Tre dagers rundtur fra Madrid. Anbefalinger?

Må ta turen til Madrid for arbeid allerede om et par dager.

Tenker å lure med meg tursykkel Kinesis Tripster og innvilge meg tre dagers langhelg med rolig rundtur på asfalt og gjerne grus eller skogsveier med lett bagasje/bikepacking.

Har noen tips til spennende rute gjennom hyggelige steder, gjerne småbyer?

Bør begynne og starte i Madrid. Vil helst ikke ta tog eller annen transport.

Overnatting på hotell, bed & breakfast e.l. underveis. Tenker 7-10-15 mil hver dag og rolig kosetempo.

Vil i størst mulig grad unngå tungt trafikkerte veier. Helst sykkelveier i urbane strøk og småveier på landet.

Lavlandet i sør eller høylandet i nord?

Er helt blank og veldig takknemlig for tips, om noen er kjent i regionen!

Er ikke på Strava, men blir vel nødt, før eller siden... Eller kanskje Komoot eller Bikemap er bedre egnet?

Vet ikke om det blir mest landevei eller blandevei, men håper det er ok at jeg poster her med flest lesere

Har ingen rute, men var i området under Vuelta´n for noen år siden da en av etappene hadde målgang i Avila. Avila har litt historie og hele byen er omgitt av festningsmur. Ellers har jeg for mange år siden vært en uke i Segovia som også har et historisk preg over seg og vel verdt et besøk. Begge byene ligger nord - nordvest for Madrid. Som sagt har jeg ingen sykkelruter der, men om du er i området blir det ikke feil å besøke disse to byene.

Tusen takk, hrukin!

Fine reisemål er rundt Madrid helt topp. Skal se nærmere på Avila og Segovia!

Keep it coming!

Gjerne også anbefalinger om app'er som vil guide meg trygt utenom de tyngst trafikkerte veiene. Señorita Google har skiftende humør og forsøker tidvis å drepe oss syklister.

(Og ikke vent med å tipse - er i tidsnød! )

Godt kjent i Madrid, men dessverre aldri syklet i området. Toledo virker som det stiligste stedet utenfor Madrid for meg - dessverre vil det være i motsatt retning av Avila.

Tror det skal være noen fine sykkelruter nære Picadas-demningen. Det kan i så fall kombineres med enten Avila eller Toledo.

Takker!

Må undersøkes!

Noen som har tips om app som fungerer godt i regionen for å gjete meg i trygg og fin rute?

Her ser du hvilke veier som er mest brukt ihvertfall.
Men den skiller ikke på landevei og terrengsykkel.
https://www.strava.com/heatmap#6.23/-121.45489/38.35997/hot/all

Ingen konkrete tips, bare full av misunnelse.. var der også noen dager for noen år siden, og jeg har fortsatt ikke tilgitt meg selv for ikke å ha tatt med sykkel.

Skaff deg Strava.. den "show me local routes" funksjonen viser deg hvor "folk flest" sykler. Det medfører jo ikke nødvendigvis de mest spennende rutene (For Oslo ville du ganske sikkert bli ledet inn og ut av Maridalen/Sørkedalen om jeg skal gjøre noe kvalifisert gjetning), men det hindrer ihvertfall frøken Google fra å lede racersyklister inn på mtb-stier

Komoot er vel litt mer "oppløselig" ift. Underlaget. Sier du "Road bike", så skal den også sørge for at ruten er egnet. Men om det funker godt nok i praksis har jeg ikke brukt Komoot nok til å tørre å svare.

Finn en kul sykkelbutikk og spør!

Prøv 5. Basert på hvor servicevennlige spanjoler er i Madrid ovenfor turister som ikke har planer om å kjøpe noe

Evt kjøper du noe samtidig, så holder det kanskje med én Satt på ett hotellrom i Barcelona og prøvde desperat å få pumpet opp to dekk med sånn liten drittpumpe. Før jeg pådro meg senebetennelse i armen, dro jeg opp Google maps, fant en sykkelbutikk rundt hjørnet, og tok med hjulene dit. De pumpet de opp med ett smil, og jeg kjøpte noen barer jeg strengt tatt ikke trengte, som takk for hjelpen. Det er jo ren høflighet.

Takk for alle tips!

Ingen som har erfaring med f.eks. Komoot i Spania og vet hvor godt appen fungerer der for gode ruter fra A til B?

Jeg har ikke det. Jeg har prøvd Komoot som ruteplanlegger her i Norge litt, mest for å teste ut potensialet. Personlig har jeg vært relativt fornøyd.

Det eneste jeg har vært misfornøyd med et at den ofte unngår veier (på grunn av trafikk om jeg skal gjette) som jeg personlig synes har ett helt kurant trafikkbilde. Men meninger er ulike, og det er dagsform og mål med turen også. Jeg bare husker den på død og liv prøvde å unngå rv35 en dag jeg var på langtur i "ukjente farvann" og egentlig begynte å få dårlig tid. Sendte meg innom alle mulige forsinkende sideveier fremfor å ta det "opplagte valget for en med dårlig tid". Så den dagen ble jeg irritert på valgene.

En annen dag hadde jeg sikkert blitt tilsvarende irritert om den hadde sendt meg ut på rv35 mens jeg var i humør til å ta meg god tid på småveiene.

Men for alt jeg vet, kanskje det er en innstilling ett sted som lar deg justere hvor mye trafikk du er villig til å godta. Sø mye har jeg ikke utforsket.

Takk igjen for alle tips!

For den interesse det måtte ha, her er rapport om hvordan jobbturen ble til slutt.

Jeg hoppet på sykkelvennlige KLM med en vag intensjon om å sykle Madrid-Segovia-Avila-Madrid over fjellkjeden Sierra de Guadarrama. Slik skulle det ikke gå.

Det viste seg at det var flere entusiastiske syklister blant mine spanske kolleger, noe som i seg selv var hyggelig, men de nedla enstemmig blankt veto mot å krysse fjellet i januar, desto mer som værmeldingen lød på regn, snø og fare for is på veiene. Da det ble klart at de var rede til å erklære meg persona non grata i Spanias cycling community dersom jeg gikk mot deres tilråding, gav jeg til slutt motvillig opp. Jobb hadde uansett redusert den planlagte langhelgen til kun en alminnelig helg på sykkelsetet.

Kompromisset ble en kosetur nord for hovedstaden og like sør for fjellkjeden, gjennom byene Colmenar Viejo, Miraflores de la Sierra, Manzanares el Real og San Lorenzo de El Escorial.

Se Nearby Madrid Towns that are Bona Fide Day Trip Destinations og The cycling paradise I found in Madrid for informasjon.

Men jeg fikk like klar beskjed om at jeg bare kunne glemme la grava. Dette var ikke Amerika, og det var ikke noe gravel, og man burde uansett holde seg til bilveiene, for områdene rundt ble brukt av lokale bønder. Jeg bare ristet på hodet over de bakstreverske spanjolene.

På samme tid bestemte jeg meg for å gå for Komoot, siden jeg tror på alt GCN sier.


GCN: What Is Komoot & How Do We Use It?

Valgte selvsagt moteriktige Gravel Riding, uten at jeg kunne se at ruten skilte seg i nevneverdig grad fra Bike Touring. Var på nippet til å velge Mountain Biking, som så ut som en artigere rute, men lot det være.

Utfarten fra Madrid første dag i grått vær med duskregn og et par varmegrader var ikke fullt så romantisk som jeg hadde håpet, om enn på forbilledlig effektiv sykkel-infrastruktur langs den massive hovedutfartsåren. Etter Colmenar Viejo ble omgivelsene hyggeligere, selv om fjellene ikke var å se bak de lave skyene. Til gjengjeld ble regnskyllene stadig kraftigere.

Og så slo Komoot til med spansk gravel! Jeg ble ledet ut på det som under andre omstendigheter kanskje er gode småveier, men som i dag var delvis gjørmete stier og delvis fin sand som på en strand, og dertil fullstendig mettet av regn.


Spansk gravel?

På et øyeblikk var mitt Smoove-silkemyke drivverk og lydløse bremser mettet av våt, finkornet sand og forvandlet til et knitrende og knasende treskeverk. Veiene var i tillegg oversvømmet og forvandlet til en tilsynelatende uendelig rekke av pytter, bekker og små elver med et og annet skjult og uventet dypt hull. Stedvis var det oppstått kryssende vannstrømmer som var såpass dype at jeg måtte vade over fra stein til stein, glad for at 45NRTH Japanther faktisk taklet vann helt til støvleskaftene.


New Castle of Manzanares el Real - fra det 15. århundre.

Etter at jeg hadde søkt tilflukt fra regnskyllene en stakket stund i pittoreske Manzanares el Real, og deretter sust videre langs den fineste landevei, slo Komoot igjen til med gravel det siste strekket mot San Lorenzo de el Escorial. Var glad for å se at dette ikke var gjørmete stier og gjennomvåt sand, men derimot nydelige områder med hardt underlag. Eneste bekymring var stadig flere grinder med stadig større advarsler på spansk som jeg ikke kunne tyde, utover at det tydeligvis var noe farlig her som gjorde at man først måtte utvise forsiktighet og siden ekstrem forsiktighet. Vurderte et øyeblikk å snu, men i gjennomvåt Gabba og Japanther som til slutt var blitt til vannbøtter, fristet det lite med omvei. Stol på Komoot!

Og der var de. Stadig flere. Det som i hvert fall i mine øyne så ut som fullblods, vaskekte, svarte og digre, spanske okser. Eller kanskje dame-okser, også kalt kuer, men i så fall voldsomt macho i forhold til våre hjemlige kyr. Med alle de lukkede grindene og advarende skiltene friskt i minne, slo det meg et øyeblikk at dette kanskje var hakket mer skummelt enn skvetne svartbjørner i Maryland. Men jeg trillet sakte forbi og den digre buskapen kikket knapt på meg. Hm. Så det var dette mine spanske kolleger mente med at området blir brukt av bønder.


I innhegningen. I bakgrunnen skimtes San Lorenzo de El Escorial og bak skyene hviler Sierra de Guadarrama.

Vel fremme i San Lorenzo de El Escorial, oppsøkte jeg byens eneste sertifiserte Bike Friendly Hotel. Der var det ingen rom ledig, men den hyggelige resepsjonisten la merke til at både sykkel og rytter var dekket av våt sand, og anbefalte det lokale bilvaskeriet. Og for den nette sum av 1 Euro ble både sykkel og rytter først sjamponert og deretter høytrykksspylt skinnende rene.

Med nyvasket og lydløs sykkel, ble jeg tatt vel imot og fikk rom på et trivelig hotell ved navn Florida, selv om ingen der syntes å kunne et ord engelsk. Varm dusj. Mat. Kveldstur til fots. Livet er godt.


Monasterio de San Lorenzo de El Escorial, bygget i 21 år mellom 1563 og 1584, til minne om den spanske seieren i 1557 i slaget ved Picardie mot franskekongen Henry II. Den dag i dag er "arbeid med El Escorial" et idiomatisk uttrykk for at ting tar tid.

Fortsettelse følger...

Andre og siste dag opprant med klar, blå himmel og hvite skydotter.


Monasterio de San Lorenzo de El Escorial

Jeg hadde i grunnen tenkt meg rett tilbake til Madrid, men nå ruvet majestetiske Sierra de Guadarrama med snødekte topper over byen, og jeg tenkte f*** heller om jeg skal være så nær uten å komme meg opp i høyden.

Pikk og pakk ble lagt igjen på hotellet, og jeg satte i vei oppover på en aldeles nydelig, svart og buktende landevei, nysgjerrig på hvor høyt jeg kunne komme før snøen stoppet meg.


Utsikt mot San Lorenzo de El Escorial fra oppstigningen til Sierra de Guadarrama

På like over 1300 meters høyde gikk hovedveien nedover igjen i retning Avila, mens en smalere vei tok meg stadig oppover og siden inn på grusen.



Og her fant jeg endelig min gravel – la grava - høyt oppe i den spanske fjellheimen.



Jeg nøt det vidstrakte landskapet, utsikten og hvert tråkk til sommerdekkene måtte gi opp i snøen på rundt 1700 meters høyde.

Tidløst.

...

Så var det rett ned igjen mot San Lorenzo de El Escorial.


Yes, baby, yes.

Med følge av fargesprakende, custom-lakkerte, spretne, baskiske Orbea'er, fikk min lange og slakke britiske Kinesis Tripster virkelig strukket på beina. Mens jeg tok raskere, krappere og dypere svinger enn jeg egentlig var bekvem med, slo det meg at high viz virkelig var tingen i Spania. Med knallgul doning og like knallgrønn Gabba, skilte jeg meg slett ikke ut som en kanarifugl, men blendet sammen med de fargeglade spanjolene. Det hjalp også at de vennligsinnede innfødte viste tommel opp til nordboeren som strevde seg konsentrert nedover.

Nå hadde jeg fått smaken på landevei, og ba Komoot finne en fin Road Cycling rute tilbake til Madrid. Den tok meg nedover flere buktende nedkjøringer, gjennom noen uunngåelige trafikkmaskiner, siden fine forsteder og ikke minst den enorme parken Casa de Campa, som er verdt en sykkeltur i seg selv.


El Pais: Madrid’s Casa De Campo: Central Park on steroids

Mens jeg tråkket de siste kilometrene gjennom bygatene i filer merket med sykkel og 30 km/t, slo det meg at jeg aldri hadde fått et eneste hissig tut, en ubehagelig nær forbikjøring eller en oppgitt hoderisting gjennom hele turen. Kun velvilje. Snille spanjoler.

***

I ettertid tror jeg den opprinnelig planlagte ruten over fjellkjeden ville ha latt seg gjennomføre, selv på sommerdekk. Opplevelsen kunne dog blitt en annen med full oppakning i motvind og piskende regn og snø.

Jeg sitter uansett igjen med vissheten om at tiden ikke behøver å være lang, reisemålet ikke et anerkjent sykkelparadis, og været ikke perfekt, for å ha et eksotisk lite eventyr på sykkelen når jobben bringer en til fjernere himmelstrøk.

Og selv om Komoot førte meg gjennom sand, elver og innhegninger som i mitt forskremte hode ble til stadioner med de villeste tyr, har jeg kjøpt karttjeneste for hele verden og for all tid.

Ekte eventyrsykling

Fin tur, godt skrevet, misunnelig.

Ang. Tuting fra trafikanter i Spania. Min erfaring med sykling der er helt lik. Jeg mistenker de har veldig strenge trafikkregler hva gjelder avstand til en syklist, eller å "kødder med" syklister på andre måter? Noen som vet noe om dette?

Jeg har opplevd å lage sinnsykt langt køer i Spania hvor det er sperrelinjer, hvor jeg har tenkt "men kjør forbi da for f***?!? Det er jo masse plass her". Allikevel har jeg aldri opplevd noen i den køen tute. Har en mistanke om at de har en minimumavstand de er nødt til å passere en syklist på, som er raus nok til at dersom det er sperrelinje i midten, så lar det seg ikke gjøre. Jeg vet ikke, men oppførselen jeg har opplevd minner om noe slikt.

Flott rapport. Hvordan navigerer du med telefonen på tur? Jeg syns det er knotete å drive å fiske opp telefonen fra lomma i hvert veikryss når jeg er på tur og programmerer som regel turen inn på computeren på forhånd. Ulempen med det er at du ikke kan rekalkulere underveis og det er vanskelig å få oversikt over ruten mens du sykler pga mindre skjerm og dårligere betjening av denne (Polar V650).

Ting varierer sikkert fra produsent til produsent, men med Wahoo så kan den synce fra Komoot. Så lager ruta i Komoot, deretter laster computeren min ned ruta fra nett. Trenger altså ikke mobilen mens jeg sykler. Wahoo Bolt har ikke mulighet til å rekalkulere underveis (tror jeg). Garmin har kanskje bedre muligheter på akkurat det feltet? (GPS-navigasjon ligger jo litt mer i deres DNA).

Slike spørsmål gjør at hjernen min forteller meg at jeg må google og finne ut alt om trafikkregler i Spania, men jeg står imot


Slik kan en sykkelsti være. Fra utkanten av Madrid.

Før jeg satte i vei, merket jeg meg dog at Spania, i likhet med flere europeiske land, har krav om minst 1,5 meter mellom sykkel og bil ved forbikjøringer.

Merket meg også at man ikke skal sykle på fortauene og ikke i separate kollektivfelt. Til gjengjeld er det, som nevnt, felter i bygatene merket med sykkel og 30 km/t. Jeg var først skeptisk til å sykle på disse feltene, ofte midt i veien og mellom busser og tungtrafikk, men det fungerte utmerket. Man deler veien med bilene, men disse er pålagt å ta hensyn og holde lav fart.

Adskilte sykkelstier i byene fungerte også overraskende godt, hovedsakelig fordi biler har vikeplikt for syklister når sykkelsti krysser veien. Man kan dermed tråkle seg gjennom kompliserte ruter på kryss og tvers over bilveier uten å måtte stoppe og vike for bilene. Igjen var jeg først skeptisk til at bilene ville vike, men det gjorde de, uten unntak. Her har Norge mye å lære.

Regler og infrastruktur er åpenbart viktig. Men trafikkultur og gjensidig velvillighet er også avgjørende. Etter mange år i andre land, blir jeg stadig overrasket over hvor rasende misfornøyde og voldsomt sinte nordmenn er på så mangt, ikke minst på hverandre i trafikken. Jeg antar det skyldes de harde livene våre, der vi tjener mindre, jobber mer, har dårligere velferdsordninger og kortere ferier, færre rettigheter og i det hele tatt har det mye verre enn folk i andre land


Altså, jeg er teknologisk analfabet. Sykling er en analog aktivitet for meg, og jeg vil ha minst mulig elektronikk og digitale hjelpemidler. Bruker derfor en enkel mobilveske som festes på overrøret, som en annen pendler. Mobilen ligger bak plastikkskjerm. Under er det rom for mobillader og verktøy, evt. mat.

Vurderer sykkelcomputer, gjerne Wahoo, slik vviz beskriver, for enda lengre virketid. Men det er praktisk å bruke selve mobilen, der man har stor skjerm, tilgang til alle funksjoner i Komoot og mulighet til å gå over til f.eks. satellittversjonen fra Google Map, dersom det skulle være komplisert å finne frem.

Ulempen er altså begrenset virketid, dugging på plastikkskjermen i vesken i fuktig vær, fuktighet som kommer på skjerm og påvirker navigeringen, og i verste fall overoppheting av mobilen i vesken i virkelig varmt vær.


Tusen takk! Det er et ord jeg liker. Samtidig koker jeg åpenbart suppe på spiker her. Det var i grunnen bare to sykkelturer, en i regn og en i sol. Ingen kontinenter ble krysset. Man kan få akkurat like mye eventyr på en sykkeltur hvor som helst hjemme i Norge. Ingen nødvendighet å reise til fjerne himmelstrøk.

Kolleger forstår ikke hvorfor jeg vil dra med meg tung og svær sykkelkoffert for noen få dagers tur, men når jeg først har en jobb som fører meg rundt omkring, forvandler sykkelen slike jobbreiser fra plikt og arbeid til fornøyelse og minner. Om ikke coronaviruset kommer i veien, blir det flere turer i år.


Den deilige følelsen når sykkelen er pakket ut og klar for tur.