Hva skal til for å få opp rittdeltagelsen?

Fint med fikse ideer, men realiteten er nok at Birken var motoren andre ritt var avhengig av. Samtidig med at bobla gikk ut, har masse grener blitt mer spesialiserte og blitt en greie for en liten menighet. Tipper ganske mange egentlig liker det godt sånn. Enklere for eliten og nesten-eliten og enklere for arrangør.

Men det blir vanskeligere for eliten å vinne pengepremier og vanskeligere for arrangørene å tjene penger.
Ingen gidder å arrangere ritt hvis ikke arrangøren tjener penger

Mycket bra här i tråden men många kanske helt enkelt inte vill sykla ritt för tiden? Är nog också en hel del återkoppling med antalet deltagare. Om många syklar ritt så blir det mer gøy med ritt och fler syklar ritt. Når få sykler ritt blir det mindre gøy med ritt och färre sykler ritt.

Löpe bölger kommer och går. För 10-15 år sen var intressetet för turrrenn väldigt mycket större än nu för eksempel.

Tja, tipper ganske mange er fornøyd med at det går rundt, sånn at man kan arrangere det samme rittet for seg selv og kompisene neste år.

På samme måte som mange nok er fornøyd med at det er den samme gjengen 40-50-åringer som kommer på trening i klubben.

Og ja, det er gjerne den samme gjengen som syter over at andre ikke engasjerer seg.

Det er et ganske generelt trekk med mange frivillige organisasjoner at man egentlig ikke ønsker vekst og gjerne trekker opp stigen bevisst eller ubevisst for andre. I ritt-verden er hvordan en rekke tidligere ganske "folkelige" ritt-traseer har blitt mer hardcore, tøffere, lengre og mer tekniske gode eksempler på det.

At det går rundt betinger at man tjener en slant hvert år.
På den måten kan man forskuttere neste års kostnader.
Jeg har arrangert nok til at jeg vet hva som motiverer en arrangørstab
Mulig det er slik du beskriver det i ditt nærmiljø, men jeg kjenner ikke igjen de lokale sykkelmiljøene slik du beskriver det

Ingen man beskriver på denne måten vil vedkjenne seg det eller forstå at det er de / den jeg snakker om med mindre det uttrykkes eksplisitt. Men de samme mekanismene er observerbare i veldig mange ulike typer frivillighet.

Känner inte alls igen mig. Jag tycker att det er en väldigt massa mas om att bli fler och större i de flesta miljöer jag har varit inblandad i (dock ikke sykling).

Tror du må ta litt faktasjekk på påstandene dine.
80/20 ble forsøkt gitt bort fordi ildsjelene ikke hadde overskudd lenger til å drive serien.
Samme med Østafjeldske, tror jeg
Telemark enduro var vel fulltegnet på rekordtid, så det var nok ikke deltakerflukt som var problemet der.
DrammEnduro er stort sett fulltegnet så fort at de måtte innføre køsystem for påmelding.

Utfordringen med påmelding på enduroritt er dessverre at folk er pingler og melder seg på en uke før når de ser at det er knusktørt. Det er utrolig frustrerende å planlegge ritt når folk ikke bestemmer seg langt på forhånd. Det er mye logistikk som skal til, bestilling av startnr, etc som tar mye tid. Det er også veldig dårlig markedsføring, selv om det er flere ritt enn før. Terminlista til NCF er også ganske laber på oppdatering.

Dessuten har vi det med at en del endurosyklister er jålete/dumme og vil ikke være medlem av klubb, fordi de ikke kan sykle med de "sponsa" klærne sine som de har fått 10% rabatt på i bytte mot teppebombing av instagram med hashtags (bortsett fra #reklame, da). Dumme er de fordi det er en sykt billig forsikring for all sykling på sti (fordi det er trening). At vi nå har fått en norgescup er jo helt fantastisk, selv om første sesong var horribel mtp at vi Masters (og junior?) ikke fikk noen norgescuppoeng, til tross for samme krav til aktivt ritt etc.

Leste gjennom tråden og definitivt mye bra input her.
Kostnad er nevnt flere ganger. For den sykkelfrelste er det kanskje svelgbart, men faktum er vel at man for 12-15 000 fikk en dugandes hardtail for 15 år siden. Den ble brukt til ritt med varierende innslag av knot og fare. Nå koster fulldemperen rundt 100 000, og jammen er den ikke spesialisert etter ritt, sti og enduro.
Så da har man vel også laget seg en nisjesport. Er ikke tusenvis som driver med hver variant av motorsport heller. Så selv om nordmenn generelt tar seg råd til hobbyene sine, så er kanskje strikken strukket mht hva folk føler er nødvendig for å delta. I løping kommer du faktisk fra det med et par Alphafly til snaue 3000,-.
Kanskje ikke bare ungdommen som kunne hatt godt av litt utstyrsbegrensning.

[miniavsporing]Sier du at du løper halvmaraton med startnummer og rolige langturer på asfalt, på grusveier og sti i skauen, bakkeintervaller og terrengløp - alt i ett og samme par Alphafly? [/miniavsporing]

Hvor dyrt/bra utstyr trenger man egentlig?
Man må ikke ha dyrt utstyr, men man velger det for og A) Føle seg bedre B) på grunn av naboen C) For å ikke miste troen før start

[miniavsporing 2]Snakk om kostnad (utstyrshysteri), sutre over dyre sykler og så si at man kommer fint unna med et par sko til tre lapper.
Som det fint går an å sykle ritt med en sykkel under 10 lapper går det også utmerket an å løpe med sko under 1000,- [/miniavsporing 2]

Jeg bedrev løping som primærtreningshobby frem til 2012-ish. Normalt 4-8 mil/uke året gjennom. Ja, man kan klare seg i jeans og ett par joggesko.

Til enhver tid minimum 4 par sko (2 asfalt for variasjon/unngå skade, 1 terreng, 1 pigg). Et utvalg shorts, løpebukser og tights til alle temperaturer. Trøyer, langermet, vindjakke, regnjakke, vinterjakker, merinoull, div hansker og buffer, sykt mange sokker, capser, luer. Skoene holdt 50-80 mil i snitt for meg, sokker etc ikke så lenge, og pga svett måtte mye kasseres før utslitt pga lukta høgg. Så må man også ha en god smartmobil med pods som tåler regn/svette og ikke faller ut, samt en Garmin løpekokke og pulsbånd, løpesekk med drikkeblære, mobilholder, løpebelte, gamasjer, reflekser...osb

De gangene jeg var med på større løpearrangement, som f.eks Oslo Maraton, var det nesten akkurat det samme som å dra på sykkelritt logistikkmessig og prismessig. Ble akkurat like lei Oslo M som Grenserittet f.eks.

Men du har gode poeng. Møter meg selv i døra ofte pga N+1 over tid. Savner egentlig tiden da jeg hadde 1 sykkel som jeg brukte til alt, helt uten skam

Utstyr er jo noe av det viktigste som finnes.

Husker da jeg hadde søkt Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag sommeren 1978 og hadde fått vite av en kamerat at en av opptaksprøvene var 3000 meter terrengløp rundt Festningen i Trondheim. Benyttet våren til ekstra løpeøkter og visste jeg var i god løpeform.
Hadde ikke særlig mye penger, men toppet det med å kjøpe et par hvite Adidas joggesko med orange striper før jeg dro nordover til Trondheim. Følte at jeg ble lettere i steget med en gang. Modern jobbet som syerske på Norheim Trikotasjefabrikk slik at jeg var så heldig å få det nyeste av treningstøy som de sydde. (Den gangen var Norheim skikkelig bra egentlig).

Litt ut i opptaksuka var var det tid for løpetesten og de snaue 80 søkerne sto på startstreken (i to forskjellige heat). I første rekke i mitt heat sto det en sommerbrun type med bygning som en etiopisk mellomdistanseløper, ikledd singlet, løpeshorts og knall hvite tennissokker. Kan enda huske det inntrykket han gjorde der han fremsto som vinner allerede før vi hadde startet.

Og som Ole Eellefsæter så godt sa det en gang: Jeg sa ingenting, men tenkte at detta skal vi bli to om...

Og da starten gikk og jeg med mine nye hvite (og hvite sko har bestandig gått raskere enn andre farger- Hvorfor er Sidi landeveissko hvite om det ikke er raskest?) Adidas sko ble nærmest løftet fram. Så for å gjøre en kort historie lang så ble den solbrune typen borte og jeg vant mitt heat.

Etter dette har jeg aldri undervurt effekten av skikkelig utstyr.
1: Føler meg bedre: JA
2: På grunnn av naboen: Viktig å ha et psykisk overtak på trening.
3: Ikke miste troen før start: Selvsagt: Føler meg mye bedre med skikkelige merkesykler som Scott og Focus enn da jeg bare syklet Nakamura. (Bevis på dette er at vi har to fra Rena som ble klassevinnere på Birken da de gikk fra Nakumura til Scott Scale- det fikk jeg også høre senest i høst etter et bedrøvelig resultat på årets ritt med det jeg trodde skulle være bankers: Diamant Apex Ltd 29". Har derfor begynt å se etter ramme av ypperste merke selvsagt).

Kunne nå fortalt historien om han som syklet Jotunheimen rundt en gang, og som hadde det beste som fantes av sykkel og utstyr. Han hørte en knirkelyd bak seg opp en av de lange stigningene og trodde først det var noe på sykkelen som lagde lyd. Men det viste seg å være en syklist som kom og dro forbi på en farkost av eldre årgang med bagasjebærer, fyren hadde semskede sko med tåklyper...og han forsvant oppover...
Den historien lar jeg være..

For utstyr er det viktigste som finnes.

Poenget mitt var vel at man utstyrmessig kan matche det beste som finnes relativt rimelig.

Det er nok fullt mulig å spore av på pengebruken med løping også, selv om man egentlig kommer langt med to par løpesko og det du har av klær i skapet.


Om man løper mye konkurranser og bruker plastikksko til trening ryker man fort på et par sånne +1-2 mengdesko i året. Selv rullerer jeg vel mellom 6-7 par sko, to par asfaltsko, en hybridsko, to terrengsko og et skopar med pigger.

For å vedlikeholde treningsformen er det også for mange "nødvendig" med innesko og medlemskap i treningsstudio etc.

I tillegg er det mer populært med løp utenlands, gruppeturer med trening i Syden etc. Dette gjelder særlig de som blir hekta på maraton, kortere distanser og ultra har jeg inntrykk av at folk holder seg innenlands.

Selv tipper jeg at jeg bruker omtrent like mye penger på løping som sykling i forhold til antall timer, så lenge jeg ikke gjør noe annet enn nødvendig vedlikehold på syklene.

Den store forskjellen er kanskje at inngangsbilletten til idretten er mye lavere.

Den der gir vel ingen god fremstilling av kostnadsbildet i løping vs sykkel. Greit nok at en allroundløper optimalt sett trenger en del sko, men en allroundsyklist trenger også en rekke rittsykler kun for å stille opp (minimum landevei og terreng, og så spisses det jo derfra også). Så kan man diskutere hvor ofte man MÅ bytte sykkel etc, men poenget er at det er betydelige utstyrsfordeler i sykling. Jeg har snakket med mange som ikke lenger gidder stille i ritt fordi de synes sykkelen er for dårlig i forhold til de beste fulldemperne andre bruker, de har ikke aerosykkel etc. Noen synes det er gøy å kjøpe seg fremgang (meg inkludert), mens massene tenker nok annerledes. At det har vært vill gallopp mht utstyrsutvikling og manglende komponentstandarder har ikke gjort ting enklere. Enkelte sykler har jo omtrent vært utdaterte på vei ut av butikken.

Tilbake på rittsporet så er det vel ihvertfall sånn at rittene må tilpasse seg massene dersom man ønsker god deltagelse. Man kan ikke tilpasse rittene til entusiastene, for da vil man jo hovedsaklig nå disse.

Dette er jeg rett og slett helt uenig i. Landevei har vel gjort en rekke tester som viser at forskjellene er helt marginale mellom eldre og nyere landeveissykler, om det er noe forskjell i det hele tatt. I terrenget er det en fordel med en fulldemper, men i de fleste maratonritt som trekker de store massene er forskjellen på en fulldemper til 50.000-100.000 og en halvdemper til 15-25.000 helt marginal.

Selv på mer krevende sti tviler jeg på den store forskjellen. At jeg ville syklet for eksempel Terrengsykkelrittet raskere med nyeste Rocky Mountain Element enn min 2017-modell tviler jeg sterkt på så lenge jeg føler meg trygg i terrenget på sykkelen.

Å ha de beste og nyeste syklene mener jeg kun gir mening om man konkurrerer om sekunder og pallplass. Ikke når du konkurrerer primært med deg selv.



Dette er jeg veldig enig i. Stort sett er det motsatte som har skjedd. Terrengsykkelrittet er et godt eksempel. Løypa har blitt tøffere og mer teknisk og antallet deltakere har gått ned.

Er enig med larsdx her. Undertegnede som stort sett er en gammel landeveissyklist som trives best på grusritt og har valgt terrengritt etter egne ferdigheter.
(selv om jeg var med å arrangere det første terrengrittet på mtb i trøndelag ved Lynsgtua i Børsa. Husker vi la opp til å sykle i lysløypa, forferdelig tungt da gitt og på grensen til det forsvarlige)).
TransØsterdalen har jeg følt mestring på og har i tillegg klart å fått med kona til å kjøre som lag der. Det har vært helt i grenseland for henne med en del steinete sti på dag 2, men akkurat innafor det hun er bekvem med.

Terrengsykkelrittet har vært helt uaktuelt for oss etter å ha lest om glatte røtter, trilling av sykkel og gjørme og dritt. Gidder ikke trille sykkelen.

Med veldig tekniske partier vil det bli oppsplitting av feltet, fint for de teknisk gode, men lite morsomt å sykle alene for en som akkurat klarer å holde seg sammen med en del andre på enklere underlag.
Elgrittet syns jeg er et ritt som er passe for de fleste. Terrengpartien som skiller kommer helt på slutten slik at det ikke blir så ille å eventuelt sykle siste biten alene. Resten av løypa er så lettsyklet at det ikke er noe problem med stiv gaffel heller som jeg gjorde første året.

For min egen del er det utelukkende pga. kostnad. Solgte den rittfulldemperen jeg hadde for noen år siden for å finansiere en ny stisykkel. Det er et par ritt jeg tenker det ikke er så mye vits i å stille i uten rittfulldemper. Skulle gjerne kjøpt rittfulldemper på nytt (gjerne pent brukt), men sparekontoen setter en stopper.

Ellers, har jeg en 10-11 år gammel karbonhardtail jeg kjøpte av sls som fremdeles gjør nytten sin der hardtail er å foretrekke. Topp 10 i et turritt her i vår, og PR på et segment vi i klubben bruker mye som treningsmål. Utstyr trenger ikke være nytt, bare det er lett nok og bra nok (og har raske dekk).

Jeg er ikke uenig i at det på landeveg og grus er minimale forskjeller. I mer knotete terreng betydelig mer.

Men man kan ikke legge til grunn hva en entusiast som studerer tester mener. Det er hva massene føler som betyr noe. Ser man at andre sykler på betydelig råere utstyr så er det fort avskrekkende. Slik er det forøvrig i all sport. Og selv om forskjellen kanskje er liten, så vil den fremdeles være der. Ellers ville ikke entusiasten kjøpt så dyr sykkel heller. Selv sykler jeg ihvertfall mer enn 10% raskere på sti med fulldemperen enn med hardtailen. Slik terrengsykkelrittet foreligger i dag hadde jeg neppe kommet gjennom på ritthardtailen.

Fasiten er vel at de som konkurrerer mest med seg selv har valgt å ikke lenger sykle ritt. Hvis man ikke også får folk til å ville konkurrere mot naboen så kommer de heller ikke tilbake på ritt. Og da begynner følelsen av at man stiller til start på like vilkår å bety noe. Hvis ikke dette var tilfellet ville ikke 90% stilt til start i løp med Nike Alphafly eller Vaporfly. De er knapt nok de mest behagelige skoene å bruke.

Godt å høre at sykkelen fremdeles er i bruk!

Tror forøvrig mange føler det samme som deg. Sykkelen man har må matche rittet rimelig bra før man gidder å være med.

Jeg var ute på skitur i dag for å kjøre noen drag i det som var den lokale ''treningsbakken'' for de lokale skiklubbene og ivrige mosjonister.
Der var det ikke mange andre enn meg i beste treningstid selv om det var mye snø og strøkne spor. Møtte ett par pensjonister, en barnefamilie og en som luftet skøyteskiene. Dette har vært en gjenommgående trend i hele vinter, pensjonister, barnefamilier og venninne gjenger er de jeg møter. Har vel ikke sett en eneste typisk merkejeger i hele vinter

Kan virke som at mange mosjonister har lagt utstyret i kjelleren og har parkert kroppen i sofaen. Hva vet jeg

Evt står i garasjen og trener på en stakemaskin

midtvinters når det er strøkne forhold i marka ?

Akkurat det samme som de som sitter inne på rulla en søndag med sol i juni

415 påmeldt så langt i M50-54 i Birkebeinerrennet, så helt krise er det vel ikke. Da blir det vel over 500 i den klassen.
Det sagt så er det største klasse, noe som jo også tyder på en forgubbing.

Det er full trøkk i løypene på fjellet, så de som ennå holder koken er kanskje mer enn middels interesserte.

Nå er jeg vant med hvordan man gjør det i lagidretter og der er det vanlig å planlegge sesongen tidlig,
detaljer rundt treningsleir, cuper og seriespill for hele sesongen er avklart i god tid - gjerne når treningene for årets sesong starter.

Er det ikke mulig for sykkelklubber å gjøre det samme ?

Fx med å øke treningsavgiften med ett beløp som dekker startavgiften til ett bestemt ritt. Jeg er rimelig sikker på at arrangører med 40-50 deltagere kan gi en god pris til klubber som forhåndpåmelder 10-15 deltagere - spesielt hvis det er snakk om unge ryttere.
For de som driver med ungdomsidrett så bør dette være en vinn-vinn situasjon. Felles treningsmål, samordnet reise og felles opplevelse - alt dette er fine måter å bygge lagånd på.

En annen ting;
hva er behovet for å ha så mange klasser ?

Ser at det i senior ritt opereres med elite, master, tur og uten tidtaking. Så kommer junior/herre/dame/uspesifisert kjønn klasseinndeling og med valgfri lengde. Noen ganger blir det flere tilgjengelige klasser enn deltagere og det blir jo litt for dumt

Vil det bli mer attraktivt med ett ritt der man kun skiller på kjønn og alder i resultatlista ?

Nei, og grunnen gir du selv. Sykling er ikke lagidrett.

(Ja, Tange dukker ikke unna den gangen, selv om det garantert kommer til å være en del folk som skal fortelle at sykling er lagidrett )