For å spore på igjen oppdaterer jeg kort om meg selv: Kjøpte ny Canyon ES 6.0 i fjor og har begitt meg inn i stiene i østmarka. Herlig område og boltre seg i, særlig sammen med resten av tirsdagsklubbgjengen. Her et bilde fra wallriden i østmarka:
Jeg heter Trond Vidar Storhaug Kjellén og er 32 år. Jeg fikk vel min første terrengsykkel (Kynast 18 gir) i 1987-ish, men tok ikke den ut i terrenget med det første. Derimot lærte jeg meg mye annet moro med den, som å sykle på bakhjulet
Kynasten knakk i setestaget en sommerkveld på bakhjulet, og jeg var så redd for å fortelle pappa at den hadde røket at jeg fikk den sveiset hos en kompis. Det holdt ikke veldig lenge, og dermed røk også garantien.
Har syklet terrengsykling siden ca 1990. I 1991 fikk jeg kloa i en Climber XT, en limited edition series hos Gresvig på 30 stålrammer. Denne var forseggjort og gjorde nytten helt frem til 1995. Jeg kan vagt huske at den veide litt under 14kg, og at jeg var veldig fornøyd.
Jeg drev aktivt med langrenn frem til 1998, og brukte for det meste sykkel som treningsredskap i sommersesongene. Det stoppet meg ikke fra å sykle mye sti, men turene var ofte lange med innlagte stipartier.
i 1995 flyttet jeg til USA, og da fikk jeg min første aluramme og dempegaffel! Da jeg kom over fikk jeg tak i en Gary Fisher Mt.Tam med RS Judy XC dempegaffel. Dette var en fin sykkel. Gaffelen blåste selvsagt med en gang (den hadde jo plastikk-stempel), men jeg syntes det fungerte greit uansett jeg. Denne ble ribbet for deler på en balkong i USA i 1997. Da fikk jeg tak i en GT Zaskar med fullt XTR-kit og Spin Wheels. For et kit! Men for første gang merket jeg at jeg trengte å bytte deler fordi "det ikke var bra nok". Spinhjula er det verste jeg har prøvd! De føltes så utrolig døde, det var ikke noe særlig akselerasjon i de. Fikk solgt de raskt på nettet til en dude i San Franscisco, og plukket selv opp et lett hjulsett med XTR nav og Bontrager Red Label felger. Radial foran. Det var en utrolig forskjell. Zaskaren hadde jeg en god stund, men ble bøffa på Lysaker i 1999. Det var krise!
I en mellomperiode havnet jeg på en brukt Miyata Elevation 10.000 som jeg fikk grisebillig, men følte at geometrien ikke passet meg. Jeg plukket opp en Cannondale Cad 3 med Headshock på ferie med gamle kompiser i Nantucket i 2000, og tok med denne hjem. Nydelig sykkel, jeg sitter veldig godt på Cannondaler. Dette var også min første introduksjon til skivebremser, et par gode Magura Louise.
Etterhvert la jeg min elsk på Mountain Cycle San Andreas, og i 2001 kjøpte jeg en lett brukt ramme fra Canada. Fet sak, med Risse Genesis bakdemper. Denne bygde jeg opp med det jeg hadde av tilgjengelige deler, og fattern kjøpte Cannondalen. Samtidig bestilte jeg en Azonic CF-1 hardtail fra mountainbikes.net i tyskland. Plutselig hadde jeg både en hardtail og en fulldemper
Disse to syklene holdt et par års tid, men San Andreasen knakk et par ganger og ble fikset på garantien. Tilslutt ga jeg den opp etter siste knekk, og kjøpte meg en Specialized Big Hit med 8" vandring. Dette var selvsagt en helt annen verden. Marzocchi JrT foran og store dekk. Denne kunne man virkelig herje med. Jeg bestilte opp min første Avalanchedemper (av fire) til denne riggen, og den forvandlet mulighetene.
Azonicen ble byttet ut i 2002 med en DMR Trailstar, en ramme jeg brukte i mange år fremover. Enav mine beste venner fra studietiden døde av leukemi, og i hans testamente hadde han skrevet ned at jeg skulle få en sykkelramme! Han hadde ikke kunnet unngå å forstå at jeg digget dette ganske mye når vi hang sammen Denne brukte jeg til alt fra Dirt til Trials. fantastisk ramme. Nå henger den på veggen nede i boden.
I Norgescup i utfor Kristiansand i 2003 var jeg så heldig å vinne en Ellsworth Joker på utlodding! Denne hadde 7" vandring, men moderate vinkler - så jeg skrudde den opp med en 125mm gaffel og brukte den til stisykling. Litt overkill, men det fungerte godt. Den klatret som en geit, men det var rett og slett for mye vandring. Dermed gikk jeg til innkjøp av en Azonic Saber, men 5" vandring - basert på Turner 5 spot geometri. Helt super sykkel! Alle delene ble byttet over og Jokern solgt. Denne hadde jeg et års tid, men så fant Espen ut at han skulle pushe på meg sin strøkne Turner 5 Spot. Jeg var solgt, og klinka til. Disse syklene var meget like, så det var mest merkevaren som var utslagsgivende. Spot´n er en meget god sykkel.
Så kom singlespeedlysten. Jeg bestilte en Zion fra jensonusa, og fikk opp en billig sykkel. Kjempegøy og hekta med en gang! Så hekta at jeg bestilte meg en custom stål Waltworks, som jeg var meget fornøyd med. Så tok utstyrshoreriet helt overhånd, og jeg la inn en bestilling på en Eriksen Titan singlespeed høsten 2006. Dette er den flotteste sykkelen jeg har hatt!
I mellomtiden hadde jeg byttet ut Bighiten med en Ventana El Cuervo, en skikkelig racing utforrigg. Den råeste jeg har prøvd selv. Dette ble min siste utforsykkel, som jeg solgte i 2007. Det ble for lite tid til utfor med en liten herlig sønn i huset.
Tilbake til stisyklinga. Så kom Intense 6.6. Jeg syntes den så overbra ut, og hadde egentlig glemt at jeg hadde prøvd sti med så mye vandring tidligere. Klinket til, hatet sykkelen, og solgte den raskt igjen. Denne passet meg ikke i det hele tatt, selv om jeg vet at mange er meget godt fornøyd. For mye vandring og bratte vinkler, jeg ble ikke venn med sykkelen. Dermed gikk jeg på rett på en Ventana El Saltamontes med 4" vandring. Sinnsykt fin sykkel, og meget god i terrenget. Merkelig nok følte jeg meg tryggere på denne enn 6.6´n, og den klatret veldig bra.
et sted inni her ble min elskede DMR Trailstar pensjonert og hengt på veggen, og jeg byttet den ut med en GT Hans Rey Trials sykkel. Denne hadde jeg ikke så lenge, og solgte den til en fin liten gutt i Son.
Oppi alt dette begynte jeg for alvor å titte på 29ers. Dette bare måtte testes. Jeg hadde ofte teorisert om hvordan dette skulle være, men nå måtte det til pers. Butikken På To Hjul gikk konkurs og jeg ble tilbudt en Ventana El Padrino hardtail for en fin pris. Slo til og elsket det! kjørte ritt, sti og hamret nedover som om den hadde vandring. Så overbevist ble jeg at jeg solgte min Ventana El Saltamontes, og bestilte meg en Niner RIP9! Dette er sykkelen jeg sykler på i dag, og har ingen planer om å bytte ut med det første. En sykkel som jeg til stadighet blir overrasket over, den er langt bedre enn jeg kunne forestille meg.
For noen uker siden gikk jeg til det skrittet å selge min Ventana El Padrino. Jeg bygger nå girsykkel av min Eriksen, slik at jeg har to terrengsykler. RIP9 til sti, Eriksen til ritt og trening.
Får vel bidra litt i denne tråden eg også. Navnet er Magne Undheim og eg blir 33 år dette året. Er oppvoksen på et lite gardsbruk på Nærbø ca midt på bondelandet (Jæren).
Til daglig jobber eg i oljeservicefirmaet Baker Hughes INTEQ i Tananger, hvor eg dei siste 8 årene har hatt mitt daglige virke som Technical Support Engineer (IT). Driver mye med realtime data acquistion systemer, både software og hardware.
Eg og samboeren Ingrid kjøpte for akkurat 1 år siden en stor enebolig på Undheim.
Så det siste året har vi bedrevet mye oppussing og det har selvfølgelig gått utover syklingen.
Men har nå fått tid til litt ritt og treninger for det. Og for litt over 2 måneder siden blei vi lykkelige foreldre til en skjønn liten hjerteknuser av en datter.
Min sykkelkarriere begynnte med Nordsjørittet i 2005. Eg hadde kjøpt en Hard Rocx Shock Machine gjennom jobben (som eg ikkje helt hadde tatt i bruk enda). Eg og bror min hauset hverandre opp og meldte oss på dette rittet. Vi tenkte at det ikkje var så hardt og syklet vel bare en 6-8 treningsturer før rittet. Vi hadde ingen treningsbakgrunn noen av oss og gikk jo på den megasmellen. Klarte såvidt å presse oss under 5 timer på dei 83 km, og var total knuste. Gikk faktisk nesten ett år før eg rørte sykkelen igjen. Vi meldte oss på Nordsjørittet i 2006, men nå startet vi treningen litt tidligere på våren. Og det hjalp faktisk med litt mer trening:-). Sammen med fint vær, klarte vi å komme inn på rundt 3:30. Gode forbedring i forhold til fjoråret. Og da var eg ganske hekta. Gjekk til innkjøp av en racer uken etter. Forøvrig en billig Monoc Vipera med 105 og Ultegra utstyr som eg enda sykler på. Mitt første landeveisritt gjekk 1 uke etter Nordsjørittet og var faktisk ett temporitt. Vart ikkje skremt av dette og begynnte å trene regelmessig på både raceren og offroad'en.
Fra Garborgriket Rundt i 2007.
Kom i kontakt med gjengen i Team-Simplicity og begynnte å være med på fellestreningene som dei har. Dette ga faktisk syklingen enda en dimensjon. Å være en hel gjeng som sykler sammen og som er like entusiastisk som deg selv om sykkel og sykkelutstyr er utruligt kjekt. Er også lettere å komme seg ut i dårlig vær når en er en hel gjeng:-). Eg er også medlem av Nærbø Sykleklubb .
Når eg ikke pusser opp, bytter bleier, trener eller sykler ritt, så tilbringer eg en god del tid på dette forumet. Eg leser vel det meste av poster, men er ikkje så veldig aktiv på å poste selv. Eg er utrulig imponert over kvalitet og nyttig info som kommer fram på diskusjonene her på forumet. Eg lærer noe nytt hver dag, og det ikkje bare sykkelting.
Helle Langaas Lageng her - gift med Haakon (også forumsgjest). Bosatt i skogen på Ammerud, med stiene i Lillomarka rett utenfor døra. Er ustabil skribent på forumet, men ganske aktiv leser.
Min sykkelhistorie: Jeg begynte å sykle i 2004 - gikk til innkjøp av min første (og eneste) racer, en flott Specialized i sølv. Som tidligere basketspiller, protesterte musklene mine stort til denne langdistanseaktiviteten, så raceren ble ikke akkurat flittig brukt i begynnelsen. (Men i fjor syklet jeg Enebakk Rundt, og det var en flott opplevelse, som frister til gjentakelse)
Så kom bursdagen min i mai 2006, og jeg fikk terrengsykkel av min kjære - en flott, rød hardtail (husker ikke navnet, men fargen var knallfin). Forsiktig syklet vi rundt på stiene ved Tonsenhagen, men det ble mye trilling; røtter og steiner var jo så skummelt! Haakon og jeg var skjønt enige om at INGEN kunne klare å sykle på sånt underlag- så feil kan man ta! (heldigvis)
På ferie i Frankrike den sommeren ble jeg den lykkelige eier av en vakker, blå boing-boing: Specialized XC 4Woman. Fremdeles med hjertet i halsen, ble det flere og flere turer i skogen. Blåmerkene var utallige, men for en opplevelse! Før sesongen var omme, var jeg hekta på stisykling....
Siden da har det blitt noen utskiftninger i sykkelparken: Raceren har fått nye og fancy hjul, den røde, fine har blitt byttet ut med en superlett Sprellesykkel - Nakamura, og sist jul ble jeg den lykkelige eier av en splitter ny X-5, gave fra den snille kjæresten min (han som jeg er gift med)! Har så vidt prøvd X-5'en, og gleder meg villt til en herlig ny sesong!!!
Synes forøvrig at dette forumet er en gave til alle sykkelinteresserte. Har hatt noen fantastiske turer med dere, møtt masse hyggelige mennesker, og satser på å møte enda flere i kommende sesong!
Fredrikstad for 1 år siden: våryr på årets første stitur! Det nye gliset på årets første tur i nabolaget.
Digger forøvrig elefanter..... For ytterligere info, se sprelle.com
Jeg heter Eli. 32 år, født- og utdannet (Siv.øk) i Bodø. Oppvokst i Tromsø. Flytta til Oslo i 2001 for å begynne i en jobb som IT-kånnsulent, og har grodd fast i både yrket og byen. Nyforelska og kjæreste med Lasse . (Hi hi).
Kom relativt nylig hjem fra Gran Canaria, hvor jeg var på en ukes treningsleir med sykkelklubben (Asker CK). Det var første gang jeg sykla landevei. Forholdet mellom meg og landeveissykling blei raskt av det seriøse slaget, og søndag for 2 uker sia kom et nytt familiemedlem til verden. Bianchi Elle heter hun, og er eneste jente i en søskenflokk på 5. Brødrene Intense 6.6, Meta 4.30, Nakamura Platinum HT og Ninja Shopping har tatt godt i mot den sist ankomne. (Jupp. Ninja Shopping er da den livsfarlige bysykkeln min med ett fungerende gir, kurv, bagasjebrett, sete med fjæring, og rust. Masse rust).
Befinner meg for tiden nordpå. Toppturer i Lyngsalpene har stått på menyen, vær og snøforhold har vært helt perfekt, en ekte pudderpåske!
Ønsker alle en fortsatt go' påske med noen påskebilder fra vakre nord!
Problemet er at jeg er i 100+-ligaen, og jeg kjører ganske hardt, noe som tilsier at jeg vil ha bindinger med en viss verdi på DIN-skalaen. Da er det eneste reelle alternativet gåadaptere til Look-bindingene jeg kjører med nå, eller Marker Duke, begge deler tilsier forholdsvis tung løsning, og jeg er usikker på om det kan være like hensiktsmessig å gå opp på fjell med truger og staver.
Jeg heter Lars Jakob, jobber på Sykkelsenteret Trondheim og har altfor mange hobbyer.
Når jeg ikke jobber sykler jeg (altfor lite), spiller i dansebandet Jupiter, spiller ultimate frisbee og frisbeegolf, henger på Trondheim Mikrobryggeri og kjører litt BMW. I tillegg liker jeg musikk og film veldig godt og av den grunn hender det at verdifull røre-på-seg-tid går bort til å sitte inne på stua. Ellers er jeg en en kvasiintellektuell språknazi som noen ganger ikke klarer å unngå å si fra om språkforsøpling, selv om jeg prøver å la de små tingene passere.
Hva jeg sykler på varierer litt, men akkurat nå bruker jeg en Giant Trance, en Voodoo Bakka og en Zion 853EBB i skogen, og en vintage Pinarello på asfalt. I tillegg står det en del by/pubsykler rundt omkring, men disse sirkuleres nå og da.
Fredrik, bosatt rett nord av hovedstaden. Medlem av Nes sykkelklubb.
Gift, to barn, 4 katter, eget hus, en stasjonsvogn og en liten "gubbe-bil", hage,bygger hytte om dagen og er speiderleder... Jobber som offiser i den kongelige norske vernemakt på dagtid.
...og når jeg har tid sykler jeg på en Trek 9.8 eller en Bianchi asfalttråkker.
Denne tråden har vært oppe minst to ganger før, og hver gang har jeg tenkt at jeg må da sannelig skrive noe her jeg også, men så har det ikke blitt noe. Men denne gangen...
Ihvertfall, jeg heter Bjørn Thomas Melhus (derav btm, som blir mtb baklengs, og som dermed passer perfekt her ), og er rukket å bli 32 år. Stort sett oppvokst i Trondheim, flyttet til Oslo i 2003 og bor her sammen med kona, Ingeborg, og Kona, som også har fått innpass inne i vår 3-roms.
Utdannet siv.ing i akustikk fra NTNU, samt at jeg har grunnfag i musikkteknologi og et år med studier i komposisjon fra konservatoriet i Trondheim. Tjener til livets opphold som akustikkonsulent hos Rambøll (de betaler terrengsykkel.no-surfinga mi ), mens jeg prøver å etablere meg som komponist. Har de siste årene stort sett viet meg til det ganske smale feltet samtidsmusikk, og høydepunktene så langt som komponist er å ha blitt spilt på Ultima-festivalen i 06 og 07. Sitter også som kasserer i Ny Musikks Komponistgruppe, en organisasjon som hjelper unge samtidskomponister i etableringsfasen (og som så mye annen smal kultur stadig får vanskeligere økonomiske kår).
Ut over dette er vel interessene mine veldig trad. i terrengsykkel.no-sammenheng - stisykling, ski (helst type topptur), natur generelt, mat, god kaffe, foto og en god bok i ny og ned. Mener at folk generelt kjører for mye bil, at det vestlige samfunnet drukner i materielle goder mens livet flyr forbi og at tanken om at alt skal måles i penger og vekst bør endre seg, men ser likevel veldig positivt på det meste.
Sykkelkarrieren startet med en Kalkhoff kombisykkel i 83, og siden har sykkel vært mitt foretrukne framkomstmiddel. Begynt å lukte på stiene i Estenstadmarka på tampen av 80-tallet, da jeg kjøpte en DBS 500. Denne ble etterhvert ribbet for alt unødvendig utstyr, men var aldri noen god terrengsykkel, og fikk etterhvert tilnavnet Suicide Machine (inspirert av HardRocx). I 94 kjøpte jeg min første ordentlige terrengsykkel, en GT Ricochet (steel is real). Ramma har jeg faktisk enda, og bruker daglig til jobbsykling. Med den ble det mye sykling i både Estenstadmarka og Bymarka, og det var sti som gjalt, da som nå.
Etter at jeg flytta til Oslo, kjøpte fulldemper og oppdaget stiene i marka (særlig Lillo) og terrengsykkel.no, har jeg bare blitt enda mer hekta.
Sykkelparken består igrunn av akkurat nok sykler, nevnte Kona Dawg Dee-Lux fra 04, og GT'n fra 94, nå som helt stiv og fin. En FS og en helstiv er egentlig perfekt. Kunne nok hatt lyst på flere, samt litt nytt utstyr her og der, men så lenge det jeg har funker, vil jeg heller bruke tida på sti enn på kontoret for å få penger til stash. Så det...
Satser for øvrig på at våren kommer til Oslo snart, og at 2008 blir den beste sykkelsesongen så langt. Har blant annet ambisjoner om å få slengt meg med tirsdagsklubben innimellom, i tillegg til mye sykling i Lillo. Håper også å få til litt høyfjellssykling, samt å få besøkt Drammen noen turer...
Jeg heter l.ars og er 36 år.Gift og har en sønn på 3 år. Særdeles ukul og utrent i forhold til gjennomsnittet her. Har ikke IT-jobb eller titansykkel i boden heller.Jobber derimot som butikksjef og løper på hamsterhjulet daglig. Pendler 30 kg i vekt i året, og varierer mellom ekstreme mengder trening på kort tid, og lange perioder med inaktivitet (bortsett fra pendelbevegelsen mellom pottisen og dipskåla)Jeg er ganske snill (inimellom) og veldig glad i gode mennesker.Synes egentlig ikke terrengsykling er sånn ekstremt kult, men må ha noe å henge meg opp i (OCD)etter at jeg sluttet å pumpe jern.
Lar meg provosere av smålige mennesker med herskekomplekser (til tross for at jeg garantert rammes av definisjonen selv)
Gleder meg over snille mennesker som gir av seg selv. Liker å utvikle meg, og trener på å bli et bedre menneske, far og ektemann jevnlig (oftere enn sykling) Lykkes sånn inimellom.
Prøver å virke kul, men blir stort sett avslørt.
Redigert av ElGordo; 25/03/200817:51. Rediger grunn: stavefeil
hei der. Øyvind her, 56 år og har hatt terrengsykling som hovedaktivitet siste 2-3 sommersesonger.
Initiativtaker til "Oslo Front Bikers", en uformell treningsgruppe organisert som temagruppe på nettsamfunnet gaysir.no - vi er 15-20 Oslokarer som sykler fast mandager april-september.
Deltatt i (1-3 ganger): * Birken m/Merket *litt stolt da* * Grenserittet * Raumerrittet * Farrisrunden * Scott Cup og påmeldt MTB Styrkeprøven, 6-dagers Trondheim-Oslo
Sykkelpark: * Gary Fisher Paragon 29" *gromsykkelen* * Hard Rocx Helium et eller annet.... (et mandagsprodukt m/masse problemer. Omtrent bare styret som er igjen av originalsykkelen etter 2 sesonger! Ramme, hjul, drivverk, demper etc etc skiftet opptil 3 ganger!!) * Everest Climber: gammel sliter, by- og vintersykkel.
ps: hm, hvordan legge ut bilder her??
Bli NOTS-medlem! NOTS ivaretar terrengsyklistenes interesser. Se www.nots.no. Gi bidrag til NOTS' stifond Oslomarka - bruk Vipps 13077.
Hei Ane Bjur 28år. Syklet siden 2003 på en fulldempet 98 Tomach Specialized. Utdannet Grafisk Designer, men jobber for tiden i StatoilHydro. Har bodd i USA i tilsammen 6 år og gift med Brian som er fra New Orleans. Jeg tilfredstillte mine terrengsykel behov i massevis der borte. Har akkurat flyttet til Hølen i desember i fjor og prøver fremdeles å gjøre meg til kjenne med terrenget i området.
meg og Brian etter en laaaaaaannnng tur...
her.
Redigert av Ane; 27/03/200811:42.
I don't see no blood, I don't see no broken bones....keep ridin'!!
Jepp!!! Er det noe galt i det eller? Neida d er ett av de kuleste bildene av faren min hvor min mor har insistert på at han SKAL ha på seg den luen hun har strikket til ham.
Vet ikke helt hvordan jeg legger ut bildene i beskjeden min sånn at alle ser den.
I don't see no blood, I don't see no broken bones....keep ridin'!!
Vet ikke helt hvordan jeg legger ut bildene i beskjeden min sånn at alle ser den.
Bildene har nå fått en URL. Hvis du klikker fram bildet i tråden din, får du en bilde-id (nettadresse) i nettleseren. Kopier den, gå inn og rediger posten din, klikk på ikon nr tre fra venstre på menylinja over tekstfeltet ("Enter an image"), lim inn den kopierte URL-en og "submit changes".
Hei Ane, og velkommen til forumet (selv om du jo har vært her en stund). Vi har etterhvert blitt en ganske så stor jentegjeng her på forumet som treffes med jevne mellomrom både i skauen og utenom. Hyggelig at miljøet blant jentene også vokser
Vet ikke om du har sett denne tråden? Bli med om du har anledning.
Hei Ane, og velkommen til forumet (selv om du jo har vært her en stund). Vi har etterhvert blitt en ganske så stor jentegjeng her på forumet som treffes med jevne mellomrom både i skauen og utenom. Hyggelig at miljøet blant jentene også vokser
Vet ikke om du har sett denne tråden? Bli med om du har anledning.
Kjempe bra ide, jeg er med på den! Svarte også i den tråden.
I don't see no blood, I don't see no broken bones....keep ridin'!!
Bjørn Kristiansen,43 år. Bodd i Oslo, Horten, Åsgårdstrand og bor nå i Tønsberg. Er far til Jesper på 9 mnd. Samboer med Lotte. Jobber som nattevakt i bokollektiv for autister. Interesser er sykling, seiling, lerdueskyting, jakt og dykking. Begynnte å sykle terreng høsten 2007. Sykler ca 3d i uka. Ivrig leser her på forumet, har lært mye. Skriver desverre lite.
Andreas, 86-modell, kortspæller (bridge, poker), musiker, kokkelærling på stjærnerestaurant (Haga Restaurant) å får dermed alt førr lite ti tell alt anna man gjærne vil ha ti tell.