Hjemmekontor

Som mange andre så er jeg pålagt å jobbe hjemmefra, med de fordeler og ulemper det medfører.

Nå har jeg satt av ett eget rom og satt opp det som kontor, oppgradert internett tilgangen og kjøpt nytt modem, ny kontorstol mm.
Fordelene så langt er at jeg slipper å omgås kolleger jeg ikke liker, reisevei, reisekostnader som er marginale og dyr kantine.

På sikt kan jeg regne med å bli pålagt/oppfordret til å ha hjemmekontor 2-3 dager i uka, og jeg regner med at firmaet sparer en del kroner på kontorleie da.

Kan jeg forvente noe ulempe godtgjørelse for å dekke ekstra kostnaden jeg har ved å jobbe hjemmefra og i såfall hvor mye er realistisk å forvente ?

Vi snakket om dette hjemme i går. Veldig aktuell problemstilling.

Foreløpig har ikke dette vært snakket noe om i de fora jeg "tilhørere". Fagforeninger etc.

Jeg får heller ikke dekket Internett hjemme, trengte dog ikke oppdatere.

Vi har fått med oss utstyr hjem, fra jobb, stol, skjermer etc, men ikke fått noe ekstra.
Får ikke dekket internettlinje.

Det er en interessant problemstilling som jeg tror må bli adressert på et eller annet nivå.

Det kommer vel an på hva du mener er ulempen. Min arbeidsgiver har gitt oss mulighet til å få dekt kontorstol, pult, pc utstyr osv til 3000kr. Skjerm feks kommer i tillegg. Har alltid hatt dekt bredbånd med en fast sum på 500kr i mnd, så den fortsetter. Ellers vil jeg si at det er få kostnader jeg har utover det på hjemmekontor, men sparer både bom, dyr lunsj og andre reisekostnader.

Dette er ingen enkel diskusjon, og det er mulige skattemessige hensyn å ta her også dersom du har utstyr hjemme.

Men jeg stusser litt over hvordan du innledet med at løpende utgifter går ned, noen investeringer må gjøres - men plutselig var det ekstra kostnader? For min egen del er det ingen tvil om at jeg sparer penger på å jobbe hjemmefra isolert sett med hjemmelunsj og reduserte transportkostnader.

Til gjengjeld blir det økte utgifter til massører og fysioterapeuter for alle de som sitter hele dagen ved kjøkkenbordet uten heve/senke bord.

De som tjener på hjemmekontor er jo arbeidsgivere, kontorplasser er ikke lenger nødvendig og bedriftene sparer STORE summer på mindre kontorareal.
Dette går det rett i lomma på eier.

Selv jobber jeg i et globalt konsern (7000+ ansatte) hvor stort sett alle jobber hjemmefra. Vi sitter bare med laptopper hele gjengen, noen er heldig å ha en ekstra skjerm som var til overs fra IT lageret, men langt i fra alle.

Hvis et selskap eier lokalet selv og ikke får leid det ut til andre ting så sparer de vel ikke en dritt? Samme med langsiktige leieavtaler de ikke kommer seg ut av.

Men mindre areal-leiekontrakter er reforhandlet vil jo kostnadene for å drive lokaler være identisk, kanskje besparelser på kaffe-forbruk :-)

Ellers er det drift og vedlikehold av våre, da de _kan_ brukes av folk som ikke kan sitte hjemme.
Så foreløpig tviler jeg på at mange sparer så mye på dette.

Lavere toalettpapirutgifter

:-D
Direkte korrelerende effekt av mindre kaffe-forbruk det...

Når kontorlokalene stenges ned så sparer de en del på reduserte driftskostnader, fx strøm, subsidiert kantine, renhold, resepsjon, kaffe, toalettpapir
På sikt blir besparelsene på lokaler betydelige for oss, regner med at kontorkapasiteten reduseres til en tredel i rimeligere lokaler.

Vet ikke hvordan man regner inn dette, men det er jo en "kostnad"/ulempe å sette av areal på bostedet til kontor. Har akkurat kjøpt rekkehus, og der var et av kravene mulighet for eget rom til hjemmekontor (evt, bod/anneks/garasje som kan bygges om).

De som ikke har denne muligheten og reserverer halve spisebordet nærmest permanent til arbeidsplass har jo også en ulempe.

Jeg er også pålagt å jobbe hjemme. Men jobben er tydelig på at det ikke er hjemmekontor, men at jeg skal jobbe hjemmefra. Visstnok fordi det med en gang man kaller det "hjemmekontor" utløser en del krav ift. arbeidsmiljøloven. Disclaimer: Jeg vet ikke om det stemmer, men har hørt det blitt nevnt mange ganger. Om arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet hjemme hos hver enkelt er i henhold til lovverket blir det ressurskrevende.

Jeg har litt ekstra kostnader knyttet til oppvarming, og så spiser jeg nok mer av maten hjemme enn jeg gjør når jeg er på jobb. Ut over det har jeg ingen ekstra utgifter. Kona derimot sliter med vonde skuldre på grunn av dårlig sittestilling. Hun bruker en av mine skjermer, og jeg har hentet kontorstolen min fra jobb for å gjøre det best mulig. Kan hun kreve stol fra sin jobb? Kan hun få dekt regning fra fysio?

Situasjonen nå er ekstraordinær, så akkurat nå har neppe noen krav på å få dette kompensert, men det kommer en tid etter dette.

Hvis det er slik at arbeidsgiver etter Corona forventer at man etablerer en permanent hjemmekontorordning en eller flere dager i uken så tenker jeg også at den må kompenseres. F.eks bor jeg i en leilighet med kvadratmeterpris på over 100k, og hvis jeg dedikert skal allokere en eller to hjemmekontorplasser hjemme får jeg en uforholdsmessig høy kostnad med dette, herunder for min del at jeg da antageligvis bør kjøpe meg en større leilighet med ett ekstra rom.

I min leilighet har vi for såvidt grei plass til en kontorplass, men ikke to, og pt. er den andre i stua som er i overkant dominerende og uønsket når vi går tilbake til en normalsituasjon.

Motsatt så er det slik at dersom jeg finner ut at det er mer hensiktsmessig for meg å slutte å dra på jobb og ønsker å jobbe mer hjemmefra, så ser jeg ikke at arbeidsgiver trenger å tilrettelegge for det.

Hvis hjemmekontor blir vanligt i framtiden så må vi køpe større hus. Bara att fakturera arbetsgivaren?

Er egentligen førvånad över hur många som är positiva till mer bruk av hjemmekontor. Väldigt många familjer har väl inte två ekstra rum som de kan ha kontor i vilket jag anser nödvändigt hvis det skulle gå över längre tid?

Sitter i stuan i en sofa nu. Senare ska jag flytte till köksbordet där jag har en skjerm, ett tastatur och en köksstol.

Denne diskusjonen kan man jo gjøre så stor man bare vil. Det at kostnadsbesparelser for en bedrift skal komme arbeidstakere til gode syns jeg dog er et litt merkelig utgangspunkt. Jeg syns det også er litt søkt når enkelte (i media) tar til orde for at arbeidsgiver bør dekke merkostnader til større bolig etc.

Det jeg syns er supersentralt er dog at arbeidsgiver legger til rette innenfor rimelighetens grenser. Vi har fått skjermer, tastatur etc. kjørt hjem, dekket innkjøp av pult og stol osv. Jeg mener dette er dødssentralt for å legge til rette for at arbeidet kan gjøres selv om arbeidsgiver ikke nødvendigvis kan tilby en kontorplass i dagens situasjon.

Hvis vi ser på det efter korona så lurer jag på hvorfor?

En kontor plats kostar faktiskt pengar och hvis en arbetsgivare inte vill ha dig på kontoret och betala din plats där så bör de väl betala för platsen där du jobbar?

Mindre PC, skjerm og tastatur er kanskje løsningen?



Tiden vi satt fire i spisestuen med hver vår laptop (og ekstra skjerm for mitt oppsett) er nok bak oss. Enn så lenge rydder jeg skjermen bort på slutten av arbeidsdagen. Jeg tror ikke arbeidsgiveren vil tillate hjemmekontor når Covid-19 er under kontroll. Blir det hjemmekontor i fremtiden kommer jeg nok til å bygge om stasjonærkroken lite gran slik at den lettere kan brukes i jobbsammenheng. To skjermer, HDMI-switch, docking el.

Merkostnader for min del blir besparelser, men det kan tenkes at hjemmekontor blir 'frivillig' og at arbeidsgivere dermed slipper å måtte betale for noe.
Lenger inn i fremtiden kan det jo hende samfunnet sikter seg mer inn på hjemmebasert jobbing og at både hjem og infrastruktur tilpasses etter endrede behov.

Førstår inte vad det ska vara lösningen till? Huvudproblemet är att vi inte har något rum som jag kan ha kontor i.

La oss ta etter korona og en normalisert hverdag. Da må det i det minste settes et skille mellom der hvor arbeidsgiver nekter deg å komme på kontoret og pålegger deg å arbeide hjemmefra og for det forhold at arbeidsgiver tilbyr deg en arbeidsplass, men oppfordrer deg til å arbeide hjemmefra.

Jeg tviler sterkt på at vi kommer dit at arbeidsgivere faktisk nekter folk å komme på kontoret og pålegger arbeidstakere å arbeide hjemmefra. Jeg har langt mer troen på en glidende overgang og at arbeidstakere først og fremst vil arbeide hjemmefra av egne årsaker.

Deretter kan man jo se på hvorfor man bor der man bor, hvor man bør bo all den tid man ikke trenger å tenke på avstand til arbeidet, krav til standard, krav til beskatning all den tid denne plassen er en potensiell fordel også utenom arbeidstid, egne preferanser, etc. Søkt er kanskje ikke riktig ord, men krevende da.

Mitt postulat:
Blant de som synes det er fint med hjemmekontor, er det overvekt av folk som a) sitter i åpent kontorlandskap og b) har enebolig eller på annen måte god plass hjemme.

Spørsmålet er om det på sikt blir så mange som får tilbud om å jobbe mer hjemmefra at arbeidsgivere kan innrette seg med færre kontorplasser, la oss si 50 plasser til 100 ansatte. Det vil i sin tur kunne skape et press på å jobbe hjemmefra - som vil være en ulempe for de som ikke foretrekker dette.

https://www.nrk.no/norge/telenors-a...far-bestemme-arbeidssted-selv-1.15038899

En interessant aspekt er også om vi vil se en form for omvent urbanisering dersom folk er innom kontoret 1-2 dager uke, og det å bo nærme jobben kanskje ikke er like viktig lenger. Jeg ser argumenter for begge deler må jeg innrømme.

Går att tänke sig en masa olika scenarior. Tänkte bland annat på det som kom fram i våras att en del bedrifter var så förnöjda med hjemmekontor, ville fortsätta med det och såg hur de kunde spara pengar. Hvis det kommer ske så tror jag folk blir mer eller mindre tvingade att vara hjemme noen dagar i uken.

Men det är ju klart att de som helst av allt vill jobba hjemmifra antagligen är förnöjda med det utan någon form av kompensation medans de som känner sig mer tvingade vill ha kompensation.

Både dette og det Tex skriver om å innrette seg med færre kontorplasser synes jeg er interessant. Selv før korona var det aldri slik at alle på min jobb var til stede. Av 300 ansatte er det alltid noen som er syke, på reise eller som jobber hjemme. Selv i min lille avdeling på 9 personer var det sjelden at alle var på jobb samtidig. Jeg tror (og håper) derfor at arbeidsgiver når vi nå (kanskje) skal over i nye lokaler tenker at dekning for 80 % av ansatte antakelig er mer enn nok. Å betale for og varme opp osv. kontorplasser til 50-60 personer som aldri er til stede virker helt meningsløst.

Jeg synes også dette (korona) har lært oss at det går an å få jobben gjort uansett hvor man sitter. Selvsagt er det fint å møte folk innimellom, men det er ikke lenger sånn at ansatte MÅ ha tilhold i en av to byer (eller i praktisk pendleravstand) for å være aktuelle for en jobb.

För många tror jag det är praktiskt att ha sin egen kontorplass.

Mer snikksnakk, eksempel fra Finansbransjen :-)

Jeg jobber i et lite Finanskonsern i Oslo. Vi vurderte evt å leie en etasje til i forbindelse med at vi vokser og vi har noen som sitter i lokaler vegg i vegg vi ønsker å flytte. Corona har gjort oss et dytt mht hvordan vi ser for oss at vi skal jobbe fremover. Vi planlegger nå å droppe flere m2, sitte litt trangere og legge oss på ca 3-4 dager i uken på jobb og 1-2 hjemme når Corona er over, litt avhengig av type arbeidsoppgave/stilling. Jeg sier ikke at Corona alene har vippet det i den retningen men vi og andre i vår og andre bransjer har helt klart fått noen aha-opplevelser for hvilke arbeidsoppgaver som med hell kan utføres fra distanse med relativt enkle tekniske endringer. Vi ser at mange bedrifter klarer seg på mindre arealer og legger opp til mer fleksibilitet. Vi kommer til å reise mindre, ha flere møter fra distanse med kunder, leverandører og samarbeidspartnere etter Corona. Fiffen som reiste til Hafjell torsdag reiser nå enda tidligere eller er ikke innom Oslo i det hele tatt.

Under Corona ser jeg at noen få er "på" hele døgnet og kanskje må bremses, noen blir mer effektive, de fleste jobber omtrent som før mens noen få blir litt late, passive eller "gjemmer seg bort". Jeg har et behov for at den siste gruppen kommer på jobb innimellom mens Corona står på og etter. Jeg opplever også at det er den siste gruppen som argumenterer for at de bor så langt unna at de ikke kan komme en gang i uken på jobb for å utføre oppgaver som må gjøres fysisk på jobb, redsel for T-banen (selv om kollegaer ser dem på handlesentre og innlegg på bla FB som tyder på at de er svært aktive på hjemmefronten. Vi har en som frem til i fjor syklet til og fra jobb hele året og en annen som gikk til fots men som nå ikke vil inn på jobb pga T-bane og buss. Vi har også flere som trives bedre på jobb (meg inkludert) fremfor å sitte hjemme. De aller fleste savner det sosiale på jobben. Ingen har blitt nektet å komme på jobb men vi har ikke vært over 30% fysisk på jobb selv da det ble åpnet opp noe i høst og vi ønsket mer tilstedeværelse. Nå er vi tilbake til et minimum hvor vi rullerer for akkurat å klare de oppgavene som ikke kan gjøres hjemmefra.

Gamle grinebitere som meg som er fanget i fortiden, dvs som er vant til å lede team som fysisk sitter sammen opplever det litt mer krevende å være leder fra distanse både i forhold til å ha kontroll, fordele oppgaver, måle utvikling, bygge kompetanse, integrere nye ansatte, gi ros, feire seiere/bursdager/runde årstall, korrigere osv. Men det går forbausende bra. Det er store forskjeller mellom bransjer, type stillinger osv. jeg holder til på kundesiden og er langt unna en verden hvor folk sitter over hele kloden og jobber døgndrift med prosjekter, alle er unge, selvgående, innovative, kreative og smarte. Det har skjedd mye fra den tiden vi hadde 11 retters kundemiddag på Bagatelle og signerte avtaler på servietter etter ytterligere en dyr XO eller fem (skal ikke skryte på meg, historiene blir bare bedre og bedre år for år)

Jeg jobber i ett digert finanskonsern i Oslo
Vi hadde før korona bevisst underdekning av plasser i lokalet. Free Seating og Clean Desk og et skap på størrelse med en skoeske til det vi insisterer på å ha brukt for på jobben. Og en dekning av stillerom og møterom som utrolig dårlig. Når det var lite sykdom kunne vi risikere å ikke få plass sammen med teamet vårt, og vandre rundt i landskapet på jakt etter et sted å sette laptopen. Fast hjemmekontor var ikke noe alternativ, å jobbe hjemme en dag måtte avklares med leder.

Nå har jeg ikke vært på jobben kontoret siden mai. Jeg er så gammeldags at jeg savner kollegaer og småprat og mulighet til uformell kunnskapsutveksling. Vi har blitt mye flinkere til digital samhandling og møter, men det er fortsatt ikke det samme. Jeg er likevel glad for at jeg ikke er ny i stillingen eller teamet. Jeg aner ikke hvordan de klarer å forholde seg til kollegaer, informasjonsflyt og all den uformelle kunnskapen som finnes i organisasjonen. Hvordan de skaffer nettverk når de aldri kan prate ved kaffemaskinen, i kantina eller ved kopimaskinen si det?

På min arbeidsplass er det noen som MÅ være der og de er på plass på skift, noen som sniker seg inn av og til, og noen som har en plass på jobben av andre årsaker, fysiske, sosiale eller andre. Og så har vi sånne som meg som følger anbefalinger, og er forkjølet og hoster og nyser når det slakkes opp. Jeg regner med at Korona har endret jobbhverdagen for resten av min tid i arbeidslivet. Når ting er normalt igjen er det usannsynlig at arbeidsgiver vil stenge muligheten for arbeid utenfor kontoret. Så da blir det bare noen som finnes på kontoret. Vi vil neppe finne tilbake til miljøet sånn det var, og må finne nye måter å fungere på.

I denne situasjonen er jeg veldig glad for at vi har et "bibliotek" der jeg har opprettet kontor med laptop og kjip 23 tommer. Å sitte på kjøkkenet eller på spisebordet i alle disse månedene hadde ikke vært stas i det hele tatt. jeg har slitt ut trekket på min egen kontorstol og kan reise ned og låne en fra jobben med masse formaliteter og krav om å lever tilbake etterpå. Kaffe, strøm og dopapirutgifter har hatt en merkbar økning, det samme har renholdsfrekvensen. Til gjengjeld har de 300 kronene på kantinekortet kastet lite av seg siden mars. Jeg må innrømme at produktivitet og motivasjon varierer mer hjemme enn når jeg er på jobben. Alt i alt går jeg nok i null der.

Her er hva finansforbundet svarer om hjemmekontor under Korona:
https://www.finansforbundet.no/rettigheter-paa-jobben/hjemmekontor/

LarsB

Dette synes jeg er den største utfordringen. Det er utrolig hvor mye informasjon som flyter i uformelle kanaler, og den flyten er ikke-eksisterende når alle sitter hjemme. Man kaller liksom ikke inn vilkårlige folk fra samme etasje som man tidligere kunne snakke med i tre minutter ved kaffemaskina til et Teams-møte. Men kanskje burde man gjort det?

Jeg er overbevist om at vi ikke kommer tilbake til den gamle normalen igjen. Akkurat nå er min store nøtt hvordan jeg skal fange opp den uformelle praten man tidligere fanget opp bare ved å være til stede, men ser ikke bort fra at den nye normalen vil tvinge frem andre strukturer og arbeidsmåter som gjør at dette på magisk vis løser seg selv. For eksempel tror jeg det å løse opp i organisasjonskartet og tvinge folk til å jobbe mer på tvers av fag, mer prosjekt, mer "task force", er en vei å gå.

Å være nyansatt må være kjempevanskelig i disse tider, men også her tror jeg nye "introduksjonsprogrammer" tvinger seg frem slik at det blir en slags løsning og en ny normal også på dette.

Nettopp fordi verdien av den uformelle kommunikasjonen er så stor, tror jeg vi skal tilbake til der vi var, mer eller mindre.

Jeg merker jo godt dette selv. Terskelen for å stikke hodet inn på nabokontoret er mye lavere enn for å ringe vedkommende.
Dessuten er det utrolig hvor mye man snapper opp bare ved å overhøre andres samtaler. Det er mye unødig arbeid som er unngått slik.
«Hva sa du? Dere trenger da ikke gjøre det slik ...» osv. osv. osv.

Der det blir en stor forskjell, tror jeg blir på forretningsreiser. Den dagsturen til London bare for å møte noen - den kan du glemme. Og godt er jo det.
Det må ha vært mye unødvendig reising opp gjennom årene.
Ja, så var det dette med taxfree- kvoten, da.

Lars, neste stollek hos storebror ordner nok plassmangelen, huff & gru.

Jeg (og mine omgivelser) hadde blitt gal(e) av å være hjemme i et år. Alt man snapper opp i kantina, ved kaffemaskinen, i gangene, fredagspilsen og julebordet er av utrolig stor verdi for læring og samhold, helt enig Øyvind.

Æsj. Jeg hater hjemmekontor. Eneste deilige med det er når jeg er ferdig med det jeg skal gjøre og kan sløve resten men være tilgjengelig på epost/telefon. Jobben min er primært lab, og er lite forenlig med hjemmekontor. Jeg savner det sosiale på jobben.