Den perfekte stien

En svenske disser Nordmarka og kaller den et høl, "What", og sikkert flere med ham, synes ikke stiene på vestlandet er noe særlig.
Hva er en god sti? Hva slags underlag har den? Er det ok å bære sykkelen opp for å få en god nedkjøring, eller finnes det bedre alternativ? Må man nødvendigvis opp?? Store steiner, små steiner, store utfordringer el små utfordringer. Skal man kunne holde høy fart med god flyt, eller vil man ha noen tekniske vanskeligheter innimellom?

Har dere bilder? Vært der? Hvor?

Omväxling förnöjer, det är självklart men ska jag välja en stig så ska den luta svagt nerför, smal singeltrack med en hård packad jordbunn, inga rötter men inslag av stenar man får styra runt och undan slingrar den sig neråt. Hög fart in i svängarna men utan att skaka sönder och samman under tiden. Jag kan se den framför mig, öppen tallskog och blåbärsris. Åååhhhh

Synes faktisk at stien ned/opp til Gaustad er noe av det morsomste jeg har kjørt. Få store spisse steiner, noen røtter - kjørte ned der for første gang i går...utrolig gøy! Det er mulig at jeg bare trengte denne oppmuntringen etter å trynet i Raumerittet - men jeg må si at det var utrolig gøy. Litt lengre opp - i seniorløypa(???) var det noen partier med bølgende sva som var veldig gøy....så den perfekte sti er nok en blanding av rullende/tvistende svaformasjoner og skogssti uten stein. Jeg er av den oppfatning at ting er morsommere når man ikke risikerer livet: løsnø er morsommere enn is blandt steiner, store fjellsider er morsommere enn skogsløyper. Det er nok også grunnen til at jeg synes at sykkel ikke er like gøy som en god vindsurfing dag....men det er så få av dem at sykling vinner pga enkelthet og nærhet.

Dette er jo ekstremt subjektivt. Det avhenger av ferdigheter, utstyr og kjørestil. Føre kan også ha mye å si. Jeg mener at en hver sti som er gøy å sykle, er en god sti.
Problemet i f.eks. Bergen, er at stiene ofte endrer karakter og er veldig kupert, slik at det er vanskelig å få lange strekk med flyt. Enkelte vil kanskje hevde at det betyr at de ikke er bra.

For min del liker jeg vanligvis best småteknisk sti i moderat tempo. Ettersom om jeg er en notorisk pingle, liker jeg også at underlaget gir relativt godt feste. <img src="/forum/arena/images/graemlins/turtle.gif" alt="" /><img src="/forum/arena/images/graemlins/rolleyes.gif" alt="" />

Men til tross for hva jeg vanligvis liker, har mine beste turer vært under helt andre forhold.
Begge var over Rundemanen, men i forskjellig føre. Den ene turen var på skare (uten pigg), noe som ga et relativt jevnt og raskt underlag over alt ettersom hele fjellet var dekket med snø. Det gikk dødsfort nedover og bremsene hadde litt begrenset effekt. Den andre var i regn og tåke i i slutten av november. Her var det gjørme over alt, kaldt, vått og glatt og det gikk relativt sakte med mye knot, men var likevel helt fantastisk da jeg av en eller annen grunn klarte å kjøre utrolig mange steder jeg aldri hadde klart før.
Hurra - nok en faktor som spiller inn - forventninger... <img src="/forum/arena/images/graemlins/kokos.gif" alt="" />

Øyvind

Jeg skriver under på denne, men jeg vil legge til at det skal være noen småcrux innimellom. Ikke av nordmarkavarianten hvor man må stoppe opp og analysere sporvalg i noen minutter før man gir seg i kast med ting. For meg lar det ultimate cruxet seg lese på noen få sekunder. Det beste er når man ikke en gang rekker å tenke. Ryggmargen leter litt i arkivene og sier til musklene at "vi har tidligere klart et crux nesten helt likt dette, så bare gi gass!" Da kommer flyten og før man vet hvordan man gjorde det så står man toppen av cruxet og kværner videre oppover.

Høres ut som Gravningenstien, spør du meg.

Var var var??

Drammen?

Jepps. De fleste som har kjørt den klarer ikke slutte å glise.

Jeg husker ikke helt hvor, men for to år siden sykla bl.a. Geir Anders og jeg en sånn sti på Skeikampen. Det kjentes ut som om vi kjørte 10-15 minutter i konstant, slak nedoverbakke (var sikkert max fem min i virkeligheten). Et par korte, rullende motbakker her og der. Deilige sikksakksvinger på nydelig underlag som fløyt gjennom det fantastiske landskapet. Høy fart, perfekt vær, stemninga i taket og carving gjennom hver sving. (ja, jeg lever på den nedkjøringa der fortsatt)

<img src="/forum/arena/images/graemlins/smud.gif" alt="" />

Fra toppen av Slagsfjellet og ned til grusveien er en slik sti. Fantastisk flyt, åpent og oversiktlig, nydelig underlag. Vrooooom vrooooom!!!

Dette høres ut som mange av stiene i Trondheim, Bringebærstien som en av dem.

Få har vel fanget dette bedre enn Pete Fagerlin. Selv om han ikke fikk med seg Bringebærstien den gangen i 2004, viser han en del av det andre du er etter.
http://www.mtbvideos.net/video/trondheim.mpg

Det begynte som et subjektivt definisjonsspørsmål, til å bli geografisk interessant.. keep em comin'
Hmm, hvorfor er ikke Bergen representert her..?

Nu snakker vi! Synd att jag aldrig började cykla förrän efter mina år i Tr.heim.

Var det snåren på Geitfjellet jag kände igen där strax innan halvägs?

Hvor er "steintrappa" ca en cm inn i filmen, etter Udbyeløypa? Den så bra ut, og jeg kjenner den ikke igjen.

Var ikke Bringebærdesserten med på filmen forresten?

-Amund-

Vet ikke om den perfekte sti finnes... det er i alle fall mange perfekte stipartier rundt omkring. For å sitere en kompis under gårsdagens stitur " dette er så bra at jeg bare får lyst til å le".

Åge

Kjørte noe som kanskje ikke er perfekt, men som må være noe av det beste nordmarka byr på, i går. Stien fra kobberhaugen ned via finnerud og videre ned til sørkedalen (skole?) var knusk tørr og bød på en liten halvtime med vedvarende nedovertrivsel. Alt fra kremflyt i laaange partier øverst, til mer hårreisende knotglede nederst. M-M-M..

Den (eller dei) perfekte stien befinner seg i Kristiansand.

Favoritten min i år ligg i kjerrane og er ein tirade av smooth single track på mjuk skogsbunn, stein, røtter, bæring, flyt og slit. Løypa går på gulmerka og blåmerka stier og kan vere alt frå ein drøy timestur til ein 4-timerstur, alt etter løypevalg og kor ein vel å sykle ned igjen.

Pinwiz har sykla deler av den og uttrykte temmeleg stor grad av fornøgdheit iallfall.

Ellers har vi store stinett i jegersberg som er på hardare underlag og har fleire småhårete nedkjøringar og meir stein og røtter. Men sjeldan så mykje at bæring er nødvendig.

Turen opp til den Omvendte båt er ein klassiker

Nemnde eg bymarka?


Dæsken vi er heldige her i sør! Om nokon skal sørover, er vi ein liten gjeng her nede som begynner å bli nokenlunde kjend og som kan guide.

Jepp, jeg skal tilbringe to uker i Grimstad i andre halvdel av juli, og i år er det stisykkelen som blir med nedover. Tar gjerne en tur eller to til Kristiansand for guiding.

Skal være noen dager i Kr.Sand, og noen dager i Søgne slutten av juli.
Skal sykle i jegers, ihvertfall. Lager evt en post når det nærmer seg.

Jeg blir også forhåpentligvis værende på Sørlandet fra midten av juli og ut.
Hadde vært utrolig moro å tatt turen til Kristiansand en tidlig morgen, og satt av hele dagen
til de stiene dere vil vise oss <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />
Har ikke sykla der siden det var VM der i 96?. Men ettersom jeg husker, var det jeg opplevde da
helt klart snakk om smuude flyt-stier <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />

Skal vi begynne å spikre en dag/dager som passer for de fleste?
Kanskje helst en ukedag?

<img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Hehe, fra 29 juni og i lang tid fremover er hver dag en søndag for min del. Søndag passer bra <img src="/forum/arena/images/graemlins/cool.gif" alt="" />

Bare snu deg å se på folket ettersom de kommer ut av skogen eller ned på veien eller hva som helst.

Ser du store smil så er det en god sti. Tror ikke en kan definere en god sti. En sti har alt for mange variasjoner til at dette kan puttes i båsene best og dårligst. Når det kommer til hva du liker er det noe annet.

Den tiden jeg har hengt med har jeg ikke sett noen sure miner etter ferdigkjørt sti, ingen har banna og sværta stien opp og ned. Bare store smil.

Vel bortsett fra da vi stod igjen fire mann på skeisfjellet uten å vite hvor vi var, men det er en annesak og har etterhvert blitt en god historie

<img src="/forum/arena/images/graemlins/smirk.gif" alt="" />

Hehe, et bra terrengsykkeljungelordtak: "Hvis det ikke er en god sti så blir det uansett en god historie"

Vel, det var vel krysskoblingen på tunet etter den miserable opplevelsen som har gått fra traumatisk til god historie.

Du har nok rett Rabba. Men en del fellestrekk kom det jo her. Flyt, sva, ikke så lett at det blir kjedelig, fartsetapper, ikke for mye oppover.. Pose og sekk, Ole Brum osv.
Dette er vel en evig jakt, den perfekte stien finnes kanskje, men når du finner den, så begyner du nok å lete etter en som er enda bedre.

Ser ut til at det finnes noen navngjetne gromstier både nord, sør og øst for oss...
I Bergen er jaktsesongen i gang <img src="/forum/arena/images/graemlins/wink.gif" alt="" />

Forhåpentligvis blir det skutt gullhjort og litt til <img src="/forum/arena/images/graemlins/grin.gif" alt="" />

Ja la oss håpe det sjef :-)

Den perfekte stien er ikke avmerket på noe kart, har 600 høydemeter er 4 km lang og har høyfjellsykling, singletrack-dee-lux tråkket av sauer, tekniske partier, drop, flyt av en annen verden, perfekt skogskjøring, fantastisk utsikt og er 100 prosent syklbar. Litt trilling opp de bratteste partiene. Stien ligger i Harstad og jeg har aldri sett en annen terrengsykkel der eller andre sykkelspor etter mange års sykling. Jeg har sykla mye i Bymarka og Geitfjellet var en favoritt der. Geitfjelet når dette til opp på leggen. Jeg overdriver faktisk ikke i det hele tatt.

Ikke at det har den helt store betydningen; men om noen fra Harstad spurte deg hvor den stien måtte ligge, ville du fortalt det?
Hadde dette vært en liten sjarmerende elv med kilosørret, idyllisk bortgjemt, ville man blant fluefiskerne holdt godt kjeft om det!
Men dette gjelder ikke terrengsyklister og oppdagelsen av gromstier, gjør det vel?

Ja her bør det vel legges ut kartbeskrivelse. Å så kan en vel regne med at hordene posisjonerer for innrykk.