Løpetråden

Samletråd for diskusjon rundt verdens enkleste idrett. Kjør debatt, dette blir bra!

Jeg begynner. Gjorde comeback på løp i fjor etter noen år med fokus på (olympisk) vektløfting. Kom meg ned fra 12:25 til 11:01 på 3000, og tenkte at 10 burde være et greit vanskelig, men realistisk mål for 2021. Slanka meg ned fra 87 til 80 i vår, og tenkte at jeg skulle få 30-40 sekund gratis (2 sek/kg/km), men beste i år har vært 10:41. Har dessverre slitt med vondt i kneet i hele år og dermed ikke løpt så mye som planlagt (460 km i 2021), men om alt går på skinner fra nå av tror jeg det kan gå på håret. Tror jeg kan få litt gratis av nye sko, bedre bane (ikke NIH) og prøve å finne noen å løpe mot. Først blir det likevel litt fokus på grunntrening, men mot slutten av oktober er det forhåpentligvis full gass med trening i konkurransefart på bane.

Jeg fortsetter! Løp Sentrumsløpet på litt under 48 min i 2016. Siden da har det kun vært sporadisk løping, typisk høst og vår. Nytt mål er sub45.

10km-formen er nå ca. som den var i 2016. Løper 1km-intervaller relativt greit på 4.30, men å holde den farta hele veien inn til sub45 klarer jeg foreløpig ikke. Men har foreløpig bare løpt 384 km i år og vet at med 2-3 måneder med systematisk trening kan mye være gjort.

Den gode nyheten er at jeg tåler mye mer hardkjør. Så tenker øke volum med ca. en time i uka til jeg greit klarer 10++ timer, løpe mye sti og få inn minst én solid langtur i uka, en tempoøkt på sti/grus en intervall på bane e.l. Veksle melom korte og lange intervaller annenhver uke.

I tillegg må jeg sykle litt.

Har ikke planlagt noen løp. Men, jobber meg inn mot ett mål om at jeg skal bli glad i å løpe, og at jeg kan gjøre det billigst mulig for muskulaturen. Og ønsker da litt fart på løpinga, ikke bare dassing. Vurderer karbonsko.

Har så smått begynt med tilvenning etter mange år uten noe løping. Nærmeste jeg har kommet løping er fra CX ritt. Med en vesentlig tightere tidsplan hjemme er håpet at knærne skal tåle å løpe. Litt ekstra interessant ble det jo med løping når det kom sko med carbon :-D

Målet er ikke 10 km eller noe slikt, men finne ett bakkeløp eller 2 samt terrengløp jeg kan prøve meg i til sommeren.

Med 10timer løping i uka, hvor mange km regner du med at det blir?

Skal skynde meg langsomt, men vil tro 80-100 km basert på siste uke med 5 1/2 time. 80% stiløping

Ny dag med løping. 15 km. 4:40 i snitt.

Sone 2 i puls stort sett. Litt i3 siste 3-4k. Hadde intensjon om 3:59 siste 3 km men stopper seg.
Beina vil rett og slett ikke løpe fort. Pulsen blir følgelig værende lav.

Hva er greia med dette? Øvelse gjør mester? Jobbe mer med fart og korte drag på mølla og håpe det kommer snikende ute også?

Korte drag vil hjelpe på å bygge fart, men om problemet er å opprettholde den tror jeg lange intervaller på terskel er bedre? Prøv for eksempel 6x1500 i den farten du tenker du klarer holde i 10 km (tøff økt).

Ville kjørt dragene på samme underlag du skal «prestere».

Kanskje vil det også hjelpe å løpe mer progressivt, starte bittelitt saktere og øke farten mer gradvis i stedet for all out.

Tipper det er litt forskjellig hva man trenger for å få opp fart. For egen del der det er mye sykkel, og litt løping, trenger jeg spenst og fart-trening. Opplever at jeg blir seig og treg i løpingen av mye sykling, selv om kondisjonen er god.
En favoritt er å kjøre 30sek x30 intervaller, med 30 sek hvile i bevegelse mellom hver. Intervallene kjører jeg beinhardt, og så jogger jeg i hvilen. Med den økten får du pushet fart, og vant kroppen til å holde fart når du blir sliten. Jeg kjører den gjerne på tredemølle for best mulig kontroll på tempoet.

Men jeg kjenner andre som ikke får den til fungere i det hele tatt for å bygge fart, så er nok en del individuell tilpassing og utprøving her

Ja, det er tydelig forskjell på folk. Personlig føler jeg at det kun er kondisen som stopper meg fra å løpe raskere på 3000 meter og oppover. Hadde jeg hatt bedre kondis hadde jeg også løpt raskere. Det er ingenting som gir meg høyre puls enn baneløp, ikke engang motbakke. Det betyr derimot ikke at jeg ikke har utbytte av å løpe fort på trening, men problemet er heller at jeg ikke tåler konkurransefart i noe særlig volum. Derfor har jeg vanligvis kjørt hardøktene i motbakke, men jeg tipper litt av grunnen til problemene med flatt løp er vekta, og nå er jeg ikke så supertung lengre (182cm/80kg/24BMI).

jeg har etterhvert blitt så gammel at jeg burde hatt grått hår og skjegg så kroppen setter sine begrensninger

etter mye småskader så er jeg i gang igjen med jogging, kan knappest kalle det løping i 10 km/t|
sliter med at beina blir stive og ryggen vond bare jeg tenker på å jogge gatelangs, på lokale småstier går det greit

planen er å starte opp veldig forsiktig - og så starte med litt fartslek på stiene.
målet er halvmaraton i 2023 med en tid på under to timer, helst 1:45 men da må jeg prioritere løpingen mer

ser etter noen jogge/løpesko som tåler tørre stier og grusveier, som har veldig myk demping men en også en såle som tåler skarpe småstein.

Jeg kan anbefale Hoka Challenger ATR som en godt dempet sko med såle som tåler sti. Fine hvis man har litt transport på asfalt på vei til skogen.

Jeg regner meg selv mer som løper enn syklist, egentlig, men det finnes ikke noe nettsamfunn for løpere som er i nærheten av å være like trivelig og inkluderende som terrengsykkelforumet, så her har jeg hengt etter at jeg kom over forumet på jakt etter brukt sykkel for 13 år siden Sykler sti og litt utfor for gøy, og landevei som alternativ trening.

Jeg begynte å løpe i voksen alder, men har karret til meg noen resultater som er sånn over middels høvelige, høydepunktene er 3:50 på 1500m, 8:26 på 3000m, 8. og 9.-plass på henholdsvis 800m og 1500m i NM og ett oppdrag med flagget på brystet (nordisk innendørslandskamp). Etter fylte 30 har det gått litt opp og ned med diverse skadeplager som kulminerte med en akillesoperasjon høsten 2018 som det tok halvannet år å trene seg opp fra etterpå.

Nå i år var målet å endelig bryte 31:00-grensa på 10 km (har løpt 31:18 tre ganger, to av dem i fjor), men midt i juli fikk jeg en stressreaksjon i leggen som jeg bare såvidt er kommet i gang å trene etter. Håper fortsatt å kunne delta i Hytteplanmila, men naturligvis med kraftig nedjusterte ambisjoner.

Er det ok grep når det er vått i skogen? Tenkte å prøve noen sko med mer demping og da er disse og Speedgoat 4 bra.

Har ikke testa de noe særlig på våte stier, men tipper at de ikke er helt konge til det. Speedgoat er nok bedre, vurderer et par selv. Som nesten ren stisko ville jeg ikke anbefalt Challenger, men til variert underlag, med mest asfalt/ grus og noe lett sti er den bra.

jeg har speedgoat i dag og ønsker å supplere med noen mykere sko
de er ikke egnet på asfalt, på myke stier og grus er de greie nok, men sammenligningsgrunnlaget mitt er magert

6*1500 skal testes! Takk for tips.

jeg ville kjørt (relativt korte) intervaller med (litt) høyere fart enn det du ønsker å holde over en lengre distanse,
eller bare vært bevisst på å løpe med forskjellige hastigheter på samme økta slik at kroppen ikke venner seg til en bestemt belastning/fart

Her snakker vi! På hvilket nivå var du da du begynte å løpe, og hvor mye trente du for å klare dette? Jeg skal innrømme at om jeg klarer mitt mediokre mål på 10:00 på 3000 i år, så har jeg likevel tenkt å fortsette "satsinga". Flatt løp er vel egentlig den eneste idretten jeg har et snev av talent, da jeg klarer å løpe ok uten noe særlig trening. Har dessverre aldri klart å få noe kontinuitet på løpinga, men nå har jeg gitt meg selv frem til 2025 på å se hvor god jeg kan bli. Om jeg klarer å komme opp i 100km/uke over tid og med en del kvalitet, tror jeg at det kan bli bra, men vi får se. Begynner å dra på åra, har passert 40.

Jeg drev med skiskyting i ungdomsårene, så jeg startet ikke helt på scratch, men resultatene derfra var ikke mye å snakke om. Hadde såvidt sett 9-tallet (9:49) før jeg begynte å løpe "seriøst".

Det er ikke enorme mengder trening som ligger bak, i hvertfall ikke om man sammenligner med hva som kreves bare for å hevde seg i turritt i sykling. I den beste sesongen var det ca 6000 kilometer, eller 115 kilometer per uke i snitt. Mener det var ca 500 treningstimer, men det inkluderer også en del sykling og noe styrketrening. I fjor, da jeg fortsatt ikke var fullt tilbake etter akillesoperasjonen endte det på rett over 4000 kilometer (77 km per uke), som holdt til 1:10:57 på halvmaraton, 31:18 på 10 km og 14:55 på 5 km.

... men jeg må jo innrømme at moderne trampolinesko har noe av æren for at jeg kunne nærme meg gamle personlige rekorder etter flere år med skadetrøbbel. Fikk nesten sjokk da jeg prøvde Vaporfly første gang, la av gårde i det jeg følte var et fint og rolig joggetempo og sjekket hva klokka viste etter den første kilometeren. Er det mulig?

Jeg har litt blandede følelser for denne skorevolusjonen. På den ene siden er det gøy å løpe fort og uanstrengt, og siden skoene også er skånsomme kan man trene mer på høy fart uten å øke skaderisikoen. På den andre siden er det blitt et tidsskille for rekorder satt med nye og gamle sko, verdens enkleste idrett er blitt langt mer utstyrsavhengig, og ikke minst, det er blitt dyrere å henge med på utstyrsfronten. Skoene jeg brukte til konkurranse og intervaller før skorevolusjonen kostet 900 kroner, og holdt i årevis. Et par Vaporfly koster det tredobbelte av dette, og løper man en del konkurranser holder de kanskje én sesong før de begynner å miste spretten.

I fjor høst var jeg ombord en båt i Russland i 2mnd med kun tilgang til en tredemølle, og da løp jeg 1 time (neste) hver dag, og da hadde jeg en fremgang jeg ikke hadde drømt om, hvor jeg slo min pr. både på 10km (-4min) og 3000 (-1min). Det jeg og min kollega gjorde var at vi kjørte test mandag og fredag, og de andre dagene løp vi lett og kontrollert i 10min før vi gikk ned å tok 10 push ups før vi løp videre helt til vi hadde løpt i 1 time. på den måten gikk tiden litt fortere enn kun å løpe konstant i en time, og litt mere motiverende. Jeg ble overasket over hvor fort jeg forbedret tidene for hver test så det er tydeligvis en treningssak. Den siste uka løp vi 10x1min max, og det var jo rene styrketreningen, kjente det skikkelig godt i muskulaturen etter de øktene.

Jeg debuterte på maraton idag, Nordmarka Skogsmaraton. Forsåvidt det første løpet i det hele tatt siden O-løp da jeg var 14-15 år. Meldte meg på for 2,5 mnd siden, ganske tilfeldig, ville ha en ny utfordring. Frem til jeg meldte meg på løp jeg typisk 2 økter i uka, 20-30km. Stort sett 6 økter i uka totalt, stisykling, landevei og styrke i tillegg.

Etter påmelding skiftet jeg fokus mot løping og maraton spesifikt, økte gradvis til 5 løpeøkter i uka, 85km på det meste. Kom fornøyd i mål på 3.18 for etpar timer siden. Fornøyd med prosjektet. Kommer til å fortsette med løping, men tror 10k og halvmaraton vil være smartere, siden jeg og ønsker å fortsette med xco ritt i veteranklassen.

Sliter med å gå nå, lurer på hvordan det blir imorgen!

Resultater fra Kvalheimmila, for dem som måtte være interessert

Klikk her

Det er et fint løp, men nedoverbakkene på slutten er det jeg har slitt mest med. Bra prestasjon! Du kan trekke fra omtrent 20 minutter for å sammenligne med en flat asfaltmaraton. Da er du rett under 3 timer - du kan vel ikke gi deg der?

Takk:-) Ja nedoverbakkene på slutten var ikke behagelige! Jeg har jo tenkt tanken at det hadde vært kult å ha sub 3 på cv-en, så jeg får se. Mulig jeg sikter meg inn mot en flat maraton til neste år:-)

Jeg er en syklist som har gått mer over til løping siste 1-2 årene. Målet mitt for neste år er gjennomføring av Oslo Maraton 42 km. Jeg vurderer nå å gå til innkjøp av nye sko, og da frister det å prøve en variant med karbon i sålen. Hva kan dere anbefale av merke/type? Det bør være en sko med ok demping.
Litt om meg selv: litt over 50 år og løper nå halvmaraton på ca 1.30 -1.40.

Du må vel ha mengdesko i tillegg.

Jeg har idag Hoka Clifton og Asics Gel Kayano for mengdetrening. Jeg har nok en svak pronasjon som gjør at Kayano er den jeg liker best (og får minst ubehag av)

Hvis du tenker på en av toppmodellene til konkurransebruk (Vaporfly, Alphafly og dets like) så vær obs på at disse mister "piffen" (får dårligere sprett) etter bare noen få hundre kilometers bruk. Kjøper du dem nå og tenker å bruke dem jevnlig frem mot Oslo Maraton neste år, så er de mest sannsynlig "oppbrukt" til den tid. Anbefaler derfor ikke å gå for toppmodellene til treningsbruk, selv om de er noen få prosent raskere enn treningsmodellene

Nike sin Air Zoom Tempo Next% er et godt alternativ for raskere treningsøkter på fast underlag. Bygget rundt samme lest som Alphafly, litt tyngre, men mye mer holdbar og faktisk enda litt tykkere såle.

Diverse små og større forskningsprosjekter viser at Nike Vaporfly og AlphaFly fortsatt er raskere enn konkurrentenes karbonsko.
Egen erfaring er at jeg løper med 2-3 pulsslag mindre på lik fart rundt terskel med Vaporfly i forhold til andre lette sko - både med og uten karbon. (sammenlignet med: Nike Zoomfly, Asics Noosa Tri 13, New Balance Fuelcell Rebel v2, On Cloudboom (carbon)++)

For min del vil jeg anslå at Vaporfly Next utgjør omtrent 40-50 sekunder spart per mil. Adidas sine sko matcher Nike veldig på løpsresultater, men er ikke med i undersøkelsen nedenfor. Jeg har heller ikke prøvd disse selv.



Jeg var også en pronerer tidligere, men løper nå med helt nøytrale sko uten problemer - så fremt jeg løper på for/mellomfot i et visst tempo. I hastigheter tregere enn ca 6 min/km lander jeg på hælen og føler dermed mer på at noen sko gir dårlig støtte.
Komfortmessig er New Balance Fuelcell Rebel V2 min favorittsko - Asics Noosa tri 13 på andreplass. Skulle gjerne ha prøvd disse produsentens karbonmodeller også, men jeg klarer å løpe både 10 km og 1/2 med Vaporfly uten vondter og bruker da disse på løp.
Det er ikke bare karbonplata i disse skoene som gjør dem raske. Skummet gir mer sprett enn de fleste andre sko - dette gir også bedre demping og holder deg dermed freshere i beina lengre.
Maratonløpere løper ikke bare fortere med Vaporfly enn med andre sko - de kan også løpe flere maratonløp i året pga lavere støtbelastning.

Når vet man at de er "oppbrukt".
Tenker å bruke skoene til "såla løsner" fremt man ikke får vondt i beina og kanskje investere i ett dedikert par som kun brukes til løp.

Evt, hvis du vil spare enda litt mer penger på mengdeskoene, så har jeg veldig gode erfaringer med zoom3 (nå zoom4) som mengdesko til hardt underlag. Sikkert ikke liiiike raskt, som Zoom Tempo Next%, men oppleves iaf veldig mye raskere enn f.eks pegasus og andre "gammeldagse" sko.

Oppbrukt blir en definisjonssak. Du kan fint løpe med dem til sålen løsner, men de mister først spretten som gjør dem så supereffektive som de er, og senere dempingen som gjør dem så skånsomme som de er. Konsensus blant de jeg trener med ser ut til å være at Vaporfly mister såpass mye sprett etter 2-300 kilometer at de ivrigste slutter å bruke dem til konkurranser på dette punktet. Punktet hvor de ikke er skånsomme lenger vet jeg ikke

Sko med carbonsåle er og mer skånsomme for beina, i tillegg til at de er raskere. Du kan dermed løpe mer, med bedre kvalitet. Subtil forskjell kanskje, men jeg mener å merke det. En sko som Hoka Carbon x2 bør ha litt lengre holdbarhet enn de aller letteste konkurranseskoene. Jeg har brukt de til trening i hele sommer, både asfalt og grus. Etter Nordmarka skogsmaraton fikk jeg beskjed fra Strava at de hadde rundet 600km, og burde byttes ut. De har ligget i bilen siden, så jeg har ikke sjekket tilstanden. Mulig effekten av carbonsålen osv er oppbrukt, men tror jeg vasker de og bruker de som møllesko:-)

(ser at Ventle også påpeker det med skånsomhet)

Jeg er usikker på om det er karbonplaten eller skummet som gjør noen av disse skoene mer skånsomme. De tjukke sålene på opptil 40 mm tykkelse ved hælen - 50 hvis du tar med Adidas' nye Adizero Prime X er i stor grad muliggjort ved hjelp av avstivende og stabiliserende karbonplater/rør. Uten karbon i disse supertjukke skoene ville det ikke vært mulig å lage dem så myke og lette uten at de ble helt utstabile.
Karbonplaten tar nok bort litt belastning for leggen, men jeg tror det er mellomsålen forøvrig som bidrar mest til skånsomheten i de nye superskoene.

On Cloudboom f.eks har karbonplate, men ganske lite demping forøvrig. De føles ikke skånsomme å løpe med i det hele tatt.

Jeg har nå havnet i et lite veddemål på best tid på10 km om 6 uker, men hvordan legger jeg opp for å prestere best mulig nå?

Litt fakta:
- Løper en gang i uka i tillegg til 12-15 timer på sykkel, så å løpe 10 km er ikke noe problem.
- Kan fint legge meg på rundt terskelfart, og bli der den tiden det tar.
- Det er beina som ikke går fort nok mistenker jeg.

Så jeg tror nøkkelen for min del er, hvordan få opp 10km-farten innen da, samtidig som jeg ikke går rett i skadefella?

Kanskje turer med korte drag i høy fart for å venne bein og kropp til det? Gjerne på mykere underlag enn asfalt. Trenger ikke være mer hokus pokus enn det. Det er iaf hva en kompis med høyt løpenivå anbefalte meg når jeg skulle få opp farta. Jeg har også "god" kondis i bunn, men beina mangler erfaring med høy fart.

Det er mange langdistanseløpere som liker økta med 20-25 drag á 400 meter, med 30 sekund pause og en fart rundt antatt 10km-fart (eks. om du løper 10 km på 40 minutter skal dragene gå på 1:36 i snitt). Man starter gjerne litt rolig på de første dragene og springer seg inn i økta, og har litt overfart på de 3-5 siste dragene (og full spurt på det siste).

Tror dette er en fin økt for nybegynnere som vil bli bedre på 10 km, det er vanskelig å gjøre denne økta så feil at man tar skade av det (men ikke kjør den oftere enn én gang i uka). 20+ drag kan kanskje være litt heavy i starten, så begynn gjerne med 12 drag, så kan man øke gradvis hver gang til man kommer til 20.

Så var det dette med terskel. Jeg tenker det bør være mulig å finne ut av dette uten å bruke masse penger på laktattest i studio og annen dilldall.

Ifølge Garmin-klokka mi er terskel på ca. 175 slag i minuttet. Dette tror jeg er for lavt og preget av at jeg løper mest på sti og blaning av sti / grus med nedoverbakker og teknisk terreng der det kan være vanskelig å holde intensiteten jevn.

I 2016 løp jeg Sentrumsløpet med 188 i snittpuls. Løp på bittelitt under 48 blank, noe som tilsiier at 188 kanskje er bittelitt høyt, på den andre siden ser jeg at jeg var litt nede i sone 3 i løpet av løpet. Dette er jo fem år siden. Maksfart og 10km-form er nok omtrent som nå men jeg er seigere i dag enn jeg var da (kan løpe og sykle lenger uten å bli så sliten).

Har aldri målt vo2-max profesjonelt, men var oppe i 220 som makspuls på mølla i 2016. Ikke vært i nærheten av det i seinere år. På sykkel ligger oppnådd makspuls i år på rundt 200 og på SST-økter pleier pulsen ligge rundt 170 på lengre drag. Vet at om jeg er på langtur og klarer holde pulsen under 170 kan jeg holde på i "evigheter" så lenge beina er OK.

Etter en uke med kun restitusjonsøkter løp jeg mandag ca. 1 time 50 min i relativt flatt terreng, omtrent 40/60 lette stier og sugende grus. Pulsen var aldri høyere enn 182. Da jeg var ferdig var beina ganske møre, men puls og kropp helt OK. Kunne fint løpt en time eller to til i samme tempo.

Er det mulig å synse seg fram til hva terskelfart kan være med denne informasjonen? Synes det er ganske hardt å skulle motivere seg til en all out-økt i én time på løpebane.

I løping føler jeg at halvmaraton-fart gjerne kan bruke som stand-in for terskel. På sykkel defineres jo gjerne terskel/ftp som maks snittwatt i 60 minutter. En halvmaraton tar gjerne 20-40 minutter lengre enn dette, men løpes gjerne likevel rett under terskelfart med god disponering.
Løper man sub 1.30 på halv tenker jeg at 1/2-maratonfart -1-2 sekunder per km bør fungere som terskel. Bruker man lengre tid kan man kanskje trekke fra 2-5 sekunder på km-tiden for å treffe på terskelen - evt finne en fart midt mellom 10km-fart og halvfart.

Har man ikke løpt halvmaraton kan 10km-fart + 10-15 sekunder fungere bra.

Garmin-klokka sier jeg har terskel på 4.16 - etter en styrt terskeltest på klokka på en dårlig dag i slutten av august. Med 1.28 på halvmaraton kommer jeg til å bruke 4.05-4.08 som terskelfart fremover der det er aktuelt.
935-klokka gir meg terskel-puls på 164, noe som stemmer bra med 163 i snittpuls på halvmaraton.
Da jeg perset på 10 km for fire uker siden hadde jeg 165 i snittpuls og 3,55 i snittfart per km.

Med 188 i snittpuls på 10 km vil jeg tenke at du har terskelpuls på ca 186 +- avhengig av hvor hardt du tok i på 10 kilometersløpet.

Ja, det er enkelt å synse på et forum Men det er veldig mange faktorer som spiller inn i pulsbildet som gjør at det er veldig vanskelig å angi en hard grense. Det å basere terskelpulsen på et løp kan nok gi en litt for høy verdi fordi på løpsdagen så er man ofte gira, som kan fort sende pulsen i været. På langtur vil pulsen stige sakte men sikkert selv om du løper på konstant effekt. En 2timers langtur på grus og sti skal gjøre deg mør i beina. Jan Post pleier ofte å bruke utrykket "herde beina for maraton" når han omtaler langturer på 2-3timer. Puls vil også variere med dagsform, temperatur, væskebalanse. Det er flere gode podcaster om dette, prestasjonsprat har hvertfall en, om ikke flere om temaet.

Det enkleste vil nok være å koble deg litt fra et spesifikt tall/intervall, men også ta inn følt innsats og ventilasjon som beskrevet i OLT sin (nye) intensitetsskala:

https://olt-skala.nif.no/
Anbefaler CR10 og tekst på RPE.
I det lange løp og prestasjonsprat har podcaster med intervju av Thomas som leder arbeidet med skalaen.
(hvis du trykker på bokikonet nesten helt øverst får du en veldig detaljert pdf om skalaen)

Et eksempel her er sone 3 har en utmatelsestid for løping på ~60min. Hvis man skal ha 1000m på "terskel" (maks innsats i en time), så vil det si at du skal løpe behagelig anstrengende hvor du kan snakke i korte setninger, puls skal da ligge mellom 82-87% av maks.

Min anbefaling vil være å prøve deg frem over et par uker hvor du gradvis øker farten for hver økt og evaluerer etterpå. Var alle dragene behagelig anstrengende? Kjør første økt på noe saktere 5:00 fart og husk at første draget skal føles litt rolig hvis du skal klare 6-10 drag. Etter 3 uker har du nok funnet en fart som du kan anse som "terskel".

Jeg føler ikke at terskelfart er så veldig relevant for stiløping.

Derimot er puls et nyttig verktøy, både for å kunne løpe relativt raske og korte turer uten å gå helt i kjelleren og for å unngå å havne på terskel på rolig langtur.

188 i snittpuls på sentrumsløpet var for noen år siden, det er vel naturlig å tro at terskelpulsen har falt litt siden den tid? Om jeg skal synse på bakgrunn av egne erfaringer så vil jeg tro det ligger et sted mellom 180 og 185 på løping og litt lavere på sykkel.

Det beste ville nok være å løpe all in en time, men da trenger jeg en hare.

Har etterhvert kommet i gang med løpingen igjen så to kjappe spørsmål,
hvor mange løpeøkter bør jeg ha i uka for å vedlikeholde løpeformen når jeg har tre-fire rulleøkter i tillegg ?
og så merker jeg at alder ikke bare er ett tall, jeg blir skikkelig støl dagene etter en langtur. vil det hjelpe å ta 5-10minutter på rulla rett etter løpeturen ?

Det tviler jeg sterkt på, men det er jo bare å prøve.

Noen som har erfaring med footpod for løping innendørs eller på mølle? Vanligvis foretrekker jeg å løpe ute uansett vær, men i vinter har jeg tenkt å prøve å få til noen terskeløkter på Bislett og kanskje også tredemølle. Med tanke på at møller kan være feilkalibrert med opptil 10 prosent, tenkte jeg det kunne vært greit med en alternativ fartsmåling. Ser ikke helt poenget med running power, og av den grunn synes jeg Stryd er litt for dyr.

Jeg har hatt en Garmin footpod i snart ti år, men tror den har gått ut og ikke blitt erstattet for noen år siden. Bruker den på mølle og inne og den fungerer godt. Det kan bli noen fartsforskjeller om jeg bytter den mellom ulike sko, men kalibrerer man den oppleves den som veldig nøyaktig. Fin for å få alt inn på Strava, selv om det skulle være noe avvik.
Vet ikke om det finnes noen alternativer bortsett fra Stryd (men er enig i at den er dyr og jeg vet ikke om effekt gir så mye ekstra).

Jeg hadde Garmin footpod først og hadde ei økt inne på Bislett med den før pandemien. Den underrapporterte distansen noe, klokka/Strava sa 19.06 km etterpå, mens korrekt distanse var 19.5 km. Etter det har jeg anskaffet og bruker Stryd, men har ikke fått testet den inne ennå (men skal prøve å til ei Bislett-økt på onsdag etter jobbsamling). Enig i at Stryd er dyr hvis man ikke pruker run power (jeg gjør, og synes det tilfører merverdi). Ute er for øvrig Stryd mer nøyaktig enn GPS også.

Du kan kalibrere mot GPS ute eller justere kalibreringsfaktor på klokka (gjelder sikkert både ordinær foot pod og Stryd).

Det er vel ~2.5%, det må vel være innafor på et slikt verktøy?

Ja, absolutt, det var lite nok til at jeg ikke gadd å kalibrere (bruker ikke Bislett mye heller, og en kalibrering på mølla blir kanskje ikke lik). Jeg kjøpte Stryd fordi jeg ville ha run power.

Jeg hadde Stryd i noen måneder, og på innendørsløping på bane (ikke mølle) var den svært presis. På intervaller med drag på tre runder inne på Bislett (1638 meter) traff den innenfor +/- 10 meter på hvert drag. På mølle underrapporterer den noe (har NPE Runn møllesensor som jeg sammenligner med). På utendørsløping har den også vært mer nøyaktig/konsistent enn GPS når jeg har testet den på friidrettsbane.

Jeg sendte imidlertid tilbake min Stryd. Både ved pacing i kuperte løyper og til intensitetsstyring av intervalløkter traff jeg bedre med å bare følge subjektiv følelse (RPE) enn å følge med på løpseffekt (run power). Det eneste den var virkelig god på var på å måle distanse på innendørsbane, og det var ikke verdt 2400 kroner - i mine øyne

I det lange løp podkasten skal ha en episode om løpesko om ikke alt for lang tid tror jeg.
Skrot puls, løp på km/m. Puls vil ha alt for mange muligheter til å variere fra dag til dag.

Jeg har også Runn-sensoren. Denne må vel kalibreres opp mot tredemølla og da er man jo litt i det blå om den viser riktig, da man ikke kan vite om mølla viser riktig? Eller er det noe med Runn jeg har misforstått? Jeg har prøvd å male hvite striper på båndet da klistremerker ikke sitter på det grove båndet, men tip-ex-strekene sklir litt ut av samme grunn. Vil Runn-sensorene vite hvor fort båndet går på bakgrunn av bredden på klistremerkene, eller er den avhengig av kalibrering mot møllas oppgitte fart?

Runn måler tiden det tar fra et hvitt merke passerer den første til den andre av de to sensor-diodene, så den skal vite farten på båndet ganske så nøyaktig uten behov for kalibrering (bare du ikke begynner å grave deg ned i effekten av at båndet bremser når du har foten på båndet, og akselererer når du er i lufta). Runn er uansett mer nøyaktig enn møllas egen måling.

Den er ikke sååå avhengig av at de hvite merkene er jevne og pene og har nøyaktig riktig bredde heller. Hvis du ser at den skifter på hvilken blå LED som lyser når et merke passerer, så er det bra nok

Ok - Supert. Da skal jeg bare legge til et tredje merke med Tip-Ex.

Jeg endte til slutt opp med å "sparkle" et lite felt med Sugru for å få en helt glatt flate på båndet. De orginale klistremerkene sitter fint på dette underlaget

Leste om Zwift for løping nå. Vekket ikke den store interessen, men ser at de har en rimelig footpod som kan kobles til klokka via BT.

Kan virke som om foot pod er et utgående produkt, muligens pga gps er blitt så vanlig? Garmin og Suunto er ute av produksjon, Zwift er vanskelig å få tak i og må dessuten kalibreres for en bestemt fart, og Polar synes jeg virker litt stor. Litt merkelig at Garmin RunPod og Coros Pod ikke kan måle fart, all den tid de kan måle frekvens og steglengde. Kan se ut som om Stryd er det eneste tilgjengelige produktet, men ser ikke helt behovet for alle funksjonene. Fart brukes til intensitetsstyring på hardøktene og følelse brukes til langtur og total treningsbelastning.

Mulig at det for Garmin sin del, dreies mot å bruke pulsbelte til slike målinger? Jeg har Garmin HRM-4, og ser at det måles diverse løpsdynamikk via den, muligens sammen med sensorer i GPS-klokka (Fenix 6 Pro).

Jeg er enig i observasjonen, men legger til at det var nettopp GPS-klokke og Strava som ga meg lyst på foot pod i første omgang. Før det hadde jeg pulsklokke hvor økta ble logget uten bevegelse.

jeg er blandt de som sliter med at kroppen er omtrent 40år eldre enn hodet, hvilket kan være litt kjedelig av og til.

hadde en rolig joggetur i skogen i går på fine stier, fornuftig kledd og grei stigning på tempoet. fullstendig ut av det blå smeller det til i leggen og jeg må hinke/gå hjem igjen, det var absolutt ingenting som tilsa at jeg skulle få en strekk.

er det bare å belage seg på at skadene kommer hyppigere og bør man generelt styre klar av løping på ujamnt underlag når man pusher alderen for førtidspensjon ?

Smellene i leggen kommer hos meg ved to anledninger. Den ene er når jeg øker hastighet og lengde på løpeturene for fort. Det har vært opptil flere løpeturer som har endt slik. Samtidig kommer smellene når jeg pusher grensene for restitusjon. Alderen krever sitt, og det er ikke alltid lurt å løpe lange turer dagen etter Norgescup på zwift.

Dette er noe som har kommet gradvis fra slutten av 40-årene, og tiltatt etter jeg bikket 50.

høres kjent ut, jeg har doblet antall økter på rulla i november og trener nå 1t -1,5t SST hver dag og så har jeg tatt noen joggeturer i tillegg.

får ta en hviledag føre neste løpetur

SST daglig? Responderer bra på det?

jeg tenkte jeg skulle prøve det siste tre ukene i november, fast belastning men varierer antall intervall og lengde på intervallene.
orker ikke dra i gang rullesesongen med 4x4 og 15x15 varianter

Ble skikkelig satt ut av covid-vaksinen, men fikk i det minste en god del rolige kilometer i mellomtida. Da jeg kvikna til i slutten av november begynte jeg å kjøre en god del økter i 3000 m-fart. Vanligvis har jeg fått problemer med leggene av sånt, men nå gikk det helt fint. Muligens pga den rolige treninga, muligens pga karbonsko. Uansett klinka jeg til med et testløp på Bislett på fredag og fikk 10:18. Ny pers, og selv om jeg ikke klarte sub10 i 2021 er jeg fornøyd forholdene tatt i betraktning. Er fremdeles litt for feit og har løpt litt for lite, så da satser vi på #breaking10 i 2022!

Vil tippe Carbonsko har mye å si for leggene. Men, skal heller ikke se bort fra at mengdetrening er viktig. Men, setter penger på skoa.

Hva er billigste måte å kunne løpe inne på Bislett+få riktig tid på mølla og evt. prøve Zwift med en Garmin Fenix 3 HR? Garmin Running dynamics fungerer irriterende nok ikke. Kan jeg bruke fotpodene til Zwift?

Inne på Bislett synes jeg det fungerer ok med Garmin Forerunner 935 og Garmin Pro HRM-belte. På denne økta: https://www.strava.com/activities/6393672293/laps så løp jeg 2000-metere. Garmin-oppsettet trodde jeg løp 1,72 kilometere. Jeg løp i <4.10-fart på dragene.
Stryde-pod vil så klart være mer nøyaktig.

Arne Olav her: https://www.strava.com/activities/6393679592/laps løp med Stryde. Den gir ham den farten han hadde - altså 3.55-fart på 2000-meterne.

På Mølla er det litt sånn opp og ned hvor i synk mølla og klokka er. Samtidig ender ikke totalavstanden på en økt så mye mer enn 10% unna det mølla oppgir.

Det billigste er stoppeklokke og skjema for fart basert på rundetider og å stole på mølla når du er der (bruker du samme mølle kan du justere deg inn etter erfaring om det er avvik på mølla). Jeg lagde et skjema for rundetider og korresponderende fart da jeg bodde i Oslo. Lurer på om det henger noe på veggen der nå, ellers finner du sikkert på nett. Send meg en melding med e-postadresse om du vil ha det i regneark.

Skal du ha noe pålitelig underveis må du nok ha foot pod. Garmin sluttet dessverre å produsere sin for noen år siden, men det finnes alternativer. Stryd er dyr, Swift er rimelig. Du får Garmin sin på ebay til en firehundrelapp, men det kan hende den ikke blir støtta i framtidige klokker. Swift er kanskje et bedre valg i så måte.
Jeg har kun testet sensor i pulsbelte og foot pod, ikke de enhetene man fester ved hofta. Har lest at nøyaktigheten ikke er bedre på de enn på pulsbelte.

Det er verdt å merke seg at relevante distanser gjerne er/blir merket opp med en teipbit eller to inne på Bislett. Det er også enkelt å sjekke nøyaktigheten for klokka ved å løpe den oppmerkede 500-meteren.

Inne og på mølle kjører jeg "Utholdenhet" på klokka. Det er så mye hassel å styre med ukalibrert mølle og råtten gpsmottaking. Når jeg løper innendørs på bane (Ranheimshallen har en innendørs løpebane) følger jeg 200m-skjema, altså at jeg ser på klokka hver 200m og har et sekundmål å gå etter der.

Jeg har inntrykk av at det er slik mange proffe gjør det.

Jf. Prof Sandbakk kjører jeg mine 10x1000m økter med aktive pauser i 200m flytfart, altså for meg 5:00-fart. Har ikke trua på å slippe seg så mye ned i pausene.

For å sjekke egen fart underveis på et drag, enten det er 1000, 2000 eller 3000 meter som skal løpes sjekker jeg passeringstider pr 100-200 meter. 24 sekunder per 100 meter gir 4 min/km - 48 sekunder per 200 meter osv.

På en inneøkt på Bislett på fredag var planen å løpe 3 x2000 m i ca halvmaratonfart. For meg 4.05-4.10 per km. Da prøver jeg å treffe på 25 sekunder per 100 meter, men det går som regel alltid litt for fort i starten.
Jeg avsluttet økta med 4x1000 meter - da var tanken å løpe disse i 10km fart, tilsvarende 3.50-3.55 per km. Da prøver jeg å treffe 23 sekunder per 100 meter.
Det gikk sånn noenlunde etter planen. Klokka er som man kan se ganske off her: https://www.strava.com/activities/6557143046/laps

Prøv gjerne å se sjeldnere på klokka og stol mer på følelsen grovt sett koster det deg rundt ett sekund (i sluttid) for hver gang du kikker ned på klokka. Sjekker du klokka for hver passering på et 1000-metersdrag løper du fire sekunder saktere enn du kunne gjort med samme innsats. Sånn ca.

Enig i at det kan være lurt å stole på følelsen, men usikker på om kostnaden ved å kikke på klokka er så stor. (Taper man virkelig fem meter i feltet ved å se ned på klokka?). Selv kikker jeg på klokka etter 200 meter for å sjekke åpningsfarten, og deretter prøver jeg bare å holde farten ut draget.

Det kan godt hende at det å se ofte på klokka ikke er ideelt, men jeg har vanskelig for å tro at det kan utgjøre et hel sekund per blikk ned på venstre håndledd. I så fall bør man være i stand til å se ut i fra en Strava-fil eller tilsvarende hvor i løype i et løp jeg eller andre har sett på klokka. Ett sekund er tross alt ganske mye.
Jeg tipper jeg ser på klokka alt fra 2 til 20 ganger per 1000 meter inne på Bislett. Ofte trykker jeg på knappene også for å veksle mellom to visninger - det er ingenting som tyder på at disse blikkene ned på klokka koster meg tid eller økt puls.

Se det som en tommelfingerregel og bruk det som en motivasjon. Marginal gains

20 ganger på en 1000-meter, det koster deg i hvertfall noen sekunder.

Flytfart defineres litt ulikt, har jeg inntrykk av. Hva er dragfarten din på 1000-meterne når flytfarten er 5:00? (selv varierer jeg litt, mest ut fra innfallsmetoden, om det er rolig jogg eller gå-hvile på slike økter)

Marius Bakken har skrevet et stykke om treningsmetodene han utforsket på slutten av 90-tallet/tidlig 2000-tall:
www.mariusbakken.com/the-norwegian-model.html

De som følger I Det Lange Løp-podcasten har sikkert hørt deler av innholdet derfra. Mye av det han kom frem til brukes av de aller fleste mellom- og langdistanseløpere på toppnivå i Norge i dag, inkludert Ingebrigtsen-gutta, med hovedfokus på å holde hardøktene under terskel for å kunne tåle større mengde hardtrening enn det som var konsensus den gangen. Kun en mindre del av treningen foregikk i konkurransefart.

Innfallsmetoden er ikke ueffen. Det er nok lurt å variere passiv/aktiv-pause + lengde, men jeg føler litt for lange Z3-intervall (5x6min/2000m eller 3x10min/3000m) så tidlig i sesongen, og da går det så sakte at en ikke dauer av en aktiv pause med litt fart. Målet er å ikke mølle på meg en skade ila seinvinteren.

Har en 37:29 på 10k, så dragfart er vel nede på 3:45-3:40, litt avhengig av om noen ser på meg/drang unt flexing. 5:00 er lugn, men merker at pulsen ikke vil så fort ned i pausene når en har løpt noen drag.

Takk, da er vi ikke på så ulikt nivå, og flytfarten din er ca. samme fart som rolig (lang)tur egentlig. Men det er i hvert fall fart nok til å hjelpe til med at dragfarten ikke blir for stor. Og det er en felle jeg fortsatt kan gå i, selv etter flere tiår med trening

Etter min mening, hvor det gjelder det siste, tvert i mot. Mye løping i skogen, kun løping i skogen.
Utenom et avbrekk på ca. 20 år, i min beste alder, alltid løpt terreng, og aldri har en skade (skade som hindret løping).

Nå er ingen kropp like, og jeg har sikkert hatt fordel av at jeg egentlig kun har løpt terreng i hele mitt liv, nesten utenlukkende barfots i yngre alder, men jeg mener at ujamnt underlag gir mye mer variert belastning og dermed bedre allsidig trening av muskulatur. Og dermed mindre fare for belastningsskade.
Men for å sparke inn en åpen dør, går man for fort frem blir alt feil. Det som jeg dog tror kan være verdt å prøve er å starte med rask gange de første 10-15 minutter. Ikke småjogge.

Er påmeldt Romeriksåsen på Langs. Sammen med Ultrabirken (sykkel) og vEveresting på Zwift i desember blir dette treningsmålene i 2022. Kun med mål å gjennomføre alle tre målene, ikke opptatt av tid.

Har fått råd fra erfarne løpere å øke distanse i uka så mye som mulig. Men er veldig usikker på om dette er nødvendig? Skal også ha tid til å sykle og andre lystbetonte aktiviteter. Løper ikke mye nå, ca. 30 km i uka og føler at det å øke opp til 50km skal gå veldig greit kun med 2-3 løpeøkter. En intervalløkt som man gradivs kan øke i distanse fra ca. 10 km nå til opp mot 20-25 km totalt og en langtur i terrenget + en og annen kort løpetur. Deretter begynner det å bli vrient å få tid.

For Romerike på langs så trenger du vel ikke intervaller i særlig grad? Det handler vel først og fremst om å løpe lenge i skog og ulent terreng? Det er vel kun topp 20 som løper den kjappere enn 6:00/km.

Nei, ikke for å gjennomføre. Med forbehold om at jeg ikke kjenner terrenget så godt så tror jeg kanskje jeg kan løpe med snittfart 7.00. Skulle hvertfall klart å komme i mål.

Men tenker intervaller rundt terskel én dag i uka er greit så lenge noe av treningen foregår inne eller på asfalt. Og at man når det er forhold for å løpe ute i terrenget kan løpe én litt lengre økt i samme tempo man regner med holde på RPL og én litt kortere, raskere økt i terrenget, også for å unngå kjedsomhet. Har en løype jeg har brukt en time på som lett kan utvides til to timer på hovedsaklig grus og sti.

Føler meg egentlig ganske trygg på dette opplegget, mer usikker på hvor mye jeg må øke antall kilometer.

Opplegget ditt virker da fornuftig i min bok. Jeg tenker det er veldig avhengig av hva du har av erfaring av å løpe virkelig lange løp før. 50 km er ikke langt, men på 7:00/km så snakker vi om nesten 6 timers løping, så det er tiden uten som er utfordringen her, og alle "små knekkere" som terrenget naturlig har.

Jeg har gjort noen ultraløp tidligere, og ville vært villig til å stille på ganske lange løp med lite km/uke i beina så lenge jeg har tilstrekkelig volum fra annen trening i bunn. Men jeg vet beina mine fikser det.

Sørg også for løpe nedover i terreng på trening, det er en killer for beina om du ikke er vandt med det.

Ikke så mye erfaring med distansen dessverre. Trent mye lystbetont med høyt volum siste to årene. Litt mindre tid nå, men ligger på ca. 10 timer i uka og satser på å øke det opp mot 15-20 når det blir mer dagslys. Løp en 40 km "tur" i høst i Østmarka uten å ha løpt noe særlig det året.. Vi gikk nok litt hardt ut og gikk begge på en skikkelig smell etter ca. 25 km. Deretter og inn ble det mye lunting og lav fart. Ser i etterkant også at vi antakelig skulle latt være å stoppe på markastuene og heller roet ned tempoet noe, selv om det kanskje ikke er noen fasit her.

Tanken er å prøve løpe en ukentlig langtur på 25-30 km fram mot RPL, kanskje opp mot 40 etter hvert.

Jeg ville ha løpt gradvis lengre turer i rolig tempo, med mål om å være like langt ute som løpetid etter hvert. Muskulaturen bør bygges opp til å tåle underlaget og lengden.

Litt vanskelig å få tid til så lange turer mer enn annenhver uke dessverre . En løsning kan kanskje være å løpe for eks to timer litt raskere ultratempo dag en og tre timer ultratempo dag to?

Min erfaring er at å doble fra treningsturer på slike løp, i tid, går helt fint om du har godt treningsgrunnlag i bunn. Altså en 3 timer + når du har muligheten, så klarer du også 6-7 timer én gang.

En avart er back-to-back dager også, f.eks. 3 timer 2 dager på rad. Ultraløp handler om å starte rolig nok, ikke være redd distansen, ha trua på at du klarer det og bli vandt til å løpe på slite bein.

Og ikke minst, lær deg å spise mens du løper.

Maurten-gel løser den biffen.

Gel i 6-7 timer bør du ha forsøkt før et løp i hvert fall. Det er lett å bli kvalm om du bare spiser søtt så lenge, da må du sørge for at saltbalansen opprettholdes på en eller annen måte.

Potetgull skal ikke undervurderes på slike løp eller salte kjeks.

Jeg har syklet 14-dagers etapperitt i 40 graders varme kun på gel underveis på etappene. Det var også gammeldags gel i 2002/2003. Maurten-gelen oppleves veldig lite søt og løser seg opp gradvis i magen slik at den ikke gjør deg så kvalm. Men det er klart greit med litt variasjon i 6-7 timer.
Snicker/salte nøtter osv kan fungere som variasjon. Blir ikke salte kjeks veldig tørt mens man løper? Litt som mariekjeks, eller ? https://www.landevei.no/sykkelkultur/mariekjeks-som-sykkelmat-ikke-smart

RITZ fungerer greit, men ikke mange av de på en gang for da kan det bli tørt som du sier. Mariekjeks er nok i særklasse ille Potetgull fungerer fint. Snickers er som du sier ypperlig, men varmen setter noen begrensninger. Jeg er ingen stor fan av peanøttsmør, men brødskiver med peanøttsmør er gode energibomber, men pass på at det enten er en (litt) salt utgave eller at man tilsetter litt salt selv.

Men det er nettopp slikt som bør prøves ut, for kommer kvalmen midtveis i et ultraløp så kan det bli unødig tøft, og den er vanskelig å bli kvitt.

Et interessant spørsmål er jo hvor mye volum man egentlig må trene. Jeg er vel ikke den eneste småfeite amatøren som har erfart at sweetspot på sykkel fungerer svært bra for å komme raskt i for meg helt brukbar form. Eliten har jo drevet med terskeltrening i løping lenge, særlig her i Norge, noe som vel på mange måter minner om Sweetspot og med watt er det mye lettere å styre intensiteten og ha et bevisst forhold til terskel også i terrenget. Man trenger selvsagt langturer for å ikke bli skremt av distansen, men jeg tipper hverdagsmosjonisten helt fint kan klare trene seg opp til ultraform med i hovedsak å trene litt under og rundt terskel.

Min påstand er at du trenger lite, relativt sett. Særlig om du har annen trening i bunn, som nevnt.

Fokus på langtur i rolig tempo for å bygge stamina og å tåle distansen er viktig, også fra skadeståsted. Det er mange ultraløpere som aldri løper en eneste intervall, ikke engang langintervall, selvsagt avhengig av ambisjonsnivået. Men det er noe av det som er bra med ultramiljøet, de har klart å holde på dette at å fullføre trumfer tiden en har brukt. Å komme igjennom er en prestasjon i seg selv.

Nå har jeg som nevnt gjort noen slike løp tidligere, det begynner å bli noen år siden, men jeg leker med tanken om å entre den arenaen igjen i år. Fra å ligge på 12-15 timer på sykkelsetet/uke nå, ville jeg gjort dette enkelt med en til to løpeturer i uka. En tur på ca timen, og en langtur på 2-3 timer. På det grunnlaget mener jeg at jeg skulle klart å gjennomfør ultraløp opptil 50 miles om jeg får til dette i 4-6 måneder før selve løpet, helt uten ambisjoner om noen gode plasseringer. Turene vil da legges opp i omtrent samme terreng som løpet skal være, akkurat det er viktig.

Dette siste er jo veldig bra og veldig ulikt sykkelmiljøet. Er vel nesten bare Birken og et par andre turritt det er noe særlig antall deltakere som stiller kun for å gjennomføre.



[/quote]

Er vel omtrent sånn jeg trener også. Akkurat nå vanskelig å få trent i terrenget, men det kommer seg om snøen smelter eller det fryser til igjen. På tredemølla synes jeg det er litt kjedelig å løpe uten intervaller som avbrekk og har foreløpig ikke klart å løpe lenger enn to timer.

Vil bare delen to erfaringer

Erfaring nr1

Har siden i høst trent mye langintervall på mølle/rulle, 2x20min, 3x10min, 4x8min, 5x6min ol, og opplever at det koster lite å ligge i moderat fart. Men det er et glasstak som hindrer meg i å få opp farta når jeg skal akselerere.

Løsninga mi var å legge inn noe 3x10min 45/15 på mølla. Det har en såpass stor effekt at jeg lurer på om det blir piggsko på Far nå når våren kommer slik at en får øvd på 200metere på bana.

Erfaring nr2
Snakka med et utøver i Team Trøndelag (regionlag friidrett) som sa at de trente legg i apparat med 4x6rep med overraskende tunge vekter. En skulle ha samla bein konsentrisk (opp), for så å legge tyngde på en fot og la seg gli ned eksentrisk.

Det å ta tåhev mens en pusser tenna er ikke tungt nok.

Synes jeg har dårlig framgang om dagen. Totalt har trening i vinter vært bra, to litt slappe uker i februar og corona i januar, men de fleste ukene har vært greie.

Løp 100 km totalt uka før påske + litt sykling. Stort sett veldig rolig. I påsken ble det kun fem timer sykling og 10 km løping. På tirsdag løp jeg 26km på asfalt og det gikk etter hvert fryktelig sakte. Pulsen var helt grei, men beina ble sure og treige etter hvert. Føler ikke jeg har noe særlig framgang når jeg prøver løpe "fort" heller. Trener fortsatt til listefyll på Romeriksåsen på langs.

Usikker på hva jeg skal gjøre. Har dårlige erfaringer med å "hvile meg i form"


Eneste trøsten akkurat nå er at det går ganske mye fortere når jeg sykler sti.

Hei
Første gang på dette forum.
Jeg er hobby syklist og hobby jogger.
Lurer litt på noe ang løping.
Mitt første løp noen gang nå fk lørdag.
Ca 8.5 km og ganske så flatt.
Jeg har kun løpt rolige langturer fra halvmaraton og opp til 60 km siden jeg startet å løpe for 4 år siden.
Aldri fortere en 6:30 per km.
Men jeg er fornøyd.
For noen måneder siden fant jeg ut at mye langløping ikke er bærekraftig for meg.
Tåler ikke det så veldig desverre.
Så da tenkte jeg å konvertere til kortløping. Dvs under halvmaraton.
Så de siste mnd har jeg prøvd å få fart på kroppen med intervaller med mer.
Ikke helt enkelt. Men jeg synes jeg har gjort en eventyrlig framgang.
Meg om det.
Uansett 8.5 km til helga. Jeg har løpt den løypa 2 ganger.
Første gang for 2 uker siden.
Snittfart 4:51 min,km.
Andre gang 4:35 min,km.
Så jeg har lurt litt på om dette er bare å ha en superdag, flaks eller feil på min gps.
Men jeg hadde tenkt å løpe på jevne 4:30 per km på Lørdag.
Jeg trener så å si alltid alene. Så hvordan det blir sammen med 150 andre vet jeg ikke.
Tips og råd den siste dagen tas imot.
Lasse

Nå har jeg innvestert i nye asfalt sko og kjøpte inn New Balance Freshfoam X1080 som skulle være myke og fine, men der ble jeg skuffet. Mine gamle og slitte Hoka Speedgoat har jo mykere såle
Andre som har erfaring med disse NB skoene ?

Veier drøyt 70kg og jogger i ~10km/t

Du kommer til å løpe betydelig raskere på løpet enn du har gjort på trening. Hvor fort vil tiden vise. Bare vær obs på farta første km, for da blir det gjerne mye adrenalin og hodemist.

Ecotrail 50 i helgen

Eget løp: Spontan påmelding og dårlige forberedelser. Løp likevel bra fram til stipartiet med mot Fossum, så løp jeg for fort og måtte betale for det resten av turen. Må øve på å veksle mellom å løpe og gå.

Arrangementet er helt supert og folk er utrolig hyggelige. En helt annen opplevelse enn sykkelritt.

31 km her. Fordi det passet inn i treningsprogrammet mitt til Romeriksåsen på langs om noen uker. Etter treningsplanen skulle de siste km etter Lysaker elva løpes i tempofart og det hadde jeg faktisk overskudd til. Veldig tilfredsstillende. Gikk i de bratteste motbakkene og de første 2,5km kilometrene som var i motbakke, så var jeg så heldig å løpe sammen med en fra sykkelklubben og siden vi hadde mye å snakke om, så gikk hele denne bakken i pratetempo. Godt for beina

Jeg må sil meg enig i den gode stemningen og forskjellen i opplevelsen fra sykkelritt.

Sterk innsats @Juffe. Var mange som tok meg igjen på slutten som nok er i dårligere form enn meg, men flinkere til å disponere. Skal også løpe RPL og skal bruke litt tid på skovalg og drikkesystem neste ukene.

For min del tenler jeg at jeg er ferdig med sykkelritt hvor folk roper "fløtt deg" og er sure. På ecotrail var det tommel opp fra alle som passerte eller ble passert pg god stemning hele veien. Hadde egentlig tenkt løpe 10km over sommeren, men tror jeg må finne en høst-ultra i stedet. Kanskje en backyard?

Ja, en høst-ultra kan bli nok et mål. Kanskje til og med selge billetten til Birken? Jeg løp med vanlige sko i går etter tips fra en venn. Det var jeg glad jeg gjorde da vi kom ut på asfalten, men jeg tror det blir terrengsko på RPL. Jeg vurderer å tape deler av føttene siden det skal være en del myr som skal forseres. Har du løp RPL før @lardsdx??

Nei, ikke løpt. Aldri løpt noe mer enn 40 km før i går. Er spent på terrenget i RPL, veldig uklart for meg hvordan terrenget er i forhold til Østmarka og Nordmarka. Tror kanskje beste skovalg er terrengsko med 5mm drop og ok demping, men det har jeg ikke. Har jo styrken min på sti og sliter på grusen, særlig nedover.Skal teste en tur med nulldrop terrengsko med 2 mil sti og en mil grus , så får vi se.

Bare å gi f.... i Birken nå. Hadde tenkt sykle UB, men ettet de endret datoen gadd jeg ikke. Tror det blir Furusjøen rundt (løpet) og en backyard i oktoberish. Og eco 80 neste år.

Eco 80 tror jeg blir hovedmål for neste år også. Jeg har Sauchony Peregrine med 4mm dropp som jeg er veldig fornøyd med. Løp med 8mm dropp i går.

Backyard Sandefjord virker som et fint høstløp.

Må jeg droppe Romeriksåsen på Langs? Dårlig form siste to ukene, forkjølelse fra mandag, på bedringens vei i dag, men fortsatt slimhoste.

Alle sier jeg må droppe det, men tenkte høre her i stedt for med legen.

Er du i tvil, så bør du stå over et såpass langt løp. Sjekk om du kan få flyttet starten din til neste år.

Jeg snubla og falt for en uke siden og nå har jeg ødem i legg og kne. Trykker jeg på leggen setter fingeren min igjen et spor og knipser jeg på kneet, så skvalper det. Mye som tyder på at jeg må droppe Romeriksåsen på langs ja. Kjip, siden det har vært treningsmålet siden jeg fikk påvist MS tidligere i vinter.

Er det noen som har noen tips? Jeg sendt mail og spurt om det er mulig å flytte påmeldingen min til neste år. Men går ikke det, så har jeg jo lyst til å prøve meg i år og se hvordan det går.

Er det ikke venteliste for løpet?

Det har vært fullbooket i lang tid, men det var mulig å selge og kjøpe plasser frem til og med 22.6. Jeg var så heldig å fikk flyttet plassen min til neste år siden datoen var passert. Legen har dessuten drenert kneet og støttet valget om å utsette deltagelsen.

Løp ganske langt på fredag. Eller, langt og langt, men benene var hvertfall i aktivitet i åtte timer.

Hatt gode bein etterpå.

Nå får jeg små stikkende smerter på bakre sidedel av helen. Hvor bekymret bør jeg være? Må jeg droppe å løpe?

Hvis det er i feste for akilles senen så hadde jeg vært litt forsiktig, åtte timer løping er langt - regner med mer enn åtte mil når du sier løping og ikke jogging.

Må og må, hvis du ønsker å løpe en konkuranse og kan ta smerten etterpå så er det vel bare å gønne på

Hvor langt løp du? Jeg løp 60km for over en uke siden og hadde første løpetur forrige torsdag. Det kjentes helt greit. Jeg tror du kan ha godt av å vente noen dager med å løpe. Om smertene ikke gir seg, så kan du jo høre med en med fagbrev på kropp. Minst.