Utendørs FTP-test i Bergen

Da blir spørsmålet hvorfor bruker man "musklene på en helt annen måte når det går oppover, flatt eller nedover"?

Argumentet i artikkelen er vel nettopp det? At man bruker musklene annerledes?

Med god vifte og fin stigning skulle man kunne oppnå fine utetall på en slik:
https://smp.vgc.no/v2/images/410e13...7ce1221a8e35d6d98d862c9bfea1a2fcd9326c47

Da skal du få en oppfriskning.

Kraft er en vekselvirkning mellom to objekter. Foten din trykker på pedalen, pedalen trykker tilbake på foten. Kraften bestemmer akselerasjonen: F=ma Ved samme kraft vil liten masse gi større akselerasjon.

Arbeid er kraft per strekning: W=Fs Når du gjør et arbeid overfører du energi. I TT overfører du energi fra musklene til kinetisk energi inntil du oppnår "cruising speed", den farten du kan opprettholde over tid. Deretter kjører du med konstant fart, men du bruker likevel mye krefter. Energien du bruker etter det går med til å overvinne mostand.

Ved TT har du stor kinetisk energi fordi farten er stor. Hvis du slutter å tråkke vil du miste mye fart først deretter tar det lengre tid å miste fart og stopper. Det er fordi den største kraften du forsøker å overkomme er luftmotstand, som er avhengig av farten. Det meste av energien du bruker i TT går med til å flytte luft. Luftmotstanden øker mye når du øker farten. Den luftmotstanden du har ved 25 km/h er 1/4 av luftmotstanden du har ved 50 km/h. Det koster mye mer energi å øke farten når du allerede kjører fort.

Ved klatring har du liten kinetisk energi fordi farten er liten. Energien du tråkker går til å øke stillingsenergi, dvs. høyden. Hvis du slutter å tråkke mister du farten med omtrent like stor (negativ) akselerasjon helt til du stopper. Hvis du klatrer i en bakke med konstant stigning i 5 km/h og øker farten til 10 km/h vil du doble energien, f.eks. fra 200 W ved 5 km/h til 400 W ved 10 km/h. Nesten all energien du bruker i bakke går med til å øke din vertikale høyde.

Hvis du har tråkketeknikk som gjør at du bruker like mye energi gjennom hele tråkket, og bruker samme tråkketeknikk i TT og klatringer, vil du gjøre samme arbeidet i TT og klatring.

Opplevelsen man har av å være god på klatring eller TT har med størrelse å gjøre.

Ved TT vil luftmotstanden variere lite mellom syklister. En syklist på 100 kg har ikke 2 ganger mer luftmotstand enn en på 50 kg. Det kommer av den sammekrøknede sittestillingen vi har på sykkel. Dermed vil en syklist på 100 kg kunne sykle like fort som som en syklist på 50 kg uten å måtte yte like mye watt per kg.

Ved klatring vil en syklist på 100 kg måtte yte 2 ganger mer enn en på 50 kg for å holde samme fart opp bakken. Det er fordi det krever dobbelt så mye energi for å øke vertikale høyde når massen dobles.

En lett syklist opplever at de er bedre på klatringer fordi de sykler fra tunge syklister.
En tung syklist opplever at de er bedre på TT fordi de ikke klarer å følge lette syklister i klatringer.

Det kommer selvsagt an på stigningsgraden den bakken har.

Hva gjelder fysikkundervisningen så forklarer ikke den hvordan KE evt. forandrer motstanden i pedalen (sikkert horribel måte å prøve å si det på). Prøvde å søke etter noe data der. Jeg har sett hvordan de måler hvor i tråkket kraften går ned i pedalen, men jeg har ikke klart å finne noe hvor man evt. måler forskjellen på den i det man sykler flatt vs. oppover.

When doing the research, they found found that a rider could ride a TT and a climb with the same power, and same cadence, but there could be a 10bpm variation in heartrate, as well in differences in oxygen consumption and lactates. It comes down to an athlete’s predisposition of muscle fibre make-up.

Blir jo utrolig nysgjerrig når man leser den slags. Eneste jeg fant forskning på var at hvis man senker overkroppen (som man gjerne gjør, men ikke må) på flatmark så vil det minste effektiviteten i tråkket. Altså er det ikke umulig at du har rett zero selv om jeg ikke ser at du forklarer det med fysiske lover.

Stigningen påvirker hastigheten, hastigheten påvirker motstand fra luft og hjul. Min forklaring er litt forenklet med tanke på dette.


Min forklaring basert på fysikk har utgangspunkt at: frekvens og effekt i tråkket er det samme i klatring og TT. Hvis så er tilfelle er man like "god" til klatring og TT. Det vil si at musklenes arbeid blir overført til sykelens bevegelse på en perfekt måte.

Så, med to perfekte syklister, en på 45 kg (fiktiv vekt på Chaves på 158 cm) og en på 90 kg (f.eks. Connor Dunne på 204 cm), hvem er best til hva? La oss anta at begge yter 5 W/kg. Det vil si at Dunne yter 450 W og Chaves yter 225 W.

I TT vil Dunne ha større luftmotstand enn Chaves, men luftmotsanden vil ikke være dobbelt så stor på grunn av den sammenkrøkne sittestillingen. Når Chaves yter max vil han kanskje holde 50 km/h. Ved 50 km/h kan vi tenke at Dunne yter 400 W. De ekstra 50 W han har tilgjengelig vil gi ham større fart i TT.

I klatring vil farten være så lav at motstand ikke har noe å si. Da vil Dunne og Chaves holde samme fart opp bakken fordi begge klarer å yte 5 W/kg.

Her har jeg gjort mange gjetninger, men grunnleggende tankegang er solid. For å finne ut hvor mye luftmotstanden har å si kan man gjøre et praktisk forsøk. To syklister i samme sittestilling side om side nedover samme bakke. Den med størst masse får størst fart, selv om akselerasjonen i utgangspunktet er lik.

Men det er da fysiologisk forklaring? Hvorfor har vi ikke lik teknikk all den tid vi har gir? (satt på spissen ja) Fordi vi må sitte anderledes når det går oppover?

I praksis så har luftmotstanden veldig mye å si på en tempo, mye mer enn hva jeg trodde. Som eksempel når jeg og min samboer sykler side om side i 40km/t på våres temposykler så skiller det 25w i 40km/t på så og si samme utstyr. Begge mener jeg sitter bra på våres sykler, og tror ikke det er så mye å hente på bedre stilling på sykkel.
Det skiller 17cm i høyde og ca 12kg mellom oss.
Har også sett og fått tall fra ei som er jevngod med min samboer, men som er en del mindre både i vekt og høyde. Det er nesten deprimerende og se hvor lite watt hun bruker for samme fart. Jeg stoler da på at wattmålinga er riktig for begge.
Strava segmenter i løp viser også forskjell i fart og watt som bekrefter det samme.
Vind, vindretning og løypeprofil kan ofte være utslagsgivende for hvem som vinner eller ikke.
Et eksempel på dette siden jeg følger med på kvinne sykling, er vinneren av tempo NM får damer i 2018 og 2019 i Gulliksen/Heine.
I 2018 var det en del sidevind og litt kupert. Da var det fordel med mye watt, mens i 2019 var det lite luftmotstand som var viktigst. Begge egenskaper er selvsagt alltid viktig, men i den raske løypa i 2019 kunne også de små ikke like sterke temporytterne gjøre det bra tross av ganske lite watt. Heine er jo dronninga siden hun er god på begge deler til tross for hun er høy og har en nomal vekt. Men hennes overkropp er jo nesten ikke breiere enn hjelmen.
Resultatlista viste det samme og fikk forskjellig vinner, min samboer syklet også best der farten var lavest med mest sidevind som det var i 2018.
Så når det finnes menn som er en god del bedre enn min samboer på fronareal/aero ja så er det bare og legge sammen. Tror nok i 40 km/t kan det skille opp mot 2km/t/30-40w eller mer fra en fra en ok posisjon/luftmotstand til en veldig god en. Det skal veldig mye trening til for å kompensere for dette.
Så for å bli en veldig god temposyklist, må du som i bakke (lav vekt) ha naturen på din side med lite frontareal og liten luftmotstand.
Så er det jo noen som tråkker 450w i en time, det løser jo det meste.

Nå hadde jeg tenkt å bare gå over fysikken i det. Det er likevel et velkjent fenomen at du blir god på det du trener på. Du setter deg ikke på en banesykkel og yter like bra som på den sykkelen du trener mest på.

Hvor ofte terper du på at teknikken i tråkket er det samme ved TT som ved klatring? Analyserer du hvor i tråkket du yter minst eller mest kraft og jobber for å forbedre det? Men hva veit jeg. Jeg er ikke trener, ikke engang en middels syklist. Bare en som sitter og belærer et terrengsykkelforum i fysikk.

Hvis tråkket er det samme er det vel ikke så mye å trene på? Rent bortsett fra at man sitter litt mer fremoverlent på flatmark. Mange proffer sitter forøvrig dypt i ganske bratte bakker også. Sett Roglic ligge i bukken opp fjell i partier.

Nå har jeg ingen sterke synspunkter på hva som er rett her. Umiddelbart virket artikkelen til å ha et poeng da det er slik det også "føles" for meg, men kan godt være at zero har rett og at det er en illusjon (selv om jeg har ganske mye tillit til Luescher - dog litt snodig at artikkelen ikke linker til noe data).

Fant en artikkel som hadde testet 6 stk på watt på flatmark vs bakke (mulig jeg fant i en av kommentarene fra den CT artikkelen). Ingen forskjell. Så kan man egentlig ikke tolke noe ut av det. Hvis det er opplagt gjennom ren fysikk at det ikke er noen forskjell så er det også liten vits i å teste. Slik sett et tegn på at det er en teoretisk forskjell, men det trenger ikke være det. Mulig artikkelforfatterne bare ikke kunne sin fysikk.

Har ca 14 grader i rommet og bruker to kraftige industrivifter med 50 cm vifteblad og 120 watts viftemotorer. Har viftene nærme og sykler uten noe på overkroppen. Blir så vidt litt svett i panna når jeg kjører hardt, så kunne gjerne hatt noen flere vifter. Renner svetten, blir ikke kroppen nok avkjølt.
Utfordringen med vanlige vifter man kjøper f.eks på Elkjøp, er at motoren kun har 30 watt og vifteblandene maks er 40cm. De flytter rett og slett alt for luft.

Jeg har som sagt opp mot 10% forskjell mellom flatt og bakke, som nok er litt større forskjell enn de fleste.
Grunnen for min del er at jeg står mye når jeg sykler i bakkene.
Min styrke er setemusklaturen, og svakheten er muskler på fremsiden av lår. Men i bakker brukes begge deler.
Når jeg sykler maksdrag i bakker sitter jeg først og tråkker maks kraft i 30-60s og blir sliten. Reiser meg opp og tråkker like lenge stående. Blir sliten igjen av og tråkke stående setter meg ned og tråkker sittende igjen. Med dette får jeg brukt flere muskler enn på temposykkelen på flatmark.
Jeg har trent mye på temposykkelen for å utlikne dette, men dessverre ingen forskjell.
Min samboer trener helt likt, men har 5% forskjell. Så her er det nok som med mye annet på sykkel, medfødte styrker og svakheter.

Jeg har som sagt opp mot 10% forskjell mellom flatt og bakke, som nok er litt større forskjell enn de fleste.
Grunnen for min del er at jeg står mye når jeg sykler i bakkene.
Min styrke er setemusklaturen, og svakheten er muskler på fremsiden av lår. Men i bakker brukes begge deler.
Når jeg sykler maksdrag i bakker sitter jeg først og tråkker maks kraft i 30-60s og blir sliten. Reiser meg opp og tråkker like lenge stående. Blir sliten igjen av og tråkke stående setter meg ned og tråkker sittende igjen. Med dette får jeg brukt flere muskler enn på temposykkelen på flatmark.
Jeg har trent mye på temposykkelen for å utlikne dette, men dessverre ingen forskjell.
Min samboer trener så og si helt likt som meg men har 5% forskjell. Så her er det nok som med mye annet på sykkel, medfødte styrker og svakheter.

Kvamskogen bør duge til et 20 minutter drag, en kan starte fra rundkjøringen ovenfor Tysse.

Ja, Kvamskogen er også foreslått av Majoren. Er et lite stykke unna Bergen, men fortsatt i regionen.

Det er jo bare en trilletur unna; du må jo varme opp skikkelig;-)