Hvorfor : Én av fire menn får ikke barn

Automatisering og omstrukturering av samfunnet vil gjere dette mogleg i framtida. http://www.japanpolicyforum.jp/archives/economy/pt20141030182705.html

Jeg ser ikke hvordan det å være barnløs gir dårligere forutsetninger for punktene ovenfor. Ang. jobb kan jeg til en viss grad forestille meg at innen visse typer yrker/stillinger så vil de som ansetter se etter kandidater som minner om seg selv, som de lettere identifiserer seg med, så der kan det være et poeng.

Angående de andre punktene - disponerer man sin egen tid fullt ut, har man desto større mulighet til å pleie vennskapsforhold og drive med aktiv fritid (gjerne i kombinasjon), og angående reising og ferie står man langt friere til å velge opplevelser om man ikke reiser med barn. At ikke alle er flink til å utnytte det potensialet, kan så være. Jeg har reist på en rekke aktive ferier de siste årene (sykling, fjellvandring, etc.) med grupper der jeg ikke har kjent noen i forkant. Det slår meg blant dem som reiser alene i et slikt følge, så er det alltid flere kvinner enn menn. Jeg tror menn kan være litt tregere enn kvinner til å gi seg selv et spark bak og prøve noe nytt.

Er ikke det bare en fordel for de barnløse(?), single mannfolka som faktisk klarer å gi seg selv et spark bak?

Hilsen mann med to barn, kone og enebolig som har "runda" livet før fylte 30 Men jeg er da ganske så fornøyd allikevel

EDIT: Ser at forrige setning kanskje kan oppfattes litt flåsete. Det er IKKE hensikten. Det var bare at jeg understreket at jeg nok ikke hadde særlig å bidra med i denne diskusjonen.

Høna og egget, vettu. Det er ikke det at man ikke har barn, som gjør at man kanskje scorer dårligere - det er mer det at årsaken til at man ikke har endt opp med partner og barn fort henger sammen med hva man oppnår ellers også. Gjelder selvsagt ikke alle. Men så skreiv jeg også «mer vellykka» opprinnelig, så mange kan jo være omtrent likt som de med barn.
Men mer vellykka har jeg som sagt til gode å se.

Jeg tror det er svært få som virkelig er helt frivillige barnløse. Da må de ha hatt en reell valgmulighet, f.eks. vært i lang tid og fortsatt være i et stabilt parforhold hvor de da har bestemt at de heller vil være bare de to.

Som mann 40 med hus, stasjonsvogn kone og to barn er jeg jo ikke i posisjon til å sette meg inn i livet til de uten dette, men det jeg funderer på er:

Når man nærmer seg 40 og ikke har kone og barn, så er jo sannsynligheten for at de fleste rundt deg har dette. Og da kan man være så flink man vil til å pleie vennskapsforhold, for vennene (de du har kjent lengst) er mest sannsynlig småbarnsforeldre og har litt lite tid til å pleie deg i tillegg?

Så ender man da opp med venner i samme situasjon, altså en gjeng 40åringer med meget særegne vaner etter et langt liv alene og som har redusert evne til å tilpasse seg samliv?

Kan man kalle seg for 'ufrivillig barnløs' dersom man lever i et forhold der kone/samboer/partner har (egne) barn fra tidligere forhold/ekteskap, som man da selv ikke er biologisk forelder til ??

Kjenner flere menn uten barn, men ingen som har tatt et standpunkt på dette. Enten så sliter de med å få barn eller så er de single. Tror de færreste fruktbare par velger vekk barn.

Tja, jeg kjenner opptil flere par som ikke vil ha barn. Mulig jeg har litt spesiell omgangskrets...

hvis man har hatt en tøff barndom selv så kan det være ett argument for å ikke å få barn, kan være nitrist å være foreldre til barn som gjennomgår samme type mobbing som man selv evn ble utsatt for

Delvis enig her.
Jeg har også genetiske argumenter.. i tilegg til egoismen og det sterke ønske om å være singel. Tror heller jeg ikke egner med som far.

Mellom fem og ti prosent ønsker ikke barn, i følge en av artiklene som var lenket til tidlig i tråden. Kan være mange grunner til det. For de øvrige 90-95% kan det nok være vanskelig å forstå at enkelte prioriterer annerledes eller rett og slett ikke bryr seg om barn, og jeg ser at enkelte i tråden her ønsker å tillegge frivillig barnløse andre motiver.

Men disse er uansett i mindretall blant dem som ender opp uten barn. Og det er vel de som ønsker barn men ender opp uten, diskusjonen bør handle om.

Kvinner gifter seg oppover, menn nedover - det er enkel biologi.

Mannen skal gjerne ha:
- hår
- penger
- god jobb
- bolig

For i det hele tatt å komme i betraktning. Flere kvinner tar høy utdanning og har tydeligvis funnet frelse i jobb i steden for andre ting.

Ja, det har vel også vært hoveddelen av diskusjonen.
Men det ligger mye selvbedrag og beskyttelsesmekanismer i det å svare at man ikke ønsker barn når man er singel på ørtende året e.l.
Også kommer det jo an på hvor gamle de er når de ble spurt?
Kan jo spørre på gamlehjemmet hvor mange som er glade for at de ikke fikk barn også?

Selv har jeg aldri hatt særlig lyst på barn, knapt nok nå som jeg har to, men de blir jo kulere å bruke tid på jo eldre de blir, og jeg vil jo gjerne ha store barn når jeg blir gammel og attpåtil barnebarn. Så da får jeg ta jobben med småbarna først.

Hvordan påvirker datingapper barnløshet?

Med Tinder, Happn etc åpner det seg et stort utvalg og det er vel sannsynlig at en del vil forsyne seg fra fruktfatet så lenge at det blir for sent å sikre en sitron for resten av livet.

Samme her - og når jeg først skal ha dem, skal de få så godt utgangspunkt som mulig for å bli bra borgere. og ikke minst, ta vare på sin aldrende far

Men fy fanken som jeg savner å kunne banke mil etter mil på sti hver eneste ettermiddag og fortsatt ha overskudd til jobb og annet...

Enig. Det blir først kult å ha barn når du begynner å kunne drive med ting sammen fordi du sjøl har det like artig som barnet, ikke bare har gleder deg over at barnet har det fint. I allefall er det sånn for meg.

Det er som de som aldri har vært utro. En stor del av de har aldri vært i en situasjon hvor det har vært mulig.

Kan det også være noe genetisk inne i bildet? Er barnløshet arvelig?

Det er sant. Jeg for min del prøver å være en prinsippfast pragmatiker ...

Martin

Kanskje treffer du noe av kjernen, her. Tidligere generasjoner har (til en viss grad) sett på det å få barn som den viktigste formen for selvrealisering. Sånn har vi det ikke nå, snarere tvert imot. Det er neppe hele forklaringen på at flere er barnløse i dag enn for noen tiår siden, men det har nok noe med saken å gjøre.

Når det er sagt, er det vel også en tendens til at det å være far i dag, er noe mer av en livsoppgave enn det var for noen tiår siden. Da skulle vel far først og fremst sørge for at ungene fikk det de trengte materielt, og så sørge for at de oppførte seg som folk. Ungene var dessuten arbeidskraft, og hjalp til med å drive gården. Om ungene fikk fri, var det absolutt ikke foreldrenes ansvar å hjelpe dem med fritidsaktiviteter! I dag er frakting av unger til trening noe som tar størstedelen av foreldrenes fritid (spissformulering), og det kan kanskje skremme noen.

Det var nok dessuten enklere å kapre ei kone den gangen kvinner måtte bli forsørga, men de fleste kvinner ønsker en partner i dag også, har jeg inntrykk av. Det er nok også sånn at kvinner er friere til å velge og vrake i dag, men det er vel vi menn, også? Nice-guy-sutring har jeg i alle fall liten tro på. Ikke at jeg skal beskylde noen her for å sutre (!), men det er en del av det i diverse kommentarfelt.

Da benytter jeg anledningen til å anbefale en bok som forsøker å svare på hvorfor vi blir mindre fornøyd med flere valgmulighter!
The Paradox of choice, why more is less

Det husker jeg som en av hovedårsakene til at jeg begynte med sykling. Med to søsken var det lite ekstra tid igjen, så jeg transporterte meg selv dit det var nødvendig. Mange av dagens unge kunne nok gjort det samme. Jeg hadde 12km til nærmeste kompis..

Ingen spissformulering. Stemmer i stor grad for meg. Men velger det selv og det gir meg mye.

Vi er 4 søsken, og til fotballtrening, skitrening o.l. som var innafor 5km måtte vi komme oss til selv. Gå, sykle, bruke skia etc. Det var kun når treninga skulle foregå på andre siden av byen at vi ble kjørt. Det er selvsagt foreldrene som legger opp til at barna skal fraktes overalt hvor de skal, men jeg kommer til å prøve så godt jeg kan å få ungene til å komme seg til og fra for egen maskin. Jeg er selvsagt ikke tung å be om de ønsker selskap på sykkel/skituren Egen trim, og pluss av margen fra kona for at man stiller opp for barna, hehe!

Jepp. Attraktive forsørgere får flere kull med flere kvinner.

https://www.aftenposten.no/norge/i/50kjb/Hoyt-utdannede-pappaer-resirkuleres

Fra et evulosjonsmessig synspunkt så er vel dette bra?

Absolutt. De beste eksemplarene bør få flest barn. Bra at det også er mer trend med tre og fire barn blant høyt utdannede og ressurssterke også (men mange er de ikke). Bedre enn den omvendte Darwin-effekten at de med minst ressurser begynner å få barn tidligere og får flere barn.

mener å huske at det var en tysk herremann som mente det samme på -30 og tidlig -40 tall...

uten å ha noen statestikk foran meg, det er en del fra lavere sammfunnslag som yngler unger og lever av trygd/barnetrygd. det er vel der vi finner de store barneflokkene ?

Den tyske herremannen sa noe helt annet. Han var som kjent helt på trynet. Jødene var og er jo ressurssterke og burde få mange barn.


Ja, det jeg sier med den omvendte Darwin-effekten. Burde vært tydeligere på at det er mye av det, men at trenden med ressurssterke også får flere barn kan bøte litt på det i Norge iallfall.

If an online discussion (regardless of topic or scope) goes on long enough, sooner or later someone will compare someone or something to Adolf Hitler or his deeds.
Godwin's Law

Her på forumet gjelder det heldigvis kun pølsevev-seksjonen