Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Vad er det for förbruk du har flyttet på? Jag kan ikke komma på noe av mitt förbruk som jag kunde flytte som hade haft en relevant effekt. Det enda är dusjen, hvis man dusjer på morgonen, och ladding av bil som jag kom på som borde ha en merkbar effekt.

Hva du kan flytte på og ikke, kommer jo helt an på hva du anser som komfortabelt og brannsikkert nok. Med strømstøtteordningen blir det jo også kunstige utslag, hvor det lønner seg å sløse med strøm på enkelte tidspunkter. Om du bruker dette til å redusere forbruket i de dyre timene, får du dobbelt nytte for denne sløsingen.
Det er ofte varmekablene på badet står på så mye på natta at jeg må bruke tøfler for å ikke brenne meg på føttene på morgenen. Jeg får penger for å bruke strømmen, og jeg slipper bruke strøm på badet resten av dagen.
Det samme skjer med varmepumpen, men der har jeg måtte justere på modellen av hensyn til plantene :-). Men det vanligste utfallet av beregningen er at det varmes opp til 26-27 grader 04 eller 05 på morgenen for så å ikke bli starte igjen før midt på ettermiddagen. Noen kvelder har det begynt å bli rett og slett litt kaldt på kveldene, så jeg må finne en justering her. Det er overraskende vanskelig å optimalisere dette med det høyst variable og ulineære avhengighetsforholdet mellom komfort og kostnad.

Hvorvidt det har hva du kaller en "relevant effekt", får du selv avgjøre - men mange vil tenke på å sette på klesvask i det de skal legge seg, for å la det forbruket skje på natten. Noe som kan bli "morsomt" den natten vaskemaskinen bestemmer seg for å lage et lite branntilløp... Har man to vasker klar, setter man på vekkerklokken på kl. 03.02 for å kunne tømme og fylle den, for å sette på den andre omgangen.

Og dusj på morgenen, kan man fordele på, ved å slå av varmtvannet i det man går inn i dusjen (forutsetter tank), for så å ikke slå på igjen før omtrent ved dagsrevytid... Er tanken godt isolert, vil restvarmen bli liggende i systemet, selv om det naturligvis (bokstavelig!) vannes ut når man dusjer...

Tror ikke vi behøver grave oss dypt ned i detaljene på dette ene eksempelet. Vi vet uansett ikke om jeg er representativ - så det vil ikke fortelle oss så mye mer.

Så fremt det ikke fører til at temperaturen i tanken synker under anbefalt nivå og man risikerer legionella.

Og uansett, man skal vaske mange maskiner ofte før man tjener noe spesielt på å vaske på natten.

Problemet er att vaskemaskin och sånt drar så lite ström att det blir rimeligt meningslöst.

Vi dusjer på kvällen efter trening och det allra mesta vi bruker ström på gör vi når vi må göra det.

Att bruke ekstra energi för att få den billigere genom att värme huset på natten gidder jag ikke av flera orsaker.

Legionella forutsetter skittent vann inn - snakk med vannverket, eller rens brønnen din...

Og som sagt, jeg sier ikke at sånt er hyper-nyttig, men at det rett og slett er ting folk kommer til å gjøre. Forøvrig VIL nattvasking av klær gi en effekt tilsvarende forskjellen i pris natt kontra dag; i hvilken grad det sparer noe, kommer altså an på totalbildet, som vil være forskjellig i hver husholdning...

Jeg tenkte ikke så dypt i detaljer, bare hva du tenker på når du sier "liten innsats".

For meg er "liten innsats" å feks lade bilen hjemme i tillegg/istedenfor på jobb og styring av varmtvannsbereder og varmekabler til å stå på de fire billigste timene i døgnet og dersom dette er oppfylt i løpet av dagen, stå på når strømprisen er < (estimert_snittpris-70 øre)*0.9. Akkurat i september har jeg et lite eksperiment, så da kjøres ca all flyttbar energibruk til de laveste prisene i overskuelig (11-35t) tid.

Siden flere spør: Litt mer aktiv styring av termostaten på badet. Litt mer påpasselig med å ikke sløse strøm under matlaging. Har ikke kjørt noen vasker på natten, eller den slags. Jeg har varmtvann og fyring via borettslaget.

Varmekablene på badet brukte mye mer strøm mot slutten av måneden, da prisene var høye. Så jeg antok at min snittpris ihvertfall var noe høyere enn times-snittet på børsen. Men det var den visst ikke.

Hva er dere andres snittpris, ift times-snittet på børsen, ikke medregnet strømstøtte? Det bør være enkelt å finne ut. Førstnevnte står øverst i fakturaen, sistnevnte er et kjapt google-søk unna. Bruker en "vanlig" husholdning vesentlig mer strøm når den er dyrest? Eller bare antar at man at strømstøtte-ordningen ikke er så god som regjeringen skal ha det til?

Selv om strømstøtten skulle vært basert på spotpris, vil det fortsatt være gunstig å flytte forbruket til da prisene er lave.

Min påstand: de som følger med på prisene, kommer gunstig ut av det med støtte basert på snittpris. For de som ikke følger med, er det ingen vesentlig forskjell på om støtten følger spot eller snitt.

Og det er opp til kritikerne av støtteordningen å vise hvorfor jeg tar feil.

Tycker det låter rart att du får en så pass stor forskjell åt det hållet med det förbruket. Kör du termostaten på badet bara på natten?

Att bruke mindre ström vid för eksempel matlagning gör ju inte att du får ett förbruk med övervikt av billiga timmar då jag antar du lagar mat på eftermiddagen/kvällen och ikke kl 3 på natten. Tv, datorer, lys och det mesta av maskiner bruker man också når strömmen er dyrare än vad den er mitt på natten.

Det ända normala förbruket som kan vara större når strömmen er billigast på natten er uppvärming under perioder når det er kallare på natten.

Gidder ikke fortsette denne diskusjonen. Det var et eksempel, tolk det som dere vil. Jeg påstår på ingen måte at jeg er representativ.

Men denne påstanden gjentar jeg:

Tycker faktiskt det kan vara interessant då det er möjligt att noe er fel.

Med tanke på att folk flest bruker ström på dagtid så borde de som ikke följer med få lite sämre vilkor med dagens stötte och de som följer med lite bättre.

Det viktigaste för de som vill ha en lav regning är att ikke bruke alltför mycket når strömen er dyr.

Det sämsta med dagens ordning är att folk med fastpris kan tjäna pengar på att bruke ström. En annan dålig egenskap er att vid minkende pris under en månad så kan priset på slutet av månaden med stötte bli alltför lav och kanske till och med negativ.

Forstår ikke hva som skal være feil...

Prisene steg voldsomt ila august. Jeg ble mer påpasselig med å spare strøm utover måneden. Kanskje det er der forklaringen ligger.
Pga mitt lave forbruk så slår små tiltak mye ut. Feks vaske klær litt sjeldnere. Det er omtrent neglisjerbart i mitt totale energiforbruk, men brorparten av energiforbruket er via borettslaget. Hvis det over er forklaringen, er jeg neppe representativ. Nettopp derfor er det interessant å få data fra andre.



Og det gjelder uavhengig av om støtteordningen er basert på snitt eller spot.

Ellers enig i det du skriver.

Mmar, selv om jeg ikke synes detaljpirking i strømforbruket/bruksmønsteret ditt er interessant eller nødvendig, lurer jeg på boligtype, boligstørrelse, byggeår, innetemp, antall i husstanden og elbil?

Det er vel de relevante parameterne en bør se på. I en relativ moderne, mindre leilighet i senter av boligbygg, med husstand på 1-2 personer, er det mye lettere å finpusse strømsparingen enn de som har eldre bygg (mange variabler) med større husstand.

Har vel nevnt det tidligere; strømpris rundt 1 kr/kWh bør gi de fleste incentiver til å tenke over strømforbruket sitt, men det er begrenset hvor mye en kan redusere forbruket sitt når en har etterisolert det en kan, senket innetemp om en var av de som alltid "måtte" ha 24 grader, redusert dusjtid/vanntemperatur og ellers gjort de fornuftige tiltakene.

Apropos varmtvann i borettslag(el. lignende): Mange vil se/har sett en markant økning i kost her. Flere borettslag vil nå kanskje se nytten av individuelle målere, slik at det blir en mer rettferdig kost-fordeling. Tidligere droppet mange borettslag individuelle målere fordi det kostet for mye. De som har drevet med spillteori, vet hvilke muligheter det gir for sløsing når man deler på kostnaden. Studentsamskipnadene har store utfordringer her.

Se på for hva? Det er totalt uinteressant, all den tid vi ikke vet hva som er vanlig å ha i snittpris kontra børsens snittpris. Jeg startet ballen med ett datapunkt.

Trodde det var snakk om strømforbruk og forbruksreduksjon. Hvis du synes de variablene er uinteressante angående det, ok.

Hvis jeg misforstod, beklager jeg det.

Aah, da forstår jeg. Nei, det var vedr. utformingen av strømstøtten, og ikke på forbruksreduksjon sådann.

Jeg mistenker at mange av de som kritiserer ordningen bare antar at støtten reelt sett er lavere enn "80% over 70øre" skulle tilsi. Uten å ha sjekket tallene. Derfor sjekket jeg for meg selv.

For ordens skyld, ordningen er ikke perfekt. Ref fredriks:
"Det sämsta med dagens ordning är att folk med fastpris kan tjäna pengar på att bruke ström. En annan dålig egenskap er att vid minkende pris under en månad så kan priset på slutet av månaden med stötte bli alltför lav och kanske till och med negativ."

For mange er nok strømstøtten for bra, om en tenker på disponibel inntekt, og en mer rettferdig/just løsning hadde vært at den var inntektsbasert. Det ville derimot gjort ordningen mye mer komplisert, og mange velgere ville blitt misfornøyd.

Synes det er rart de ikke gjøre støtten mer "trappeformet", dvs. mye støtte i starten og så avtakende. Full støtte opp til 5000kWh (pr. målepunkt) svekker incentivene for de som bruker mest. Nevnes bla. av et par forskere fra Frisch-senteret, DN: Strømstøtten kan enkelt gjøres bedre. Dog, det er vanskelig å redusere ordningen nå, spesielt når misnøyen i befolkningen allerede er ganske stor.

Men? Ikke noe varmtvann og ikke noe fyring? Ingen elbil? Da er det jo ikke rare forbruket igjen å flytte nei. .



For denne måneden, som altså er den første med innsats og script til å hjelpe til (minus komfort og sabotasje fra familiemedlemmer samt bugs i script), så ligger det foreløpig på 409 øre. Foreløpig snitt i NO1 er 454, altså ca 45 øre under snitt. I august lå jeg bare 10 øre under snitt.

Foreløpig for september, hittil er tallene 2.7k i strømstøtte på en strømregning på 3.5k, altså 0.8k i faktisk strømregning. Det blir vanskelig å få det ned i null uten svært dyrt batteri, og selv det vil gjøre at jeg bikker effektledd så vinninga forsvinner i spinninga. Om jeg tar høyere risiko på hva månedens snittpris blir, tror jeg kanskje også jeg skal klare å skrelle av en hundrelapp eller to til med sløseforbruk.

Men hva?



Flott, da har vi ett til datapunkt.

Dine septembertall er neppe relevante for vanlige folk. Hva er motivasjonen for å sløse? Er det faktisk spare penger, eller for å vise fingeren til systemet?

Jeg tror ikke jeg skjønner hva det er du regner ut. Snittprisen på børsen er jo gitt, og strømstøtten gjør at den enkelte forbruker betaler mye mindre enn den. Hvor kommer 10 øre fra? Eller 45 øre for den del?

Min motivasjon er vel det samme som alle andre aktørene i kraftsystemet, å optimalisere utbyttet over tid. Det er jo noen som ser sitt snitt til å tjene grovt med penger her, i dette tilfelle statlige og kommunalt eide selskaper. Jeg følger meg mer invitert til dansen enn jeg føler meg bedt om å bøye meg fremover og ta imot det som kommer.

Diff mellom kostnad dersom forbruket var brukt helt jevnt (altså like mange kWh pr time i måneden) vs. slik jeg har brukt det.

Ah, da skjønner jeg hva du mener. Mulig jeg må regne litt på dette for mitt eget forbruk også.

Bare tenk på én kWh brukt en time. La oss si timeprisen er 700 øre. Strømstøtten blir regnet ut til f.eks 330 øre (som den ser ut til å bli for NO1 i sept).

Det betyr jo at du faktisk betaler 700-330 = 370 øre for strømmen den timen.

La oss si du heller utsette det forbruket til natten når strømmen koster 150 øre. Du får akkurat like mye i strømstøtte, 330 øre. Så da får du 330-150 = 180 øre betalt i netto for å bruke den strømmen.

Det er jo ikke alt forbruk som kan utsettes og det er begrenset hvor mye man sparer hvis man bruker veldig mye effekt på å lade opp f.eks et batteri til ta imot hele dagens forbruk i løpet av dagens f.eks fire billigste timer. Men man vil, så lenge det er store prissvinginger med litt varighet i løpet av døgnet, kunne tjene penger på strømstøtten.

Her kommer forutsigbarhet igjen. Jeg vil kunne tenke meg å gjøre endel investeringer i å legge om kurser slik at jeg kan kjøre endel av det ikke-flyttbare småforbruket fra batteri. Det er ikke snakk om stort batteri heller. Kanskje 10kWh som jeg kunne ladet opp i løpet av døgnets to billigste timer. Og så har jeg vvb og varmekabler på tilsammen 3000W som jeg også kan kjøre på ca samme opplegget, men fire timer, men ikke fra batteri.

Og har jeg først batteri, så kunne jeg jo tenke meg å kunne lade dette med solceller og selge energi til spotpris. Med god automatisering og halvgreie algoritmer skal man jo kunne tjene fett på dette.

Haha, jeg har sittet og tenkt litt på det og.
Men som det meste er usikkerheten tidsperspektivet.
Selve energikrisen kan vare lenge, men vil dagens støtteordning vare like lenge eller vil man etter hvert legge om ordningen til en mer 'fornuftig' fordeling?

Uansett med 5-6000 i årsforuk er det ikke mye å spare, eller tvert imot.......

....... tvert imot trenger jo også lite investeringer hos meg.

Kroner eller kWh? Borettslag eller vedfyring?

Hmm, jeg har 3-4000 Wh/år bare i sånn stående, lite flyttbart forbruk (kjøleskap frysere, ledlys, elektronikk etc). Halve året er det jo bare kjærkomment varmebidrag, men uten effekten av varmepumpe. Da ville jeg bare hatt 2-3000 kWh igjen til varmtvann, vaskemaskin, oppvask osv. Høres veldig knapt ut for mitt oppsett :-).

Egentlig bør du spare ved og heller bruke en drøss med elektrisk oppvarming de timene strømstøtten betaler deg for å bruke strøm :-). Har prøvd forklare dette for svigermor, men hun nekter for at det er sånn det henger sammen og jeg orker heller ikke at hun begynner å ringe for å høre når hun kan fyre med varmeovn og ikke :-).

5-6000 kWh.

Ja. Det er fristende å fyre elektrisk om natta.
Nå fyrer jeg opp en gang om dagen med ved. Tenker det blir ca. 3-5 kWh. Kan kjøre 2 timer med 4 kWh elektrisk om natten.

Det bør kunne gi penger i lomma.

Jeg sjekket hvordan det ligger an hos meg til nå i september, og min differanse mot spotprisen er på 25 øre (snittspotprisen er 462 øre, mens jeg ligger på 437 øre). Hadde nok håpet på litt større forskjell, men det er jo litt begrenset hva jeg kan flytte på. Er primært VVB og elbillading, og siden det kjøres lite så blir det ikke veldig mye lading heller.