Det er noe som skurrer med dette bildet. Tidenes styreslam og sokker over benklær...annet?
MEN, om man ikke hadde skotrekk på her, er det da innafor med sokker utenpå/over benklær? Det ville sett dummere ut med beinklær over sokk spør du meg! Når det er sagt/skrevet, så er det vel slik at hvis en ikke trenger skotrekk, så trenger man vel heller ikke benklær. Jada, så neida så.......
Det er noe som skurrer med dette bildet. Tidenes styreslam og sokker over benklær...annet?
MEN, om man ikke hadde skotrekk på her, er det da innafor med sokker utenpå/over benklær? Det ville sett dummere ut med beinklær over sokk spør du meg! Når det er sagt/skrevet, så er det vel slik at hvis en ikke trenger skotrekk, så trenger man vel heller ikke benklær. Jada, så neida så.......
Å ha benklær over sokk er vel det samme som å ha briller utenpå hjelmstropp. Det skal gjøre det enklere og/eller gi inntrykk av at det behøves, å ta av i fart uten at øvrig bekledning påvirkes nevneverdig.
Benklær utenpå skotrekk er av praktiske hensyn å foretrekke da det vil lede regnvann vekk fra skoåpning. Men praktiske hensyn er selvfølgelig sekundært, jeg er klar over det.
Mange lekre og sykkelslanke modeller her. De smiler ikke, men sånn er det vel bare.
Hvordan kan de som er normalvektige(+) oppnå god stil på bukkestyresykkelen? Rapha har vel så vidt berørt temaet for kvinner, men hva med menn?
Ja; Kan du være halvfeit, mosjonerende og likevel overgå pro-tour syklister og KOM-konger på stil? Her tror jeg mange sitter og venter på fasiten fra det øverste råd...dårlge odds spør du meg
En av de lærde mener at stilen kommer med bevegelsen. Men er dette nok? Kan vi faktisk få til dette?
Hvis du tar med hele syklistpakka, så har kanskje normalvektige en mulighet? Hva er å så fall hele pakka? Hva med hvordan vi faktisk oppfører oss på sykkelen? Skal vi også ta med de situsjoner vi ikke er på sykkelen, men forsatt er syklist? Hvordan skal vi utnytte de muligheter vi har så det overgår det vi ser på stillbilder? Hvordan bære sykkeltøy på en bra måte? Hva er bra sykkeltøy for de normalvektige? Skal vi være sublime eller glorete...eller noe i mellom (både for oppførsel og utseende)?
Hvordan i allverden kan vi innkassere stilpoeng nok til å bli tatt på alvor?
Jeg synes det blir for enkelt å lime inn bilder som finnes på nettet, men det hjelper kanskje.
bm: rådvill
Redigert av Furu; 19/09/201906:33. Rediger grunn: ta en kikk på første posten i tråden
Er ikke sikker på hva du mener med normalvektige, men jeg opplever at venner og kolleger med noen ekstra kilo på kroppen, eller noen flere cm i høyde eller bredde enn de fleste av oss, utmerket godt kan holde stilen både på og av sykkelen, så lenge man fører seg med selvsikkerhet og buksa passer.
Og som Øyvind påpekte i den klassiske stilstudien fra 2010, sykler den stilsikre syklist mye og langt og lenge. Da kommer kanskje en del av seg selv, om det så gjelder hvor kiloene plasserer seg eller hvor elegant man tråkker.
Tror jeg, da, selv om jeg konsekvent bommer med alle mine andre innlegg i denne tråden
Tør vi ta tråden en liten sving innom ekte mennesker, på ekte sykler og med egen stil? Tør vi by på oss selv med bilder og/eller film av vår stil, eller stopper vi der vi er - med å snakke om den?
Vi skvetter nok raskt tilbake til modellbildene, men tenk å ta en liten reise innom hva en normal fyr kan oppnå.
Ikke mange ekte bilder i denne tråden utenom av Valentino. Har hatt gleden av å sykle noen mil sammen med han, og stilen hans er like ekte og god av sykkelen som på sykkelen. Derfor velger jeg å by på meg selv. Det eneste jeg har av god stil her er ekte lidenskap og lidelse på vei opp Slettefjell etter ganske mange høydemeter allerede. Vondt og deilig! Jeg bruker lilleskiva, men har ikke ventilhetter.... foto: Frank Wangensten-Mo
Jeg bjudar på: Bioracer Custom kit for Banana Riders. Og, ja.... jeg har en RØD Bianchi (med Shimano) Frem med silca-pumpen og la meg få som fortjent....
Redigert av Valentino; 19/09/201917:39. Rediger grunn: Viser bildet uten klikk
Jeg har en greie med smiling. Smil til fotografen får jeg ikke til. Smil/glis til den/de jeg sykler sammen med skjer jo (nesten) hele tiden, men altså å smile til fotografen blir feil. For meg. Furu får til det. Å se happy ut når det pissregner. I 8 grader på Galibier. Når han vet at vi skal fryse oss fordervet ned til Lautaret snart. Kudos.
Kjetil Bjarne Wallentinsen Haaland Attaché culturel à Landevei et landevei.no. Moderateur på Landeveisforumet Facebook Twitter: @landevei
Utfordring med virkelig menneske og sykkel tas i mot. Bildet er fra klubbmesterskapet i Follo SK for noen år siden, og jeg har det omtrent som på bildet. Jeg er ca midt i runde to, og har kjørt knallhardt etter å ha mistet teten. Ola Morken var på rette sted og fikk et skikkelig klassikerbilde.
Jeg synes mye stemmer her. Til en forandring fra andre sykkelbilder har jeg bøyd albuene og øynene åpne og ser fremover. På sykkelfjas på facebook hadde jeg fått deng for flaska, og det var virkelig ikke dagen jeg trengte 0,7 lite. Innrømmer det.
Jeg må også beklage at jeg ikke fikk kjørt av Knut i "pendlerantrekk" fra bakhjulet før bildet ble tatt. Han satt pent der til 100 meter fra mål gitt. Men en solid hardøkt ble det.
Sykkelen din er jo et smykke! Kan ikke utsette noe på den. Eneste spørsmålet er sokkene med grønnfarge. Er det en greie du hadde eller er det kun for funksjon? Utover det er syklisten upåklagelig
Jeg må ogå tone ned min lengten etter bilder med smilende syklister. I aktivitet med mye vondt skal man selvfølgelig ikke smile. Står man i ro og poserer, er et smil hyggelig å bidra med.
.jpg)
