Får ikke lønn, arb.giver sier jobben var frivillig

Hei!
Forumet her har jo gode tanker om det meste, så jeg tillater meg å lufte dagens lille frustrasjon.

Min samboer jobber i en jobb hvor hun typisk har lange sommerferier i syklus med skoleåret. For å spe på inntekten pleier hun å ta litt strøjobber i juni/juli via et enkeltpersonsforetak hun har.

I år tok hun kontakt med en/et firma hun har gjort betalte småjobber for før, og spurte om de trengte hjelp. Det gjorde de. Hun begynte nærmest på dagen i en hektisk periode og fungerte som en slags assistent og gjorte i tillegg en del profileringsarbeid på sosiale medier. Hun jobbet fulle dager, og kom og gikk til fast tid.

Det ble ikke inngått noen skriftlig kontrakt, og det ble aldri diskuter lønn.

Etter en uke spurte hun arbeidsgiver om de kanskje skulle diskutere godtgjørelse for arbeidet.

Da ble hun møtt med uforståelse og fikk beskjed om at arbeidsgiver regnet arbeidet som frivillig fra hennes side og at de ikke ville utbetale noe lønn, hun fikk deretter beskjed om ikke å komme tilbake.

Det første først. Det er åpenbart lurt å diskutere lønn på forhånd og ha en skriftlig kontrakt. Men hun har som sagt jobbet lønnet for disse før i tilsvarende kapasitet, så hun har da litt naivt trodd at dette skulle fungere som før.

Og bare så det er sagt, verken jeg eller hun tror at arbeidsgiver forsøker å lure henne på noe vis. Det er nok en klassisk kommunikasjonssvikt hvor de oppriktig trodde hun ville jobbe frivillig, selv om det ikke var tilfelle.
Er dette en misforståelse hun alene skal "betale" for?

Er det urimelig å kreve lønn, selv om man ikke har avtalt det på forhånd? Er det ikke heller urimelig å anta at noen ringer rundt for å tilby sine arbeidstimer gratis?

Ligger alt ansvar for en slik blemme hos arbeidstaker? Har man ikke som arbeidsgiver noe slags plikt for å se til at slike forhold avklares?

(Forbehold: Hun vet ikke at jeg lufter hennes private saker på et åpent forum, hun har ikke bedt meg om det, og dette er derfor helt og holdent min tolkning/forståelse av saken.)

Har hun hatt kontrakt på de småjobbene hun har gjort tidligere?

Hvordan tok hun kontakt med dem i år? skriftlig?

Hvilken bransje er dette?

I utgangspunktet så tenker jeg at hvis man driver et firma og leier inn en konsulent for å utføre mindre jobber, så er det underforstått at det er betalt arbeid konsulenten spør etter når han/hun kontakter deg igjen og spør om det er noe de trenger hjelp til..

Nja, vanskelig. Du skriver først enkeltpersonsforetak, og så arbeidsgiver. For meg er det to begreper som ikke henger sammen. Har hun gjort småjobber for dette firmaet via enkelpesonsforetaket tidligere (og ikke vært ansatt), så er dette vel egentlig en business til business avtale. I så fall ville jeg bare sendt en faktura, gjerne med en spesifikasjon på hva som har vært gjort og hvilke tjenester som har vært levert.

Disclaimer: Jeg er ikke jurist e.l.

Det høres jo ut som hun egentlig har en god tone med oppdragsgiver.

Hva med å da ta kontakt med de, og da
1) vise til at hun selv skulle vært tydeligere på at hun mente dette som lønnet arbeid
2) vise til at hun på bakgrunn av tidligere oppdrag for de ikke hadde tenkt at det kunne misforstås.
3) nå som oppdraget først er gjennomført, be om kompensasjon for hennes arbeidsinnsats (og argumenter med at dette er arbeidsoppgaver som har vært en direkte avlastning for bedriften, og av typen oppdrag som normalt lønnes, etc).

Siden dette er en krevende sak å gå videre med uten å bruke så mye tid og midler at vinninga kan gå opp i spinninga, mener jeg hun under punkt 3) gjerne kan signalisere tydelig at hun godtar en redusert utbetaling.

Saken er vel i grunn løst nå, da samboer har bestemt seg for å ikke forfølge saken noe videre. Lønningsposen er slunken, men erfaringsposen har vokst seg større

Takk for svarene folkens

Med mindre hun har tenkt til å prøve å få betalte jobber for dette firmaet senere, så har hun alt å tape på å gi seg her. Ingen oppegående arbeidsgiver kan vel tro at noen ønsker å "hjelpe til" gratis? Med mindre det er en sykt nisjestilling der all erfaring er gull, så er det vel helt opplagt at hun skal få betalt?

Hvis hun har gjort det via enkeltpersonsforetak er det bare å fakturere. Dette er en prinsippsak. Ingen jobber gratis.

kødden sak,
en muntelig avtale er ikke verdt papiret den er skrevet på, og her var det ikke noen avtale engang....
bare det å ta en jobb uten å avtale noe som helst fremstår som rimelig naivt, for å si det forsiktig, det er jo en grense for hvor ### det går an å bli.

det er mange arbeidsgivere som grovt utnytter arbeidstagere som hopper på arbeidsoppgaver uten å definere hva som skal gjøres og til hvilken pris

forumets lesere får bare ta det her til etterretning.

at trådstarters samboer er en ærlig sjel hjelper ikke stort i den virkelige verden,
livet suger

Hvis jobben var på en arbeidsplass som driver med veldedig arbeid og kanskje attpåtil er svært attraktiv som arbeidserfaring, som f.eks. Røde Kors, kan jeg til nød forstå dette. Hvis ikke er det en gåte at hun kan akseptere dette. Når hun attpåtil har arbeidet mot honorar der tidligere er det enda mer opplagt at dette ikke var gratisarbeid. Å akseptere dette synes jeg ikke er helt erfaringspose, snarere starten på å bli rævkjørt i arbeidslivet senere .

+1. Aksepterer man dette fra en privat kommersiell aktør, er det en blankofullmakt for at de kan gjøre det samme med andre senere. Ta fighten og stå i det. Som tidligere fagforeningsmann kan jeg ikke si annet enn at det er nettopp slike saker som gjør at fagforeningene har sin berettigelse i Norge. Og det ser ikke ut til at noen har planer om å stoppe rekrutteringen dit heller, for å si det på den måten.

Akkurat slike saker får bare meg til å innse at tankegangen om at man ikke bør stole 100% på folk stemmer. Det er jo ikke normalt at folk jobber gratis,med mindre det er snakk om veldedighet,dugnad ,eller idrettslag/forening. Nei,man må sikre seg selv først,er mange som vil utnytte andre. Hadde en kveldsjobb for 20 år siden ett par kvelder i uken,og om jeg hadde spurt muntlig om de trengte hjelp om sommeren,og da ikke hadde fått lønn.. Da tror jeg at jeg hadde klikket,men var jo fast ansatt da,så ikke beste eksempelet.

Jeg får i ny og ne fakturaer i jobbsammenheng fra leverandører da det er en balansegang mellom service og betalt produkttype, noen ganger haster det med hjelp og da kan jeg få utført arbeid i forkant med muntlig beskjed om at penger kommer senere.

Selvsagt skal alle få betalt for arbeidet de gjør.

Bingo. Jeg mener at det ligger et samfunnsanvar i å forfølge folk som ikke opptrer ærlig og redelig. Jeg vil ha et samfunn der det å være den drittsekk får så ubehagelige konsekvenser at det ikke er et valg.

Jeg synes man skal respektere at noen ønsker å legge saken død og gå videre med livet. Jeg er i prinsippet enig i at man ikke skal akseptere alt, men samtidig er det ikke alttid det passer eller er ønskelig å forfølge saker fult ut. Som trådstarter sier så har de lært.

Jeg ser ingen motsetning mellom frivillighet og lønn.

Jeg jobber frivilllig mot betaling
Den som ikke arbeider frivillig, er en slave.

Hvem har definisjonsretten for hva en drittsekk er?

Et samfunn uten drittsekker høres nokså autoritært ut.

Det er en utopi. Definisjonen av hva som er en drittsekk vil bare bli videre og videre til man sitter aleine igjen.

Samfunnet som helhet akkurat som vi felles definerer moral. Jeg definerer det som folk som tar seg til rette på andres bekosting ved å bryte lover og regler i samfunnet.

Sitter alene igjen som ikke-drittsekk?

Ja. Er litt sånn det går i diktaturer. Flere og flere blir betegnet som drittsekker og renskes bort. Men aleine blir man aldri, noen andre tar jo knekken på en først.

Jeg tror det er svært mange syklisthatere som synes den definisjonen passer fint på oss syklister som sykler i veibanen eller velger å sykle over en fotgjengerovergang.

Drittsekk er umulig å definere fordi alle har sine egne verdier de velger å leve etter.

Si at jeg ligger i nøyaktig 80 km/t i 80-sone på vei med midtdeler. Bak meg bygger det seg opp en kø av biler som vil kjøre fortere enn 80 km/t. Bilen nærmest meg ligger ubehagelig nære. Jeg oppfatter vedkommende som en drittsekk. Jeg er jo lovlydig, kjører pent og er i utgangspunktet en snill fyr.

Alle som ligger i kø bak meg oppfatter samtidig meg som en drittsekk.

Faktum er at de aller fleste som ligger bak meg mest sannsynlig er helt ålreite folk. Og jeg mener jo samtidig at jeg er en ganske ålreit fyr også.

Når det gjelder trådens tema så synes jeg det hadde vært interessant å vite hva slags arbeidsgiver det er snakk om. Er det en organisasjon som baserer seg på mye frivillig (gratis) arbeid så bør man sørge for en klar avtale først om man skal ta betalt for arbeidet. Er det derimot en 100% kommersiell aktør så er jeg enig i de flestes konklusjon: Send faktura.

Ja, men jeg skrev at jeg definerer drittsekker som folk som tar seg til rette på andres bekosting ved å bryte lover og regler i samfunnet. Her er det han bak deg som bryter loven og ikke du, så om han mener at du er en drittsekk fordi du overholder loven, betyr det ingen ting.