Bekymringer for bikepacking

Jeg er veldig usikker på om dette hører hjemme i dette underforumet eller et annet sted. Det er en turrapport, men den er ikke så jævla fet. Bare helt vanlig. Den blir liggende her i alle fall. Til noen protesterer.

Sent i 2020 bestilte jeg en sykkel som skulle dukke opp våren 2021. Det gikk med den planen som de aller fleste andre sånne planer på den tiden, ikke spesielt bra.

Det visste jeg lite om da jeg i løpet av tiden frem mot antatt leveringsdato ble sittende og planlegge alt det fete jeg skulle gjøre da sykkelen ble levert. på den avtalte datoen. Bikepacking, lange turer over fjell, langs fjord og gjennom skog. Grus og asfalt og til og med litt sti. Jeg hadde stjerner i øynene. Sterkt preget av lite erfaring og stor entusiasme dro jeg ut på internett og søkte etter "epic bikepacking trip", "bikepacking Norway", "What do I need for bikepacking" og andre relaterte søkefraser. Jeg slukte hver eneste Youtubevideo. Rått.

Så begynte jeg å handle. vesker til å feste på setet, på styret, i ramma og alle steder det er hensiktsmessig å feste ei veske på en sykkel. Turutstyr. Jeg hadde ganske mye turutstyr fra før, men ingenting av dette var handlet inn med tanke på å være veldig lett og veldig kompakt. Nå ble det jakt på de små tall, både i volum og vekt. Hvert gram telte. Stikkord som titan, dun, og karbon ble viktige. Vekt ble sjekket først, komfort kom i andre rekke. Det ble brukt endel penger...

Da sykkelen endelig kom, på sensommeren, fem måneder etter at den egentlig skulle kommet (noe jeg i ettertid må si ikke er så ille, situasjonen med skip på grunn i viktige kanaler og pandemi overalt tatt i betraktning), hadde lufta gått litt ut av ballongen. Det var sensommer, det meste av ferie var over og entusiasmen hadde rukket å legge seg ganske tungt. Det hele ble plutselig litt mye, og høsten og vinteren kom uten at noen bike hadde blitt packed i mitt hus.


Denne ble jeg fort glad i.

Sykkelen var bra da! Min første sykkel med bukkestyre, og en ganske ny verden på de lokale grus- og traktorveiene. Jeg har ganske mange av dem i nærområdet, og en gravelsykkel er det perfekte leketøy i slike omgivelser. Så vi har blitt gode venner, grusraceren og jeg. Vi har hatt noen mil sammen, og etter hver tur har ideen om bikepacking blitt stadig mer tydelig i hodet igjen.

Så ble det mai. Været ble fint. Det var tørt, det var varmt og det var en fredag fri. Det var ganske opplagt at det nå var på tide å pakke sykkelen og komme seg ut på tur. Ingen langtur med det første, dette måtte testes ut først, så målet ble et kjent vann i ende av en kjent grusvei i en kjent skog ikke mer enn halvannen mil hjemmefra. Det burde gå bra. Eller rett på trynet. Sannsynligvis rett på trynet.

Jeg var egentlig litt bekymret for det meste. Vil det bli blytungt å sykle med full oppakning? Vil seteveska vingle voldsomt når jeg står og tråkker? Vil vesker og greier være så i veien at det blir ukomfortabelt å sykle? Det var mye som kunne gå galt, og det meste hadde allerede gått galt i hodet mitt. Like greit, viste det seg, for ingenting gikk galt i virkeligheten.

Etter å ha pakket sykkelen, klagd litt over at den nesten dobbelt så tung som vanlig og sutret en god del over alt jeg trodde kom til å gå galt, ble min kone drittlei, og ga meg tydelig beskjed om å ta meg sammen og komme meg til helvete ut på tur. Det gjorde jeg, og det var bortimot perfekt!
Jeg trengte bare noen få hundre meter på å bestemme meg for å sykle en omvei som ga meg omtrent fem ekstra kilometer og ganske mange flere høydemeter. Dette måtte testes i litt flere oppoverbakker. Det fungerte også bra, selv om det selvsagt går en del langsommere enn det ofte gjør uten masse bagasje på sykkelen.









Vel fremme i skogen fant jeg fort et sted å slå opp teltet, jeg fikk satt sammen stolen (som er luksus, men jeg fikk faktisk plass til den, så da ble den med) lagd meg en pose Real turmat (kebabgryte som gikk ut på dato for fem år siden.) og slo fast at slik mat fremdeles er ganske traurige greier. Bål ble det helt åpebnart ikke. Å fyre primusen for å koke vann til mat og kaffe var nervepirrende nok. Blir det stort tørrere i skogen nå kommer hele dritten til å selvantenne. Jeg hadde glemt hodelykta, så det ble tidlig kveld, en god natts søvn og opp klokken 0930 neste morgen. Bikepacking tenkte jeg, det er faenmeg saker! Jeg hadde ganske greit med tid, så jeg ble sittende i solen og lese en stund, før campen ble ryddet bort.





Men så var det det å få pakket sykkelen skikkelig igjen da… Det hadde jo tatt litt tid hjemme. Og kom jeg til å klare å få alt på plass like bra som dagen før? Nok å bekymre seg for her også. Nok av bekymringer å gjøre til skamme, viste det seg. Fikk pakket ned stort og smått, klemt alt på plass i veskene, strammet veskene til på sykkelen og trillet avgårde. Og skulle du ha sett! Alt fungerte like bra som dagen før. Jøsses! Hvem skulle ha trodd det? Ingenting å bekymre seg for her heller? Snart måtte vel et eller annet gå galt. Men det gjorde ikke det.

Jeg traff en gamme klassevenninne fra omtrent hundre år tilbake. Vi hadde ikke så mye å snakke om, bortsett fra at «jøsses, er du her?» «Ja, du er glad i å sykle, heh?» Jeg syklet videre. Og hjem. Det var ikke all verden med tid igjen, og jeg hadde planlagt en sykkeltur til. Senere på ettermiddagen. Uten oppakning. Jeg kom meg hjem. Helt uten uhell, ubehag eller katastrofer. Det kan fort gå bra dette her. Selv på lange turer. Hvem skulle trodd?

Mitt eneste problem med denne turen er egentlig at det meste gikk så smidig at jeg fort kan havne i en falsk følelse av trygghet. Å tro at alle slike turer skal gå like smertefritt er dessverre det samme som å tro at den fete sykkelen du akkurat har bestilt blir levert i år. Eller julenissen. Å tro på julenissen. Så når jeg ved neste korsvei legger ut på en ganske mye lenger tur vil sikkert et eller annet gå skikkelig galt. Eller ikke. Testen var i alle fall vellykket. Mot alle odds. Tror jeg.

He-he, hadde en fornøyelig lesestund nå på morrakvisten. Småturer i kjente trakter er ikke feil, hverken for turens skyld, eller for å teste ut nytt utstyr.
Fint formidlet og flotte bilder som inspirerer.
Gratulerer med ny sykkel og enda mer turutstyr. Du skal ikke se helt bort fra muligheten for å bli hekta på denne urformen, det ble jeg.

Takk for at du delte en fet turrapport med oss andre.

God historie :-)

Jeg leser gjerne slike turrapporter. En gang sykler jeg også på en slik tur, men enn så lenge blir det med tankene. Men skulle jeg komme meg ut, tror jeg slike nærturer blir løsningen. Tusen takk for en fornøyelig historie.

For et fantastisk stykke lesning, hvem trenger type "100 bøker man må lese før man dør" når man har slike turrapporter på Terrengsykkelforumet.

Kjenner meg ellers igjen i den grublinga på forhånd over alt som kan gå galt, men har ikke tatt steget ut i bikepacking enda.

Ja dette må være mer enn innafor, sku gjerne gjort det selv sykkelen har jeg. Har bare litt aversjoner mot sånn "lightpacking" av utstyr jeg må jobbe litt med. Dva jeg har jo komplett turutstyr men ikke noe som går på sykkelen

Herlig!

Men hvor har sportsfiskeren(ifølge Insta) fiskestanga?

Takk for hyggelige tilbakemeldinger!

Og hva fiskestang angår... Jeg har i alle år hatt kraftige motforestillinger (noen vil si hat) mot teleskopstenger, men jeg ser at det muligens må bli en slik en for neste tur. Det er selvsagt et nederlag, for teleskopstenger suger lut, og er djevelens verk, men det klødde litt i fiskenervene på turen.
Får helt sikkert plass til den, selv uten å ofre stolen.

Veldig bra! Hadde lignende erfaring på min første og eneste eventyrsykkeltur. Skulle sykle grusveiene fra Follo til Bærum. Dårlig kjent. Surra med å finne innsteget etter å ha kryssa Alna/Groruddalen, det ble mørkt, jeg hadde ikke lykt, måtte slå opp camp mens det ennå var lys, fant et idyllisk lite tjern. Rigga meg til, dro posen over ørene - og så kom et forferdelig leven. En haug meg ungdommer med boomboxer, engangsgriller osv slo seg ned i vika bortenfor. Viste seg at jeg hadde slått leir ved en pytt bak (det jeg tror var) blokkene på Romsås.

Enig med deg ang. stolen. Helinox Chair Zero er alltid med meg på tur. Eneste opplevde problem er løst/vått underlag. Supplerte derfor med Chair Buddies. Og vedr. teleskopstenger så er jeg på linje med deg. Derfor er det 4-delte som gjelder, og/eller 2 eller 3-delt stroppet langs topprøret.
Er det mulig å bruke ryggsekk med sekken på seterøret, eller vil de subbe mot hverandre?

Ikke tull nå da, dette er jo en kjempeflott tur-rapport :-) Tommel opp ! ! !

Litt a greia er jo å prøve, feile og bruke masse tid på forberedelse. Når du har noen flere turer på CV'n går det mer automatikk i hvordan du pakker, hva du har hvor på sykkelen for å redusere evt vingling, forbedre lasten, ha de tingene du trenger oftest lett tilgjengelig og helt sikkert en justering av hva du bør ha med og ikke. Du kommer helt sikkert til å finne masse fine veier, flotte steder å overnatte, noen kompiser som har lyst til å være med osv.

Nå er du i gang, husk myggstift, slukboksen og lykt neste gang :-)

Gå vekk. Jeg vil ikke bli involvert i bikepacking
Jeg sitter og flirer og lurer på hvor alle sakene skulle havnet på min sykkel.
Jeg jobber med meg selv for å ikke google noe.



LarsB

Hvis du har et ønske om å beholde et tall høyere enn 0 på bankkontoen din anbefaler jeg deg å legge bort Google og heller rydde et eller annet.

Myggstift ja! Jeg trodde, i min grenseløse naivitet, at myggen ikke var så plagsom ennå. Der tok jeg skammelig feil. Myggen har i alle høyeste grad våknet, og er ute etter blod.

Jeg er helt sikker på at familien ville blitt glad om du inviterte på en sykkeltur opp til demningen på Langevann / Elvannet for bading, bålkos pølsegrilling og marshmellows på spyddd :-) Kanskje du trenger en tur opp i forkant med pikkpakket så du slipper å dynge ned sykkelen din :-) så du kan prioritere en dyttende hånd bak på ryggen i bakkene. Jeg skal ikke sladre om du bruker pakkramme-sekk :-(

God tur Lars, gleder meg til bildene.

Heldigvis er både hotell og visakort oppfunnet

Kalas :-) blir litt mindre å pakke om man slipper diger kaffekjele osv :-)

Takk for artig rapport!

Er spent på fortsettelsen.

Det meste er sagt, så gjenstår for meg bare å gi kompliment for fin Orange RX9 RS og romslige Acepac-vesker. Alltid forfriskende med utstyr man ikke ser så ofte.

Forrige årsmodell av RX9 RS kom forresten med oransje styretape. Knall, det.

Rapporten og historien kunne ha gjort seg også i forumet for Blandevei, grus, bikepacking og cross, men der er det jo ikke eget underforum for fete turrapporter

Hva med sånn truge (?) ?

https://www.milrab.no/helinox-ground-sheet-chair-one/cat-p/c/p1500174425

Vurderte å legge den i blandevei-forumet, siden den ikke er så fet eller epic eller rad som den kunne ha vært, men tenkte den passet best her. Det er en til tider lite intuitiv struktur på forumet.
Acepac-veskene er helt supre de. Får plass til det meste, uten at de overlesser sykkelen fullstendig. Sitter godt på sykkelen også.

Behøver ikke teleskopstang
https://www.youtube.com/watch?v=M0M_gBWmNt4

finnes mye greier på bikefishing, f eks
https://bikepacking.com/plan/bikefishing-kit/

Lurt å feilse seg ferdig på forhånd. Artig lesning!

Fin og inspirerende rapport!