Free seating og hjemmekontor

Det som er den (foreløpige) løsningen hos oss (Oslobasert) er:

En fast dag i uken på kontoret for hele virksomheten (onsdag), en dag i uken som legges opp av avdelingene (som kan sjongleres/skippes litt mer). For øvrig opp til den enkelte hvor man vil jobbe fra, det vil dog være visse møter etc. som krever at man kommer inn på kontoret fra tid til annen.

Alle har fått tilskudd til skrivebord og fått skjermer, docking og stol hjem slik at alle ansatte har nå mulighet til å ha to operative kontorplasser til enhver tid.

De fleste kontrakter har vel ikke så spesifisert. Står ofte "ansatt ved Bedrift AS sin avdeling i Bergen" el.

Har vært med på tre jobbflyttinger (alle innenfor samme kommune) og kan ikke huske at det har vært noe bråk rundt det. Om dette skyldes at det er innenfor bedriftens handlingsrom eller fordi ansatte som ikke var fornøyd med ny reisevei bare har sluttet vet jeg ikke.

Jeg er transportplanlegger (mest tog og annen kollektivtrafikk) og dette er et hett tema i fagmiljøet. ledergrupper og hos politikere rundt omkring. Er forutsetningene helt nye, eller er det tilbake til normalen om et år eller to? Svaret kan gi dyptgripende ringvirkninger for transportsystemene og bolig/arbeidsmarkedene.

Her må man vente og se før man ser hva som blir varige endringer, men inntil videre antar jeg en slags "midt på treet"-utvikling.

Det er flere drivkrefter for mer hjemmekontor: i første omgang har store deler av de yrkesaktive og organisasjoner erfart gjennom et "fullskala forsøk" at nettmøter og nettjobbing fungerer ganske bra. Og leverandørene har vært flinke til å utvikle løsningnene. Flere og flere yrker er "kunnskapsbaserte" og man trenger ikke være fysisk til stede for å gjøre jobben. Det gir den enkelte en fleksibilitet og man slipper en god del arbeidsreiser.

Men: alle kan ikke arbeide hjemme. Jobber innen service, omsorg, helse, undervisning, vedlikehold, bygg/anlegg, produksjon, logistikk for å nevne noen. Det viktigste er kanskje likevel at man bør være sammen jevnlig (flere dager i uka?) for å utvikle en organisasjonskultur, god samhandling og trivelige arbeidsmiljøer. Få kan vel tenke seg å sitte hjemme permanent.

En annen driver er nybygg av kontorbygg med åpne løsninger, færre kvm pr ansatt og mer/mindre frie plasser. Jeg har liten tro på at man greier å organisere arbeidet slik at man har et fast, lavere nivå ansatte tilstede slik at man kan dimensjonere antall plasser konstant lavere i forhold til et slikt nivå. Skal man samhandle, særlig på tvers av avdelinger, må man jo være samtidig på jobb. Men indirekte kan man få grunnlag for å dimensjonere ned antall plasser og kvm, ved mer hjemmekontor kan det være lettere å få aksept for "free seating" og åpne løsninger.

Den store "taperen" som følge av nye arbedsvaner antar jeg er flyselskaper og andre som lever av tjenestereiser (også Flytoget, taxi, flybusser, kanskje restaurant og hotell også). Det vil bli mye mer faste møter (prosjekter, ledermøter etc) på nett i stedet. Både organisasjoner og de ansatte vil se at det er tid og penger å spare. Hvorfor stå opp kl. 05 og bruke hele dagen på en reise til Oslo, Bergen, Trondheim osv for et to timers prosjektmøte når man kan fikse det på Teams? Fagkonferanser kan også enkelt avvikles på nett.

Kollektivdirektørenes våte drøm er lavere rushtopper. Å dekke rushtrafikken med tilstrekkelig infrastruktur, materiell og personell koster skjorta. Helst burde folket tilpasse seg slik at plassene på tog, buss og bane blir jevnt utnyttet og at man kan sette ned maksproduksjonen. Her tror jeg direktørene bommer litt. Skal man først på jobb, for eksempel tre dager i uka, så vil man ha fulle dager. Altså tidlig opp og hjem til middag. Dvs. rushtopper som før. Men hvis det gjennomsnittlig alltid er en større andel hjemme, så vil jo maks.belastningen kunne synke.

Kollektivselskapene må finne nye billett-tilbud som passer et nytt reisemønster. Vy og Ruter (og sikkert flere) jobber med dette. Månedsbillett er grovt rabattert og er en giga-utfordring for kollektivøkonomien (rushreiser koster mest å tilby, men betaler minst). Mer fleksible løsninger trengs, men vil gi inntektsbortfall både direkte (antall periodebilletter x snittpris) samt indirekte (dyrere snittpris gir lavere etterspørsel).

Trenger man ikke bygge nye jernbane-, t-bane- og sporvogn/bybanestrekninger? Vel, for å få frekvens (hyppige avganger) og et pålitelig tilbud, trengs disse systemene å bygges ut. Særlig for tog (dels også bybane), så vil nybygging gi kortere reisetid også. Nullvekstmålet (at veksten i transporten skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange i de større byene) gjelder fortsatt.

Bosettingsmønster: det snakkes mye om at folk vil bosette seg mer i periferien og akseptere lengre arbeidsreise mot færre kontordager og bedre plass hjemme. Raskere tog bidrar her også (Follobanen, samt dobbeltspor til Tønsberg og nesten fram til Fredrikstad og Hamar) vil gi merkbart kortere reisetider. Så det kan bli økt rushtrafikk her tross mer hjemmekontor.

Spennende tider.

Man skal forklare hvor arbeidsplassen er.

Arbeidsmiljøloven § 14 - 6

Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen

(1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder:
a) ...
b) arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver,

Ja indeed
Takk for å våge på å gå litt i dybden og dele erfaringene dine. Veldig interessant og kan godt se for meg at en del store tunge fagmiljø klør seg i hodet på det stadiet vi er nå. Kollektiv reisemåte er vel ganske grei som du sier, men hva med nyveien fra Sandvika og inn nå? hehe
Fornebubanen? Blir det egentlig behov for denne kjemprsatsningen? Vil det ikke egentlig kunne tenkes å holde med tette avganger med leddbusser?
osv osv
Og da har vi jo ikke engang begynt å snakke om alle m2 med kontor som ligger i vannskorpen klare til å bygges evt allerede påbegynt.......
Rekkehusene utenfor bykjernen (leiligheter innenfor Ring1 vil uansett være attraktivt, men kanskje ikke typiske familie enheter vil være det på sikt lengre)
Vil vi se en utjevning av prisene på visse boliger innenfor aksen Hamar Tønsberg Fredrikstad?
En artikkel I NRK hinter jo om at dette skjer allerede.
Byene rundt hovedstaden opplever høye priser men gapet mellom periferi og sentrum er så stort at en utjevning vil ha store følger for visse boligtyper for hovedstadsområdet gitt en slik utvikling.
De globale (vestlige) trendene peker også i samme retning. C19 og følgene av epidemien har ant såvidt begynt, selv om vi nå tror den er over.

Jeg kan jo legge til mitt eget bruksmønster som nok er det samme som en passelig andel av de ~2mill (?) som bor rundt Oslofjorden.
Jeg er
* avhengig av fjell
* møkka lei av å kjøre til fjell
* spesielt møkka lei av å kjøre til fjell fre/søn

Jeg vil ha
* Fjellkontor

Jeg vurderer
* Flytting, selv om "min" hyttekommune har boplikt

Boplikten er forresten en interessant sak å diskutere her. Jeg er prinsipiell motstander, men praktisk tilhenger. Egentlig det samme om Vinmonopolet for min del.
Men jeg tror boplikten kommer til å bli utradert av at mange nok mennesker kan bo og jobbe hvor de vil.

Tror du at du er representativ for de store massene og ikke heller, som mange her inne, faller inn under en priviligert gruppe med høy spesialkompetanse som fører til å være særs etterspurt og derigjennom har veldig gode kort på hånden når lønn ,arbeidssted oa skal forhandles?

Fint å kunne dyrke fritidsinteressen. Men hva med jobben? Hvor mye må du være til stede for å være en del av et arbeidsmiljø, over lengre tid? 1, 2, 3 dager i uka? Du slipper køen fre/søn, men du har sikkert erfart at køen på torsdg er i ferd med å bli nesten like lang?

Om boplikt: om du melder flytting til fjellkommunen din, så er det vel ingen problem med å kjøpe hus der. Kanskje ikke like enkelt å få godkjent hytta som bolig. Men det er kanskje ikke forbudt å bo på hytta 200 dager i året? Om du flytter (melder flytting), blir leiligheten i byen sekundærbolig, og da kan eiendomsskatt og formueskatt slå hardt inn, kan den ikke?

Jeg jobber på et kontor i Trondheim med flere hundre ansatte. Men sjefen min sitter i Oslo og de fleste jeg jobber med, sitter der eller i Swindon, UK eller i Oulu, Finland. Av og til har jeg F2F-samtaler med noen få utvalgte i Trondheim, men det er sjelden.

Jeg kunne fint bodd i leiligheten i Åre og jobbet derfra uten at det ville gjort noen stor forskjell.

Tja, jeg har ikke svarene på alt det. Men jeg håper å bli klokere i løpet av det neste året.
Jeg har en arbeidsgiver som har et uttalt mål om å knekke koden med hybrid arbeidshverdag, og som attpåtil har ute stillingsannonser med arbeidssted "Norge".

Jeg leier hytte, så å flytte til hytta er uaktuelt selv om mitt andre hjem Hemsedal faktisk tillater det.

Om ny E18 gjennom Bærum: dette prosjektet er godt i gang, og den påbegynte parsellen er langt forbi punktet at den kan stoppes. Prosjektet er vedtatt i Stortinget, kontrakter er inngått osv. Det blir gjennomført. Trafikken er så stor her og prosjektet er en form for områdefornyelse også. Så eventuelt spredning over døgnet av trafikken vil ha liten eller ingen betydning.
Fornebubanen er også godt igang, og langt forbi "point of no return". Så den kommer også til å bli bygget. Busser fungerer jo i dag, men det er en dårlig betjening med tanke på kapasitet, punktlighet og reisetid.
Eiendomsbransjen har nok fått noe å gruble over. Tipper at også her vil igangsatte/besluttede prosjekter gå, mens nye prosjekter vil bli holdt igjen for å avvente utviklingen.
Utjevning av priser mellom sentrum og periferi: ja, vil man nok se litt. Men mest fordi byggekostnadene stort sett er de samme enten boligen bygges i Oslo, Moss eller Hamar. Ringvirkningene av jernbaneutbyggingen (mer pendling pga raskere og hyppigere togforbindelser) har vært forventet, ja en slags forutsetning for de store prosjektene som Follobanen, Ringeriksbanen og intercity-utbyggingen. Men pandemien kan ha skutt fart i utviklingen. Tror ellers at trenden "utflytting fra Oslo" egentlig er at tilflytting til Oslo har bremset opp pga nedsteningen. Hvem flytter til Oslo om man ikke får jobb? Nå åpner det opp, og det meldes om mangel på folk. Så personlig tror jeg etterspørselen etter boliger i Oslo, og befolkningsveksten, vil ta seg opp igjen. Men kanskje ikke til like høye niver som pre-pandemien.

Tilflyttingen til hovedstaden stoppet opp lenge før C19 og utflytting skjøt samtidig fart. Bedre tider i Østeuropa og Sverige er vel hovedforklaringen. I tillegg begynte etablerte familier å flytte ut. Den har nok som du sier skutt fart med endringene i arbeidsmønsteret i kjølvannet av C19.
Alle(?) større utbygginger innenfor samferdsel og regionsutvikling virker på meg å være basert på den forrykende veksten hovedstadsområdet var i frem til ca 2015/16/17. Den har jo mildt sagt dabbet av for ikke si at den negative veksten (netto utflytting) kanskje tom vil eskalere ytterligere.
At de store prosjektene som er satt i gang ikke stoppes er jo naturlig, men det betyr jo ikke nødvendigvis at det vil vise seg å være riktig bruk av midler. Time will tell

Det er interessant å se hvordan pendelen svinger frem og tilbake ift hjemmekontor eller ikke. Spesielt interessant er det, hvis artikkelforfatter har rett, at selv techgigantene krever at folk skal komme tilbake på kontoret evt bli hjemme med lavere lønn som Google ser ut til å lande på. Lønna som programmeringsslave på en (tilfeldig) pult og pinnestol i et Googlehus er vel neppe så godt betalt at det vil bli noen hit.
Helt overførbart til forholdene her hjemme er det ikke og vi har jo tradisjon for å løse ting i arbeidslivet på en annen måte (ref "Den Skandinaviske modellen"), men helt immune mot internasjonale trender er vi jo ikke.

https://www.dagensperspektiv.no/synspunkt/2021/bor-hjemmekontor-bli-valgfritt

En interessant problemstilling jeg fanget opp på et IT-forum.

Hvordan lønner man folk på hjemmekontor? "Alle" vet at i San Francisco er det til dels spinnville lønninger. Som forklares med at det også er spinnville boligpriser.

Hva skjer med med lønningene i San Francisco når det plutselig blir mer aktuelt å ansette noen remote fra Phoneix? Vil rette og slett hjemmekontormulighetene gjøre at lønnsforskjellene innad i land (oversatt til Norge er lønningene ofte høyere i Oslo) blir mindre? Og vil det også viske ut forskjeller mellom land?

Hjemmekontor på f. eks kundeservice er vel mer normalen enn unntaket i bedrifter som har tilhørighet i de dyreste regionene. Fordi ingen bedrifter vil betale lønninger tilsvarende det man trenger for å kunne bo i f. eks SF for tjenesten og fordi ingen på "kundeservice-lønn" har råd til å bo i SF.

Jeg tror de færreste bedrifter kommer til å ha permanent hjemmekontor, men heller at det blir i ordnede former som 3/2 osv. Det setter litt begrensninger på å jevne ut lønnsnivået på tvers av regionene. Dessuten er ikke byene i Norge store nok. Du får alltids bosatt deg en time unna jobben selv med de man kaller lav lønn i Oslo-området. Det er ikke nødvendigvis normen i LA, SF osv.

Første skudd for baugen for Fornebubanen?
Veien er jo allerede i gang så det er jo for sent å velge. Begge deler kan jo fort vise seg overflødig når store leddbusser kan se ut til å kunne gjøre den jobben som trengs.

https://www.aftenposten.no/oslo/i/Q...aar-med-vekst-naa-opplever-ruter-dramati

Tror nok mange fortsatt er forsiktige med kollektivt "post"-pandemi. Er selv det. Fornebubanen er vel påbegynt, og er uansett velkommen, siden logistikk til Fornebu er en syltynn flaskehals. Jobben min skal flytte dit, og det var fordi det var billig pluss et par ikkeargumenter. Ønsker den banen velkommen, selv om jeg skal være flink og sykle

Siden jeg jobber med dette hadde det vært interessant å høre din vurdering. Fortsatt redd for trengsel og smitte, eller er det andre ting. Hva skal til for å du er tilbake til "normalen" for din egen del?

Det går vel mye på at kollektivtransport byr på en intimgrense som trigger noe av frykt og forbud på toppen av at det er ekkelt i utgangspunktet.
I tillegg har jeg noen oppdrag med å avdekke hvor smertegrensen for kontorhverdag ligger hos ansatte. Man får ikke stukket under en stol at det å rote seg innenfor ring 1 har adskillig ubehag fremfor hjemmekontor.
Når du snakker med ansatte som sier de kunne tenke seg 0 dager på kontoret, så vet du at du må fortelle ledelsen at de kanskje skal være runde i kommunikasjon og håndheving av full- eller hybridkontorløsninger.