Sykling i nasjonalparkene - status?

NINA-forskeren lyver når hun sier at vi ikke vet, eller hun er biolog og ikke spesielt bevandret i geofysikk.
I og med at fysikkens lover er like alle steder til enhver tid, både på mikro- og makro nivå
(1 av naturvitenskapens 3 store paradigmer (Euclids geometri, lovmessighet, og konstant lyshastighet))
vil denne studien vise det samme som studiene fra utlandet, nemlig at det er hvordan stien går i terrenget, (altså hvordan stien hånterer vann) som avgjør hvor mye bruk den tåler, siden det er vann og vind som hovedsaklig står for erosjon. Syklisme medfører tverrkrefter ved hard oppbremsing og svingning, og fotgjengere graver dypt i underlaget på løs grunn(høgere marktrykk), spesielt i motbakke, ellers er den fysiske på påvirkningen fra fotgjengere og syklister på underlaget nogenlunde lik.

Stier som ikke tåler sykling på grunn av underlagets beskaffenhet og/eller dårlig drenasje vil heller ikke tåle mer enn sporadisk fotgjengerbruk.

NINA-forskeren lyver når hun sier at vi ikke vet, eller hun er biolog og ikke spesielt bevandret i geofysikk.
I og med at fysikkens lover er like alle steder til enhver tid, både på mikro- og makro nivå
(1 av naturvitenskapens 3 store paradigmer (Euclids geometri, lovmessighet, og konstant lyshastighet))
vil denne studien vise det samme som studiene fra utlandet, nemlig at det er hvordan stien går i terrenget, (altså hvordan stien hånterer vann) som avgjør hvor mye bruk den tåler, siden det er vann og vind som hovedsaklig står for erosjon. Syklisme medfører tverrkrefter ved hard oppbremsing og svingning, og fotgjengere graver dypt i underlaget på løs grunn(høgere marktrykk), spesielt i motbakke, ellers er den fysiske på påvirkningen fra fotgjengere og syklister på underlaget nogenlunde lik.

Stier som ikke tåler sykling på grunn av underlagets beskaffenhet og/eller dårlig drenasje vil heller ikke tåle mer enn sporadisk fotgjengerbruk.

Denne tråden minner litt om elsykkeldebatten. Folk tar utgangspunkt i frykt, mer enn rasjonelle argumenter.

Fjellet har vært brukt av folk i alle tider. Om man sjekker historien rundt de gamle slepene på Hardangervidda var de antakelig langt større og tydeligere på 1700-1800-tallet, da gikk folk over fjellet med hest og kjerre etc. Stier i Oslomarka var som motorveier, sammenliknet med i dag.

Skal man ha urørt natur må man dra andre steder enn Jotunheimen. Jeg anbefaler Lomsdal-Visten. Der kan du gå i dagevis uten å møte folk eller se spor av stier. Drar du med deg sykkel inn dit er du særdeles masochistisk anlagt.

Selvsagt vil terrengsykler føre til mer slitasje, men det vil mest sannsynlig konsentrere seg om noen små områder som allerede har høy bruk. Selv det å sykle over Hardangervidda vil være for spesielt interesserte.

NOTS burde vært aktive pådrivere for endringer her, men organisasjoner virker jo ikke spesielt slagkraftig. Det er riktig at det kan ta lang tid mellom hver verneplan oppdateres, men det er ikke noen grunn til at det ikke kan gå raskere, med litt påtrykk. De politiske føringene er klare og tydelige.

Sykling er tillatt på følgende traséer:
- Dindalshytta – Snøfjelltjønnin – Åmotsdalen (rute 1104 i hht DNT sitt rutenett)
- Ryin – Vårstigsætra
- Ryin - Bekkelægeret
- Vegen og gamlevegen til Snøheim som omfattes av nasjonalparken

Sykling er regulert til spesielle traseer og til merkete stier i to soner rundt Høvringen/Mysusæter og en sone ved Dombås.

Kart i vedlegg 19 viser soner for hvor all organisert ferdsel til fots og på ski utenfor merkete stier og løyper, sykling og organisert riding på merka stier samt organisert bruk av hundespann er tillatt uten spesiell tillatelse.

Organisert ferdsel defineres som: Ferdsel der en planlegger, koordinerer eller arrangerer en aktivitet som er kunngjort/markedsført på forhånd