Heisann Har vært stille herfra en stund. I år skulle jeg egentlig kjøre et kjent ritt gjennom Europa, men siden jeg ikke er fullvaksinert droppet jeg det. Så dermed blir det "around norway" igjen. Denne gangen med flere deltagere, 18 påmeldte. Start på rådhusplassen kl 14 lørdag 31 juli. Flere norske deltakere denne gangen. Følg adventurebikeracing på Instagram for oppdateringer. Tracking og annet gøy på https://www.adventurebikeracing.com/aroundnorway/.
Været, ja.. Håper faktisk på brukbart vær sånn at det er mulig å øke farten en del i forhold til forrige gang. Kan det være mulig å klare 30 mil pr dag? Er i hvert fall i gang med klargjøring av sykkel.
I morgen starter eventet/rittet. Fra rådhusplassen kl 14. Jeg har jo vært 4 uker på båttur og ikke fått trent noe systematisk. Derfor valgte jeg å sykle Bergen - Oslo på mandag og tirsdag for å skremme kroppen i gang. Da lærte jeg et par nyttige ting, f.eks hvordan trykke en hel Snickers inn i kjeften om gangen. Nå har jeg kost meg i Oslo i tre dager og er klar som et egg på å komme i gang. Kommer nok ikke til å skrive noe her etter start. Følg heller med på tracking og på strava. Her er link til trackingen. https://ban2021.lt-prd-application.legendstracking.com/
Han så ut som en millllion (og kledelig beskjeden) utenfor Opera’n rett etter målgang, avslutningen dag 12 luktet det svidd av 40 mil, 5.500 høydemetre inkl Mjølkevegen og Gjøvik-Oslo-løypa på grus, HYSTERISK !
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Takk for komplimenter. Skal vurdere å lage et referat. Det var alt i alt en ganske tung tur, med noen utstyrsvalg som ikke var full klaff.
Jeg HATER setevesker. De er lette og ser så innbydende ut i reklamen. Men de dingler frem og tilbake på en måte som gjør en stiv, responsiv sykkel om til noe som kunne vært fremstilt av gummi. Og når man skal ha ut et eller annet faller halvparten av innholdet på bakken i gjørma. Og hvis det du skal ha ut ligger langt inne kan du likegodt tømme hele dritten. Og så må du støtte sykkelen mens du pakker alt inn. Når man trykker en ting inn kommer det som regel noe annet ut. Når den er full må man stroppe fast ting på utsiden av den. Disse blir våte når det regner og det er faktisk ikke sikkert de er der neste gang du stopper. Som favorittshortsen min som ligger et sted mellom Selbu og Stugudalen... Og hvis man har brukt soveposen så er man tissetrengt, kald og forvirret når alt skal stappes oppi igjen. Fy faen så irriterende! Hvis man ikke har heldekkende skjermer kan man banne på at på et tidspunkt slakker stroppene seg og dritten kommer borti bakdekket som så lager hull i den. Nei, gi meg heller et gammeldags bagasjebrett og en racktopbag. Eller et bagasjebrett i titan. Eller en Tailfin i karbon. Skal faktisk ALDRI på langtur med seteveske igjen. Sorry Ortlieb, produktet er sikkert kjempebra. Men konseptet suger!
Takk for foreløpig, om enn frustrert rapport, Viggo!
Prestasjonen er enda mer imponerende gitt alle store og små utfordringer.
Sitat: sun flyer
Jeg HATER setevesker. (...) Fy faen så irriterende! (...) Nei, gi meg heller et gammeldags bagasjebrett og en racktopbag. Eller et bagasjebrett i titan. Eller en Tailfin i karbon. Skal faktisk ALDRI på langtur med seteveske igjen. Sorry Ortlieb, produktet er sikkert kjempebra. Men konseptet suger!
Kjenner godt igjen frustrasjonen.
Ikke et vondt ord om Ortliebs bikepackingvesker, men etter den innledende begeistringen, solgte jeg seteveska etter en tur over flere dager, nettopp av grunnene du nevner. Disse ulempene har den dog til felles med de fleste setevesker som festet direkte på sete og setepinne, uten noe hylster eller stativ.
Du hadde kanskje heller ikke strammestroppen som hjelper med å holde vesken oppe og reduserer vingling? Det er en skam at ellers bunnsolide Ortlieb ikke inkluderer den i kjøpet. Om du syklet nærmere to uker med fullstappet veske uten stroppen, må det ha vært ubeskrivelig frustrerende.
Racktopbag er sikkert et ypperlig alternativ. Gjelder å unngå sidevesker bak, som er aerodynamisk den verst tenkelige løsningen og som suger kreftene i motvind. Og det var jo nettopp bagasjestativ og racktopbag du brukte i 2019, stemmer?
Vil likevel nevne at jeg er godt fornøyd med Arkel Seatpacker. Takk igjen til larsdx som gjorde meg oppmerksom på den.
Den festes med et lite stativ som hindrer vinglingen man kan oppleve med tradisjonelle setevesker, om enn veska ikke er fullt like solid plantet som med mer tradisjonelt bagasjestativ. Veska senker seg heller ikke mot bakhjulet.
I tillegg kan man trekke veska rett av og på. Om man har behov for å grave dypt i veska, kan man ved behov ta den rett av sykkelen, finne frem det man skulle behøve, og sette den på sykkelen igjen i løpet av sekunder. Ingen fare for at annet innhold faller ned, og intet behov for å balansere sykkelen.
Den har altså ikke ulempene vi finner hos en tradisjonell seteveske, men noen av fordelene man finner på en racktopbag, uten at man trenger stort stativ.
Største ulempen er at man ikke må legge igjen selve stativet på et hotellrom i Madrid rett før en pandemi bryter ut. Det gjorde selvfølgelig jeg, og for å gjøre en lang historie kort, sitter jeg nå igjen med to like vesker på 15 liter, men kun ett stativ Straks jeg får tak i annet stativ, har jeg dermed et splitter nytt og ubrukt sett til den som måtte trenge en god veske.
Bruker veska under pågående utvidet pendling og bortekontor tur/retur Oslo-Arendal, som er en beskjeden kose-formiddagstur i forhold til din rundtur, men likevel. Her i overlasset versjon med PC, pensko og arbeidsklær ved eksotiske Ringshaugstranda utenfor like eksotiske Tønsberg på lørdag ettermiddag. Glemte dessverre tempobøylen, som jeg savner i blåsten.
Huff & Gru Viggo, høres ut som du har hatt god tid til å reflektere over dette & hint. Gleder meg til rapporten :-)
Vil bare skyte inn at Restrap sin variant med en veldig god stroppe/feste/dobbel-borrelås-løsning til setepinne og rails under sete som også har en fast ramme med løs pose (slik Sepeda beskriver) er utrolig fin. Men ja enig det er ikke i den man bør legge mobil og matpakke som du plukker opp underveis. Jeg liker den, vingler svært lite og det er superenkelt å bare ta med posen inn under et tak, inn i hytta eller annet mens ramma står på sykkelen. Skal huske på å ikke dra til Madrid med den,,,,,,,,,,,
Super X, CAAD12, FATCAAD, Ripley og på exit listen Supersix og 3T Exploro
Restrap sin variant med en veldig god stroppe/feste/dobbel-borrelås-løsning til setepinne og rails under sete som også har en fast ramme med løs pose (slik Sepeda beskriver) er utrolig fin.
Enig.
Restraps seteveske har pose/drybag i ramme/hylster, som egner seg særlig godt for klær/sovepose og annet mykt.
Arkel nevnt over har derimot en stivere veske. Så om du, som meg, hyppig drar med f.eks. PC og dokumenter fremfor klær/sovepose, liker jeg stivere veske fremfor myk pose.
Byttet dog Ortliebs styreveske mot Restraps versjon med hylster og myk pose, som i motsetning til Ortliebs veske på sekundet kan tas av og på. I den posen har jeg gjerne klær eller annet mykt.
Straks hylsteret er montert, er den en lek å bruke. Som setevesken.
Ser at Viggo ikke har styreveske, og det kan jeg forstå. Men styreveske er slett ikke så ille aerodynamisk som man skulle tro, i hvert fall i følge guru Jan Heine og andre. Og det finnes som kjent vesker for tempobøyle, som for eksempel Restrap Adventure Race.
Mens vi venter på at jeg skal skrive noe mer eller mindre fornuftig om turen, ser vi at den raskeste syklisten har begynt å skrive en rapport fra turen. Her er del 1 av den: https://vousden.me/2021/08/around-norway-part-1/
Mens vi venter på at jeg skal skrive noe mer eller mindre fornuftig om turen, ser vi at den raskeste syklisten har begynt å skrive en rapport fra turen: Will Vousden - Around Norway, part 1
Takk for denne, Viggo!
Da jeg hadde beskjedne 15 mil i beina, men var småkvalm og uggen i magen etter å ha forspist meg på lekker, men altfor stor og fet kyllingpizza hos Gro i Kragerø, fikk denne rapporten meg til å innse hvor godt jeg hadde det i sørlandsvarmen med kald Solo, og de siste milene til Arendal gikk betraktelig lettere
Ikke Around Norway, denne, men likevel artig. Hører gjerne om du deler Chris Halls erfaringer.
Må ikke forveksles med Mike Hall, som gikk bort altfor tidlig i en tragisk trafikkulykke under Indian Pacific Wheel Race gjennom Australia i 2017.
Mens vi venter på at jeg skal skrive noe mer eller mindre fornuftig om turen, ser vi at den raskeste syklisten har begynt å skrive en rapport fra turen: Will Vousden - Around Norway, part 1
Takk for denne, Viggo!
Da jeg hadde beskjedne 15 mil i beina, men var småkvalm og uggen i magen etter å ha forspist meg på lekker, men altfor stor og fet kyllingpizza hos Gro i Kragerø, fikk denne rapporten meg til å innse hvor godt jeg hadde det i sørlandsvarmen med kald Solo, og de siste milene til Arendal gikk betraktelig lettere
Ikke Around Norway, denne, men likevel artig. Hører gjerne om du deler Chris Halls erfaringer.
Jeg har begynt å skrive referat og laste opp som pdf på Randonneurs Bergen sin facebookside. Skal se om jeg orker å legge det inn som tekst her, blir litt stress med å måtte lime inn alle bildene/illustrasjonene på ny. Er uansett ikke kommet lengre enn til dag 4, prøver å være litt detaljert.
Men Will Vousden har jo oppdatert sin blogg med Part 2 og Part 3. Og ikke minst for utstyrsnerder (som deg) har han lagt ut oversikt over alt utstyret han brukte på turen inkl sykkelen. Mye å lære der. Interessant at også han syns at setevesken suger. Han hadde sånn aerobag under tempobøylene, med det er vanskelig for meg å kopiere på nåværende sykkel pga den mangler hull til dynamolykten på gaffelen. Det var den ene boksen carbondarammesettet ikke krysset av for... Men det kan la seg løse.
Når det gjelder Chris Hall så klarte jeg ikke å relatere helt til han. Fordi han opererer med en ytre motivasjon ved å gjøre de fleste turer til veldedighetsprosjekt. Det har forsåvidt jeg også gjort, men jeg har sluttet med "motivasjon" og byttet det ut med vilje/stahet. Motivasjon er en følelse som kommer og går. Man kan ikke stole på den i lengden. Jeg har nok blitt litt påvirket av (noe) karismatiske Abdullah Zeinab; Trans am-vinneren fra 2019. Som f.eks her:
Man melder seg rett og slett ikke på en ultradistanse fordi det er enkelt og gøy. Man må bare vite at man kommer til å utforske både løypen og egen psyke, samt egen kropp på måter man ikke visste fantes. Og man kommer til å gjøre ting, si ting og føle ting man ikke vil dele med noen.
Og egentlig tror jeg at du også vet dette når du velger å sykle til Arendal. Det blir ikke hyggelig hele veien. Men det ligger en indre vilje i deg til å gjennomføre. Hvis du bare stoler på "å være motivert" kommer du til å avbryte. Så dette må tenkes gjennom... En ultradistanse som varer i 14 dager tilsvarer livserfaring i et år. På godt og vondt. Men når man lykkes er det en veldig god følelse, for det koster.
Jeg har begynt å skrive referat og laste opp som pdf på Randonneurs Bergen sin facebookside. Skal se om jeg orker å legge det inn som tekst her, blir litt stress med å måtte lime inn alle bildene/illustrasjonene på ny.
Om du ikke vil lage noe mega-innlegg, legg gjerne ut et par fristende bilder og del lenke Jeg vet ikke helt hvordan Facebook fungerer, men jeg opprettet da i en fjern fortid en side i mitt navn, og blir med glede venn med Randonneurs Bergen, om det er det som må til!
Sitat: sun flyer
Men Will Vousden har jo oppdatert sin blogg med Part 2 og Part 3. Og ikke minst for utstyrsnerder (som deg) har han lagt ut oversikt over alt utstyret han brukte på turen inkl sykkelen. Mye å lære der. Interessant at også han syns at setevesken suger.
Ja, hans erfaring bekrefter i grunnen det jeg selv har opplevd: Veskene må være stødige, pålitelige og fremfor alt enkle i bruk. Også når regnet står som en vegg, du tråkker i gjørme, og det ikke er en tørr flekk i mils omkrets. Trøsten er at man finner utstyret man trenger etter et par forsøk. Eller et par spørsmål på forumet.
Sitat: sun flyer
... jeg har sluttet med "motivasjon" og byttet det ut med vilje/stahet. Motivasjon er en følelse som kommer og går. Man kan ikke stole på den i lengden. Jeg har nok blitt litt påvirket av (noe) karismatiske Abdullah Zeinab; Trans am-vinneren fra 2019. (...) Man melder seg rett og slett ikke på en ultradistanse fordi det er enkelt og gøy. (...) Og egentlig tror jeg at du også vet dette når du velger å sykle til Arendal. Det blir ikke hyggelig hele veien.
Takk for lenke til Zeinab - skal studeres!
Jeg er ikke i nærheten av ultradistanse og prestasjoner som ryttere som du, Will, Chris og Abdullah gjennomfører, så jeg burde egentlig ikke kommentere. Jeg sykler sjelden mer enn 20 mil i døgnet på tur, ofte betydelig mindre, og vet dermed ikke hvordan det er å presse seg slik som dere gjør. Latskapen gjør dog at jeg faktisk opplever mine turer som 90% hyggelige, selv på regnfulle dager. I hvert fall i ettertid!
Men jeg føler heller ikke noe særlig på om jeg har motivasjon eller ei, om det så er å sykle til jobb i kulde og regn, eller gjennomføre den neste dagsøkten på langtur. Det er bare noe jeg gjør. Da jeg pre-korona jobbsyklet til Stockholm, meldte det seg dog en viss fristelse til å ta toget hjem igjen til Oslo. Men slikt gjør man bare ikke. Og ikke bare fordi svenske tog selvantenner og eksploderer om man triller en sykkel ombord. Så det ble sykkel tilbake i mitt eget rusletempo, og jeg angret ikke.
Alt uten sammenlikning for øvrig med beinharde Around Norway!
Sitat: sun flyer
Man må bare vite at man kommer til å utforske både løypen og egen psyke, samt egen kropp på måter man ikke visste fantes. Og man kommer til å gjøre ting, si ting og føle ting man ikke vil dele med noen. (...) En ultradistanse som varer i 14 dager tilsvarer livserfaring i et år. På godt og vondt. Men når man lykkes er det en veldig god følelse, for det koster.
Igjen - kudos for å være blant de fire som fullførte!
Sepeda: Til ære for deg har jeg lagt ut del 1 av referatet under turrapporter Litt begrenset med bare 5 bilder pr innlegg, så det er sånt sett ikke "fullversjon".