Stibygging - har du noen konsepter på lur?

NOTS jobber videre med revisjon av stibyggerhåndboka.

Dvs, jeg skriver og Simen gjør redaktørjobben, med noen innleide illustratører + bidrag i form av korrekturlesing og generell kjefting fra andre.

Det var først tenkt som en mindre revisjon i fjor vår, men arbeidet druknet i andre ting, og det ligger nå an til å bli en ganske fyldig oppdatering. Jeg er oppe i ca 30 nye sider med innhold, og da er ikke bildene tatt med.

Men vi vil selvfølgelig gjøre dette arbeidet så godt som mulig, så dersom noen har konstruktive innspill til avsnitt, teknikker, løsninger, you-name-it som de ønsker å få inn i blekka, så fyr løs! Og bilder er selvfølgelig også ønskelig, med fotokreditt i boka.

Har dessverre ikke noe å bidra med men lurer på når den nye utgaven vil være tilgjengelig

Kanskje det kunne vært et kapittel om enkle utbedringer man kan gjøre når man er på tur? Å stille opp på dugnader kan for mange være vanskelig å få til. Men hvis nots lokallag kan gi innspill på facebook om nødvendige utbedringer og håndboka sier hvordan man utfører dem, så blir det muligens enklere for folk å gi et lite bidrg når de uansett er ute på stien?

Prefabrikkering av klopper slik som det er gjort på Gautefall rundt Canvas Hotell kan være nyttig å ha med. Kjekt å kunne gjøre mye av arbeidet innendørs.

Og kanskje ett avsnitt om valg av materialer og tresorter. Hvis man skal bruke materialer fra stedet er det dumt å velge lind istedenfor ask til klopping.

Jeg regner med at «Hvordan flytte en 350kgs steinklopp med baby på ryggen»
[img]https://www.facebook.com/photo.php?fbid=...e=3&sfns=mo[/img]
har en naturlig plass i stibyggerhåndboken

Hva med et lite kapittel om hva man kan gjøre på stier hvor man ikke har grunneiers tillatelse av ymse grunner?

Da mener jeg ikke hvordan man kan ta seg til rette og risikere økt konfliktnivå. Men kanskje det er smart å inkludere begrensningene som man gjør smart i å overholde. Hvor mange steiner kan man "dytte unna" før man kan regne med å pådra seg trøbbel? Hvor tykke greiner kan man sage unna? Gjerne inkludert erfaringer fra andre strøk.

Man har jo ofte noen fine stier som ikke trenger store byggverk, sandvoller, og lignende for å være fine. Kanskje bare noe småkvist som må fjernes, eller et par steiner som er i veien. Er løse planker for å lette fremkommelighet ulovlig å legge ut?

Slike ting er kjekt for amatører som meg som ikke har deltatt på noen stibyggerkurs. Det vil gjøre boka relevant også for oss.

Synes håndboka må ha med noe om reruting av stier. Har et par lokale eksempler hvor vi etter storm har rydda ny sti som følger terrengkonturene istedetfor fallinja/myrbekkeløp, og følger ryggen ved siden av myra istedetfor rett over myra. Det blir 10-20m lengre å gå, mer utfordrende å sykle, og betydelig mer bærekraftig.

Håndbok for bygging av trenings- og konkurranseanlegg for terreng rundbane. Det ønsker jeg meg!

Oj, her kom det mye bra innspill! Jeg har forsøkt å svare alle etter beste evne...


Det tror jeg ikke noe på. Du har jo sett mye på din ferd.
Tidspunkt: Når jeg og Simen får ut finger'n og får gjort jobben med å formatere, rydde og ikke minst kritisere eget arbeid. Med andre ord håper vi rundt tida da snøen trekker seg tilbake på hoveddelen av østlandet.


Jepp - det skal vi få med :-)


Ja, her har vi litt forskjellige konsepter under utvikling. Det er jo tidsklemma og tilgang på ressurser som ødelegger for mye tilrettelegging, så vi skal prøve å lage noen gode forklaringer på hvordan man mest mulig effektivt kan løse ting på forhånd. Et av konseptene vi tar med er den "sengebunnsbanen" som vi har tatt et skritt videre, jmfr den som Arendal Singletrack bygde i sin tid.


Jeg har skamløst stjålet et av bildene dine, med beskrivelse av rulling av stor stein på barfrost med spett og rullestokker :-)


Bra innspill! Dette er jo et litt vanskelig territorie på mange vis. Må grubles litt over hva vi kan skrive og hvor langt vi skal strekke oss


Ja, dette har Simen og jeg snakket en del om å gi mer plass, og aller helst klare å gi best mulig praktiske eksempler på hvordan man gjør dette. Det er jo veldig erfaringsbasert egentlig, men noen enkle rettningslinjer for hvordan man kan begynne må vi få inn.


Veldig enig egentlig, men vi tok egentlig et valg om å holde oss til rene "rekreasjonssykling da vi begynte på boka. + At vi mangler kompetanse på skriving av akkurat de tingene som er relevant. Noen som tar ballen?

Det som gjør meg mest usikker, er tolking av terrenget. Tenker da nye stier, rydding av dyretråkk, utbedring og re-ruting. Hvordan kan man se om det kommer til å ende som ny bekk eller ei f.eks? Kjennetegn på skogsbunn som lett blir gjørmehull?

I det beskjedne arbeidet vi har gjort lokalt har vi vært heldige, da grunnen drenerer ekstremt bra. Ved å følge dyretråkk har vi også unngått å lage bekker og gjørmehull - noe som definitivt har blitt skapt av de som bygger tur- og løpeløyper i samme skog.

Dette grenser kanskje over til andre fagområder

Neida, det er ganske relevant. Men deler av det er vanskelig å forklare godt i tekstform. Det bør ligge under delen som Ynot nevner...Skal se hva jeg kan få sneket inn. Mye av jobben ligger i å skrive deler av IMBAs tanker tilpasset norske forhold.

Bare fortsett med innspill og spørsmål !

Rundbane og morosykling for barn og evigunge i alle aldre mener jeg er mulig på tross av tilsynelatende forskjellige behov. Har grublet litt på dette i forb med et område jeg sykler i og tenkt at alternative ruter rundt de tekniske partiene og shorte mororunden så man unngår den ene harde klatringen som alle gode rundbaner må ha så bør det være mulig å finne på noe. Trysil overrasket meg med hvor annerledes stiene kunne være/føles med forskjellig hastighet Så min påstand er at mye av stiene kan tekkes begge leire med et forbehold om at man ikke skal matche knotet på Lillehammer eller i Leogang.......alt må jo ikke alltid være så forbasket 'ard core(?) Her på bjerget er det jo viktig å ha med seg idretten siden det er der de mulig store pottene med penger er hvis man ikke har et alpinanlegg i nærheten og kan søke Innovasjon Norge støtte og næringslivet også spytter inn. Hva som skal til av teknikker for å bygge en rockgarden ala London eller en tømmerstokk/stubbe sak ala Rio har jeg dog nada peil på

Det er interessant å se på hvor stisyklister velger å sykle vs. hvor folk velger å gå til fots. Hvis man sammenlikner blåstier (DNT-stier) i Østmarka med hvor de mest brukte sykkelstiene ligger, så ser man tydelige forskjeller. Fotstiene går gjennomgående der det er raskest fra A-B, mens sykkelstiene med få unntak går over høydedrag.

Mitt inntrykk er at det er vesentlig mer gjørmehull etc. på fotstiene.

Det er også noe av hovedmotivasjonen min for å gjøre en innsats på å dokumentere hva vi mener er beste praksis på dette området.

Vi er nok ganske mange i NOTS-systemet som har varierende grad av misnøye med kompetansen (eller mangel på sådan) i DNT m.fl. og hvordan de har lagt mange av stiene "sine". Et godt eksempel (som jeg ikke har besøkt på mange år nå) er den originale IMBA'n i Østmarka. Her gikk jo "pottitåker" blåmerka bare få meter ved siden av. I hvert fall de første 2-3 årene etter bygging var IMBA'n omtrent som ny, mens gjørma i den blåmerka var like håpløs året rundt. I samme område har du inngangen på Trulsrunden fra skiløypa i nord, ren gjørmefest store deler av året, mens høydedragene går helt parallelt...

Imbaen er fortsatt gullegod.

Bruke kraftig kantklipper/ryddesag på lyng når det er barfrost, design din egen sti!
Ved møte med grunneier vil han/hun si "Jammen, sykler dere her?!?"
Stisyklist:" Ja, det er jo en sti her. Og på utmark, så iflg allemannsretten..."
Grunneier: "Har ikke vært sti her før"
Stisyklist: "Da har vel sauene tråkket den opp da, det er jo dine sauer"

Kan befestes med å be den lokale O-gruppa synfare området, da kommer stiene inn på O-kartene!

Under egen "alternativ"-seksjon kanskje?

Jeg tror vi skal droppe gerilja-kapittelet

Vi hadde et eksempel hos oss der en av deltagerne på en uoffisiell stirydderunde ikke kunne fatte hvorfor han ikke kunne ta med motorsag...da vi skulle kviste en sti uten grunneiers spesifikke tillatelse.

Nedbørsfelt for drikkevann
I endel områder i dalstroka innafor og på vestlandet går større friområder innafor nedbørsfelt for drikkevann, og i et strøk av genialitet har Stortinget gitt kommunene/grunneier både forvaltningsansvar og fagansvar. Et eget avsnitt om sykling i nedbørsfelt hadde derfor vært nyttig. Her er det studier fra junaiten som jeg leste ifbm noen høringsuttalelser for noen år siden, men det bør jo søkes og oppsummeres pånytt. Summen var at vann beveger seg gjennom sedimentene ved sheet flow, og at dette virker som et naturlig filter. I forvaltinga av friluftsaktiviteter må man i størst mulig grad må unngå å bryte dette (IMBAs prinsipper for bærekraftige stier), altså unngå at stier vaskes ut. Spesielt for sykling må det tilrettelegges for kryssing av bekker og elver med vannføring av betydning for ikke å få blandet inn silt og moll i overflatevannet.
Det var gjort studier som viste at det var mer småpartikler i område med sykling + anna aktivitet etter store regnskyll, etter tiltak/tilrettelegging av kryssinger blei dette mye bedre.

*Bump*

Jeg har en konkret forespørsel til alle: Er det en durkdreven illustratør der ute som har lite å gjøre frem mot sommerferien, som kan jobbe så billig som mulig, endog gratis for NOTS?

Vår tidligere illustratør har meldt at hun har full kalender frem til langt ut på høsten. Simen har det også litt for travelt, så inntil videre holder jeg i arbeidet med å få sydd sammen en ny utgave.

Arbeidsomfanget er å legge seg på "samme nivå" som det som er illustrert allerede, og tilføre 8-10 nye illustrasjoner. (I tillegg kombinerer vi med bilder der vi har gode foto)

Skyt meg en PM eller post i tråden dersom du har noen du kjenner/vet om/går god for faglig!

"Konseptforslag": Bruke fraflyttede maurtuer som stiunderlag.

Er det noen som ser noe problem med å bruke fraflyttede/utdødde maurtuer som stiunderlag. Jeg vurderer å bruke trillebår og spade for å jevne ut steinete partier.

Tenker mest på biologiske konsevenser, mer enn det visuelle eller diskusjoner om å forenkle stier.

[img]https://www.terrengsykkelforumet.no...&Number=117275&filename=DSC_0065[1].jpg[/img]

Ja - det funker bare på underlag som i utgangspunktet er veldig godt drenert. Maurtuer er stort sett barnåler dvs organisk og blir til jord....som blir til gjørme med tider og stunder...Så det korte svaret vil jeg si er: Ikke anbefalt. Men mulig, absolutt.
(Og så er det selvfølgelig en viss signaleffekt i å grave opp en fraflyttet maurtue. Selv om jeg ikke hadde hatt så mye problemer med det så tror jeg nok du finner de som mener dette ikke er bra.)

Det du ønsker å bruke til å jevne ut steinsettinger eller steinete partier, altså som har en relativt jevn overflate fra før, er den brune jorda som er under det øverste laget med sort "plantejord". Dette øverste laget, og jord av tilsvarende form, blir bare søl og klin og fungerer ikke i det hele tatt som toppdekke. Det kommer selvfølgelig an på hvor man holder til, men Norge har jevnt over relativt tynt jordlag, og det er derfor mindre av denne brunjorda enn det er de stedene der man mer eller mindre kan grave ut super sti rett ned i bakken (som feks. kan sees i klipp fra sykkelparker rundtomkring). Brunjorda finnes jo her også og den er super for som toppdekke over steinsetting. Spørsmålet blir om det er verdt arbeidsinnsatsen, eller om stien kan gjøres jevn nok med stein alene.