Havvind og fiskeri.

Norges Fiskarlag uttrykker bekymring for havvindutbygging i dagens Klassekampen. Kan det tenkes at havvindparker kan bli fiskebestandenes redning? Hvis det ikke er mulig å tråle i havvindparker så vil det jo bli rene frisoner for fisken. Og havbunnen vil få ro til å hente seg inn og vindinstallasjonene vil fungere som kunstige rev som gir gode vekstvilkår for alger, tang og fisk og sjødyr. Vindparkene vil også kunne bidra til å senke de enorme klimagassutslippene fra trålvirksomheten. Jeg mistenker Fiskarlaget for å ha en ganske ensidig agenda her.

https://klassekampen.no/utgave/2021-03-26/havvind-truer-fiskerne

Trenger den "norske" fiskebestanden og reddes?

Det kan sikkert diskuteres. Men trålfiske er en av våre største co2 kilder. Og jeg tenker at hvis havvind blir en stor næring globalt så vil det kunne gi en positiv bieffekt på fiskebestandene.

Uten å kjenne til dette, så vil jeg gjette på. at tråling i norske farvann gir minst CO2 per tonn matfisk. Hvis det blir havvind i populære fiskeområder, må man ikke bare tråle mer for å fange den samme mengden fisk?

Må presisere at det er bunntråling som er mest problematisk i forhold til utslipp (og ødeleggelse av havbunnen selvfølgelig). Det er kanskje ikke så lett å få Kineserne og andre til å slutte med bunntråling. Men jeg tenker at det er helt nødvendig siden de er i ferd med å renske havet for fisk. Og det ville vært et gigantisk bidrag til å løse klimakrisen ettersom bunntråling står for omtrent like store utslipp som luftfarten. Vinn-vinn altså.

https://www.nrk.no/norge/bunntraling-frigjor-like-mye-karbon-som-flytrafikken-1.15422683

I tropiske strøk senker de jo ned betongblokker for å stoppe bunntråling.
Det er vel lite aktuelt at det vil skje her vel å merke.

Viss du ønsker å se dårlige bunnforhold så ta en titt under alle fiskefarmene. De områdene er vel de mest ødelagte, og forgiftede du kan finne i norskt farvann.

Havvind tviler jeg vil hjelpe så mye.
Hvis du tenker LCA, og det faktum at industritrålerne kun går på dypere hav, og brenner mere bunkers, mens småbåtflåten til kystfiskerne mister sine fiskeplasser, og blit tvunget ut av yrket; så medfører vel havvind kun negative konsekvenser.

Bunntrål er veldig avheingig av "god" bunn. Så trålerene tråler ikke over hele bunnen, de har sine spor som de tråler over igjen og igjen og igjen.
I allefall de her nord.
Problemene med havvindparken er etter hva jeg forstår, ikke at vi (jeg er fisker) ikke kan fiske på de stedene de setter opp havvind.
Heller at de vil sette opp havvind på steder fisken bruker til gyting osv i dag.
Vi ser at oljeleiting kan skremme bort fisk fra et felt i flere år etter, men at gassrør på bunnen kan lage gode fiskeplasser pga varme osv.

Jeg tror at vindkraft fremdeles er for lite effektivt og lønnsomt til at jeg kan være for det. Og jeg tror bølgekraft burde være mulig å få til, uten at man skader verken fugl eller fisk.

Når det gjelder bølgekraft så har folk jobbet med det uten å få det til ganske lenge. Vindkraft er mye mere moden teknologi. Og skal det bygges ser jeg ikke at det vil bli så mye mindre inngrep.

Etter hva jeg forstår så er vindkraft lønnsomt, problemet er at det i Norge kanskje ikke er lønnsomt uten subsidier, og at det blir sprengt inn i kystfjell. Noe ganske annet med tanke på naturødeleggelse enn å sette det på et jorde i Tyskland eller en skog i Sverige.

Greenpeace hadde en video der de lempet ut kampesteiner i den engelske kanalen, så det kommer nok..

Ingen som har sett seaspiracy?

Bruker ikke tid på sånn propaganda.

https://sustainablefisheries-uw.org/science-of-seaspiracy/
https://www.nrk.no/nordland/norske-...aren-_seaspiracy_-fra-netflix-1.15444798

Viktig å besøke flere kilder, men han blir jo skeptisk til "sine" organisasjoner, og begynner å grave. Han blir ikke akkurat imponert.

Vindkraft er vel mest lønnsomt fordi det er subsidiert (det var perioder for ikke så lenge siden, at selv med subisider så var det så bittelite lønnsomt at det ikke var vits å satse), og fordi utenlandske eiere sniker seg unna mange norske avgifter.
(Se på hvordan Tyskland, Spania og andre subsidierer solenergi.)

Problemet med bølgekraft er at det er ingen land som subsidierer, eller satser på dette i like høy grad. England har hatt noe, men hvem ellers?
Bølgekraft har slitt med at det ikke har vært noen som har vært villige til å satse på dette. (Du kan trekke likheter med el-bil før og etter at Tesla kom på banen.)

Når vi tenker vindkraft så er det en teknologi med mange hundre års historie, og det gir så pass mye positiv pr for de utenlandske selskapene som kommer og sprenger, og doserer ned norsk fjellheim for å sette opp vindmøllene sine, at selv uten subsidier så ville de satset på det siden det er den lavest skattede kraftproduksjonen her til lands.

Med bakgrunn i lunsjprat for 10-12 år siden med forholdsvis kompetente vannkraftfolk, dog lite med spesifikk kompetanse på bølgekraft, så var det enighet om at de største problemene med bølgekraft var forholdet kraft/bevegelsesmengde vs størrelse og forankring av konstruksjon som skal omdanne denne til elektrisitet.
Bevegelsesmengde er produktet av masse og fart. Bølgene har stor masse men liten fart. Dette gjør at for å utnytte denne så kreves det noe som håndterer stor kraft. Den statiske konstruksjonen må her være veldig stor/tung eller forankret veldig godt. Dette koster såpass mye i forhold til produsert kraft at det (den gang) var vanskelig å få lønnsomhet i.

Stemmer bra det. Ingen spesifikk bølgekraftkompetanse her, utover at jeg har regnet på noen ti-talls vannkraftverk og jobbet med alle sider av vannkraft i over 7 år. Nå skjer det vel fortsatt stadige utviklinger på dete området også, men enn så lenge er det få som har klart å knekke koden "robust nok" og "billig nok" samtidig som man skal ha et anlegg som faktisk produserer på et bredest mulig register av bølgelengder/bølgehøyder. Mange presumptivt gode forsøk har endt opp som grus i fjæra etter kort tid. Det er enorme krefter men vanskelig å tøyle på et vis som både er økonomisk og teknisk forsvarlig.

Det vet jeg ikke. Sildas bevegelser har enormt stor betydning for fiskens vandrinringsmønster. De siste årene har det vært vanvittige mengder skrei lofoten og på det de kaller innersida. I år ventet vi og ventet med det store innsiget kom aldri. Det var derimot veldig mye fisk lengre nord. Dette har sansynligivs noe med silda å gjøre.

På mørekysten i februar pleier det å være et eventyrfiskeri med sild, etterfulgt/samtidig som seifiske er stort der. Det ble det ikke noe av i år. Silda gikk lengre nord. Men dette er vandrende fisk som jeg ikke kan så mye om.

Det med oljeleting og seismikkaktivitet har jeg fra de små feltene sør i nordsjøen hvor vi har størstedelen av fiskeriet vårt.
Enkelt forklart har trålerene sine ruter som de tråler frem og tilbake, uten at de avviker veldig fra der de pleier å være. Garnfiskerene setter garna på steinflekker og vrak hvor fisken samles. En fiskeplass(ikke vrak) gir typisk 2 tonn den ene dagen, så kan du få 1 tonn dagen etter og 200kg dagen etter det. Så en pleier ikke stå samme plass med garn flere dager i strekk, med mindre det er noe matfisk(Sild/tobis) som trekker mere fisk til plassen.

Så får plassen hvile i en uke og fisket kan bli like godt igjen. Men det forandres jo litt med årstiden og andre ting hvilke plasser som er gode og hvilke som er dårlige, men iløpet av et år får en som regel fisk på alle plassene. Men det er her vi har sett unnntak ved seismikkaktivitet hvor det år på år etter aldri returnerer fisk til området.

Forøvring interessant lesing fra dere om vind og bølge.

Har faktisk erfaring fra et par bølgekraftprosjekter om enn bare litt involvert, men saken er at det ikke betyr veldig mye. De konseptene jeg har sett på fungerte veldig dårlig, om andre konsepter som kan fungere bedre er mulig. Det er et testsenter på Runde, mulig å se mye rart der.
Det som er sagt om bølgekraft oppsummerer det ellers bra. Kan legge til at mye av utfordringen er at bølgene går opp og ned, og sakte. Man må altså samle opp energien i tid eller areal og omvandle den til noe som er kontinuerlig roterende for en tradisjonell generator. Om ikke må man nøye seg med en generator som bare genererer deler av tiden, og da blir alt mye større og dyrere enn man vil. Vind genererer ganske stabilt dreiemoment til generatoren.

Beundrer det Tesla har fått til, men det er likevel ikke sammenlignbart med å lage bølgekraft. Tesla kom på konseptet med superladernettverk. Resten er guts og markedsføring (og en del subsidier for å fyre opp fanboysene litt, men ja). Ingen veldig store tekniske nyvinninger. Ja de er flinke men det er bare variasjoner over det samme som alle andre biler. For bølgekraft vet man ikke om man skal ha hjul eller føtter. Forretningsmessig er det nok enklere enn å lage bil, men man har store grunnleggende tekniske utfordringer og 1000 muligheter.