Sykkelsenteret konkurs

https://www.ba.no
Nå får jo verken jeg eller noen annen uten abonnement lest artikkelen, men nå er altså en av Bergens største sykkelbutikker konk....
Har kjøpt noen sykler der, og de hadde flinke mekanikere.
Rip Sykkelsenteret.

Det var veldig trist å høre.

Har plukket med meg mye lekkert derfra på besøk til hjembyen. Var en stund den siste gode sykkelbutikken i sentrum, før de flyttet til Edvard Griegs vei.

Med forbehold om at jeg ikke har lest teksten bak betalingsmuren, er det forståelig at de lokale sykkelbutikkene sliter i konkurranse med de store kjedene og ikke minst netthandelen. Klart at nettmerkene kan tilby lavere priser når de kutter ut forhandlerleddet, men da velger vi syklister også bort lokal ekspertise og med det en del av sykkelkulturen.

Sykkelbutikkene i Bergen (BOA, Sykkelbutikken, Sykkelsenteret) er alle plassert langs Fjøsangerveien. De prøver ikke akkurat å være lett tilgjengelig. Sikkert et spørsmål om kostnader, men det kan umulig være ideelt.

Synd at de forsvinner. Neste Cannondale må bestilles et annet sted.

Hele artikkelen.

--------------------------------------------------------------

– Jeg har egentlig lyst til å krype under jorden og finne roen, sier Knut Bøe.

DEL

Mandag klokken 18 stengte Sykkelsenteret dørene for godt.

– Vi har vært klar over at det har gått nedover, men det er likevel trist. Senteret har vært en viktig del av livene våre i mange år, sier Knut Bøe (65) til BA.

LES OGSÅ: Slik blir sykkelen klar til den store styrkeprøven
Siden brødrene Knut og Per-Ivar Bøe (70) åpnet sykkelbutikken i 1979, har den vært en institusjon i sykkelmiljøet i Bergen og Norge.

– Vi er på 49. året. Det har vært 35 veldig gode år i oppoverbakke, og fem år med nedgang. Vi var i mange år Norges største sykkelbutikk, men med økende konkurranse fra netthandel og de store kjedene, så har det gått nedover. Vi kuttet kostnader, men til slutt ble omsetningen for lav, sier Knut.

Per-Ivar trekker frem arbeid i forbindelse med Scandic Ørnen, Medielandsbyen og gang- og sykkelvei som medvirkende årsaker til nedturen.

– Da de begynte å grave ble det umulig å komme til butikken med bil. Paradoksalt nok er de fleste som kjøper sykkel avhengig av å gjøre det med bil, så da stupte salget, sier Per-Ivar.

– Men vi påfører ikke banken noe stort tap, og har lite leverandørgjeld. Vi har vært langvarige og gode kunder. To leverandører har faktisk ringt og uttrykt sympati, tilføyer han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Per-Ivar (f.v.) loser Knut gjennom et sykkeltilpasningsprogram i 2014. Foto: Privat
Per-Ivar (f.v.) loser Knut gjennom et sykkeltilpasningsprogram i 2014. Foto: Privat

Bygget opp alene
Bostyrer Alf-Erik Jentoft opplyser at styret i Sykkelsenter AS selv meldte oppbud.

– Jeg har nettopp fått saken, så utover det kan jeg ikke si så mye enda, sier advokaten.

De siste fem årene har Knuts sønn Ingvar Løseth Bøe styrt skuten, men for de fleste er nok Sykkelsenteret fremdeles uløselig knyttet til brødrene Bøe.

– Jeg bodde i Oslo da vi startet opp, så Knut bygget opp og drev butikken som eneste ansatt i begynnelsen, sier Per-Ivar, og fortsetter:

– Nå føles det som at en epoke er slutt, og det tar vi tungt, men jeg må få skryte masse av broderen. Vi er svært forskjellige, men er et veldig godt team. Det har vært en glede å jobbe sammen i alle disse årene. Sykkelsenteret og sykkelsporten har gitt oss et rikt og fint liv.

De fleste av årene har de holdt til i ulike lokaler i Lars Hilles gate, før de i fjor sommer flyttet til Kronstadparken.

– Vi begynte i det små på en gammeldags, sparsommelig måte, og har aldri hatt verken lån eller kassakreditt før de siste par årene, forteller Knut.

En blomstrende butikk muliggjorde også en omfattende satsing på det sportslige. Knut har selv en fortid som syklist i norgestoppen. Med ham som trener og Per-Ivar som lagleder og sportsdirektør satte de sykkel-Bergen på kartet fra 80-tallet og i de påfølgende tiårene.

– Jeg har vært sjef for elitelaget i Fana, landslaget, CK Bjørgvin og Team Sparebanken Vest. Med Bjørgvin hadde vi verdens nest beste lag for amatører. På tidlig 90-tall hadde vi like stort sponsorbudsjett som Brann. Vi var enorme, mimrer Per-Ivar.

Artikkelen fortsetter under bildet

Bjørgvin-rytter Kurt-Asle Arvesen slår kommende trippel verdensmester for seniorer, Oscar Freire (t.h.), og blir U23-verdensmester i 1997. Arkivfoto: NTB scanpix
Bjørgvin-rytter Kurt-Asle Arvesen slår kommende trippel verdensmester for seniorer, Oscar Freire (t.h.), og blir U23-verdensmester i 1997. Arkivfoto: NTB scanpix

Trente verdensmester
Sykkelsenteret var hele veien med hundretusenvis av kroner årlig inn i satsingen til Bjørgvin og Team SPV.

– I Bjørgvin var vi den største sponsoren. I tillegg ordnet vi utstyr, service, lagledelse og trening, sier Knut.

– Gjennom alle disse årene har vi aldri tatt ut en krone for jobben vi har gjort. Det har bare vært en stor glede å få holde på med noe vi brenner for, supplerer broder Per-Ivar.

Begge snakker om mange gode minner fra årene med butikken og lagene sine.

– Vi har jobbet med mange store profiler opp gjennom årene. Jeg kan trekke frem enere som Stenersen-brødrene, Kurt Asle Arvesen og Lars Kristian Johnsen. Vi fikk en verdensmester, flere nordiske mesterskap og utallige NM-gull. Det er helt utrolig, sier storebror Bøe.

For lillebror er det spesielt ett unikt talent som skiller seg ut.

– Kurt Asle og VM-gullet husker vi selvsagt godt, men for meg vil Bjørn Stenersen alltid være noe spesielt. Han er den største syklisten vi har hatt i Bergen. Som junior var han en av verdens beste, sier Knut.

Stenersen, som syklet med Lance Armstrong, døde under sitt avslutningsritt i 1998. Da ble også den planlagte proffsatsingen til Bjørgvin skrinlagt.

– Det er både gode og triste minner der, men vi må huske de gode. Jeg har i dag god kontakt med broren Karsten, forteller Knut.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fenomenet Bjørn Stenersen er spesiell for sykkelfrelste bergensere. Her med Sykkelsenteret på flanken. Arkivfoto: Arne Ristesund
Fenomenet Bjørn Stenersen er spesiell for sykkelfrelste bergensere. Her med Sykkelsenteret på flanken. Arkivfoto: Arne Ristesund

– Ikke bare tragedie
Han er fremdeles trener for den triple norgesmesteren i fellesstart, Vita Heine.

– Samtidig trener jeg en del, så jeg har litt å putle med, nå som jeg er blitt pensjonist. Jeg har mange frihelger og ferier å ta igjen, så dette er ikke bare tragedie, understreker Knut.

– Vi burde kanskje gitt oss før, men slik ble det. Vi har mange gode minner. De kan ingen ta fra oss. Dette er vemodig, men vi må hente frem det positive, samstemmer Per-Ivar.

Han sender noen tanker til de åtte ansatte – fire i heltids- og fire i deltidsstillinger.

– Men det er flinke folk som kommer til å klare seg. Vi har hele veien har utrolig dyktige og greie ansatte. Dem skylder vi en stor takk, fastslår Per-Ivar.

– Ja, vi har hatt mange gode og trofaste kunder, og mange flotte ungdommer som har jobbet hos oss. De setter vi pris på, og er gode å tenke på, sier lillebror Knut.

Takk for teksten!


Både Sykkelsenteret og Sykkelbutikken holdt tidligere til i sentrum og hadde trolig foretrukket å fortsette med det, om omsetning og inntjening hadde tillatt det.

Internet killed the LBS star?

Det hadde de neppe. Utviklingen i Bergen sentrum har gått i feil retning de siste årene. Mener å ha lest at handlesstanden i sentrum hadde samlet nedgang på 100 millioner i fjor.

Når de først flyttet burde de kanskje tenkt nytt. Sett mot en bydel som Fana.

Men ikke uenig i at internett har skylden.

Boa merker også nettsalget godt. Vi hadde en minimal klubbrabatt som ble annullert nå nettopp, og det gjelder også andre klubber som har noe lignende. De må møte nettpriser,XXL og lignende, da sier de jo seg selv at det blir vrient å drive fine butikker med mange ansatte.
Jeg har nok lagt igjen et seksifret beløp på Sykkelsenteret, så jeg har bidratt det jeg kunne;-)

Trist lesning. Jeg hadde Sykkelsenteret i nabolaget da de holdt til i sentrum og jeg fremdeles bodde i Bergen. Det var en glede å kunne rusle bort til verkstedet og uten problemer få tak i reservedeler til hjul og hva det ellers skulle være. Prisene var stort sett relativt konkurransedyktige, og bidro til at jeg handlet mye mindre på nett enn jeg ellers hadde gjort. De reddet også flere sykkelturer som ellets hadde gått dunken grunnet brekkasjer.

Gode priser, lett tilgjengelig butikk og god service var også grunnen til at jeg valgte å kjøpe Cannondale sist jeg handlet sykkel.

Trist å se at de ikke klarte å holde seg flytende, men jeg tror som flere har vært inne på at den nye plasseringen ikke heller var spesielt ideell. Krøkkete tilgjengelig med bil og dårlige parkeringsmuligheter, samt at man ikke lengre bare kunne rusle innom gjorde nok ikke jobben enkel for dem.

Synd men jeg tror dette er veien fremover i mange bransjer, sport, møbler, interiør, kjøkkengadgets og klær er allerede godt på vei med flere større konkurser.

Jeg har likevel mer tro på en liten aktør som selger sykler og gir topp service og i tillegg har en stødig mekanikerhånd fremfor en kjedebutikk. Slår et slag for Claes Henrik (sykkel) i Drøbak som gjør alt selv i et billig lokale hvor jeg har kjøpt mine to siste Cannondale sykler i tillegg til det jeg tror er ekte kjærlighet (eller sykkel-service). Han kan gi deg en enkel intro-sykkel som med litt rabatt er helt ok priset eller custom til prisen av en bondegård. Annet innen sport kjøper jeg på nett, Black Friday eller tilsv...

I USA tømmes allerede kjøpesentre for folk og shopping centre i Norge har vel nådd vekst toppen. Det er til og med et ord på wikipedia "dead mall"
http://time.com/4865957/death-and-life-shopping-mall/

Dessverre er vel dette fremtiden for mange sykkelbutikker og andre nisjebutikker. Uten sammenligning med saken i denne tråden; Jeg snakket med en som jobbet i sportsbutikk hvor de prøvde å konkurrere med de store kjedene og nettbutikker. Problemet de fikk var at leverandørene nektet å levere varer til dem med begrunnelsen at det svekket merkevaren når de solgte varene billig. Det samme problemet oppsto vel i optikerbransjen hvor de store kjedene gikk imot leverandørene som solgte linser til billigbutikker og truet med innkjøpsstopp hvis de ikke sluttet å levere til billigbutikker.
Det er synd når butikker må legge ned grunnet makten til de store kjedene samt begrensning fra leverandører/produsenter i den frie konkurranse.

Her er et par artikler om lignende tilfeller som ikke har sammenheng med den saken jeg nevner.

Artikkel fra NRK om optikerbransjen

Artikkel fra Nordlys om sportsbutikk

Og der røk topstone-planen min. Uansett går tankene mine til de som har mistet jobben.

Synd. Har selv handlet noen sykler hos de. Og da gjennom nettbutikken deres. Selvsagt mest trist for de ansatte.

Er det egentlig greit å legge ut hele teksten fra en artikkel som er bak betalingsmur?

Spør du meg? Prinsipielt, nei.

Selv skal jeg kompensere ved å kjøpe BA i stedet for BT neste gang jeg sitter på Bergensbanen


Kjedelig. Håper du ikke lider noe tap utover evt. tidstap. Er det noen Cannondale-forhandlere igjen i byen?

Nei, må nok kjøpe på nett da..

Det er ikke lett å drive lite og spesialisert midt på Løkka i Oslo heller. Dapper ble nødt til å legge ned sin sykkelsatsing:

NB! Vi har sluttet med sykler.

Dapper er et lidenskapsprosjekt. Butikken sprang ut fra vår interesse for gatemote, herrepleie og sykler, samt vår visshet om at det rundt omkring i verden ble laget adskillig bedre saker enn det som var tilgjengelig i norske butikker.

Dette gjaldt ikke minst syklene: Etter å i flere år ha restaurert gamle DBS-er og Diamanter kunne vi ikke helt forstå hvorfor ingen lenger solgte solide hverdagssykler med komfortabel sittestilling. Disse syklene var overalt i gatebildet i resten av Europa, hvor stadig nye spennende leverandører gjorde seg gjeldende. Her hjemme i Norge var det som om ingenting hadde hendt - som kunde var man fortsatt overlatt til de store sportsbutikkene som fortsatte å tilby de samme dempegaffelsyklene med plastskjermer og skrale bagasjebrett som de hadde gjort i en årrekke.

Dette bestemte vi oss for å gjøre noe med. Innen vi åpnet dørene i 2013 tok vi kontakt med sykkelmerkene som hadde imponert oss aller mest og startet egen import. Dette medførte en hel del logistikk - sykler er kostbare å frakte, importere, krever romslige lagre og fordrer et kompetent og fullutstyrt verksted. Risikoen vi tok ble raskt belønnet og sykkelmerkene våre møtte umiddelbar respons. Verkstedet vårt ble kjent for å være blant de mest kunnskapsrike og serviceinnstilte i Oslo og etter mange hundre sykler solgt har det ikke manglet på positiv feedback fra kundene.

I løpet av de fem årene som har gått har vilkårene våre dessverre endret seg dramatisk. Sykler har allerede lave marginer, og nå som kronen har holdt seg svært lav i årevis er marginene enormt presset. Komponenter vi trenger til service selges til en liten butikk som oss til en pris langt over det større forhandlere får. Det betyr at det til slutt ikke er noe igjen til å dekke økende husleie, mekanikere og alt det andre som kreves. I vinter ble sykkellageret vårt i Nordre gate revet, noe som gjorde at vi måtte flytte verkstedet til Alexander Kiellands plass og stille ut syklene på den lille plassen som er tilgjengelig bakerst på Dapper.

Syklene må i sin natur håndteres helt uavhengig av de andre produktene: Varene må mottas, monteres og ettergås av andre personer på andre steder enn resten av sortimentet. En sesongbasert drift koster mye i leie og lønn halve tiden av året når det er liten interesse for sykler. Når den ene delen av butikken går godt, mens den andre er presset og må flyttes rundt, blir det til slutt umulig å rettferdiggjøre å binde opp ressurser i sistnevnte.

Når vi ser tilbake på alle lyktene vi har montert, alle hjul vi har rettet og alle seter vi har stilt inn til å passe kunden perfekt, er vi først og fremst stolte over hva vi har fått til. Syklene du ser i Oslos gatebilde nå er radikalt annerledes enn da vi startet, og det har kommet en mengde butikker til med et alternativt utvalg. Folk har rett og slett blitt mer bevisste på sykling i byen og vi håper å ha bidratt til det.

Vi brenner fortsatt for sykling og opplevelser på to hjul. Selv om vi ikke tilbyr sykler lengre, vil vi fortsatt selge tilbehør som gjør din sykkelopplevelse enda bedre. Etter utallige sykkelturer, både langturer i utlandet og hverdagssykling i Oslo, vet vi hvor mye glede en sykkel av god kvalitet kan gi. Vi heier på alle som selger kvalitet og håper du støtter din lokale sykkelbutikk også i tiden fremover! En sykkel som koster det samme som et par fjellsko er kanskje fristende der og da, men vi vet fra erfaring at servicekostnaden på slike billigsykler etter noen år langt overgår prisen den ble kjøpt for. Resultatet er stort sett at sykkelen havner på dynga og det kjøpes en ny. Vi oppfordrer alle til å tenke på miljøet og å tenke langsiktig ved kjøp av sykkel.

Dette valget sitter langt inne for oss og er et vanskelig valg vi har unngått å ta i det lengste, før det tvang seg frem av absolutt nødvendighet. Vi håper derfor på forståelse for dette hos våre kunder og vil naturligvis være tilgjengelig for spørsmål og stå ved garantien for syklene vi har solgt.

Selv om vi nå har tatt et veldig vanskelig og trist valg ser vi likevel positivt på de neste årene. Interessen for klær og tilbehør av god kvalitet øker stadig. Vi har fått mange nye merker vi er stolte av å kunne selge og en produktpakke som tiltrekker seg kunder fra hele verden via nettbutikken vår. Og ikke minst, vi gleder oss til å lage en helt ny versjon av Dapper som vi presenterer neste år. Følg med!

Tusen takk til alle våre kunder og medarbeidere for et langt og godt eventyr sammen!

https://www.dapper.no/pages/sykkelbutikk

(Og jeg er redd for at fantastiske Oslovelo overlever på ølsalg)

Dapper må ha hatt en liten jobb å gjøre når det gjelder pr. Jeg vil vel mene jeg er litt over middels interessert, men har aldri hørt om det.

Jeg hadde tenkt meg å kjøpe min SystemSix der etter nyttåret. Men da blir det jo å bestille på nett i UK i stedet. Kjipt.

Du sykler for fort

Systemsix kjøper du på på Sykkeldelisk / Anton Sport i Bogstadveien. De har noen tonn Cannondalesykler i alle varianter, masse mekanikere og digert delelager. Eller i Drøbak hos Claes Henrik Sykkel, han klinker på ceramic speed eller noe annet NASA greier bare så du skal være sikker på å bli kulest i gata og legge igjen noen ekstra kroner :-)

Nå var den jo ganske billig den jeg ville ha kjøpt der. 53500 kr.
Har tenkt på ham fyren i Drøbak ja. Må sjekke med han.

Nemlig. Jeg tror Dapper sin sykkelsatsing var for smal. Rare bysykler og sykkel-klær for hipstere er kanskje midt i blinken på Grünerløkka, men jeg tror neppe løkka alene er et stort nok marked for en nisje-sykkelbutikk.

Ha ha. Mye mulig, men de som sykler saktere følger ofte enda mindre med ;-)

Huh, jeg var innom der på mandag rundt kl 17, ventet på svar angående et pristilbud de skulle skaffe meg på en gruppe.

Regner med det tilbudet aldri kommer

Krankenhaus hadde merker som PedalEd, Brooks, Pelago, Schindelauer og Pashley for å nevne noen. Og de solgte sykler som egner seg for å sykle til jobben og sykle i byen og sykle på tur. Og de tok deg på alvor hvis du kom innom verkstedet med en skikkelig sykkel fra tiden da folk hadde skikkelige sykler. Er det så smalt da? At sykkelinteresserte menn i dag sykler til jobben og sykler i byen med konkurranseredskap eller ting som ligner på det og alle de andre som ikke vet bedre sykler rundt på søppel som imiterer sykler beregnet for konkurranse eller terrengbruk er jo egentlig helt sinnsykt.

Det var da eine grausame Salbe

Enig at nydelige klassiske sykler som Pashley, Pelago og Schindelhauer er velegnet for å sykle i byen - men ikke nødvendigvis for å sykle på jobben. Det er mange av oss som sykler 3-4 mil eller mer hver dag på tilnærmet landevei, og da kan andre sykler være bedre egnet. Og på dårlig vei, krevende underlag og evt. på vinteren, er den gode, gamle hardtailen slett ikke et sinnsykt valg - for å bruke dine ord - selv om man også skulle sykle innom sentrum.

Skjønner at du er glad i klassiske sykler, men alt annet er ikke misforstått, uegnet eller søppel

Når det er sagt: Håper flere av de etablerte aktørene får øynene opp for de klassiske by- og tursyklene, som er pene og velegnet til sitt bruk.

Var titt innom Dapper for noen år siden og beundret doningene. Samtidig fikk jeg inntrykk av at de mannlige kundene var mer opptatt av klær, sko, vesker og barberingssaker enn sykkel, mens det var vel så mange kvinner som ville ha pene sykler. Det faller for så vidt sammen med hva som sies her, om enn det er noen år siden:


Dapper: Bysyklistenes nye venner

Jeg gidder nesten ikke å svare deg og jeg gidder i hvert fall ikke en ny krangel. Men man kan jo spørre seg hvor klassisk en Schindelauer med el-drift er.

*Og jeg må bare presisere at Krankenhaus var en separat butikk og verksted rundt hjørnet i Markveien. Skjeggolje og barbersåpe har aldri vært min greie men det er hyggelige og flinke folk som driver Dapper og fine klær det har de fortsatt.

Bare så det er nevnt, Claes Henrik Sykkel i Drøbak sender sykler til hele landet, er en glimrende mekaniker og bygger ditt neste hjulsett også... https://www.claeshenriksykkel.no/

Emilzipp: Har hatt kontakt med Claes Henrik om topstone. Minuset der er leveringstiden da jeg vil ha modellen med sora. Den får han trolig ikke inn før april 19. Den med 105 kommer i desember, men ser ikke helt at den er verdt 7000,- ekstra for 105. Ingen av de har riktig hjulsett til mitt bruk.

Dessuten; topstone sora har finest farge. Heller mot å droppe det eller kjøpe på nett i UK. Men det gir da en dårlig bismak å handle på akkurat den måten som gjorde at sykkelsenteret gikk konkurs..

Du er i så fall i overkant spissformulert kanskje hvis du ikke vil krangle. At de fleste som sykler til jobb i Oslo er sinnsyke fordi de ikke velger en treg sykkel med oppreist sittestilling er jo ikke akkurat en lite kranglete påstand.
Synes egentlig gemyttene kan roes litt.

Har jeg sagt at syklene må være trege og ha oppreist sittestilling eller ha klassisk utseende? Det blir så utrolig unyansert når man tillegges sånt. Jeg er kun opptatt av funksjonalitet og jeg tror mange burde åpne øynene for sykling uten klam lycra og neopren. Det er utrolig frigjørende og forenkler logistikken og åpner for å integrere syklingen bedre i hverdagen. Og man kan faktisk sykle både fort og langt i sivile klær på funksjonelle sykler hvis man ønsker det. Kanskje man bare klarer 30km/t i snitt på langturen og ikke 31,4km/t men det spiller ikke nødvendigvis så stor rolle. Jobber ikke du i SLF forresten? Hvis målet er å få flere til å sykle så burde fokuset være på funksjonelle sykler som ikke krever ekstrautstyr i bruk.