Sykling i nasjonalparkene - status?

Det er en stund siden det har vært skrevet noe om dette nå. Er det noen som vet noe mer om når verneforskriftene skal omskrives slik at vi får testet ut noen flytstier i råflott landskap?

Tipper endringane vil skje fortløpande etterkvart som verneforskriftene skal reviderast for kvart enkelt verneområde. Ser ikkje for meg at desse prosessane blir framskynda. Usikker på kor ofte revisjon blir gjennomført, kan sikkert variere frå verneområde til verneområde og etter type vern.

Så vi kan måtte vente i 10-20 år?

Jeg kjøpte fulldemper for å sykle over Hardangervidda når regjeringen skrøt av dette prosjektet

Har det innmari gøy på andre stier også, ikke det. Men den turen henger høyt, og fristende.

Spørsmålet er vel om dette forbudet blir håndhevet i mellomtiden dersom det ligger til rette for å bli opphevet.

Treffer du den rette byråkraten så slår de med sitt blekksverd uten å nøle.

Folk har tidligere fått kraftige bøter for å kjøre på et jorde, som var omregulert til boligområde og vedtatt at skulle bli byggefelt. Grunneier hadde gitt tillatelse til bilkjøringen. Likevel fikk de både 10.000 og 15.000 i bot for å kjøre på jordet. Byråkratiet kan være et farlig vesen i feil hender.

(+ jeg tenker øl og tre-retters på DNT hyttene. Orker ikke krangling og skjellsord fra tradisjons-mafiaen hver kveld)

Ser litt mørkt på dette, for hver park har sin værneforskrift, og det kan ta tid å endre alle disse.

Har hytte i randsonen rundt Dovrefjell-Sunndalsfjella, og jeg venter spent på at dette vil bli sykkelmark.

Tror det kan ta sin tid.

Det er kanskje lov å trille?

Da må du til Trillemarka Naturreservat

http://www.sidetracked.com/fatbike-packraft-norway/

Har blitt gjort før, hvor man triller sykkelen i den lille fliken av nasjonalpark, og padler med packraft for å komme ut av NP`n igjen.

Jeg er ikke så fan av å trille rundt på sykkel i verneområder. Prøver å unngå stier i randsonene og heller besøke stier andre steder. Det kan fort misforstås av forbipasserende og jeg har ikke lyst til å skape "sti-rage" hos publikum.

Noen som har informasjon om status 11 måneder etter? Nå er vi håpefulle på tredje året her dere

Forvaltningsplaner revideres hvert 10.-20. år, og verneforskrifter enda sjeldnere, så du må nok vente en god stund. I mellomtida skal DirNat finne ut av dette med ferdselsformer og terrengslitasje som andre har finni ut før, også har vi villrein da. Villrein trumfer alt, her gjør verneinteresser og grunneier(jakt)interesser felles sak.
Du må ikke forregne deg på sykling på Hardangervidda, Skarvheimen, Reinheimen, eller Sunndalsfjella

Håper ikke sykling i våre vakre nasjonalparker blir en realitet!!!!! Hodeløst å tillate dette.

Jeg er både syklist og fjellvandrer, men hold syklene unna nasjonalparkene. Ser for meg spor langt utenfor stiene da det flere steder verken er lett fremkommelig eller mulig å følge stiene med sykler. Hadde det i enhver situasjon vært mulig å følge stiene, hadde jeg vært mer positiv, men det er det ikke. I vått og myrlendt terreng vil det dessverre være godt synlige spor, også utenfor stiene.

Har vi noen andre parker som er interessante å sykle i da?

Downhill fra Jostedalsbreen?

Vernemyndighetene for landskapsvernområdet rundt Trollheimen ringte meg etter at jeg spurte på mail om dette med sykkelforbud. Det var verdens koseligste byråkrat som ringte og vi hadde en hyggelig prat om hvordan de tolket reglene, og hvordan jeg kunne gjennomføre turen.

I korte trekk gjaldt følgende i landskapsvernområdet med sykkelforbud:

Det er lov å sykle på de etablerte stiene, deriblant DNT stiene som utgjør "trekanten i Trollheimen".

Men det er forbudt å sykle på stien der den går over myr og våtmark. Altså må man trille og ikke sykle i myrområdene. Det gjelder særlig et par km øst for Trollheimshytta.

Det høres helt greit ut for min del.

Hvordan forklarer du de 7-løpede stiene i Jotunheimen da? Har det allerede vært syklister der, eller er det mer teadisjonelle brukere som også har problemer med å føkge den opprinnelige stien?

Masseturismen setter dessverre spor på de mest populære rutene. De fleste steder er det ikke slik. NINA-rapporten sier mye om slitasje og totalbelastningen https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4163/Okt-bruk-av-turstier-sliter-pa-vegetasjon

Er helt klart imot terrengsykling i nasjonalparker!

Denne tråden minner litt om elsykkeldebatten. Folk tar utgangspunkt i frykt, mer enn rasjonelle argumenter.

Fjellet har vært brukt av folk i alle tider. Om man sjekker historien rundt de gamle slepene på Hardangervidda var de antakelig langt større og tydeligere på 1700-1800-tallet, da gikk folk over fjellet med hest og kjerre etc. Stier i Oslomarka var som motorveier, sammenliknet med i dag.

Skal man ha urørt natur må man dra andre steder enn Jotunheimen. Jeg anbefaler Lomsdal-Visten. Der kan du gå i dagevis uten å møte folk eller se spor av stier. Drar du med deg sykkel inn dit er du særdeles masochistisk anlagt.

Selvsagt vil terrengsykler føre til mer slitasje, men det vil mest sannsynlig konsentrere seg om noen små områder som allerede har høy bruk. Selv det å sykle over Hardangervidda vil være for spesielt interesserte.

NOTS burde vært aktive pådrivere for endringer her, men organisasjoner virker jo ikke spesielt slagkraftig. Det er riktig at det kan ta lang tid mellom hver verneplan oppdateres, men det er ikke noen grunn til at det ikke kan gå raskere, med litt påtrykk. De politiske føringene er klare og tydelige.

Å sykle over Hardangervidda vil bli en aktivitet for spesielt interesserte da. De fleste terrengsyklister er vel i hovedsak interessert i nedoverbakke og spenning knyttet til fart på flytsti.

Det gjør også Naturmangfoldsloven (2009) som erstattet Naturvernloven (1970) med sin åpning for bruk av føre-var-prinsippet, enstemmig vedtatt av et samlet storting.
Opprinnelig trolig ment for (har ikke tilgang til forarbeidene) å hindre store utbygginger av hytte-, veg-, og kraftanlegg i potensielt sårbare område, men stadig vekk brukt for å båndlegge moderne friluftsformer i sin allminnelighet.
Det er altså dette naturforvaltere og byråkrater har å styre arbeidet etter, og ser på med egne fot-sentriske briller.

Eneste grunnen til at det er gitt signaler om mer åpning for sykling og elmopedisme i disse områdene er at noen (tm) har lest en rapport om omfanget av terrengsykkelrelatert økonomi i alpene. Den økonomiske betydningen av terrengsykling er også noe vi må vektlegge, men kanskje ikke i samme fora som naturvern og bærekraftig friluftsliv. Bygdene trenger folk og økonomisk aktivitet, her kan terrengsykling spille en rolle, men det trenger ikke tilrettelegges for sykling i områder hvor det allerede er (for) stor fotturisme, som dessverre ofte er første ide som kommer opp. Har stor tro på tilrettelegging for terrengsykkelturisme i småbygdene kring Oslo, Drammen, Grenland, Kristiansand, Bergen, og Trondheim, ikke i de allerede overbelastede nasjonalparkene.

De episke turene i nærhet til store nasjonalparker finnes allerede for den som veit å lete, ref. Norges lengste nedoversti-tråden, hvorfor denne dragningen mot å sykle i kø på Bærsjeggen og Gjendesheim?

Har ikke tenkt å gå Besseggen til fots engang. Jeg vil over Hardangervidda, eller til Raudbergshytta. Som sagt, dette er for spesielt interesserte.

Det er heller ikke ønskelig med tilrettelegging selvfølgelig. Man må ta turen som en mini-ekspedisjon med all den trilling som foreligger. Det skal smake noe så forvoldsomt godt med fjellburger på Haukeliseter etter endt tur!

Håper å få tatt ein sykkeltur i Tafjordfjella blant anna (Reinheimen nasjonalpark) ein gong...kryssa fingrane...

Stien ned fra Pyttbua så kjempedigg ut da jeg gikk der til fots. Selv bare fra nasjonalparkgrensa og ned er verdt en tur i seg selv. Det ble ikke i år men neste år satser vi på telt / hytte rundt Bjorli og Lesja for å se på stiene i området. Da er det fortrinnsvis ikke-nasjonalpark områdene nord for E136 vi skal se på.

Rundt Lesja er det ein del bra! Ikkje fått sykla Bjorli enda.
Er noko som kan anbefalast på sørsida av E136 før du kjem inn i nasjonalparken som er lovleg å sykle også.

Har du prøvd noen av stiene på østsiden av grusveien sør for Lesja?

https://www.norgeskart.no/?_ga=2.65580077.2025626640.1548793383-812226302.1548793383#!?project=seeiendom&layers=1002,1015&zoom=10&lat=6889395.30&lon=187846.34&markerLat=6889395.296874999&markerLon=187846.34374999997&panel=searchOptionsPanel&sok=St%C3%A5k%C3%A5h%C3%B8i

Her er det jo ikke nasjonalpark.

Har sykla den som er merka av her ja:
https://mtbmap.no/#12/62.0572/8.9408

Men veit det finst fleire alternativ ned der meir i retning Dombås sentrum.

Dette er kanskje den beste og morsomste stien jeg vet om. Ikke så lang, og man får jobbe litt i starten selv om man kan shuttle til toppen, men når man først tipper utfor kanten gliser man bare bredere og bredere til man plutselig er nede på fylkesveien.

Denne er hyperinteressant https://www.nrk.no/ho/skal-forske-pa-om-stier-i-nasjonalparker-er-egna-for-sykling-1.14447413
Håper at fagekspertisen blir hørt og IKKE en politisk beslutning basert på populisme og politisk uvitenhet. Vet ikke hva resultater blir, men i forrige NINA-rapport var det totalbelastningen og våte områder som var mest problemfylt.

Jeg håper også at interesseorganisasjonene viser edruelighet!! At det ikke blir slik at det skal sykles over alt for enhver pris. Jeg tror at «føre var prinsippet» har vært klokt. Jeg synes også at enkelte områder har blitt markedsført for fotturister og brukt vel mye, som bæsjeggen m.fl. Ville aldri løftet på en stein der

Enig.

Slik det er nå så er det jo i hovedsak fordommer fra eldre generasjoner som holder oss "unge" borte fra områdene. Leste i en friluftslivsrapport at det var tilsvarende med randonee / topptur når det kom for noen tiår siden og. Ungdommen kommer med nye bruksmønstre og nye gleder. Også endrer bruken seg gradvis. Dermed får man totalforbud på alle stier. I stedet for delvis tillatelse på merkede stier eller områder som tåler bruken. Det er ikke nødvendig med total frislipp. Naturen er til for å nytes til det fulle, men den må brukes med omhu.

NINA-forskeren lyver når hun sier at vi ikke vet, eller hun er biolog og ikke spesielt bevandret i geofysikk.
I og med at fysikkens lover er like alle steder til enhver tid, både på mikro- og makro nivå
(1 av naturvitenskapens 3 store paradigmer (Euclids geometri, lovmessighet, og konstant lyshastighet))
vil denne studien vise det samme som studiene fra utlandet, nemlig at det er hvordan stien går i terrenget, (altså hvordan stien hånterer vann) som avgjør hvor mye bruk den tåler, siden det er vann og vind som hovedsaklig står for erosjon. Syklisme medfører tverrkrefter ved hard oppbremsing og svingning, og fotgjengere graver dypt i underlaget på løs grunn(høgere marktrykk), spesielt i motbakke, ellers er den fysiske på påvirkningen fra fotgjengere og syklister på underlaget nogenlunde lik.

Stier som ikke tåler sykling på grunn av underlagets beskaffenhet og/eller dårlig drenasje vil heller ikke tåle mer enn sporadisk fotgjengerbruk.

Jepp, doktorgradsarbeidet til Flemmen om unges friluftsaktiviteter.

Det store trollet i esken er jo at mange av stiene i nasjonalparkene IKKE er bærekraftige og ikke vil tåle økt bruk, og bør rutes om og gjøres mer bærekraftige.
Eneste grunnen til at erosjonen er tolererbar mange steder er at bruksfrekvensen er lav og sesongen kort. Med våtere klima, lengre sesong, og større interesse og/eller markedsføring av områder/stier må man enten legge begrensninger i allemannsretten, eller legge om en god del stier.

Og der kommer IMBAs/NOTS konsepter for «sustainable trail design» inn. Skal det gå tusenvis av folk gjennom nikkersheimen må stiene forvaltes bedre enn rødmaling straka vegen mellom hyttene, og da må folk forstå stierosjon før stiene merkes opp.