Enduro

Har fundert litt på å delta i Enduro ritt, men er mildt sagt usikker på løypene. I utgangspunktet ser jeg for meg sykling opp noen monsterbakker og så ned igjen svarte eller dobbeltsvarte løyper med livet som innsats.
Så ser en jeg og annen annonse og videosnutt på youtube der det presenteres relativt enkle løyper og da lurer jeg litt på behovet for grove sti- eller endurosykler.

Er de fleste løypene av en slik karakter at den jevn xc syklist kan ta en enduro løype med en fulldempet XC sykkel, eller kreves det langt skjegg, rustning og en enduro sykkel av årets modell ?

Jeg vil si det går helt fint i de løypene jeg har kjørt (telemark, oslo, ringerike, traktor, drammen), men det blir en bedre reise med litt mere vandring på sykkelen. Jeg har sett folk med (norsk type ) hardtail med slitte rocket ron, britisk type sti-hardtail med plusdekk, kort vandring xc-sykkel og hele veien opp til 170/170 monstertrucks. det har vært skreven eller uskreven regel om å ikke inkludere hopp og dropp av noe særlig art, i hvert fall ikke uten b-linje som går rundt. Og jeg tror ikke du bør ha ambisjoner om å vinne. Men jeg tenker det går bra om man tar seg litt god tid.

Skjegg er selvfølgelig alltid en fordel.

Slenger meg på her. Kunne tenkt meg prøve et lavterskelenduroritt til høsten om jeg holder meg skadefri og nedoverteknikken føles OK. Hvilket ritt på Østlandet har enklest løyper? Og må jeg oppgradere min Transition Scout til coil?

Om du trenger en unnskyldning for å oppgradere så ja jøss for all del, ellers har jeg aldri hørt at det er påkrevd med coil og jeg har mer enn nok å fikle med uten enda en ting å tenke på...

Det er vel genrelt snille løyper i rittene på Østlandet. Nesbyen er muligens hakket hvassere enn resten.

Det er generelt lite sort og der det er antydninger til sorte løyper er det merket/opplyst/informert godt, generelt svært lite å bekymre seg over.

Nå er det jo blitt sånn "Funduro" klasser i flere ritt som lar deg kosemosesøndagsture ca 2/3 av rittet. Type 3 av 5 etapper. Det er vel mer det som kan gjøre det til en litt mer snill introduskjon enn å tømme alt som er av krefter på 5-6 etapper en varm juli dag.

Lykke til, har vel sjeldent hørt at noen har gjort noe veldig feil/dårlig erfaring med å starte.

Skjønner virkelig ikke helt hvor alle fortsatt har det fra at det skal være så krevende løyper. Det er jo liksom bare de samme stiene man sykler til vanlig bare at vi er så heldige å få kjøre de med vakter, sperret for andre og på tid.
Arrangørene strever etter å vise deltagerne sine beste/morsomste stier for å gi alle en god opplevelse, ikke de vanskeligste, kjipe knotete for spesielt interesserte. Det er generelt stier for alle som er et minste snev interessert som blir brukt i enduro.

Kjenner meg igjen hos TS. Det kan virke skummelt fra utsiden. Men hoi! det er jo sååå jovialt og gøy! Jeg har kun deltatt i Drammenduro et par ganger, og vil påstå at man ville klare fint å komme gjennom med en rittfulldemper, eller for den sakens skyld, en hardtail. Riktignok ville det neppe vært like stas.

Sammenliknet med et hvilket som helst grusritt er det en helt annen planet. Null spisse albuer, bare masse syklister som har samme interesser, og digger å dele gleden med andre. Har kost meg glugg ihjel. Håper det blir noe av noen av de i år, da skal jeg stille med skummelt slakk setevinkel og latterlig bratt styrevinkel, og forhåpentligvis ikke få girhavari på siste etappe.

Nettopp! Det er sykling nerrover og bortover på helt vanlig stier. Med tidtagning. Nesbyen er som nevnt det rittet med litt brattere stier en de fleste andre.

Takk for svar. Er ikke så bekymret for kondis, tror den er gjennomsnittlig god. Om jeg stiller må det være på den "ordentlige" utgaven tror jeg. Egentlig ikke usikker på sykkelen heller, mer om nedoverteknikken er god nok til at jeg ikke må kjempe om sisteplassen. Havner typisk "midt på" de fleste stravasegment, men kan kjempe meg opp til ca. 25% om jeg kjenner stien godt.

Ikke noe å være redd for. Selv har jeg vært topp 5 på noen av disse rittene med samme sykkel jeg syklet UltraBirken og rundbane med (andre dekk). Så prøv, du kommer til å digge det.

Tja, men Ole Christian er vel ikkje heilt normal.... ;-)



Var med på Oslo enduro for eit par år sidan som ganske fersk stisyklist. Endte på sisteplass i min klasse, men det var ein trivelig opplevelse alikevel. Så ikkje vær redd for å komme sist. Nivåmessig synest eg nivået var ganske høgt på dei som var med.

På typiske segment relevant for enduro, (røde eller mørkeblå nedoverstiar) er eg godt fornøgd når eg er innanfor KOM-tid +50%, altså 1,5 ganger bestetid. Det er omtrent det beste eg har håp om å få til under gode forhold. Er du omtrent der så må du regne med å kjempe om sisteplass blant dei uten teknisk trøbbel. 1.5x vinnertid er laaaaangt ned på resultatlista i dei fleste enduroritt. 1,5x KOM-tid er også omtrent der eg er på oppoverbakke på landevei også, men på turritt landevei er eg langt unna sisteplass. Så nivået på enduroritt er mykje høgre enn på turritt landevei, sett frå ein fersk (sti)syklist sitt perspektiv. Men stemninga er god og listefyllet konkurrerer vel mest mot seg sjølv.

Tenker som deg at eg gjerne vil sykle alle etappene når eg først stiller, og er derfor ikkje så lysten på funduro-klasse neste gong. Har ingen problem med mange høgdemeter på ein dag. Det som taler for funduro er at ein då starter samtidig med folk med samme ambisjonsnivå. Det er litt kjipt å bli tatt igjen og føle seg litt i vegen på nesten kvar etappe. Har forstått det slik at i dei fleste ritt er det ikkje noko system eller seeding på startrekkefølga i senior og mastersklassa.

Finn eit kart over tidligare etapper i eit ritt du kan tenke deg å stille i. Prøv stiane frå tidlegare år i ro og mak. Hvis dette er stiar der du er komfortabel med å presse fart på, så er det berre å melde seg på. Er det så vidt du kjem deg ned, så kan det vere lurt å øve meir. Eller berre melde seg på uansett å ta det som det kjem ;-)

Her kan norskenduro.no hjelpe. Alle ritt fra 2020 og 2019 (med unntak av Hakadal Snowhill) har kart over hvilke stier som er brukt, under linken "etappedetaljer" på rittsiden. Eksempelvis http://norskenduro.no/kart/397b83f6876f62279112969d30212c74

Takk for realitetsorientering. For min del høres det ut som jeg bør øve på nedoverkjøring noen år til. Er ikke så lysten på kampen om sisteplassen når jeg kan gjøre det helt OK (middelmådig) i andre ritt.

Du bør justere realitetsorienteringen din noe Som "godt voksen" debuterte jeg i en alder av femogførr. Har jaget litt Strava-nedover lokalt (i Sarpsborg-alpene) og er ikke helt bak mål der, men i Kongsberg er det....litt mer å gå på Allikevel endte jeg opp ganske så midt på treet i min ganske så store klasse - med stisykkel. Og frykten for å bli tatt igjen var ubegrunnet: det skjedde kun 1 gang, akkurat like mange ganger som jeg tok igjen noen andre.

Når du står i kø på startstreken er det helt normalt å snakke litt med de rundt deg. De fleste er ærlige, og angir sitt nivå, så rokkeres det om litt. Av en eller annen grunn funker det helt fint. En annen ting - om du står på litt på transportetappene, så er det godt mulig å havne i et "hull" - de som er skikkelig raske nedover sparer muligens krefter opp, og kommer senere til start. Virket ihvertfall sånn da jeg misforsto når etappene skulle stenge, og trodde jeg hadde dårlig tid. Var ikke akkurat kø, tidsskjemaet var forskjøvet (dog litt mer enn min evne til matematikk i øyeblikket)

Som sagt: det er ikke noe å lure på - det er bare artig (også klatreetappene som er supersosiale, mellom åndenødspauser og bading i diverse bekker)

Tusen ish høydemeter på en dag er en del selv uten startnr på styret med sol, tørre stier og god tid. Er det dårlig vær, kaldt og sleipt så blir det en munnfull for de fleste. Er formatet i tillegg med taite transporttider så blir det fort sykt stress hvis man bare sykler for gøy. Det er der explorer kommer inn.
Jeg hadde aldri stilt opp på en rundbanesykkel med pingpong dekk og spisse vinkler, men det går...alt går. Jeg kjenner noen som kunne gjort det på helstiv singlespeed for den del, men det blir for spesielt interesserte. Er du rittsyklist på rundbane så tilhører du jo ifs denne kategorien allerede og vil oppleve stiene som flowy og klatringene vil jo gå som en lek sånn som Ole Chr beskriver lengre oppe i tråden. Ta bare høyde isf at du må doble tiden på setet og vel så det vs et rundbaneritt.
PS: Jeg ville ikke valgt ritt hvor de har gravd nye traseer for anledningen. De rekker ikke å sette seg og det hele blir fort bare en seilas i gjørme etter 4de rytter.

Jeg debuterte også i 40-åra (bl.a. Telemark, Hakadal, Nesbyen). Ålreit form, en del topp 20 og et par topp 10-plasseringer på populære Østmarka-segmenter på heldig føre. Jeg plasserte meg solid på nedre halvdel av listene og syklet mer eller mindre med konstant frykt for å skade meg. Det er vel noe vi ikke snakker noe særlig om, men akkurat fryktelementet ble veldig ubehagelig for min del som hadde tre som ventet hjemme. Selvsagt sitter mye i huet, men den objektive risikoen øker også kraftig. Konsekvensene kan være dramatiske. Jeg tok med fireåringen, som er sykkelgæren, for å se endurorittet i Tryvann i 2019. Idet vi kom ble vi vitne til et helt forferdelig tryn på den første kompresjonen etter start, dere som var der husker det sikkert. Ungen ble livredd og vi forlot området ganske kjapt. Selv om enduro er jovialt og neppå og god stemning, går det fort. Som småbarnsfar valgte jeg til slutt å stå over.

At folk har uflaks, er uforsiktige eller overvurderer evner/underlag/dagsform etc. og ender opp i en ambulanse er jo noe man dessverre ser i alle typer ritt fra landevei via grus til terreng og enduro, så det er jo ikke noe unikt. Jeg er usikker på om konsekvensene nødvendigvis er noe større i enduro, ei heller frekvensen av ulykker, enn i andre ritt hvor farten kan være høy. Jeg kjørte selv Oslo enduro det året og det ble jo en noe trykket stemning i "feltet" på vei opp mot toppen da ryktene begynte å sirkulere om det som hadde skjedd. Samtidig kjørte jeg også en god del penere i det første partiet enn en del av spesielt unggutta som gøtsa noe helt sinnsykt der. Det er jo et typisk parti hvor man ikke vinner rittet, men er fullt mulig å tape det.

Blindt ritt i Nesbyen var ikke noe gøy ihvertfall.

Man skal ha respekt for sykling, men klar risikoene øker når noen står med tidtaker og det sier bip.

Dit kommer vi sannsynligvis alle sammen en dag. Personlig føler jeg meg mye tryggere på enduroritt enn jeg gjorde på tradisjonelle grusritt, eller pendlinga til jobb for den sakens skyld. I enduro har jeg jo (stort sett) all kontroll. Det går fint an å holde igjen bittelitt, men allikevel både kjøre fort og ha det storartet. Man må kjenne sine begrensninger, og også innse at dette er noe man gjør for å ha det gøy, ikke for å bevise noe eller vinne. På etappene er man laserfokusert, noe som i seg selv reduserer faren for glipp.
Jeg tror vel enkelt nok at om man ikke har for vane å kjøre over evne og stadig tryne på trening/artigsykling, er det ikke mer sannsynlig at det skjer i et ritt.

Ta f.eks Grenserittet. I løpet av ett slikt så jeg mer blod og monsterulykker i løpet av 3 timer enn jeg har gjort på all annen sykling sammenlagt gjennom alle mine år som syklist. I tillegg har jeg vel aldri kjørt et slikt ritt uten å være noen mm fra å bli med på noen andres kræsj.

Selv fikk jeg meg en støkk på sosialtur i 2018, noe som var ikke-teknisk og bare lek endte med tennsiball-albue mm, og det skjedde rett og slett fordi jeg ikke var konsentrert og bare dasset avgårde. Uansett har det gjort at jeg har skrudd ned ambisjonsnivået mange knepp, og lever fint med det. Slutter ikke med enduro, men begynner med albuebeskyttelse

Så og si alle i masterklassen (40+) og veldig mange av de yngre har også barn hjemme. Men hemmeligheten om å kjøre fort en hel dag gjennom 6 etapper er ikke å ta mest mulig sjanser. Det er å finne den tynne linjen mellom safe og rask. Banker i bordet og tar i alt av treverk, men har ikke tryna i enduro-ritt siden 2014. Dog tryna hardt i treningen til hafjell enduro i 2016, er jo like gjerne utenfor ritt at man tuller det til...

Men flere av de som ikke er raskest i gjengen hjemme burde kjøre enduro, da blir det mer fristende for alle å være med. Noen må bare starte. Det er et format som burde kunne tekkes alle som liker å sykle litt fort på sti og være ute i skogen noen timer.

Master40+ er det kanskje mer spenn fra første til sisteplass enn de andre klassene kanskje? Er man så heldig å være over 40 så burde det ikke være noe å lure på, bare å melde seg på med en gang!

Blir det mange nok påmeldte så kan man jo håpe at det blir grunnlag for flere aldersklasser etterhvert?

Mulig dette kom feil ut. Mente overhodet ikke å dømme noen, og jeg er ikke kategorisk til egen fremtidig deltagelse heller. Enduro er gøy takket være herlig innsats fra mange lokale ildsjeler (ingen nevnt, ingen glemt).

Poenget mitt var bare at endurorittsituasjonen ga meg - en middelhavsfarer i 40-åra uten vids slepne grunnteknikk (I know who you are!) - en småkjip følelse av å være redd. Jeg ville jo sykle fort, og i debutsesongen skjedde det som regel blindt. Jeg skadet meg aldri, men jeg bandt med derimot kraftig i rittene. FFTV har en veldig fin episode om frykt med Emil C og Aslak. Det er dette jeg snakker om. Selv knekte jeg aldri koden helt. Så skjønner jeg selvsagt at landeveissykling har flere objektive farer, og at grusritt med guljakkene var noe helt annet back in the heydays.

En annen ting, av langt mindre viktighet riktignok, var at rittene herpa sykkelen og det ble både jeg og lommeboka litt lei av.

Personlig synes jeg formatet med å bare møte opp og starte rittet blindt er mye mer tiltalende enn å skulle bruke lørdagen til å "trene" og memorere linjevalg. Høyere morofaktor og lavere skuldre, siden man ikke har noe annet valg enn å ta sving for sving. Bare ut og sykle.

Skal sies at jeg har blitt "tilvendt" det formatet gjennom både Trans Provence og Trans Savoie. Så lenge man har en overordnet etappebeskrivelse og spesielle OBS-momenter i løypen er merket er man godt nok forberedt. Risikoen man tar til enhver tid på et gitt punkt i løypen er 100% eget ansvar.

Risikoen står man for selv ja, men legger jo da lit til løypemerkinga og etappebeskrivelsen.

Mitt første blinde enduro ritt var Nesbyen 2016. Etappe 2 tror jeg det var kryssa en tørr bekk / renne / dolp.

Nestegrunnen til at jeg så denne var det satt en gutt 10m lenger ned med knust framhjul og blod i hele trynet.

Greia var merka med ekstra tape i fartsrentningen, ingen skilt El.

Flere hadde gått i bakken på denne, eller vært veldig nære.

Om man sykler nedover på enduroaktige stier for moro skyld ellers, og ikke blir engstelig av litt våte røtter, så kan man fint gjøre det i et enduroritt også.
Men om man ikke sykler nedoverstier ellers, og får angst av litt sleipt føre, så ville jeg tenkt meg om et par ganger før jeg stilte til start i et enduroritt.
Da ville jeg nok heller troppa opp uten startnr for å se hva dette er for noe, i alle fall om det ikke er knusktørt føre.

Det sies ofte at blindt ritt (når det er blindt for alle) er sikrere, siden man hele tiden må kjøre maks 80% for å være sikker på å håndtere evt. overraskelser. I Nesbyen blir blindt ritt et problem, siden det er en god del som "bor" der oppe om sommeren og kjenner mange av stiene ut og inn, og dermed ikke kjører så blindt likevel. Så hvis man vil hevde seg uten å ha vært der ganske mye, så risikerer man en god del. Jeg kjører selv alltid med helhjelm, ryggplate (type level 2 i ryggbeskyttelsesestandarden), albue og knebeskyttelse i enduroritt. Dette fordi jeg nok gøtser litt ekstra og blir slitnere enn vanlig. Mine største motivasjonsfaktorer for enduroritt er
1: sykling hele dagen
2: punkt 1 sammen med hyggelige folk
3: nedoverstier der du ikke møter på folk
4: pushe seg selv
5: slå kompisen

Veldig godt oppsummert, Roy!

Enduro ritt er skikkelig gøy og noe man absolutt bør prøve. Selv har jeg kuttet det ut da tiden min ikke strekker til. Blinde ritt er jeg ferdig med. De gangene jeg har vært nære smell har vært blinde ritt. Farta er mer eller mindre den samme, men man vet ikke om de største farene pr etappe. Og skal man ha gjennomkjøring så går hele helgen til sykling. Så derfor har jeg kuttet det ut.

Men liker man å sykle på stier så er det ikke noe som er mer gøy. Man sykler gjerne de kuleste stiene i området som er merket opp for deg. Sier seg selv at det er utrolig moro. Er man ikke av typen som ser rødt så fort man får på seg startnummer er det sikker enda mer gøy :-P

Enig at Nesbyen som sådan blir litt spesielt når det gjelder blindt ritt. Gjelder jo selvfølgelig overalt her i landet hvor forholdene er så små, men ekstra mange som er godt kjent der. Sannsynligvis har de som er kandidater til topp 15 enten vært en del i Nesbyen, eller så er de så gode at de håndterer noen overraskelser underveis veldig bra. Så forferdelig grove er tross alt ikke stiene der.

Skal ikke stikke under en stol at det skjer noe med hodet til mange når det kommer startnummer på styret, og heller ikke undervurdere viktigheten av å slå kompisen. Men det får bli opp til de som vil å risikere helsen for å bli nummer 36 i stedet for 44.

For min del er det en klar forutsetning at det gjøres en god jobb med merking av farer. Gjelder i grunn både blindt og ved gjennomkjøring. Husker ikke i detalj hvor godt det var merket da jeg var med på Nesbyen blindt, men reagerte ikke på at det manglet noe spesielt. Både TP/ TS var slik merking veldig god, både med en heads up litt i forkant og ved selve punktet.

Også trenger man ikke gutse/gunne på for å sykle tålelig fort på enduroritt. Det er vel så viktig (eller viktigere) med flyt og det å unngå feil.
Selv sliter jeg litt med å ta det rolig, men om man er litt "pysete" så er det fint å tenke på at flyt er fart. Og feil (ofte grunnet overtenning) gir i allefall ikke fart.

Og det morsomste med enduroritt: Man kan sykle helt på limit på sti. Det kan man jo ikke til vanlig, da man (iaf. jeg) alltid tenker på hva man kan møte rundt neste blinde sving. Folk etc.

En fin tanke, men lettere sagt enn gjort. Samme har vel vært sagt om rundbaneritt i alle år, «det er bare å bli med», men virkeligheten er at om du ikke både r god teknisk og har skyhøyt 02-opptak så blir det å kjempe om sisteplassen.