Jeg bare tryner på hopp - HJELP!!!

Kjære forum,

Jeg har et problem, og jeg trenger hjelp.

Jeg tryner på de enkleste hopp. Det har skjedd flere ganger i år, og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre for å unngå at det skjer igjen.

Jeg har aldri kjørt på noen særlige dropp eller hopp tidligere. Jeg er en naturlig reddhare, har alltid vært det, og grunnen til at jeg kjører på hopp nå, er at lillebroren min gjør det og de jeg syklet med da jeg begynte å sykle way back på 90-tallet for Lørenskog og senere Frøy, gjør det.

Lillebroren min skaffa seg tidlig endurosykkel og har tatt store dropp siden vi bodde sammen en periode og sykla sammen tilbake i 2012. Jeg har nå fått anledningen til å sykle mer med ham i Oslo fordi jeg ikke lenger bor så langt unna.

Plutselig så har det poppa opp jævlig masse små hopp i stovneråsen, og jeg syns det er scary. Jeg følger ham som vanlig i hundre og hælvete, og plutselig så tar han big air, og jeg bare.. ja, jeg stopper opp og bare ser i beundring.

Disse hoppene har en liten leppe (lip) og peker litt oppover. Så de er ikke som vanlige dropp i skauen, de er bygd over tømmerstokker.

Jeg prøver på disse litt senere og løser ut pedalen før landing, lander med ett bein i pedalen, slår balla i setet, ruller rundt med kramper i magen og følelse av at jeg skal drite på meg. Men det blir ikke noe hevelse, ingen som trenger å tømme blod ut av pungen min med skalpell - jeg slipper med en dårlig opplevelse. Jeg prøver i lav fart neste helg jeg er hjemmom med lillebror, og det går på et vis.

Jeg kjører en tur til Arendal og prøver meg med miniputt på hoppene i løypa der. Det er ikke et elegant syn, men jeg tryner ikke. Tenker OK, kanskje jeg kan jobbe på de enklere hoppene og bli litt bedre langsomt.

Fast forward til denne uka - MiniBror tar meg med til Røverkollen. Han har en ny sti han vil vise meg. Der er det også et bygd hopp med liten sprett som lander i et rothælvete før du kommer ned til høyspentledninga. Jeg ser i beundring på hvordan han klarer det, og irriterer meg over at det ødelegger opplevelsen min av fin og bratt sti. Hvis jeg bare kunne ta disse småjævlene av noen småhopp. Før vi tar hjem over stovneråsen igjen, så viser han meg noen svaberg som går rett ned hvor du bare kan glemme å bruke brems til annet enn å bare kontrollere farta lett. Han gliser. "Det er litt bratt" Skjønner ikke hva han mener før det er for seint, og når fikk han det for seg at jeg, som aldri har drevet med DH skal begynne med North Shore gutsing som førtiårskrise-kompensering? Jeg trodde vi var besties, prøver han å få arven for seg sjælv...? Fy faen for en idiotløype.

Men i de slake, fine nedoverbakkene på vei hjem over Stovneråsen, så finner jeg ut at det er en god ide å følge miniputten over en stein med fall på ca. 1,6m. Mind you; dette er et helt vanlig dropp. Det er ingen leppe, en vanlig stein som er litt avrundet nedover akkurat over kanten. Dvs. formen er helt lik alt annet jeg har droppa ellers, bortsett fra det at jeg aldri dropper ting som er over en meter (ref. reddhare). Og sykkelen lander jo pent. Men jeg løser faen meg ut av pedalen (igjen), stempler kuken i baken på setet og får blåmerke over framre del av bekkenringen. Hvis det er noen her som bor i borettslaget nedfor danseplassen og den delen som ligger nær brua over Østre Aker vei, så beklager jeg, glosene kom fra meg. Og mens jeg ligger og vrir meg i lyngen, så ler lillebror og påpeker at det lukter svidd og at det slo gnister fordi skoen jeg løste ut traff en stein! Fantastisk.

Jeg bælmer nedpå vann og saft uten å spise, og lettelsen er enorm når jeg klarer å pisse og uten at det er saftfarge på urinen. Det er julaften når jeg får ereksjon et par dager etterpå. Og samtidig så er jeg jævlig bekymra. For selv om alle gode ting er tre, så er jeg ikke veldig keen på å fortsette min ferd mot å bli traume-team-kandidat og prøvekanin for en eller annen urologisk assistentlege. I hvert fall ikke når jeg aldri skal sykle et eneste jævla enduroritt, er forbi alt som heter konkurranse, har null naturtalent når det kommer til sketchy stuff.

Men samtidig så vil jeg fortsette å sykle, og nå har jeg en sperre som jeg må gjøre noe med. Det kan ikke være sånn at hver gang jeg skal ta noe som er litt skummelt, så er jeg forprogrammert til å skade meg, som en mini-Josh-Bender-tulling. Hva er løsninga? Er det tilbake til flats? Er det nye clipless-pedaler med større anleggsflate? (kjører XTR-trail) Må jeg til Hafjell, Trysil eller Arendal for trening? Noen som er i samme situasjon og har funnet en løsning?

Enkelt.

Du bare fester noen Go-pro her og der, lager en kanal og tjener litt penger på tryning og balleknusing.
Må være fler enn meg som gjerne vil se dette.

Jeg skjønner frustrasjonen din!

Med hopp, så er det to ting som er viktige i første omgang:
1. Progresjon - start i det små, start med å droppe ned fra fortauskant, fortsett med å bunnyhoppe fra fortauskant.
2. Posisjon - er du riktig posisjonert på sykkelen? Er du for langt bakpå, vil du få for mye sprett opp i ræva, og du blir slått over styret, for langt frempå, og forhjulet faller som er stein før du får dratt av hoppet. GMBN har noen gode videoer på hva som er viktig. Se på disse og visualiser deg litt på hvordan du gjør det. Deretter, når du skal prøve deg i det små, setter du enten opp et kamera eller tvinger den sadistiske broren din til å ta video av deg. Så får du se forskjellen mellom deg og videoen du nettopp har sett. Det blir ikke noe vakkert syn, og du får heller ikke lyst til å fortsette etter dette. Klarer du å distansere deg fra den komplette skuffelsen, så kan du se hva du mangler.

Jeg liker selv ikke spretthopp, men klarte jaggu et på Traktorland enduro da jeg kjørte blindt. Jeg har tatt ting veldig sakte, da jeg tradisjonelt har vært skikkelig reddhare. Nå er jeg 42 og ikke like reddhare - heldigvis. Jeg har fortsatt progresjon.

Dette høres jo veldig ut som hoppene på segmentet https://www.strava.com/segments/23537772 (Gjelleråstoppen - Lukedammen via Jomfrua). Disse hoppene er _ikke_ nybegynnervennlige og føles ekle, spesielt med for liten fart. Det er flere av disse i Stovner etter at mange store trær falt i vår, bare for å få stien til å kunne kjøres fortsatt. Og flere er bygd av folk som er komfortable på 2-meters hopp og over.

Så hør på baronKanon og start mindre, øv mye og øk jevnt på størrelsen. Helst på hopp som er bra bygd så de kan tas i varierende fart uten store konsekvenser. Noen av de på Stovner har solide konsekvenser med for mye eller for lite fart, og er som nevnt overhodet ikke nybegynnervennlige.

For min del har jeg vært superpysete på hopp inntil etter 4-5 år siden jeg lærte bunnyhop. Ikke nødvendivis fordi man skal bunyhoppe på drop, men en naturlig progresjon er sånn bump-jump, dvs man finner en kant eller stein, og bruker den for å få gratis løftehjelp med framhjulet, og så et byks når bakhjulet treffer steinen. Da kan man få både høyde og lengde, alt etter innsats så kan man få mye erfaring med landing og sykkelfølelse.

Etter hyttekjøp på Røros så har det blitt hundrevis av sånne hopp på steiner på vidda, og etterhvert ble hverken moderate dropp eller spretthopp noe som gjorde at skrekkorganet overstyrer noenting, dvs redselen som fikk meg til å stivne i luften forsvant.

Livsstilbilde vedlagt:

Ja!! Jah!! Det er DEN STIEN der. Der hvor det har blitt så åpent og hogd en del. Spesielt det siste hoppet etter du har kryssa den vanlige stien som går opp den vanlige veien med slake skogstier. Den har en skikkelig sprett før du må bende mot høyre. Hvorfor kalles den jomfruen? Jeg er ikke jomfru, jeg har fortsatt dame. Det kan riktignok forandre seg om jeg fortsetter på disse hoppa, selv om de ikke er store. De burde jo kalles for balleknuseren. Det med mest sprett minner om det Ben Cathro viser i den videoen om kompresjon. Hvor han bare hopper over hele greia før hoppet fordi det er så vanskelig å suge opp et skikkelig spretthopp.

BaronKanonen - er det noen mer gradvise introhopp bygget i Oslo, eller er det do or die? Er det noen steder hvor man finner mindre bumpJumps sånn som Øystein peker på? (jævlig bra tips, ØysteinS) Jeg tipper jeg gjør noen rare bevegelser utenom måten jeg vanligvis hopper og dropper. Jeg får forhjulet høyt og god høyde på bunny for det øvde jeg inn med flatties for sånn 12 år sida. Men det har ikke gjort meg til noen DH-konge og dropp, spesielt med vinkel oppover, er fortsatt jævlig som faen.

Om du ikke kan hoppe så kan du i alle fall skrive!
Jeg er ingen hopper eller høkker og lever fint med det. Men hadde jeg ønsket mer enn millisekunder airtime ville jeg henvendt meg til Aslak for et kurs i det. Jeg har vært på kurs med ham før og er ikke i tvil om at han kan lirke de fleste frem til å beherske hopp og drop. Han tar også PT timer så jeg antar at du kan ha ham for deg selv og jobbe bare med det du trenger for å hoppe.

Du finner ham og skjegget hans på denne adressen:
https://www.letth.no/

Lykke til, og post gjerne mer velskrevet banning om fremgangen din.

LarsB

Hehe, enig med larsb, veldig underholdende lesning!

Min første tanke var at du underdriver litt hvor store disse hoppene som du tryna på faktisk er, og det bekreftes jo også av andre.

Ellers, om man skal si det selv, jeg hadde grei kontroll på høkking for 12 år siden. Så kom tidsklemma, og nå har jeg begynt å sykle igjen. Hopping har nå blitt tildels kjempeskummelt. Har begynt på små hopp igjen. Filmet meg selv for å vise kamerat, og han påpekte jeg var alt for langt bakpå. (Bare støttet mobilen til en stein)

Gjorde dette pga redsel, føles så riktig å strekke seg helt ut bak, men sykkelen spretter rundt overalt i landing, med baken solid plantet i et Minion med helt ny mønsterdybde. Nå har jeg begynt å sentrere vekten over sykkelen, og det går mye bedre. Har noen hopp fra 2008 jeg har mål om å klare, og enkelte jeg har avskrevet som tilbakelagt kapittel, aldri mer, og det er helt greit.

Jeg er i samme situasjon, RedHare! Jeg tror også progresjon er tingen her. Har begynt med noe bittesmå greier og etter mange repetisjoner forstår man gradvis litt mer av hva som foregår i lufta - filming er også nyttig.

Har også lett etter en plass for å trene på dette i Oslo-området (helst nordsiden - noen tips?). Altså, var på Trysil for et par uker siden og synes hopp/dropp-linjene med forskjellige størrelser rett ved siden av hverandre var veldig praktiske. Det meste jeg finner rundt om kring i skogen er litt enten/eller - og da er det vanskelig å "komme i gang". Må man bygge selv? Ser det selges diverse sammenleggbare ramper også.

Var innom i går for å se om "mitt" hopp har blitt mere sprettete enn tidligere - noe det har. Siden jeg i sin tid laget dette som en nødløsning for å få syklet denne stia etter vindfall skal jeg ta en runde i ettermiddag for å fikse på det. På dette hoppet ser man hvor stien fortsetter etter hoppet ganske tidlig men det kan kanskje være lurt med litt retningshjelp likevel.

Spørsmål: Er stokkene lagt på sidene av hoppet her en ok måte å vise retning på?

Det høres ut som du må bytte pedaler til flats! Og bli komfortabel med bunnyhopp og drop uten å være clipped in.

Har du fulldemper? Har du ikke dropperpost, så kjøper du det, første bud. Da sparer du ballene for mye vondt høres det ut som.

Du skriver at du klikker ut ene foten? Gjør du det av egen fri vilje på noe vis (fordi du blir redd eller noe) Eller løsner den? I tilfelle det siste, stram den siden der.

Vil anbefale deg en tur til Trysil, Gullia er perfekt til trening på hopp. Der jeg ble komfortabel med mer enn 3 pannekakers høyde på hoppa mine, men sånn fælt hopper ikke jeg heller, men tar French Mustache og lignende hopp.

Vær plassert midt på sykkelen når du hopper, ikke heng frampå eller langt bakpå.

Kan skjønne problemstillingen din hvis du har store baller, løse bukser og svake bein.
Først ville jeg kjøpt trangere bukser og så ville jeg trent beinstyrke....

Fra spøk til revolver;
se an hoppene dine. Du vil innledningsvis starte med flate hopp der utgangen er lavere enn inngangen,
landingsområdet bør være parallelt med hoppet og droppet minst mulig. Start der.
Se an landingsområdet, det bør være fast, jamnt og ikke en steinrøys, smal sti, småkratt eller ende blindt.
Så clipser du deg ikke ut og du holder i styret. Farta må være så stor at du flyr og ikke dropper.
Bikeparker er også ett kjekt sted å trene ferdigheter

Vi hoppet med kombi- og apache sykler, alle lever ennå og de fleste av oss har flere barn. Sikkert kjekt med en fulldemper, men for å komme i gang med hopping trenger du ikke allverden av sykkel.
En god hjelm blir aldri feil, heller ikke hansker. For velutstyrte mannfolk som deg kan en susp være kjekt.

Kan varsle @redhare om at siste hoppet nå er flatet ut og spretten borte

Fantastisk bra skrevet, RedHare!

Jeg har litt av de samme utfordringene. Kom tilbake til sykling etter 20 års fravær og kunne ikke skjønne hva som hadde skjedd. (Med meg og sykler generelt.)

Men, jeg fant Skimore Drammen og flytløypa der har hjulpet meg til å trene på hopp i mange former. Der kan du repetere til krampa tar deg. Heisen tar ca sju minutter mens du hviler, og så er det bare å prøve igjen. Få en til å filme et bestemt hopp gang på gang. Veldig greit å se hva som skjer. Eller, ikke skjer. Instruktør kan også leies der. (700 kr/t)

Som flere over har nevnt, posisjon på sykkelen, har mye å si. Også hvor du ser og hvordan du stiller inn dempere, har betydning.

Sjekk også videoene til Fluidride på YouTube. De er veldig mye snakk, men jeg syns det hjelper mer enn å bare se på mye kjøring uten nok forklaring.

Bikepark med heis og dertilhørende mengdetrening. Mengde kombinert med litt ettertanke i heisen mellom hvert run vil gjøre undere. Aller best til å bygge selvtillit er nok Motown i Hafjell. De hoppene funker ganske likt med både mye og lite fart.

Flytløypa i Drammen må man venne seg litt på. Det er litt kort kicker om man kjører fort på de, så trenger noen runder før man blir vant til buene, om man kjører fort. Men etter noen runder ned der så tilpasser man teknikken, og det er jo også lærerikt.

Syntes kickeren på Flytløypa var krevende i treg hastighet også! Som relativt fersk i gamet, og første gang heisbasert så tok det meg 6-7 turer å bli noe som ligna på komfortabel der.

Ser helt klart den. Får litt følelsen fra da jeg syklet bmx og var i skateparker. Buene var som regel laget for skateboard, som har veldig kort akselavstand, og du måtte pumpe raskt og bestemt for å ta de med bmx, som tross alt er en del lengre..

Flytløypa er kanskje det mest ironiske navnet på en løype her til lands.

Følte jeg fikk rista laus noen fyllinger ja.

Føles også litt skummelt å skulle gå på røde stier der når den blå er såpass heftig (iaf på sti/endurosykkel).

I de røde stiene innbyr det ikke til like stor fart, og eksempelvis der etappe 6 på DrammEnduro gikk i år er det ingen dropp eller hopp man må ta, alt var lagt utenom de groveste partiene. Så klarer man seg i Nord-/Østmarka så går det fint i de røde i Drammen også. Det var ikke dette trådstarter lurte på.

Det var fint, nei det er ikke svar på trådstarters spørsmål, men sånn går da ofte tråder.