![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123597&filename=20230604_092045.jpg)
Glimt fra en reise tilbake i tid: Et gjestehus i Prenzlau i fordums Øst-Tyskland der lite har endret seg siden murens fall, men en trett farende blir tatt vennlig imot.
***
Tusen takk for alle tips - de var nyttige!
Etter en knapp uke i et alvorstynget og krigspreget Berlin, skulle jeg siste kvelden endelig legge planene for noen dagers avkoblende tur i omegnen.
Etter å ha studert forslagene i tråden og konsultert med sun flyer/Viggos tyske venn Sebastian i Bergen, innså jeg at valget sto mellom 300 km rett sør til fjell eller 300 km rett nord til hav. Begge deler over paddeflatt innland, gjerne frisket opp med
lokale gravel-ruter.
Sebastian i Bergen fristet med randonneur-rute sørover på 600 km tur/retur
Berlin-Liberec (Tsjekkia), som bare var oppvarming for brevet-rute på nye 600 km tur/retur
Bratislava-Heidenau (Slovakia). Men siden det er juks å ta toget, og jeg er hverken Sebastian eller Viggo, lød flere påfølgende dagsetapper på 300 km eller mer fullstendig utenomplanetarisk for en gammal kall som allerede var trøtt som en strømpe etter travle dager i den tyske hovedstaden og bare ville slappe av på sykkelsetet.
Jeg vurderte også deler av
Bikepacking Trans Germany, men innså at villmarksruten kunne bli tøff på slicks. Merket meg advarselen om "sandy passages that make the going tough and long stretches through deserted countryside where even the wolf has returned to Germany". (Men det skulle vise seg at jeg ikke slapp helt unna.)
Jeg endte dermed opp med en plan om å kombinere BZEs forslag om
Escape the city Exploro Berlin med den familievennlige ruten
fra Berlin til øya Usedom ved Østersjøen og deretter inn i Polen, rundt lagunen ned til Szczecin, og tilbake til Berlin langs elva Oder og via g_sande og EspenS sitt forslag om
Havel Wetland Wonder.
Det lød bra.
***
Første dag åpner med at jeg tråkler meg gjennom Berlin sentrum og siden BZEs rute, som er akkurat slik
bilder og omtale hos 3T gir inntrykk av: Raske grusveier der man på en lett Exploro kunne gitt jernet og hatt stor moro. På en lastet Tripster er det også en deilig start på turen, om enn i beskjedent tempo. Etter hvert blir det mer øde på hovedsporet mot Usedom, på mil etter mil av gamle veier og, uventet for meg, humpete brostein gjennom Brandenburgs mørke skoger. Og småbyer som syntes forlatte, slik Barbus nevnte.
Det er her jeg treffer uheldige
Thomas 
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123583&filename=20230603_150656.jpg)
Lengre nord åpner landskapet seg opp med åker og eng like til horisonten. Panoramaene vil slett ikke la seg fange av det vesle mobilkameraet.
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123599&filename=20230603_171625.jpg)
På ettermiddagen er jeg allerede vel fremme i Prenzlau, administrasjonssete for Landkreis Uckermark, og i middelalderen en av de fire største byene i Mark Brandenburg.
Som nevnt under det øverste bildet, synes tiden å ha stått stille hos
Gaststätte & Pension Am Tanger. Veggmalerier, lange mørke ganger og en mengde like rom og felles baderom, gjenkjennelig for alle som har studert i Øst-Europa under kommunismen. Men rent, pent og trivelig, og den hyggelig damen som er på vakt, finner sporenstreks frem det som er tilgjengelig av mat på huset og fikser stekte poteter med speilegg og syltet agurk til en støvete og sulten syklist som har ankommet på en dag da restauranten er stengt. Alle hjelper trette veifarende.
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123586&filename=20230604_102021.jpg)
Andre dag åpner med storslått, åpent landskap, tidvis med vindmøller så langt øyet kan se.
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123588&filename=20230604_131545.jpg)
Men siden blir min mistanke styrket om at ruten jeg i hui og hast hadde lastet ned fra Komoot, slett ikke er sammenfallende med den tilrettelagte, familievennlige sykkelveien som var omtalt på nettet. Jeg er et lite sekund i tvil om å fortsette da pilen peker rett gjennom militært område, skiltet med ferdsel på eget ansvar. Men man skyter jo ikke med skarp ammunisjon i områder som er åpen for publikum. Til gjengjeld blir det noen kilometer gjennom skogen på den fryktede, dype sanden som Bikepacking advarte mot, attpåtil gravd opp av tunge kjøretøy. Det ser ut som en fin vei, men du synker ned, sanden sluker enhver fremdriften og fører forhjulet på villspor. Ingenting annet å gjøre enn å ta sin tid, forsøke å finne grep langs ytterkantene av veien og ignorere mygg og fluer. Ingen ulver.
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123598&filename=20230604_140653.jpg)
Deretter blir jeg belønnet med kilometervis av det som har status som sykkelvei, men er mer som en smal og fin flytsti, der du glir i slalom mellom trærne, og bølger opp og ned i kupert skog. Deilig. De som velger bilveien kan bare angre.
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123590&filename=20230604_170724.jpg)
Jo nærmere jeg kommer Usedom, jo finere blir husene og jo flere blir det som synes å være ferierende. Iskremboder og duften av grill frister meg med det late liv, og jeg faller for fristelsen til å korte ned dagsetappen med et par mil ved å ta
sykkelferge Kamp-Karnin. På fergen treffer jeg et hyggelig polsk ektepar som farter Europa rundt på to hjul, og er nysgjerrige på fjerne og eksotiske Norge.
***
Etter to dagers støvete sykkeltur, er jeg fremme på ferieøya Usedom, fortsatt like søvnig som da jeg la i vei fra Berlin. Etter berg-og-dalbane over høydene på midten av øya, kan jeg tydelig føle hvordan siste rest av energi forlater kroppen, og jeg synker dypt ned i silkemyk komfort og livsnytelse blant strender, promenader og klassiske praktbygninger. I tillegg dukker det opp noen digitale møter som hjernen min forteller meg at jeg vanskelig kan ta dekket av støv midt i skauen uten mobilforbindelse. Kort sagt punkterer alle ambisjoner og jeg finner et rimelig sommerhus i skandinavisk stil for pause og bortekontor.
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123591&filename=20230607_133803.jpg)
Etter et par dagers samvittighetsløs inaktivitet, dukker eventyrlysten opp med ny styrke og jeg setter kursen mot den polske grensen og byen Swinoujscie, for siden å ta ferge til naboøya Wolin og rulle ned til byen som bærer øyas navn. Kan det bli bedre enn kritthvit Strade Bianche langs den polske Østersjø-kysten?
![[Linket bilde]](https://www.terrengsykkelforumet.no/ubbthreads.php?ubb=download&Number=123592&filename=20230607_150602.jpg)
Den vesle dagsturen fører meg videre langs Szczecin-lagunen og inn Wolinski-parken.
På kontinentet er som kjent våre medsyklister så hyggelige og imøtekommende at man tar seg i å savne de uforutsigbare nordmennene, som gjerne kan være rasende sinte på deg av komplett uvisse grunner, eller derimot overstrømmende sosiale, men uansett alltid må sykle om kapp. Jeg blir nesten lettet da en polakk legger seg på hjul etter meg gjennom skogen i Wolin og åpenbart ypper til vennlig kappestrid. Jeg lar høflig ham passere og lede an et stykke, men til slutt vinner nordmannen i meg, og trangen til å forsvare flagget tvinger meg til å koble inn Marka-modus og parkere ham fullstendig. Slemt og barnslig, men gøyalt avbrekk fra sedat turtempo.
Det improviserte minirittet på skogsveier med langt mer uskyldig sand enn i militærområdet, lærte meg jeg dog viktigheten av å holde farten oppe og blikket fremover

Kort sagt var det så fint i Polen at jeg var skikkelig sur på meg selv for at jeg hadde klart å endre logistikken slik at jeg ikke hadde annet valg enn å ta toget tilbake fra Usedom til Berlin neste dag og sette meg på flyet til Oslo.
Til gjengjeld innså jeg ved ankomst til gamlelandet, dertil på årets fineste dag, at vi er fullstendig bortskjemt med det som må være verdens vakreste sykkelland.
Ingen grunn til å reise noe annet sted.
Men for den interesse det måtte ha, ble turen min altså noenlunde slik:
Berlin-Usedom-Wolin.