Verste underlag å sykle på?

Du trenger ikke å reise til California nei, stemmer også for denne.
Alt annet nevnt i tråden er barnemat.

Har en slektning av den leita her i Taiwan og. Dekka og baktriangel pakker seg noe inni granskauen. Fuktige brosteinaktige heller dekket med grønske. Hardpakket jord/leire med fukt/regndråper oppå.
En del som nevnes kan tidvis unngås, inkl leira.
Ellers,
Svaberg etter regn, is dekket med snø, sand ala sandstrand.
Å.

Kanskje vi skal finne en ny hobby. Betale tusenvis kroner for å drive med detta da gitt he he. Det aller værste underlaget er selvsagt når grunneier der hvor Finnskogskureren går bestemmer seg for å legge km med pukk...dagen før rittet...hvert år.

Et veldig kjipt underlag er der hvor de har etablert sti ved å rulle ut duk og lempe grus oppå. Når det blir litt vått og lite grus oppå så suger dette underlaget all livsglede ut av meg. Og så er det jo jævlig stygt og lite holdbart da. Glad for at vi er lovet at de slutter å lage sti på den måten her i Trondheim.

Ikke optimalt for sykling, men dette underlaget var faktisk veldig mykt og godt å løpe på...
(sa en gammel avdanket skiløper og o-løper)

1 Myr/sigegrus
2 Der de har drevet skogsdrift
3 Hardpakket grus med løs småstein på toppen

1) Kompisen som har tryna foran deg
2) Sleipe røtter liggende på skrå over våt stein
3) Hogstfelt med pinner i alle varianter og retninger som fort spretter opp
4) det gjørmehullet du plutselig oppdaget (for sent)

Jeg lever godt med asfalt/grus på racer og det er vanskelig å sykle noen timer på sti uten noen meter av det samme...

Har sannsynligvis enda gjørme enkelte steder i ansiktet etter mangt et slikt tryn.

Hvordan ser et gjørmehull ut?

Hilsen østlending anno 2018

Våt rombeporfyr. Høsten er farlig her i Vestmarka. :-)

https://no.wikipedia.org/wiki/Rombeporfyr

+1

Jag förstår vad du menar men det finns ju väldigt många stier i trondheim som är lagade på detta sättet utan att vara spesiellt tungsyklade, snaken, rundt koppardammen och många andra grusstier. Däremot har jag löpt på en sådan i estenstadsmarka där det verkligen gungade.

Jag tycker att det är en av de bästa lösningarna. Stenläggning är säkert bättre men jag skulle tro enormt mycket mer arbete. Långa kloppar ser ju inte heller bra ut och är varken bra att löpa eller sykla på.

Litt enig. Vet ikke hvor lenge en moderne klopp varer, men duk&grus-løsningene i Estenstadmarka og Bymarka er vel ganske så gamle? Jeg husker dem godt fra min barndom, og jeg kan ikke huske at noen av dem har blitt lagd på nytt eller noe slikt, så jeg tipper de er minst 30–35 år gamle. Og selv om noen av dukene har gått i oppløsning eller forsvunnet ned i gjørmehavet er det overraskende mange av disse stiene som fortsatt fungerer ganske bra og som er helt OK å sykle på.
Særlig spennende, morsomme eller utfordrende med stisykkel er de imidlertid ikke, så det er finfint om kommunen steinlegger litt her og der.

De minst framkommelige førene er vel nevnt, men det jeg sjøl blir mest irritert over, er traktorveier der det er lagt stokker, greiner og avkapp på kryss og tvers for at skogbruksmaskiner skal komme fram (hindrer at de graver seg ned). Skogsmaskinene bryter så opp noe av treverket i skarpe fragmenter. Uforutsigelig underlag, fullt av livsfarlige, skarpe stokker. Skulle ikke vært lov.

Stier som er forvandla til grøfter og gjørmehøl av de samme maskinene, gjør meg bare utrolig trist.

Det hjelper deg ikke når du står der, men entreprenør har ansvar for å rydde opp etter skogsdrift "innen rimelig tid", noen som i praksis betyr seks måneder hvis det ikke er andre forhold som hindrer det.

Helt nylagt asfalt, som er så fersk at når du kommer hjem ser du at sykkelen er dekt i det. Og du får det aldri helt av igjen.

Hundebæsj. Det er skikkelig dritt.

Kan være at skogbrannfaren i sommer har hindra noe opprydding. Håper i alle fall at det er forklaringa.

Helt enig!

Helt enig der. Samt #dennyegrusen (pukk)

I disse birkentider: Sjøsetervegen.

Menneskeavføring - enda mer bedritent. Ett helvete å få av dekka.

Isbark!

(Ubrøyta gang- og sykkelveier, med dyp, våt snø slik at det blir deilig sporete før det fryser på igjen = isbark fra helvetet.) Her snakker vi umulig å sykle. Og gå.

Det går veldig fint med Wrathchild Plus

Denne, etter 4-6t på sølesti

Verste underlaget jeg kan tenke meg må være morken, gammel plank, halvveis knekt, som utgjør underlaget i ei hengebru som går over et bunnløst juv.

Rester av gammel klopping, med rustne spikre, godt gjemt under gjørma som ligger der som ei sykkelfelle og gir punktering både framme og bak samtidig kommer også høyt opp på lista...

Heldigvis har jeg ikke opplevd det, men jeg har det i tankene når jeg velger spor over klopper.

Denne er lei. Spesielt kombinasjonen av spirker og råte er uforutsigbar og potensielt veldig vond om man tryner og punger samtidig!

Her har Sjusjøen-området vært en gjenganger i mine vonde opplevelser. Skal ikke skylde på noen, men det har vært mange planker som bare har blitt pælma i myra av folk som burde vite bedre.

Men NOTS er aktivt på banen i det området med bedre og mer gjennomtenkte konstruksjoner (skrudde og impregnerte materialer i flere plan, med drenering) som bør holde bedre. Er spent på hvor lang levetid man får ut av å gjøre dette på en mer gjennomtenkt måte. Og da blir det forhåpentligvis færre som får dårlige opplevelser med råtne og våte klopper.

PS! Bildet av den råtne kloppen er et klassisk eksempel på for kort klopp.