Hvorfor : Én av fire menn får ikke barn

Du er jo i en alder hvor vi menn gjerne tenker det. Og så endrer det seg. Ikke så gøy å være fri og frank når alle venner er etablert. Eller når man er 55 og fortsatt har maaaange år igjen av livet.
Alle de hotte damene vil ha barn. Jeg kunne klart meg uten jeg, hvis den hotte kona mi ikke ønska seg barn.

Ikke bare et svar til deg dette, altså.

Men hvor mange av de mest vellykka og attraktive - både kvinner og menn - er barnløse? Når du ser rundt deg på de fra 40 og oppover?

Ref.: "Andelen barnløse er på en generasjon økt fra 9 til 15 prosent blant 45 år gamle kvinner og fra 14 til 25 prosent blant menn på samme alder. Det er langt flere enn de 5 til 10 prosentene som oppgir at de ikke ønsker å få barn."
https://www.nrk.no/norge/dramatisk-okning-i-andelen-barnlose-i-norge-1.13759502

På samme måte som det er umoralsk å gå på trygd eller leve lenge som pensjonist? Dvs. at man ikke er med på å bidra til økonomien?

Jeg synes argumentasjonen er litt snodig, de barna som ikke blir født får jo ikke noe liv, uavhengig av om det er et bra liv eller ikke. Da er det jo på sett og vis mer moralsk å stanse all produksjon av norske barn og adoptere barn som ikke har/ikke forventes å få noe godt liv.

har en gift kompis som sier "at alle kvinnfolk er horer",
dvs har du nok penger har du dame,
har du mye penger, merce og enebolig i Blærum - så har du fin dame

Det er ikke så uvanlig at de som allerede har barn "ser litt ned på" de som ikke har det, eller de som velger å ikke få barn. De sliter litt med å skjønne hvorfor noen skulle velge annerledes enn de selv, barn er jo fantastiske må vite.
Hvorfor i alle dager er det umoralsk å ikke få barn selv om man har god økonomi, et trygt hjem osv? Det er jo et valg man tar, og ingen kan si at det er feil.
Et samfunnsproblem hvor? I Norge? For høy fødselsrate er et ganske stort problem andre steder i verden. F.eks i Kina, hvor det kun er/var lov å få ett barn pr familie.

Mon tro om ikke en del som har forklaringer av typen "Nei kjerring og unger har jeg ikke tid til", også sitter alene hjemme en del kvelder og tenker at jammen var det stille her, gitt.
Altså at noen av de ufrivillig barnløse menn fremstiller det som mer et ønske enn det egentlig er for å ikke fremstå som en sosial taper i andres øyne.

Det er noen som har det … vi prøvde i tre år før det klaffet

Dette har du sjølvsagt rett i. Men det finst også dei som innser at livet er ein kvide og derfor konkluderer med at dei bør la vera å prakka same faenskapen på ein ny generasjon – også om det skulle bety ein mindre stussleg eksistens for deira eigen del.

Det tror jeg representerer godt under 1 % av de barnløse.

Kjernkarene uten barn er kanskje for snille? De leverer ikke i den "terrorbalansen" som må til for å få en forhold til å fungere.

Fruen skal vite at den dagen hun gir faen, så er det ikke noe problem å bytte henne ut. På samme måte som jeg blir overflødig dersom jeg ikke stiller opp når hun krever det. Det er tough love, men det funker.

Poenget er at alle, både kvinner og menn, i en datingsetting presenterer et glansbilde. For å ikke bli bli lurt fullstendig, er det viktig å røske litt opp i blant slik at man kan være den beste versjonen av seg selv, hvis man kan si det slik. Og her faller de snille guttene igjennom. De stiller ikke nok krav til kvinnene. Og blir fort uinteressante av denne grunn. Alle trenger litt motstand fra tid til annen.

Jeg er ikke i tvil om at dette er din mening og at det er en del som tenker slik. Men jeg tror ikke hovedforklaringen på hvorfor såpass mange menn er barnløse ligger der. Kanskje 1%, ja.
De resterende 99% må nok forklares med andre forhold.

Problemet - i den grad det er et problem- er jo for de ufrivillig barnløse. Ikke de som velger dette selv.

Jeg tror ikke det bare er damene som velger bort disse typene. Det må jo være noe med en del av mannfolka som gjør at de ikke får det til i forhold, eller aldri havner i et forhold. Altså at det ikke er rent damestyrt, men noe av grunnen ligger også hos mennene.
25% er ganske mye, slik jeg forstod det var det altså rundt 5-10% som ikke ønsket barn, så 15-20% er ufrivillig barnløse.

Jeg vet ikke om dette også er et utslag av befolkningmønsteret i distriktene. Eller er det en myte at det er mye ungkarer på bygda? Damene flytter til byen, guttene blir igjen - for å tegne et bredt bilde. Så blir det vel færre barn der også, da.

Spørs hva du mener med "bygda", men nei - det er ingen myte om du beveger deg utenfor sentrale østland og andre større byer i Norge.

https://www.aftenposten.no/norge/i/q41w/Fem-grunner-til-at-andelen-kvinner-i-distriktet-stuper

Som jeg så vidt har vært inne på, lett for menn å bli kresne: https://sol.no/helse/2016_02_19_78187_flere-og-flere-er-single-dette-mener-eksperter-er-grunnen.html

Ungkar på bygda, eller singel i byen? https://www.aftenposten.no/osloby/i/B0Lmw/Oslo-er-de-singles-by

Løsning:
https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%86ttestup

Hørtes rimelig tristesse ut :-)
Haugianere og læstadianere rett og slett...

Å mene at noen er moralsk forpliktet til å få barn eller ikke er i hvert fall moralsk forkvaklet. Å søke råd hos andre er én ting, men som et liberalt demokrati bør vi holde moralpolitiet utenfor.

Moralsk forpliktet er man kanskje ikke, men vi kommer ikke utenom det fakrum at de som velger å ikke få barn, er helt avhengige av at andre gjør det.

Et samfunn som krever, på alt annet enn et makronivå, at man reproduserer er i alle fall et sted jeg ikke vil bo.

...tror dog dette er en lite fruktbar (haha) avsporing når man skal vurdere hvorfor foreldreskap har endret seg så dramatisk i det siste...

Samfunnet er likefullt avhengig av at tilstrekkelig mange mennesker tar den oppgaven.

Får håpe du spøker. Du kan vel ikke mene at man kan sammenligne logikk med moral.



Nei, du gjør ikke det. Eller kan-skje?

Det kan det selvfølgelig men, da vil den(det) kunne defineres som både moralsk eller umoralsk siden moral ikke er universell (pun intended), i motsetning til logikk.

Jeg aner dog nok hva du mener.

Ikkje alle er dogmatiske relativistar.

Sant nok, det er mange oppgaver i samfunnet jeg ikke har tatt på meg. Mange vil føle at oppgavene (som å oppdra barn) gir de glede og fyller mange tomrom i livet deres.

Å mene at et valg er mer moralsk enn et annet er ikke det samme som å mene at et bestemt valg er en kollektiv moralsk forpliktelse.

Ser man på Japan så er jo en fjerdedel av de i 30-årene jomfru så det kan jo hende det blir trenden her også.

Man må gå noen år tilbake i tid for å finne jomfrufødsel så det vil påvirke statistikken.

Trygd, pensjon, lånekasse mv er i stor grad et pyramidespill. Det er ordninger som er avhengig av at det er nok yrkesaktive til å betale for det. Fødes det ikke nok barn så vil det rakne.