Strømprisene og utvekslingsfesten -hva bør gjøres?

Det siste er ikke helt sammenlignbart synes jeg.
Energi (strøm) har vært latterlig billig i Norge om en ser mot land vi gjerne sammenligner oss med ellers.
De har temmelig like priser for eksempel på mat eller transport (justert etter inntekt, og med temmelig likt tenker jeg på at de eller vi ikke betaler 10 gangeren eller noe sånt). Energi derimot har i sammenligninger vært ekstremt billig i Norge, og det er det fortsatt.
Sjekket litt kalkulatorer rundt om kring for europeiske land og 4-5000 kroner i måneden for en familie på 4 er ikke uvanlig for gass og strøm.

Fra tidligere linkede tabeller kan vi se at nordmenn ikke er i en klimatologisk boble som tilsier at de skal ha 10 ganger billigere strøm fordi det er så mye kaldere her (Jeg tror at vi trenger mindre fordi vi i større grad har godt isolerte hjem, men arrester meg gjerne her om det finnes tall på at norske hjem generelt er dårligere isolert enn resten av Europa.)

Vi kan for min del gjerne diskutere om vi skal være i en særstilling, bare fordi vi har mulighet til det, men jeg er enig med JoachimV at 2500,- i måneden, ikke burde være et stort problem for en vanlig husholdning her til lands.

"Næringsministeren kaller det industrihistorie.

Slik det ser ut nå, ligger batterifabrikken an til å bli katastrofal for strømkundene og skattebetalerne."

https://www.nettavisen.no/norsk-deb...kundene-og-skattebetalerne/o/5-95-608576

"Næringsministeren kaller det industrihistorie.

Slik det ser ut nå, ligger batterifabrikken an til å bli katastrofal for strømkundene og skattebetalerne."

https://www.nettavisen.no/norsk-deb...kundene-og-skattebetalerne/o/5-95-608576

Hvorfor skal ikke vi som samfunn, når vi faktisk ha mulighet til det, velge å ha "latterlig" billig priser på strøm?

Hva er en vanlig husholdning, og hva mener du med burde?

Finans Norge sin brukerundersøkelse sier sa i fjor sommer: "8 av 10 klarer en uventet ekstra utgift på 20.000 kroner". Da har vi altså +1.000.000 nordmenn som har havnet i uføret pga eksportkabler og etterslep i transmisjonsnettet og forhastede politisk beslutninger?

Og hva vil du si til de om at det de kjøper koster ikke noe mer å lage, det er bare de som selger det som har fått mulighet til å kreve høyere pris.

Som tidligere nevnt, så er noen-og-førti prosent av boliger i Norge bygget før 1970. Jeg har ikke sjekket, men jeg tviler på at der så mange land å sammenlikne seg med som har noe dårligere nå standard enn det. Konstruksjon og tilrettelegging av oppvarming ble gjort etter postulatet og tradisjonen med at vi eide vår egen kraftproduksjon og dette var et konkurransefortrinn. Så går man så langt at man umuliggjør eller fordyrer annen type oppvarming slik at man ender opp med elektrisk oppvarming.

Hva er en vanlig husholdning, og hva mener du med burde?

Finans Norge sin brukerundersøkelse sier sa i fjor sommer: "8 av 10 klarer en uventet ekstra utgift på 20.000 kroner". Da har vi altså +1.000.000 nordmenn som har havnet i uføret pga eksportkabler og etterslep i transmisjonsnettet og forhastede politisk beslutninger?

Og hva vil du si til de om at det de kjøper koster ikke noe mer å lage, det er bare de som selger det som har fått mulighet til å kreve høyere pris.

Det har jeg ikke tatt stilling til, som du ser argumenterer jeg for at månedlige energikostnader på 2500,- for en vanlig familie ikke burde være problematisk, og fortsatt er lavt med det som har blitt vannlig lenger sør.

Videre lar jeg det være åpent om vi skal stille oss selv i en særstilling.

Siden jeg ikke har tatt stilling kan du begynne å argumentere for hvorfor du mener det er en god ide.

Dessuten startet de høye strømprisene sent -21, så å legge kun Ukraina-krigen som grunn er tøvete

Tydelige tegn til at det kunne komme til å skje noe fantes alt før sommeren da det måtte 'reforhandles' rundt strøm og gassavtaler for privathusholdninger.
Kald mai og mindre gass fra bla. Russland, samt høye priser for 'erstatningene' , og vedvarende høye gasspriser over sommeren bla. pga. tømte gasslager (hmm, tømte lager, det virker jo litt kjent) kunne ha fått folk til å se litt nærmere på utviklingen. Og så var det noe med stengte kraftverk og gassfelt og.

Det er vanskelig å få konkrete svar fra de som bl.a. hevder at hovedårsaken ( den eneste ?) er utenlandskablene , og særlig de sist etablerte vedr hvor mye disse kablene konkret betyr for dagens prisbilde i sør.
Befriende da at konsernsjefen i Statnett i dag på «Politisk kvarter» kunne opplyse om at de to siste kablene til Tyskland og England påvirker prisbildet med ca 10%.
Dette tallet vil selvsagt ikke tolereres av de som har en politisk agenda ( mot vestlig internasjonalt samarbeide/EU/Acer eller som bare ønsker å spre tvil om styringsregime etc).
Men godt å få landet den delen av diskusjonen.

Jeg regner husholdningen min som ganske vanlig, 2 voksne 2 barn/ungdom. Betalte 5900,- i mai og 5600 i juni. Ganske mye mere enn de 2500,- noen slenger rundt seg.
Til sammenligning betalte jeg ca halvparten året før

Akkurat nå er strømmen på 4,69 kr/kWh, gjennomsnitt i dag er 4,24. På samme tid i fjor kostet strømmen 0,67 kr/kWh. De fleste er jo enige i at strømmen har vært billig til tider, kanskje for billig. Men den økningen som er nå er jo hinsides. Skulle man lagt samme økning på hvilken som helst vare man kan kjøpe på det frie marked, så hadde ingen handlet det. Men siden strøm er i et monopolistisk system, så har vi forbrukere ingen mulighet til å unngå sånne idiotiske priser

Dessuten startet de høye strømprisene sent -21, så å legge kun Ukraina-krigen som grunn er tøvete

Snittprisen i juli i sørvest var 263øre. Med strømstøtte betaler forbrukere 109øre, pluss mva, elavgift, nettleie. Det blir ca 180øre/kWh. Gjennomsnittlig strømforbruk i norske husholdninger er 16 000 kWh per år. Prisene skal antagelig videre opp, men strømstøtten går også opp. Så si cirka ~ 30 000 kr årlige strømutgifter for en vanlig husholdning, eller 2500kr i måneden. Klart det er vanskelig for mange, men ikke for alle.

Jeg tipper det fortsatt er en del husholdninger som har mulighet til å redusere forbruket uten at det går nevneverdig utover levestandard. Men om det gjelder flertallet eller mindretallet er vanskelig å si.

I strøm-markedet er det den som byr mest som setter prisen for alle. Når kablene muliggjør bud fra nye aktører med sterk betalingsvilje så får det en voldsom effekt. At effekten er 10 % betviler jeg, men Statnett kan jo offentliggjøre budene og budgiverne så får vi raskt svaret på det.

Og jeg er ganske sikker på at den analysen er gjort på et solid faglig grunnlag , Det motsatte ville være å grave sin egen grav for Statnett og ledelsen der.

Jeg regner husholdningen min som ganske vanlig, 2 voksne 2 barn/ungdom. Betalte 5900,- i mai og 5600 i juni. Ganske mye mere enn de 2500,- noen slenger rundt seg.
Til sammenligning betalte jeg ca halvparten året før

Akkurat nå er strømmen på 4,69 kr/kWh, gjennomsnitt i dag er 4,24. På samme tid i fjor kostet strømmen 0,67 kr/kWh. De fleste er jo enige i at strømmen har vært billig til tider, kanskje for billig. Men den økningen som er nå er jo hinsides. Skulle man lagt samme økning på hvilken som helst vare man kan kjøpe på det frie marked, så hadde ingen handlet det. Men siden strøm er i et monopolistisk system, så har vi forbrukere ingen mulighet til å unngå sånne idiotiske priser

Dessuten startet de høye strømprisene sent -21, så å legge kun Ukraina-krigen som grunn er tøvete

Siden jeg ikke har tatt stilling kan du begynne å argumentere for hvorfor du mener det er en god ide.

Ganske enkelt fordi vi har mulighet til det og det er vår, det norske folks, ressurs. Vi har rett til å unne oss det.

2500 kr kom herfra:



Burde ikke skrevet vanlig husholdning, men gjennomsnittlig husholdning. Leiligheter med en person ligger langt under snittet, mens en familie i enebolig ligger langt over.

Hva en vanlig familie gjør er ikke så veldig farlig. Det er de som ikke klarer seg som interessserer meg jeg er interesser i.

Som i at vi ikke lenger bare kaster funksjonshemmede inn på hjem lenger, men gir muligheter for at de skal kunne ha en autonomi i livet.

Folk flest dæver ikke av corona heller, nesten ingen dæver av corona, men allikevel var det en drøss med tiltak.

Vi har ikke fattighus lenger, vi har trygdeordninger skalert til et kostnadsnivå, men stramt. For at folk skal kunne ha en autonomitet ute



Er vi i en særstilling om vi beskytter oss mot effekten av internasjonal politikk og hendelser? Jeg tenker ikke, sånn hvis man er enig i at nasjonalstaten er å holde sine innbyggere trygge og produktive. Hvis man tenker at nasjonens naturressurser i stor grad skal tilhøre innbyggerne, så er vi tilbake til mer grunnleggende ideologier på om ressursstyringen og utnyttelse gjøres best av staten eller innbyggerne selv.

Du har en ideologi som er malen for hva du mener, og har det derfor vanskelig å forstå at andre ikke handler eller tenker ut i fra en ideologi.

Jeg har null problemer med at andre har en annen ideologi, men jeg har problemer med de som sier de som åpenbart tenker ideologisk.

Du har allerede forfektet argumenter om at priser i helt andre land og andre energimikser har relevans. Altså en åpenbart unionist- eller globalist-tankegang.

Du har forfektet et argument basert på hva gjennomsnittsinnbyggeren klarer. Altså ligger det litt sosialdarwinistiske holdninger bak.

Du har i liten grad problematisert statens og bedrifters bruk av naturressurser på bekostning av innbyggernes mulighet til å disponere resultatene av egen arbeidsinnsats. Altså en slags miks av sosialisme og kapitalisme.

Jeg tror analysen som Statnett har gjort er litt mer avansert enn det du etterspør .
Og jeg er ganske sikker på at den analysen er gjort på et solid faglig grunnlag , Det motsatte ville være å grave sin egen grav for Statnett og ledelsen der.

Jeg tror analysen som Statnett har gjort er litt mer avansert enn det du etterspør .
Og jeg er ganske sikker på at den analysen er gjort på et solid faglig grunnlag , Det motsatte ville være å grave sin egen grav for Statnett og ledelsen der.

Burde ikke skrevet vanlig husholdning, men gjennomsnittlig husholdning. Leiligheter med en person ligger langt under snittet, mens en familie i enebolig ligger langt over.

Statistisk Sentralbyrå har laget en oversikt over gjennomsnittlig strømforbruk for fire forskjellige boligtyper. Gjennomsnittlig strømforbruk for våningshus: 30 997 kWh per år.

Gjennomsnittlig strømforbruk for enebolig: 25 776 kWh per år.

Gjennomsnittlig strømforbruk for rekkehus: 17 090 kWh per år.

Gjennomsnittlig strømforbruk for (blokk) leilighet: 10 899 kWh per år.

Boligbygg
Enebolig 1 181 894
Tomannsbolig 174 716
Rekkehus, kjedehus og andre småhus 177 575
Boligblokk 43 088
Bygning for bofellesskap 5 474

Andre bygg enn boligbygg
Hytter, sommerhus og lignende fritidsbygg 445 715
Helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig 33 283

Som sagt, det er vanskelige for noen som jobber ut i fra en ideologi å forstå at andre ikke gjør det.
Utover det synes jeg at du har interessante innspill og bidrag

Å bedrive analyser som innebærer forecasting og risiko/usikkerhet er vrient, men det ser ganske dumt ut når man bommer grovt i analysene, og fortsetter i samme spor. Nåtidsdata avslører alltid om man har forecastet feil tidligere.