Rushtidsavgift pluss skatt på parkeringsplass

OK, så si 25-30%, da.

Her er du rimelig på jordet.
Flat skatt betyr at de med mer i inntekt betaler mer til staten. Flatskatt betyr f.eks. at alle skal betale 30% av sin inntekt i skatt...tjener du mer, må du altså betale mer.

Både økonomiprofessorer ved UiO (f.eks. Steinar Strøm), økonomer ved UiB og andre har lagt frem et forslag om flat skatt for størsteparten av skattebetalerne i Norge i lang tid. Det er en grunn til at flat beskattning vurderes seriøst av flere land, og at noen allerede har innført det.




Her forstår jeg ikke hvor du vil.
For det første er det ingen tvil om at vi i Oslo har et stort problem med avstand mellom 1) Bosted 2) Barnehage 3) Arbeidsplass.
Den gruppen, stor eller lite, som har barn i barnehage har derfor lengst vei til arbeidsplassen - fordi veien går via barnehagen.
Om en gruppe i samfunnet er i flertall eller ikke er vel totalt irrelevant for om man skal se på den som en gruppe med utfordringer eller ikke. Det er ihvertfall ikke slik en velferdstat generelt fungerer...




Hvor har du 4000 fra?
Siste tall for bare min bydel her i Oslo var 1800.

Regjeringen trikser med disse tallene, og løftene i media. Dette har vært poengtert flere ganger tidligere av bl.a. pressen. De legger nemlig frem barnehagedekning kun for barn fra fylte 3 år...

Og hva er argumentene for å innføre flat skatt?

Hovedgrunnen til at vi ikke kan bruke særlig mer av oljepengene er først og fremst at det vil ødelegge økonomien, at vi på sikt risikerer å få dårligere råd.

Jepp.
Det må være en balanse i hvor mye penger vi fører inn i samfunnet over tid. Fører man plutselig for mye penger inn i folks lommer, så blir kjøpekraften for stor.
Et alternativ er å kjøpe arbeidskraft fra utlandet, og mange økonomer mener at vi hadde hatt en mye tøffere rentepolitikk og prisøkning hvis ikke det hadde vært for at mange østeuropere jobber i Norge nå under oppgangstidene.
Men da kommer ditt andre poeng inn, skal vi benytte oljefondet til å sysselsette utenlandsk arbeidskraft...da kan vi fort risikere å bli fattigere med den store gruppen med pensjonister som kommer snart, lengre levetid generelt og mange vedlikeholdsbomber som ligger å venter...

Flat skatt kan jo i prinsippet høres bra ut, men det kommer jo an på hva den nye flate skatten blir.

Jeg er også litt overasket over at folk er så opptatt av hva slags skattesyetem vi skal ha i Norge.

For min økonomin er det viktig hva skatten blir for meg, ikke hva skatten måtte bli for Trygve, naboen, Røkke eller andre.

Jeg betaler i dag ca 25% inntektskatt, og det synes jeg er helt greit, og ingenting å klage på.



Espen

Bevare et konkurransedyktig samfunn i internasjonal sammenheng. Malcome Forbes spådde allerede på 70 tallet at nasjoner med høye skatter og påfølgende stor offentlig sektor vil tape internasjonalt pga kostnader. Han pekte bl.a. på skipsindustrien. Og som man ser i dag har de fleste norske flåter flagget ut, samtidig som verftene og annnen norsk industri opplever berg-og-dalbane. Steve Forbes (sønn av Malcome og arvtager av Forbes) pekte på de samme i 2005. De har også hatt store modeller for hvordan et samfunn faktisk kan få inn mer skatt til staten på denne måten, iforhold til forskjellige modeller brukt i land som Norge.

De komplekse skattemodellene vi i Norge bl.a. følger gjør det utrolig vanskelig å drive forutsigbart, samtidig som det koster samfunnet enorme utgifter å forvalte og man får mange smutthull pga alle reglene. Det vil også gjøre det mindre attraktivt å jobbe svart.

Hong Kong er et godt eksempel på hvordan dette kan fungere i praksis. Island gjorde det samme, og innførte 35% for alle.

Russland innførte også flat skatt, men som så mye annet i Russland er økonomien styrt av enorm korrupsjon og kriminalitet - så selv om bl.a. Høyre og FrP også blar opp Russland som et bra eksempel, er det liten tvil om at de sliter stort, og at flat skatt ikke hjalp noe fra eller til i storbyene.

Slovakia, som fikk en sterk sosialistisk regjering, valgte etter en evaluering å beholde flat skatt - pga den gode og stabile utviklingen i økonomien.

Så kan man selvsagt diskutere hvor mye av økonomien sin et land egentlig styrer selv. Helt siden 1999-2000, da .com bølgen sprakk og frem til i dag, har jo børsene, rentene og valutaene gått ukontrollert og uforutsigbart opp og ned. Kriger, terrorangrep, omfattende gjeldsutfordringer i USA og konkurranse innen IT og annen produksjon fra Asia har styrt de fleste lands økonomi mye mer enn politikerne liker å innrømme (spesielt de i opposisjon).

Hvis jeg plutselig må betale 10% mer av inntekten min i skatt, så er ikke det så bra for meg og min familie.

Flat skatt vil få gehør fra de som vil få lavere skatt med en slik modell, mens de som vil måtte betale mer, synes det er en dårlig ide.

Det kommer mye rart fra økonomer og forskere. Forskning er som regel et resultat av hva man putter inn, samt hva man ønsker å få ut.
Det blir også brukt erfaringer fra andre land, etter behov.

Feks bruker aldri Frp erfaringene Finnland gjorde seg da de reduserte alkoholavgiftene ned til EU-nivå.

Som du også sier, er det mange ting som påvirker økonomien, og akkurat om jeg betaler 25 eller 35% i inntektskatt, har ikke så stor inflytelse på Norges økonomi.

Staten, altså oss, trenger penger til å drive samfunnet. Det er gjort mye for å effektivisere og bedre tjenestene, men det er nok mye igjen.

Flat skatt ville føre til enda skjevere fordeling i samfunnet. Jeg tror det er negativt på lengre sikt. Hvis ferre menensker greier å leve normalt, blir det mere sosial nød, mere kriminalitet osv osv.

Hvis det koster 300 millioner å beregne og drive inn skattene, er det 150 spenn pr skatteyter.

Er det dette vi vil til livs?



e

Nå protesterte du fordi det kom et tall på bordet som var høyere enn det du betaler i skatt, selv om du tidligere å tråden kommenterte at vi generelt sett har det så bra at vi ikke skal behøve å klage når noen vil pålegge oss mer skatter og avgifter.

Island er ingen fasitt vedrørende hva prosenten skal settes til.
Hong Kong har f.eks. satt den til 16%, så her er det mange ting man må ta høyde for. F.eks. mva og avgifter på andre ting i samfunnet.

De 300 millionene er noe av det ja.
Men hvis flat skatt kan være med å dempe tilbud og etterspørsel etter svart arbeid, vil det være en mye større gevinst for samfunnet.

I en undersøkelse fra 2006 sier hele 46% av befolkningen her i landet JA til svart arbeid.

De fleste økonomer er enige om at høye sosiale avgifter, høyt skattenivå og høye etterlevelseskostnader er driverne bak svart arbeid.

I 1995 gjorde man en av de største analysejobbene på svart arbeid. Der kom man frem til et anslag om at 270 Milliarder kroner blir omsatt svart - hele 18% av Norges BNP.

Det sier seg selv at selv små tiltak som rører ved noen få prosent av dette vil få stor økonomisk gevinst for staten.

Byggebransjen er den store synderen her, hvor alt fra småting som private bad til store prosjekter innen industri og næringslivsbygg blir utført med delvis svart arbeidskraft. Det har vært mange forsøk på å ta tak i dette de siste årene, men man prøver å ta de som gjør dette med stikkprøver - og ikke ta grunnen til at de gjør det.

Flat skatt trenger ikke være løsningen. Det er mulig det finnes andre veier å gå. Men flat skatt blir ofte presentert som et bra tiltak som man ser fungerer i andre land.

Helt enig med begge. Poenget mitt var bare at hvis de som betlaer mest skatt i dag skal slippe billigere unne, og det ikke kompenseres med at de som i dag betaler lite skatt (lavtlønnede og pensjonister osv) så vil altså total skatteinngang bli lavere, og vi må bruke av "reserven" for å opprettholde velferdsnivået. Det er ikke rettferdig, det er skadlig for økonomien og det er ikke bærekraftig på sikt. Altså en dårlig idé, og slett ikke noe jeg er tilhenger av ;-)

R

Tallet har jeg fra Asplan Viaks rapport om status for barnehageutbygging der slås det fast at du tar feil om hvordan man beregner barnehagedekning:



Roger

Nja.
Det stemmer at denne undersøkelsen også tar med barn under 3 år.
Men det er en gruppe den ikke tar med:

De som ikke hadde fylt år innen hovedopptak.

De definerer nemlig "Full Dekning" med:

"Prosjektet undersøker sluttstatus berre i forhold til den måldefinisjonen som regjeringa har formulert, som inneber at alle som søkjer om barnehageplass innan fristen for hovudopptaket våren 2007, skal få tilbod om plass før årsskiftet 2007/2008."

Men dette er ikke full dekning i praksis. For hvis barnet ikke har fylt minimum 1år ved hovedopptak - faller man utenfor i henhold til søkekriteriene denne rapporten benytter for "full dekning".

Dvs. at hvis barnet fylte 1 år etter August, så er det ikke med i denne rapporten - for da er ikke barnet inkludert i hovedopptak.

Du kan lese om dette her:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article2159496.ece

Jeg protesterer ikke fordi jeg personlig måtte komme til å betale mer i skatt. Jeg blir gjerne med på forsøk som vil komme felleskapet tilgode.
Jeg stiller spørsmålstegn ved om mindre skatt til de som tjener mest egentlig er en god løsning for samfunnet i sin helhet.

Jeg er også litt (merk litt) usikker på om det er riktig å bruke svart arbeid som argument.

Folk jobber svart eller kjøper svart arbeid fordi skattene er så høye. Hvorfor skulle de gidde å betale skatt bare fordi skatten ble feks ti prosent lavere. Tror du moralen stiger i takt med lavere skatt?

Jeg synes heller folk skulle bli mere kritiske, fortsette å stille høyere krav til bedre offentlige og statlige tjenester. Kreve at skattepengene våre blir brukt på en god måte.

Stille krav som forbrukere. Kreve skikkelig mat i butikkene, gjerne produsert lokalt.
Kreve enda bedre rettigheter innen garantier på ting vi kjøper, for å redusere import og produksjon av søppel. Ta ansvar selv, for å leve på en måte som kommer oss selv og felleskapet tilgode.

Dette er kanskje en umulighet i et samfunn der Grændis og billig sprit er viktigere enn hva som skjer med planeten i framtiden.




e

Enig med deg der, og jeg tror ikke at det finnes en universell løsning på dette med svart arbeid.
Men rent praktisk er det kanskje flere som vil betale oppussing av badet sitt hvitt hvis forskjellen mellom hvitt og svart er mindre. Ikke alle, men noen...

I Sverige innførte man et tiltak på dette hvor man sa at man kunne skrive av på skatten for all oppussing i hjemmet opp til en viss sum (noe som selvsagt krever at du har gjort jobben hvitt). Jeg husker ikke hva summen ble satt til (tror det kanskje var snakk om 50.000 pr år). Mulig det er en vei å gå for Norge også...

Igjen, ingen fasitter på dette - men jeg tror at hvis den økonomiske avstanden mellom svart og hvitt minskes, så vil vi i snitt se en dreining mot mer hvitt arbeid. Da kan man plutselig ikke dekke utgiftene ved manglende garantier med mellomlegget mellom svart og hvitt arbeid.

Jeg tror en del av grunnen til at de med høy lønn har så høy lønn er fordi lønnen tar høyde for skatten. Ved lønnsforhandlinger bør man jo se til hva som ender opp på kontoen. Det betyr at med høy skatt må lønnspåslag og lønnstrinn bli ganske store for at det skal merkes. Resultatet blir mindre penger igjen til lønnsøkning for dem på lavere lønnstrinn.


Hvorfor er lokalt produsert automatisk bra? Å kjøpe lokalt gir økt isolasjonisme og mindre forflytting av penger fra rike til fattige land.

Å kjøpe lokale produkter som kunne hatt en lavere miljøpåvirkning et annet sted (ref tomater i norske drivhus) er ikke heller særlig lurt. Transport av varer fra fabrikk til butikk er jo veldig lite miljøbelastende i forhold til transporten fra butikken og hjem til husholdningen. Så lenge folk ikke sykler ut til gårdene og kjøper lokalt produserte varer som klarer norsk klima, så blir det å kjempe for lokal produksjon feilslått.

Jeg har et psykologisk argument for å innføre flat skatt- det er lettere å forholde seg til det. Når skattesystemet er komplisert slik at en må sette seg grundig inn i det, legger det et press på meg til å disponere økonomien min slik at jeg ikke treffes ugunstig av reglene. Jo mer skattefolka klatter litt her og der, jo mer dukker det opp finurligheter en kan utnytte et annet sted.

Det oppstår et lappeteppe av smutthull som gir noen fordeler og andre ulemper på en måte som framstår som urimelig, ut ifra sånne basis-sosialistiske rettferdighetstanker. Sånn sett er det et paradoks at de som skriker høyest om rettferdigghet også er de som legger opp til et mest heterogent skattesystem.

Det er helt riktig at et flatt system i utgangspunktet gir fordeler til de som har mer, enn de som har mindre. I politikken er vel det som oftest øvre middelklasse versus lavere middelklasse, de rikeste spiller ikke like stor rolle for totalinntektene (dog for avisoppslagene), og de fattigste er det ingen som bryr seg om uansett.

Hva med å da frita disse yrkene fra skatt? Så slipper jeg som forbruker å være bekymret over å få en smell, å måtte tenke på hvordan jeg rettferdiggjør flyten av penger fra kontoen min ovenfor skattemyndighetene, så slipper norske håndverkere utkonkurreres av polakker, så sitter håndverkerene igjen med enda litt mere cash, etc.

Blir litt provosert av debattstarteren her, dette er ikek et spørsmål om sosial rettferdighet!
Det er ingen menneskerett å ha barnehage, arbeid, og bosted i umiddelbar nærhet.

Mor og Far velger selv å bosette seg i Oslogryta, sentrum av Bergen, Stavanger, og Trondheim fordi det er her de attraktive jobbene er, de med høy lønn og "mening", så Mor og Far føler at de får realisert seg selv.

De kunne valgt annerledes, og hatt kortere vei til barnehage og jobb, og mere plass, mindre stress, bedre oppvekstmiljø for lille Lise, og lavere lønn på Norheimsund, eller Stranda, eller Elverum, eller Misvær.
(Mye av lønnsforskjellene mellom by og bygd kan òg forklares med økte levekostnader og ulemper ved å leve i byene)

Vi gjør hele tida verdivalg i livet, rundt utdanning, yrke/arbeidsplass, partner, bosted, livsfilosofi/religion, fritid, osv., vi veier for og imot, og velger det vi synes er best, vi har ofte til og med mulighet til å reveresere/gjøre om valg, like fult er vi ansvarlige for våre valg.

Når forsøk i Sverige og norske trafikkøkonomer tror at rushtidsavgift og skatt på gratis parkeringsplass vil være et godt virkemiddel for å effektivisere rushtidstrafikken så gjør det dèt.

En ytterligere ulempe/kostnad ved å bo i Oslo vil presse lønna til lønnstagere enda mer opp, så må de velge selv, vil jeg ha fet lønn, høye transportkostnader (tid og penger), og mye stress med trafikk og barnehager?

Eg trur vetle Lise ville valt ein anna plass enn Oslobygde!

Og at de som bor i byene må betale en god del av lønnen sin for at bygdenorge skal overleve til tross for manglende evne.

Er det sosial rettferdighet at mye av skattene vi betaler går med på at de utenfor byene skal ha det bra?
Er det en sannhet at du har bedre oppvekstvilkår på landsbygda?
Er det kortere vei og mindre bilbruk pr. innbygger på landet?
Er det et negativt verdivalg å flytte til en by?
Har "trådstarter" flyttet til en by basert på de påstandene du legger frem?

Jeg er selv fra en bygd, og jeg og mine venner har vel aldri brukt så mye bil som når jeg bodde på landsbygda. Om man så bare trenger en liter melk, så må man kjøre til nærmeste tettsted.

Barna måtte fraktes i busser til skolene, og alkoholen ble servert når vi var 13-14, sammen med hash, lightergass og påpakning fra de eldre om at alt på bygda suger - vi må komme oss til byene.

Nærmeste by var Elverum, og her fikk jeg se kompiser prøve amfetamin i en alder av 15. Vi, en gjeng med M og S fra Ungdomsskolen og som gikk ut fra videregående med over 4 i snitt hele gjengen - har sett hva landsbygda har å tilby, og mangler av tilbud. Den eldre generasjonen så på oss som velykkede gutter fra bygda, og som kom til å nå langt - men det er mange av oss som har falt av.

En kamerat av meg valgte meg som gudfar dattera si, som han hevder han aldri hadde hatt - hvis ikke jeg og en til fikk ham ut av dopen på Hedmark.

En kamerat av meg på Idrettfaglig i Trysil ble i 2002 arrestert for å ha forsøkt å knivstikke samboeren sin i halsen i rus.

Og sånn kan jeg fortsette. Velkommen til bygdenorge.

Ville lille Lise likt bygda? Joda, hvis hun var heldig. Men er hun ikke det kan hun fort bli lurt inn i en bil under en fest på samfunnshuset..i en alder av 14. Hun er nødt til å passe inn i 1 av de 4 gjengene på skolen hvis hun ikke skal bli mobbet, og fritidsaktivitetene skrues av og på basert på kommuneøkonomien.

Er byene bedre eller verre? Verken/eller. Dette er opp til foreldrene og de verdiene de velger å gi - i kombinasjon med de mulighetene barn har for å "finne på ting" i sitt egen nabolag, samt hvilke sosialiseringsfaktorer som eksisterer.

Men jeg har møtt bra folk fra både bygdenorge og byene, og jeg kan ikke si at noen av dem har hatt det verken bedre eller verre enn den andre rent oppvekstmessig - ei heller at jeg føler de har feil verdigrunnlag fordi de bor i en by.

Så la deg provosere, men jeg har valgt å flytte til Oslo. Jeg velger også å påpeke noe jeg synes jeg ser at kan slå feil ut for en stor gruppe - og en moraliserende pekefinger mot at jeg bare kan flytte hvis jeg ikke er fornøyd biter dårlig. Ihvertfall når den setter 1/4 av norges befolkning i bås på den måten.

For jeg antar du aldri kritiserer et eneste politisk vedtak i Norge...det er jo tross alt du selv som velger å bo her, og da kan du vel ikke klage?

(nå kan du selvsagt lure hva slags miljø jeg har vanket i, og hvem vi var - eller at dette er noe fåtallet på bygda ser. Men hvem var vi egentlig? En av mine nærmeste venner var med å vant junior-NM i stafett på langrenn mens vi gikk på videregående, en annen spilte en del år for HamKam og Rosenborg, noen av dem er leger, advokat fullmektige osv. Vi var aktive innen idrett, spilte i band og dyktige på skolen...men det over var også en del av hverdagen vi så.)

Nope, men da du valgte å bosette deg i Oslo var det vel ingen tvil om at en god del av hverdagen kom til å bli brukt i kø? Dette er en av overveiningene en gjør når en bosetter seg i en storby, og gir liten grunn til å klage.

Rushtidsavgift og avgift på parkeringsplasser er et miljø- og trafikkpolitisk spørsmål for å stimulere til økt bruk av kollektivtrafikk. Argumentet om sosial rettferdighet holder ikke, de som måtte få problemer med dette vil få hjelp igjennom andre ordninger. Miljøspørsmål veier tyngre enn middelklassens behov for en effektiv og komfortabel hverdag, og det må det gjøre, ellers får vi ikke gjennomført noen miljøtiltak.

Har sjøl bodd flere år i Oslo og Bergen, og er ikke i tvil om at jeg ikke kommer til å bli gammel her.

Ditt bilde av Norge utenfor Stor-Oslo, Stavanger, Bergen, og Trondheim kjenner jeg meg ikke igjen i.

Hilsen gutt fra "nazi-bygd"

Har jeg ikke et problem med.


Er ikke det jeg klager på.



Har jeg ingenting imot.


Og disse ordningene er ikke tilsvar på sosial rettferdighet?



Er jeg veldig klar over, og jeg protesterer ikke på det.



En hverdag er ikke mer stressende enn man velger å gjøre den til selv. Som du selv sier; man har valg. Stress er gjerne en innstilling i kombinasjon med innbilte forventninger fra andre.



Da er du heldig.
Ta en titt i politirapportene fra landsbygda de siste 15årene, muligens spesielt i Hedmark og nordover. Nord Norge har hatt store problemer. Jeg har sett det med egne øyne.

Men hva er det jeg egentlig protesterer på?
Det har du tydeligvis nemlig ikke fått med deg.

Hvis problemet hadde vært bare det å stå i kø, hadde det ikke vært et problem.

Problemet er kombinasjonen med:

- Når en barnehage åpner
- Hvor barnehagen befinner seg
- Når en arbeidsgiver forventer at du er på jobb
- Når en arbeidsgiver forventer at du går
- Når en barnehage stenger

For mange i Oslo i dag er ikke bilen et valg, den har blitt en nødvendighet. Og som jeg selv sier i denne tråden, så var jeg selv bruker av kollektivtransport, og likte faktisk det.

Men når en barnehage åpner 07:30, du skal være på jobb senest 08:00 eller 08:30, barnehagen stenger 16:30 og du skal være på jobb til 16:00 - så er det ikke lenger snakk om sosial rettferdighet...

For mange går ikke denne kabalen opp uten bil, og knapt da. Hvis det da skal innføres skatter og avgifter på rush og parkering ved arbeidsplassen, så har ikke denne gruppen noe valg - dette blir en skatt/avgift de må ta uansett om de vil eller ikke.

I Sverige har politikerne ordninger med barnehager som har lengre oppe, og faktisk døgnåpne barnehager for foreldre som f.eks. er enslige og har skiftarbeid.

Hvis vi skal sammenligne oss med andre land, må det eksistere noe å sammenligne på flere plan. I samfunnet vårt er det så mange parametere som henger sammen, og det er dette jeg mener det er feil med her i Norge. Vi kan ikke bare plukke de ideene vi synes er bra fra andre land, uten å se på helheten de ideene passer inn i.

Så jeg mener at alternativene på må plass før tiltakene blir satt inn. Spesielt rundt kollektivtransport, men også rundt barnehageplasser. Politikerne jukser med tallene for å "bevise" at de snart har full dekning, noe de ikke har f.eks - og som nevnt tidligere er flere prosjekter innenfor kollektivtransport i og rundt Oslo lagt på is...

Fordi det er helt tullete at staten skal prøve å "utjevne" lønningene til de som har skaffet seg en godt betalt jobb fordi de som har dårligere betalt synes det er urettferdig. I Norge får på grunn av politikken som har blitt ført her de siste 50-60 årene for det første ikke betalt for å ta høy utdanning, og de få som får en (fortjent) høy lønn som følge av utdanning eller annen kompetanse, de blir uglesett av de som ikke har det, og i tillegg gjør skattereglene så mye som mulig for at nettolønna deres skal reduseres så mye at de ikke får det noe bedre enn gjennomsnittet likevel.

Edit: Men nå glemmer jeg meg helt bort her! Jeg har jo selv hardnakket hevdet at politikkdiskusjoner her på forumet er både kjedelig og en uting, ...Så nå stopper iaf. jeg.

En uting som har skapt det som lenge har vært verdens beste land å bo i. Nå gikk vel Island nettopp forbi oss, mest på grunna av at vi har det så bra at vi lever oss i hjel tidligere enn islendingene.

Grunnen til at skattesystemet er som det er, er at det er dette vi vil ha. Hadde befolkningen vært dypt uenige i denne ordningen så ville den blitt avskaffet. Uten at jeg vet, vil jeg tro at flat skatt vil gjøre det en god del verre for de som har det vanskelig i dag. Jeg ser ikke hvordan det skal være bra for samfunnet generelt sett at vi får flere som ikke klarer å leve på en normal lønn, mens de med god råd får enda bedre råd. Jeg tipper forøvrig at jeg vil ende i den siste gruppa.

Argumentet med mindre svart arbeid ser jeg ingen som helst fornuft i.

Flat skatt oppleves som mer rettferdig, en andel av det du tjener iform av penger, goder, utbytte,ol. til fellesskapet for at man opprettholder et samfunn som det er trygt og godt å leve i og tjene penger.

Det er snakk om en prosentandel på rundt 1/3 med et solid bunnfradrag(~200000). Skattesystemet blir enklere å forholde seg til, færre særregler, og smutthullene færre.

Grunnen til at vi ikke kan ha flat skatt:
Flat skatt er at det gir øvre middelklasse(inntekt 450k-2000k) mye mer å leve for(betaler idag rundt 50%), imens de aller rikeste(betaler under 20%) blir skremt ut av landet.
Det er de aller rikeste som investerer i næringsliv og utvikling og skaper nye arbeidsplasser, middelklassen bruker bare evt. økte inntekter på mer forbruk, som igjen fører til mer inflasjon og fall i kroneverdi.
Derfor er flat skatt idag helt utenkelig dersom man ikke har noen annen måte å stoppe middelklassens lønnsvekst(og forbruk) på.
T
At mange får mye er ikke god samfunnsøkonomi.

Jeg vil tippe at de som opplever den som mer rettferdig helst er de som tjener på det, evt. opplever liten endring.

Hvorfor er det statens oppgave å stoppe noens lønnsvekst?

Myndighetenes oppgave er å sørge for fordeling av ressurser. Hvis en gruppe i samfunnet får mer av ressursene vil det føre til at en eller flere av de andre gruppene får mindre.

Det er vel knappest noen land i verden hvor myndighetene ikke tar ansvar for slikt.

Alle former for skatt som innebærer at ikke alle betaler det samme beløpet i kroner og øre, innebærer at noen bidrar mer til offentlig sektor enn andre. Flat skatt innebærer også en form for utjevning.