Stilpoliti - hvor mye bruser vi i bukken?

I tråden om stilpoliti har det blitt understreket hvor viktig det er å ikke sette styret lavere enn at man kan bruke bukken mye. Men hvor mye er nok? Over halvparten av tida? I forbindelse med drag, nedoverbakker og motvind, men ellers ikke? Nøyaktig 33,4 % av tida, kanskje?

Selv bruker jeg bukken lite om våren, men mer utover i sesongen. Jeg ville ha brukt bukken mer dersom jeg hadde fulgt rådet om max 5 cm høydeforskjell (har 8 cm på en 52-ramme), men da ville jeg ikke ha oppnådd en så aerodynamisk sittestilling når jeg trenger det mest.

Hvor smalt du sitter er trolig viktigere enn hvor lavt du sitter.
Ta en titt på denne ikke ukjente mannen, som hadde en av de høyere sittestillingene i hele proffsirkuset (han gjorde det da ok, også på tempo?)

Det er heller ikke noe problem å senke ryggen lavere selv om bukken er relativt høy/tilgjengelig. Bøy albuene for å komme lavere og flate ut ryggen. Selv med styret i samme høyde som setet kan man få flat rygg i bukken. Avstanden frem til styret er viktigere i så måte.

Som vanlig fornuftige svar å få! <img src="/forum/arena/images/graemlins/smile.gif" alt="" />Men for min egen del, mener jeg å ha funnet en god løsning. (Jeg sitter rimelig aerodynamisk med hendene på hendlene, og synes det er enklere å sitte virkelig lavt når styret er virkelig lavt, enn hva jeg syntes det var da styret stod litt høyere.)

Det jeg lurer mest på, er hvor mye det er vanlig å bruke bukken, i forhold til hendlene og styretoppen. <img src="/forum/arena/images/graemlins/thinking.gif" alt="" /> Mest knyttet til "Stilpoliti -institusjonen", egentlig.

For best styrekontroll vil jeg sitte med hendene på hendlene. Men for best bremsekontroll må jeg ned i bukken. Og for å gire best så må jeg opp på hendlene igjen. Det har sikkert noe med vinklene å gjøre, med det litt for høye setet, men mine Campa-knotter vil ikke rikke seg hvis jeg prøver å trykke dem ned med tommelen når jeg sitter i bukken.

Heldigvis blir jo dette litt av et selvregulerende system. Når jeg sykler oppover passer det fint å ha hendene på hendlene, siden luftmotstand og bremsing ikke er viktig, derimot giring og komfort. Nedover vil man gjerne minske luftmotstanden samtidig som god bremsekontroll er viktig. Det eneste jeg ikke får til er å føle meg trygg i raske svinger utfor.

Men jeg tror jeg har hendene på hendlene 95% av tiden uansett. Synes egentlig det er mer elegant, når man ikke sykler fortere enn 30-35 km/h. Jeg tror min racersykling er mer tongue-in-cheek enn tongue-in-wheel. <img src="/forum/arena/images/graemlins/laugh.gif" alt="" />

Henda i bukken må til når du skal støte, spurte, svinge, sykle utfor og virkelig sykle fort. Hendene på bremsene ved klatring, bortover mellomfort, liksomtempo og ved stående klatring. Hendene på flaten på styret ved sittende klatring og ved cruising i front eller alene.

Ah! Nydelig! (Skrive ut, ramme inn, henge på dodøra og pugge.) <img src="/forum/arena/images/graemlins/jeanclaude.gif" alt="" />

Nemlig.

Jeg klatrer av og til med hendene i bukken dersom det ikke er bratt og det går fort, og støter jeg i en bakke, kan du kalle det at jeg klatrer stående i bukken.

I skikkelig rå og svingete utforkjøringer har jeg selvfølgelig hendene i bukken. I tillegg lar jeg rumpa sveve noen cm over og litt bak setet.

Enig med siste taler. Det er kjekt å kunne holde nede i bukken når man står og klatrer, særlig der hvor det er litt bratt.

Når man finner en god posisjon i bukken kan man sitte der MYE. Selv sitter jeg så aerodynamisk om dagen at jeg må skikkelig psyke meg opp for og sitte i bukken. (dumt!:-) )

Det var en gang en liten Italiener som pleide å klatre med hendene i bukken. Nå hadde han styret relativt høyt, noe han også var på andre ting, men klatre kunne han selv om han ble kalt elefanten.

For meg funker det greit å ha henda i bukken og likevel gire med "knotten" på Campa. Man må bare holde litt lenge frem i bukken.