Birken 2018

Veldig bra av Junior, da tok de jo nesten igjen gammelkara.. Synd de starta 10 min bak og ikke 5..

Jepp, synd han ikke var kvalifisert til eliteklassen i år. Med samme bein neste år så kan det bli morsomt

Birken i år endte i nedoverkjøringen mot Djuposet. En flerre i sideveggen satte en stopper for videre sykling. Neste år blir det Snakeskin dekk.

Min første post på et forum jeg har lest flittig i noen måneder. Tenkte å dele min sykkel - og birkenerfaring 2017/18. Mulig posten ikke er riktig plassert eller særlig interessant. Det får så være. Vil likevel dele som en liten hyllest til sporten og folka som driver med dette.
Senvirkningene av et seriøst beinbrudd i tenårene slo hardt i begynnelsen av 40-årene. Artrose i ankel og kne medførte en periode med særdeles begrenset antall skritt pr dag (tipper ca 2000) og akutte smerter spesielt på natta. Greit nok at jeg ikke ville være i stand til kondisjonstrening i form av løping, ski etc. Slik trening slutta jeg uansett med i 18-årsalderen (har dog trent en del styrketrening de siste 20 åra). Men med to små barn ble jeg seriøst bekymra for om jeg i det hele tatt kunne leke med en ball i bakgården eller gå en skitur med dem på påskefjellet i åra fremover. Vinteren/sommeren 2014 var slike aktiviteter uaktuelle for min del.
Legestanden mente artrosen var så alvorlig at det beste ville være å stive opp ankelen. Jeg var skeptisk og snakket med en fysioterapeut i nabolaget. Han fattet interesse og ville gjøre et forsøk. Fysioens behandling var vond som f men ga resultater. De siste to-tre årene har jeg vært til behandling hos ham ca hver 14.dag og artroseplagene har vært til å leve med.
Fysioen er en aktiv syklist og foreslo i fjor høst at sykling kunne være nyttig for å holde artroseplagene nede. Jeg gikk derfor til innkjøp av en spinningsykkel og en eldre landeveissykkel. Og etter noen uker med trening så ga også dette resultater. Artroseplagene ble redusert til et minimum, jeg kunne gå så langt jeg ville samtidig som jeg kom i bedre form og gikk ned i vekt. I løpet av vinteren hadde jeg flere skiturer både med og uten barn.
Jeg fortsatte spinninga gjennom vinteren med to tre økter i uka (veksla mellom rolige timesøkter og treninger i regi av GCN). Jeg holdt også styrkeøktene gående.
Våren kom og plutselig åpnet sykkelverdenen seg for meg bokstavelig talt. Venner i nabolaget, som har dratt på seg lycra i åresvis, inviterte meg med på langtur og intervalløkter til Maridalen, Sørkedalen, Drøbak, Son, Hakadal og Grefsenkollen. Gjennom sommeren ble det to-tre økter i uka. Hadde også en helg hvor vi syklet Rena Sjusjøen tur retur over to dager. Dritbra.
Så kom spørsmålene om å delta i ritt. Jeg følte meg umoden og virkelig ikke klar. Lot meg likevel overbevise om å delta i Grenserittet. Kompis var grei, droppet egen seeding og startet sammen med meg i siste pulje (13). Rittet var veldig artig men selvfølgelig slitsomt. Fornøyd med gjennomføring og slutttiden på 3.22.
Etter noen dagers betenkningstid meldte jeg meg på Birken. Er fra Østerdalen sjøl så Birken er noe helt spesielt. Fikk seeding i pulje 18. Også dette rittet gikk veldig fint. Stemninga blant deltakerne var bra og folket langs løypa heiet og lagde liv og røre. Sjøl var jeg livredd for å svi av for mye krutt før stigningen fra Kvarstad, men følte jeg klarte å disponere kreftene bra. Sluttiden ble 3.20 og merket var i boks:)! Veldig fornøyd.
Og nå sitter jeg her en halv uke etter Birken og funderer/planlegger veien videre. Helt klart er i alle fall at syklinga fungerer sykt bra for å redusere artroseplagene, så syklinga vil jeg uansett fortsette med av helsemessige grunner. Men hva vil skje på Birken neste år om jeg stepper opp treninga gjennom vinteren?Hvordan skal jeg legge opp treninga? Hvilken seeding vil jeg få? Har jeg noe å tjene på å bytte ut fulldempern med en lett hardtail?
Tenker dette er tanker flere som er bitt av basillen kjenner seg igjen i. Benytter til slutt muligheten til å takke forumet for råd og vink som er tilgjengelig for en noob.

Gratulerer med vel gjennomført Birken, og velkommen til forumet!
3,20 er en bra tid etter ett år på sykkelen

Gratulerer, både med å ha funnet sykling som en helsebringende aktivitet og ikke minst et strålende første resultat i Birken.
Jeg tipper du blir seedet rundt 5,6,7. Og så kan det jo hende du sykler inn til bedre seeding i et av neste års seedingsritt også. Forøvrig spiller en pulje fra eller til liten rolle. Det er alltids noen sprekere og svakere både i puljen foran deg og etter deg.
Generelt er en lett HT det som foretrekkes.
Vekt er relativt til din egen kroppssammensetning. Sannsyngvis har du mer å hente på trening enn å slanke sykkelen.
Lykke til.

Birken 2018 ble en fin opplevelse på de fleste områder. Fint vær, god stemning, strålende arrangement og skuffende tid. Dette var min 5 tur over fjellet, og nok en gang et lite stykke unna merket i klasse godt moden (45-49).
Jeg sykler ca 5-6000km i året, Bergen – Voss på rundt 5 timer, «sliter» meg gjennom Jotunheimen rundt, likevel så glipper merket med noen minutter. Jeg vet svakheten min, og det er 92kg fordelt over 189cm. Jeg er ikke direkte feit, men en stiller nok med 2-3 ekstra kongesønner rundt magen. Opp til Skramstad er passeringstiden nesten 41 minutter, langt bak teten i puljen, faktisk bak 4/5 av puljen. Ligger ca 2 minutter bak estimert merketid på Skramstad, taper videre nesten 2 minitter til Bringebu. Kjører inn halvminuttet til Kvarstad, taper nye 3 minutter til Storåsen og henter så inn ca 4 minutter til Mål. Konklusjonen er at jeg rett og slett er for tung siden jeg ikke henger med i terrenget som inneholder de største stigningene.
Jeg trener ikke aktivt på sykkel, mye av «treningen» foregår til og fra jobb, uten at den er mer målrettet enn å komme til og fra.
Birken kommer også like etter sommerferien, der jeg sykler mindre, spiser bedre og drikker mer herlig rødvin enn når jeg jobber. Ferien er stort sett 1 mnd i Spania, men jeg har bygget meg opp en liten sykkelpark der også, så det blir 1-2 langturer i uken med « Grupo la Zenia » + daglige småturer til stranden og andre gjøremål.
Så målet for Birken 2019 er å ha kvittet meg med de 2-3 kongesønnene rundt midjen, Skramstad ned mot 38, og med mitt første merke i boks.
Er dette en realistisk målsetning uten å «trene» annerledes?

Det hjelper selvsagt å være lettere, men man skal ikke glemme at han som har vunnet rittet de siste 2 årene veier 84 kg. Jeg vil tro det er sykkeltreningen det skorter mest på. Skal man sykle fort i lengre motbakker så må man sørge for å ha god kapasitet. Det får man ikke nødvendigvis av 'kosesykling'. Ønsker man å legge ned lite tid, så er nok løping mest effektivt både for formen og vekta.
Sykkelpendling kan være alt fra null trening til supereffektiv trening. Litt struktur der kan sikkert gjøre underverker

Tips. Ferien må flyttes til etter Birken. Her må alt annet vike. Du tar garantert merke. Au,ikke lett og få til.

Kvifor skal han løpe viss det er sykkeltrening det skortar på?

Kjør harde drag siste måneden. Kommer ikke i form av å sykle rolig. Drag på mellom 10 og 20 minutter all out funker fint for meg, men varier lengden til noe du klarer. Men det skal være litt vondt å kjøre drag for å få effekt.

Fordi alt tyder på at han har får dårlig kapasitet. Uten bra O2-opptak kan man aldri kjøre bra i motbakkene. Dette trenes enklest med løping (vektbærende trening) og bonusen er også større vekttap (igjen grunnet vektbærende trening). Kan selvsagt gjennomføres på sykkel også, men det krever betydelig mer treningstid. Og han virket ikke såå motivert til det

Går det mot deltakervekst igjen?
Med 3.000 påmeldte til 2019 nå når early bird-rabatten går ut er det jo lov å håpe?
Antallet fra egen klubb er allerede nå som på 2018-rittet, og det er flere "sikre" som mangler, så det ser positivt ut.

Har hverken ønske om eller tro på at det skal opp til gamle høyder, men en forsiktig økning i rittdeltakelse kan medføre at negativitet og surmuling erstattes med positivitet og optimisme. En oppgang kan også gi ringvirkninger til andre ritt

Enig med deg i dette. Har faktisk litt trua på at pendelen kommer til å svinge andre veien nå, med en oppgang i antall deltakere. Har kun magefølelse og svogerforskning å vise til, men det virker som en del nå har rast fra seg med en eller flere av T-O-distansene og "blø for drakta"-mentaliteten, og blir fristet av retur til hardtail og gamping på grus.

Ja, han har for dårleg kapasitet i form av for dårleg trent sykkelmuskulatur.

Gamping på grus er jo litt kult det og..
Birken er bra greier, fører jo til at man MÅ ha lett hardtail. Og flere sykler er jo morsomt.. Fulldemper er jo best til alt i følge mange og ganske enig i det, men og starte Birken med en hau med dempere er ikke aktuelt så må ha hardtail for ett ritt..
Morsomt at Birken har tatt seg opp litt igjen!

Ja, han har for dårleg kapasitet i form av for dårleg trent sykkelmuskulatur. [/quote

Nettopp. O2-opptak er ganske aktivitetsspesifikt. Man får høyere O2-opptak av å løpe, men ikke nødvendigvis høyere O2-opptak på sykkelen.
For egen del er løping såpass belastende på musklene at det går hardt utover sykling hvis jeg prøver å løpe mer enn 2-3 timer i uka. Det gjør at total treningstid og evne til å takle intervaller på sykkelen blir redusert.
Ønsker man å bli bedre til å sykle med begrenset tid til rådighet er det lurest å prioritere terskelintervaller med uthvilte bein, snarere enn belastende og skadefremmende løping.

Det tviler jeg på gitt at han sykler omtrent hver dag. Han sier jo også at han klarer seg fint når det ikke går oppover. Her er det hjerte og lunger som begrenser. Får ikke musklene nok oksygen så er det stopp.
Selv syklet jeg fortere den gangen jeg var aktiv løper og kun syklet 3-4 ganger pr/år enn hva jeg har klart når jeg kun sykler (og har skader som gjør at jeg ikke kan løpe).

Det der er vel strengt tatt ikke sant. O2-opptaket er generelt, mens arbeidsøkonomi og terskel er spesifikt. Målt VO2 max kan variere litt mellom ulike idretter, men er sterkt korrelert og skyldes hovedsaklig ulik grad av vektbæring og muskelaktivering. Dette har jeg deltatt i forskning på selv, og har rimelig god innsikt:-). Det er grunn til at utøvere i en utholdenhetsidrett gjerne også gjør det bra når de stiller opp i en annen.

Mht skader så er det jo derimot helt korrekt. Selv er jeg løpsinvalid, men det er jo veldig individuelt. Har man kropp til å løpe, og uansett sykler omtrentlig hver dag men har lav VO2, så er jeg ikke i tvil om hvordan man best kan investere 30-60 min ekstra pr uke

Det er flusst av forskningsrapporter som sammenligner ulike parametre i ulike idretter. Noe varierer (som maks hjertefrekvens, terskel) gjerne en del grunnet ulik muskelbruk (generelt bedre trening når man bærer egen kroppsvekt og aktiverer store og mange muskelgrupper), mens selve kjernen i O2-kapasiteten er lik. Det er jo ikke slik at hjerte og lunger plutselig blir 'svakere' fordi man bytter bevegelsesform.

Man kan selvsagt trene O2-kapasitet på sykkel. Det er dog ufattelig mer vondt enn å gjøre det løpende, siden det krever mer muskulær innsats for å komme opp i puls i en ikke-vektbærende idrett

Ja absolutt, VO2max er først og fremst sentralt. Hjertet vet jo ikke hvilken idrett du driver med. Det bare pumper ut blod med oksygen i, "til den det måtte angå." Sykkel, ski, løping, kjør i vei. Men Øyvind har også rett, for Watt ved VO2max er også trenbart, og det er mye mer spesifikt.

Hvis man ikke er tilvent løping får musklene uforholdsmessig mye juling, og spesielt hvis de ikke er tilvent eksentrisk belastning (at musklene må bremse en sammentrekning, i stedet for aktivt å trekke seg sammen). Denne muskulære effekten har ikke så mye med absolutt O2-nivå å gjøre.

Men kan Kawa Versys ta merket? Ja. Grunnformen er så god at de kiloene mindre han snakker om, er mer enn nok.

I vekthysteriets glansdager var så vidt jeg husker den aksepterte tommelfingerregelen at 1 kg mindre var 2 minutter raskere i birken. Jeg er alltid skeptisk til hvor nøyaktig man kan redusere en kompleks prosess (sykle fortest mulig i et langt ritt) til en enkelt verdi (kroppsvekt), men dette er godt innenfor feilmarginen at å slanke to-tre kongssønner holder. (Antar vi snakker sekkevekt og derfor 7-10,5 kg, og ikke vekten av to-tre toåringer som vel var alderen Håkon hadde i sin tid...)

Alle taper mer til de beste i birken når det går oppover, og mindre når det går nedover. Så den "avstand til merketid-profilen" er vanlig. Konklusjonen er uansett riktig, det gjelder å sykle fort nok oppover, det er det som tar tid.

Takk for alle velmente råd. Jeg har et lite treningsrom i garasjen med tredemølle og sykkel fastmontert på rulle, så jeg har mulighet for å trene intervaller der. Dette gjorde jeg mye av for noen år siden, men jeg ble veldig sliten av å gjøre dette i tillegg til jobbsyklingen.
Jobbsyklingen kommer jeg ikke til å kutte ut da dette både er raskere, rimeligere og ikke minst jeg kommer frisk og våken på jobb (som er en stillesittende kontorjobb).
Jeg har nok kanskje ikke optimalt O2 opptak, men jeg har relativt bra trøkk i pedalene når det er flatt/småkupert. Som eksempel så dro jeg med meg en stadig voksende hale nedover Sjøsetevegen, jeg "kostet" forbi 6-7 mellomstore grupper alene der, ikke et sekund med drahjelp fra noen.
Av langintervaller så blir det ca 1-2 turer i Stoltzen fra mars til Oktober (trening sammen med fruen), og der får en virkelig kjørt blodpumpen.
Ikke det at jeg ikke vil lytte på råd fra dere eksperter, men spørsmålet forblir det samme, tror dere at en vektreduksjon på 10kg(fult realistisk) kunne resultere i at jeg endelig klarer merket?

Ja.

Tror ikke du trenger å redusere så mye på vekta. Jeg er like høy som deg, veier 89 og syklet på 3.13 i år. Har ca 200 timer på sykkelen hittil i år. Men det er klart at lettere kropp gjør at det går fortere, så hvis du kommer ned ti kilo, og får opp O2-opptaket, så bør jo merket være godt innenfor.

Med samme watt og 10 kg ned så vil det gå mye fortere. Og du er jo ikke langt unna merket heller så 10 kg ned og samme watt vil garantert gi deg merket.

Er bare å teste selv, sykle en bakke ala opp til Skramstad og prøv igjen med 10 kg sekk/vekter.

10 kg ned vil selvsagt hjelpe mye. Jeg ville imidlertid ikke neglisjert optimalisering av treningen, oosgå fordi disse to vil henge tett sammen. Lite lurt å kun sulte seg ned.

Generelt er det interessant at de fleste idretter har så liten forståelse for hvordan man bygger opp et best mulig kroppsmaskineri. Mange kunne tatt ut mye mer av potensialet ved å ikke trene så ensporet. Det er ikke uten grunn at Nino Schurter løper 2-3 ganger pr uke + trener tung styrketrening selv midt i rittsesongen. Ulike idretter har ulike krav, men ofte kan man møte disse kravene på en bedre måte ved variert trening.

Nino er best nå, mens Kulhavy var best på helt annen trening og Absalon på en annen måte.
Så flere andre måter enn Nino sin har også gjort de best, så man må ikke trene som Nino, det funker uansett ikke for alle.

92/189 er et stykke unna behovet for å sulte seg ned.

Helt enig i det. Poenget mitt var mer på generelt grunnlag at mange blir veldig ensporete og går glipp av muligheten til å dyrke fram sitt potensiale pga dette. Dette er på ingen måte unikt for sykling. Spesielt for flertallet, som tross alt ikke er supertalenter, har det vist seg fordelaktig å angripe trening mer helhetlig.

Det kommer vel strengt tatt an på gener og en del andre fysiologiske ting. Nå er det jo også slik at man blir sulten hvis man spiser mindre enn man er vant til. Uansett om man veier 50 kg eller 150 kg.