Hvor ofte skader du deg?

Du slår meg med to sting og to hånd/fingerbrudd. På den annen side har jeg slått hele den ene siden av kroppen blå ved én anledning og fått skrubbsår over det meste av den samme siden av kroppen for en del år tilbake. Jeg har altså også en bulkete legg (som antakelig blir bra igjen). Én gang hadde jeg belastningsskader som hemmet syklinga i minst et år. Antallet småskader har jeg ingen som helst oversikt over, men det har vært mange.

Ser jeg på forholdet mellom fart, vågemot og antall skader, tror jeg at jeg leder soleklart i denne forsamlingen! Det er mulig at det har noe med psykiatri å gjøre; det er ikke alltid så lurt å sykle når man er hypoman eller deprimert, og sterke medisiner kan vel også svekke reaksjonsevnen litt. Alt i alt er det likevel ingen som helst tvil: Sykling er sunt.

Litt usikker på jeg skulle trå inn i denne tråden, men ok. Here it comes.

Har hatt 2 skade-epoker hvor den ene er sykkelrelatert og den andre på ski (alpint og langrenn).

Sistenevnte er det noen år siden jeg sist skadet meg.

Første delen kommer nå (alpint). Langrenn og Sykkel kommer senere i dag.

Alpint: Hvis en ser bort fra litt mindre skader (hjernrystelse, muskel/kne strekk, brist ribbein/fot) så har jeg hatt 4 harde trøkker.
3 på alpint. i 1999 (Trysilfjellet) tok jeg det som jeg vil tro er det mest brutale beinbruddet mitt med begge leggbein(venstre) tvert av. Brukte lang tid på trene meg opp igjen selv om jeg var veldig motivert (antagelig for motivert og ikke bruk av fysioterapeut) . Har fortsatt mindre leggmuskel i venstre bein en høyre i dag pga skaden/opptrening men ikke noen funksjonell forskjell utover at jeg har mer "uryddig" tråkk på venstre. Men mer estetisk en funksjonelt. Har fortsatt margbolt titan inni beinet. i 1999/2000 var det kult med titan så hadde en sykkelkompis som var sjalu, men som sa "den skal ut". Men nei, er der enda og plager meg ikke i det hele tatt. Det som plaget meg mest var jeg skulle til alpene 10 dager etterpå og gikk glipp av det.
2006. Same thing, same place (Trysil), other leg. Tok både leggbein og "oklakul" på høyre bein p brudd i ryggen. De registrert også et brudd i rygg som var fra 2 år tidligere, men jeg trodde ikke det var brudd så "teller ikke". Trente meg for opp igjen, legg normal i dag, krevde fysio (veldig fink, hadde jobbet med OE Bjørndalen og er nå fysio til norges beste håndball lag på herresiden). Var muligens det året jeg gikk fra å være dårlig sykelist til ok sånn rent formmessig. Dro til Oslo og handlet min første Cannondale av Øyvind (Taurin, var vel første testsykkel i bladet Terrengsykkel). Siden det har det kun vært merke mitt. Takk Øyvind. Og grunnen til at jeg hadde råd til det som var en dyr sykkel da var at jeg egentlig skulle til Canada par uker etter jeg skadde meg. Og da satt igjen med penger "til overs" for hadde ikke drømt om bruke over 15 000 på sykkel. Skulle aldri det. Kom meg mye fortere av denne skaden (var ikke så voldsom heller). Mens de som dro til Canada fikk dårlig forhold, dro jeg og en kompis til Chamonix i april og hadde tidens vårsnøfall der og jeg fikk en knall avslutning på vinteren likevel.

Har ikke skadet meg alvorlig på alpint etter dette, tryner sjeldent og kjører med ok safe, på en annen side så snakker vi om til dels høy hastighet og nok av gjenstander plassert her og der til å skape alvorlige skader. Har igjen mye for styrketrening mht hindre skader i alpint.

Del 2 følger.

Ohh Odd Erik, gleder meg til fortsettelsen, du har jo fått et og annet lite skrubbsår på kneet :-)

Typisk klønetryn fra min side uten store konsekvenser

Slike ikke-planlagte avstigninger er jo ubehagelige, men har nesten ingen konsekvenser bortsett fra at jeg må skrubbe sår fri for sand i dusjen ...

Skader del 2
- Langrenn. Kan man skade seg på langrenn ? jupp, ganske så hardt også. Før jul, tror det var 2013. Første langrennstur for året. Opp til Budor, gikk derfra Målia og til Steinsfjellet før en lang nedoverkjøring til Bårdsætra. Var ganske isete og ikke veldig mye snø. Får etter hvert ganske så stor fart og legger inn en plog rett før en sving, men der var det en kvist som hekta seg tak i den ene skien min og jeg fløy som ett prosjektil rett i en kul med brystet først. Resultat var både flere brudd og flere bris i ribbeina. Den dag i dag så tror jeg dette er den skaden som har gitt meg mest smerte over tid. Riktig nok relativ raskt i gang igjen med aktiviteter og rakk både den vinterens alpetur og tidlig i gang med sykkelturer på snø/is. Men fra skaden oppsto til ca 4 uker var det mye smerte, spesielt ved legging og stå opp. For det overlappet smerten fra bruddene med smerten fra bristene (ca dag 10).

Del 3 og sykkelskader, inkl min annus horribles følger senere. Har ikke tid til lengre skriveøkter i dag.

Skader meg heldigvis sjelden *banker i bordet*, mulig jeg jinxer hele skiten nå?

2010, smadra en hånd i kræsj i Grefsenkleiva på utforsykkel. Komplisert åpent brudd i en finger + et par andre brudd. Den var seriøs og jeg unngikk såvidt amputasjon av den ene fingeren.
Borte fra sykling fra oktober til april året etter.

2011, lente meg litt hardt mot et tre i Grefsenkleiva på utfortrening. Brist i skulderbladet + at muskulatur og sener i skulderen fikk en seriøs trøkk 16.
Mener jeg lot det gro i 2 uker før jeg startet igjen med rolige stiturer.

2019, lente meg litt hardt mot et tre med samme skulder som i 2011 på en rolig stitur. Delvis avrevet muskulatur og strekte sener.
3-4 uker nedetid.
Fysioterapi og styrketrening fikk ting på stell igjen.

Ellers har jeg hatt et utall småkutt, skrubbsår og blåmerker. Vonde albuer etter møter med moder jord osv, men ingenting som har gitt nedetid.
Husk å trene styrke og kjernemuskulatur, og fallteknikk, så vil det helst gå bra.

Hvordan trener du fallteknikk når du går på trynet i hastighet? Tar du judotimer?

Vil tro at Judo er fin trening ja, eller parkeur for den del. Poenget er at man fortsetter bevegelsen ved å rulle, det er som oftest bråstoppen som forårsaker bruddskader ++.
På vinteren hadde vi treninger med utforgruppa i gymsal, der rullet vi på matter på gulvet, øvde på springbrett og bukk osv for å simulere tryning i fart.
Så vi rulla, hoppa, og rulla litt mer til alle var passe svimle.

Og det er ingen tvil om at å pakke inn beingrinda i en sterk og solid muskulatur forebygger skader, så vi trente styrke. Både kjernemuskulatur og annen muskulatur.

Videre trente vi bevegelighet og motorikk, det skader ikke å være myk og smidig eller å ha god kroppsbeherskelse når skiten treffer vifta.

Og så trente vi selvsagt masse teknikk i løypene i sykkelsesongen, naturligvis for å få opp farta men også for at skiten skulle treffe vifta litt mindre hyppig.
Min påstand er at dårlig teknikk er den største årsaken til skader på sykkel i skauen, i alle fall blant alle de som ikke drar på så det ryker og kjører med høy risiko.

Slik:
https://www.instagram.com/reel/CXMXDkCAdB8/?utm_medium=share_sheet

Just precis.

Kan skilte med én skikkelig krasj på utforsykkel som resulterte i operasjoner i håndledd og kragebein i 2014. Så var det en periode der jeg hadde flere småbrudd på rad i samme lillefinger på ulike tulletryn (avrivning av ytterste ledd, brudd innerst ved knoken og brudd rett innenfor knoken).
Utover det har det stort sett vært at man har slått seg litt, og det blir noen dagers pause. Frem til i fjor høst da sykkelen bare forsvant under meg på en kort luftetur før middag. Landet med et brak med ryggen på en stein. Fikk haltet meg hjem og kom meg til legevakten. Ingenting konstatert, men mistenker brudd eller avriving i en tverrtagg i ryggen. Den satt i lenge.

Min mest langvarige skade kom ogsp på langrenn sist vinter, en svært uheldig kombinasjon av skiløype uten lys, hodelykt, snødrev og en isete nedoverbakke som var preparert rett ut på en strødd vei (!). Kutt i øret som ble limt på legevakta, mens skulderen var ute av stand til å holde i et sykkelstyre i et par uker, og siste kjenning med en vond muskel/sene i overarmen var 5-6 måneder senere! Ikke ut av ledd eller noe andre ting som røk, men en særdeles solid smell. Hadde også en real trøkk på snowboard i Oppdal for mange år siden, hvor jeg endte med å bli trillet ut av en stappfull varmestue i bånn av bakken, på båre. Følte meg ikke spesielt kul da. Et døgn på sykehus i trondheim for observasjon, ingen varige mén.

Ellers har jeg ligget på mellom 0-1 skade per år på sykkel, men ingen sykemeldinger eller mer enn noen dager av sykkelen. et par ribbein fikk seg en smell i Drammen enduro i 2019, med litt ekstra styr og CT siden smellen var i hjerteregionen. Et håndledd, en kneskål (Terrengsykkelrittet DNF) og litt ymse. Skrubbsår på legger og knær, og kanskje noen risp på armer/hender kommer hvert år, det er the cost of doing business.

Tror også at jeg er relativt flink til å holde meg innenfor grensen av egne evner og pushe litt og litt, framfor altfor store hopp i tempo og vanskelighetsgrad. Så tryner relativt sjelden. Sikkert derfor jeg ikke er blant de aller raskeste også.

Holdt nesten på å glemme det men her kommer del 3 og sykkelskader.

Egentlig ikke vært mange skader, har jo tryna en del opp igjennom årene, også skikkelig hvor andre har trodde jeg ville skadet meg, men hvor det har gått bra. En kombinasjon av flaks, relativ god fallteknikk og god generell fysikk (trent mye styrke fra 13-14 års alder) har hjulpet meg. Men så hadde jeg 1 år hvor jeg virkelig klarte å skade meg "gang på gang". 2017-2018. Alt var på terrengsykkel/fatbike. Sommeren 2017 knakk jeg kragebeinet på TransØsterdalen, hadde tidligere samme år trynna skikkelig inn i ett tre på et annet ritt. Tror dette hadde sammenheng med at jeg hadde mine beste år rent fysisk i 2016-2017 og dermed klarte å presse meg mer når jeg var sliten og dermed tok sjanser der jeg før hadde av naturlige grunner tatt det roligere (for sliten til å klare det) . Kom jeg relativt for i gang igjen etter skaden. Men våren 2018 klarte jeg å tryne å isen med fatbiken. Hadde av helt idiotiske grunner tatt av piggdekkene på fatbiken samme dag som jeg dro ut å langtur, etter en lengre nedkjøring på bratt skuter/skiløype hvor jeg var skikkelig konsentrert, kom jeg på en bilvei, slappet av og tryna så det sang da det var holkeis, Resultat 4 brudd i hånden. Ble ikke operert, lege mente i etterkant at jeg burda ha blitt det Men ble heldigvis bra igjen. Etter dette har jeg vært veldig fokusert på å ikke ta sjanser og heller safe foran kjøre fortest mulig. Og funnet ut at jeg har det like moro lell.

Slow is smooth. Smooth is fast.

Men av og til er det jo vitterlig sånn at det føles som om du har kjørt helt ute av rytme med løypa, ingen flyt, bare risting og gamping, føles som du har kjørt skikkelig dårlig både teknisk og fartsmessig, men det er raskeste runnet ditt med god margin.

Er veldig merkelig det der, men 9/10 ganger er jeg enig, smooth is fast.

Jeg har heller aldri skadet meg så hardt på sykkel at jeg ikke har kunnet sykle etterpå, selv om jeg har syklet sti i 28 år. Viktigste faktorer:

1) Har aldri vært en som ivrer etter de mest gnarly nedkjøringene (les: feig, eller risikoavers). Ja, noen ganger er det "walk of shame" når jeg triller ned der de tøffeste sykler.
2) Ser alltid etter en "fluktrute", særlig i vanskelige og bratte klatringer. Hvor kan jeg sette beinet ned?
3) Når jeg først kjører ut, går over styret eller det driter seg på andre måter, forsøker jeg å bruke a) foten, b) rull over skulder og c) ALDRI HÅNDEN for å bryte fallet.

Det unngår jeg også, derav 2x tennsiball under huden på albuen pga dårlig forsøk på rulling. Men jeg har ofte imponert meg selv over tryneteknikk. Er jo en middelaldrende elg på 190cm som burde ha hatt 1 time yoga om dagen. Forbløffende mange ganger potensielle monstertryn har endt i brukbart telemarknedslag. Ser dette fenomenet hos de efarne jeg sykler med også. Kanskje erfaring gjør at man trener på fluktruter og ninja-moves, altså at generell sykkelhåndtering også gir tryneskills?

NB: ikke et forsøk på selvskryt. Det kan jo hende jeg bare har hatt drøyt mye flaks.

Beklager at jeg kaprer tråden, men dere som har skadet ribbein, skulder eller slått brystet, tenker dere att en lettere beskyttelsetrøye med rygg og skulderpads og eventuelt litt beskyttelse på brystet (ikke full DH rustning, mer som denne: eksempel) hadde hjulpet å redusere skaden?

Da jeg tryna å brakk kragebeinet tror jeg ikke en slik lett beskyttelse hadde hjulpet. Men jeg tryna en gang hvor jeg ikke brakk noe men ble kraftig forslått med låsning i ribbein bak i ryggen. Landa da med høyre del av brystkassa i en stokk som jeg skled bortover på med brystet. Ble et gigantisk blåmerke med avtrykk av stokken og skrapet opp halve siden av overkroppen. Hadde jeg hatt på en sånn lett padding da så tror jeg skaden hadde vært begrenset til kun et blåmerke. Har sykla noen sesonger nå med slik lett padding uten å tryne, men den har flere ganger reddet meg fra kuttskader og kraftige blåmerker (spesielt kvister og greiner på trær som pisker i kroppen/armene). Bakdelen med den typen lett padding er at det blir veldig varmt. Er der mer enn +15 grader så koker man fort i oppoverbakkene.

(synsing)
Jeg tror at de fleste større skader i sykling (med unntak av ryggrad/hode/ansikt) egner seg dårlig å beskytte mot. Det er høy energi-krasjer som du sikkert må ha airbag for å dempe "nok". Et krageben, skulderblad, bløtdeler, ledd klarer du ikke å besktytte "nok" rett og slett med mindre du har polstra platerustning.

Altså, det er aldri dumt med rustning, men den vil jo i all hovedsak stoppe skrap/stikk, som jo er supert det, men det er jo sjelden der alvorligheten ligger.

Hvis du sykler i 25km/t, flyr over styret og lander på skuldra så vil sannsynligvis noe ryke, og jeg tror ikke det finnes(er praktisk) med en rustning som hjelper betydelig her. Rustning vil i beste fall fordele trykket noe, avhengig av hvor stor/hard den er som helt klart vil hjelpe, og kanskje i noen tilfeller kan være forskjellen på et brudd og en brist.


Jeg håper jeg tar feil, men dette har iaf vært mitt rasjonale så langt for stisykling. Downhill vektes mye tyngre mot rustning da "straffen" er mindre og tiden i faresonen er større.

Den ene gangen jeg brekte ribbein var i et maratonritt i Spania. Da er det uaktuelt med noe ekstra polstring. Jeg fullførte rittet på adrenalin og det begynte egentlig ikke å gjøre vondt før på kvelden og i dagene etter. Jeg har forøvrig brekt ribbein på sykkeltesting i Sveits og da jeg i sommer krasjet å vei ned fra Vettakollen da jeg lagde denne lille filmen:
https://www.terrengsykkel.no/stisykling/sykling-oslo/paa-guidet-stitur-i-nordmarka

Syklet mtb siden 2002. Racer siden 2006. Sti siden 2008.

Sykkelrelaterte skader så langt:

Knekt kragebein, skulderblad og to ribbein. Hjernerystelse. Sykkelritt på mtb 2009. Hentet av ambulanse.
Knekt lillefinger. På treningstur på landevei 2018.

På sti har jeg bristet og knekt ribbein 5-6 ganger. Samt sydd leggen et par ganger + overleppa.

Knust 4-5 hjelmer.

Lengste tid uten sykling er vel kun et par uker.

Enig
Jeg bruker kun hjelm
Ingen av skadene mine ville vært unngått med noe utstyr.
Burde sikkert brukt noe på knæra og bakpå ryggen, men får helt fnatt så jeg droppet det ganske fort.
Fortsatte en halv sesong med ryggplate og hofteplater ( etter hoftesmellen så klart  på ski, men droppet det også.
De gangene jeg bruker sekk (nesten alltid på ski) så har jeg jo en form for ryggbeskyttelse.
Mantraet om slow is smooth er kanskje det aller viktigste. Farten kommer etter at godfølelsen er på plass og ikke før. Løsner det ikke så går det heller ikke så fort hvis noe skjærer seg.
Ser at noen snakker om fallteknikk. Jeg er ganske misunnelig på de som klarer det. I mine tilfeller så har jeg plutselig bare lagt nedi ei grop eller under en gran og stønnet uten å helt ha skjønt hva som skjedde.

Jeg har trua på at en lett sti-rustning tar av det verste i støtet og kan forhindre en del skader. Det er ofte ikke så store marginer mellom noe som knekker og noe som kun er forslått.
Men det er på ingen måte noen forsikring mot skade, mer et skadebegrensende middel.
Og erfarte i sommer at ryggbeskyttelsen på en slik lett vest blir dratt til siden når man sklir bortover. Men veldig glad jeg hadde den på, for ryggens del.

Fantastisk bildetekst vids



I min erfaring (kampsport i tenårene, aikido i studietia) så er skillet mellom fallteknikk og flaks ekstremt vanskelig/lite i sykkelsammenheng. Jeg har hatt flere fall på sykkel der hjernen ikke bevisst har fått med seg hva som skjedde, men hvor jeg enten bare har flakset meg til en ok landing, eller på en eller annen måte har tusenvis av fall-øvelser hatt en effekt.



Sist fall trillet jeg rolig ned en bakke i 25kmt og plutselig sto jeg helt forvirret på beina uten sykkel litt forslått fem meter nedfor uten å ane hva som hadde skjedd. I det fallet tok jeg en otb og landet på skulderblad, hofte og hode, uten at jeg tror noe som lignet fallteknikk var inne i bildet

Til stisykling for min del så tror jeg egentlig kombihjelm og ryggskinne er/burde være anbefalt (men har aldri testa ryggskinne dog).
Knebeskytter bruker jeg alltid, mest for å dempe et fall som ellers ville gjort det vanskelig å sykle/gå hjem. POC Vpd system, liker de godt.

Hvis man ikke har tro på fallteknikk så bør man i alle fall gjøre seg selv den tjenesten å trene opp muskulaturen til å tåle tryning, det kan være veldig forebyggende.

Muskelminne? Drev også med kampsport som barn, og husker fortsatt hvor mye det ble terpet på fallteknikk. Ikke helt umulig at det setter spor?

"Trille rolig" er forøvrig oppskrift på skummel tryning for meg. Da er jeg ikke forberedt. Type tryne på vei til eller fra jobb når hjernen er et helt annet sted (Når var første møte? Hva skal vi ha til middag?). Max potetsekk-skills. Har prøvd et par ganger.

@Ripen ja definitivt, det var vel også en av de mitigerende hovedfaktorene forskerne pekte på da de analyserte skader i downhill/enduro.

@knutspeed Ja det er jo sikkert noe inni ryggmargen en plass som sparker igang, og man vet jo aldri hvor mye bedre/verre det kunne ha vært ^^

Etter TSR trynet begynte jeg med en "helsetrøye" med beskyttelse på albuer, skuldre samt bryst og rygg. Den har uttagbare paneler og den på ryggen tar jeg ut når jeg bruker sekk. Langt fra verdens sterkeste rustning men litt mer enn ingenting, den hemmer meg ikke i bevegelsene og jeg sykler jo ikke DH. P-I-N-G-L-A !

Hvor får man sett på/kjøpt en sånn da?