemene mine nå er å huske Karoline som helt frisk, fordi de siste åtte månedene har vært så intense, og jeg har suget til meg hverdagsinntrykk og lagret dem på en måte som jeg ikke gjorde før. Jeg ønsker derfor å dele et av de gode bildene av friske Karoline, tatt på stranda på Kreta for litt under et år siden.
Jeg kjenner deg kun som en identitet her på forumet, men Karolines – og din – historie har berørt meg som far og medmenneske. Kondolanser og varme tanker går til deg og familien din nå.
Det var et nydelig bilde! Tror mange opplever som du - at det er vanskelig å huske det som var før sykdommen rammet. Har selv opplevd og hørt andre fortelle at de gode minnene fra tiden før sykdommen forsterkes og blir klarere når man får litt tid og ro på seg. Jeg vil også takke for at du har delt dette med oss her på forumet. Den sterke historien har berørt alle i vårt hjem og minnet oss på å sette pris på hver enkelt dag og at det å få være frisk og ikke bli rammet av alvorlig sykdom er en gave, ingen selvfølge, dessverre. Ønsker dere mot og styrke til å møte dagene som ligger foran.
Stine - rimelig godt kjent i Atlantis www.grenserittet.com - sommerens fineste sykkelritt! (x-MTBea)
Herregud. Med nyervervet forståelse for hva eget barn er kan jeg nesten ikke fatte dette...
Kondolerer....
I've got a bike, you can ride it if you like. It's got a basket, a bell that rings And things to make it look good. I'd give it to you if I could, but I borrowed it.
Hei Geir, jeg så denne tråden første gang ikveld og har lest meg igjennom den med tungt hjerte, siden jeg så slutten av den først visste jeg desverre hvordan det endte.
Jeg sitter her og gråter for dere, og tenker på hvor fælt det må være. Har en datter som blir to neste lørdag, ord blir fattige, ta godt vare på hverandre og trøst dere med tiden dere fikk.
Jeg deler synspunktet som ble nevnt tidligere i tråden, det er antagelig enda værre om man hadde vært klar over hvordan det skulle ende, den siste tiden ble sikkert mye nærmere normal da.
Nei, uansett hva jeg skriver så strekker det ikke til, varme tanker går ut til dere fra meg og min kone.
Karoline utstråler en voldsom livsglede på bildene, hun har hatt en flott familie rundt seg, det er åpenbart.
