Hvorfor : Én av fire menn får ikke barn

Hvorfor er det slik at en av fire menn får ikke barn ?

Er det jentene som velger de uheldige bort - men en av fire er jo vilt mye
er det gutta som velger bort jentene
er det for mange gutter som bor på bøgda sammen med andre gutter, og bare kjører traktor og melker kuer

kjenner flere kjernekarer som forblir single gjennom storparten av livet, dette er jo kjernekarer som oppriktig ønsker seg kjerring og unger, men allikevel blir de stående med skjegget fullt av postkasser

regner med at nesten en fjerdedel av forumets brukere er menn og barnløse, kan dere opplyse oss om hvorfor det er blitt slik ?

Ville ikkje ha barn. Mykje pga. at det er moralsk problematisk.

Er vel en del som tyder på det. Se for eksempel «Pen søker trygg» av Preben Z. Møller

Det står nå ikke så fryktelig bra til med kvinnene heller. 1 av 6 er uten barn ved fylte 45...

https://www.nrk.no/norge/dramatisk-okning-i-andelen-barnlose-i-norge-1.13759502

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling-sosiologi/2014/05/en-av-fire-menn-far-ikke-barn

Har ikke satt meg inn i saken, men for min del.

Jeg har et sterkt og inderlig ønske om å være singel/enslig... og barn har jeg ikke rett og slett ikke lyst på. Hyggelig i små doser nå og da.

Jeg har mer enn nok med familie (er onkel til "to hendig" antall barn)... kolleger på jobb dag ut og dag inn.... trenger alenetid.

Er midt i 30-årene.. og ser for meg en glad og lykkelig i framtid som "singel og frank"...

Er vel slik at kvinner som regel har lyst på barn, mens hos menn er det ikke like stor lyst. I allefall i min omgangskrets.
Personlig hadde jeg aldri fått barn om dama ikke ville/jeg kunne velge, men noen av oss må jo sørge for at jorda blir enda litt mer overbefolka;-)

Siden moral er et produkt av evolusjon og evolusjon drives av formering kan det vel neppe være moralsk problematisk å få barn.

Men jeg aner hva du mener.

Da bidrar du til dette. Kom deg ut og former!

Ufrivillig barnløs her foreløpig. En håpløs ungkar møter håpløs ungkvinne i litt for voksen alder der ting begynner å bli for sent. Jeg ville heller ikke ha noe fast og heller ikke barn. Men så treffer man den riktige da og forandrer ting seg. Men mange måter å få barn på.

Kjøper ikkje premisset ditt utan vidare. Moral/etikk har også ein «generativ» komponent på linje med logikken. (Sanningar er ikkje berre noko vi skaper; det er også noko vi oppdagar.)

En oppsummering av forskning fra SSB m.fl, samt litt spekulasjoner:
https://humanist.no/2015/04/nar-menn-velges-bort/.

Kanskje vi er tafatte, dumme e.l. En skulle jo trudd vi gjorde det bedre på jobben, siden vi har bedre tid å bruke der. Men neida, SSB har finni ut at: "Menn som var blitt registrerte fedre før fylte 40, hadde i gjennomsnitt en bedre inntektsutvikling enn menn uten barn, også når en kontrollerer for ulik utdanning."

En film forut for sin tid. Går aldri mange dager mellom hver gang jeg opplever noe som får meg til å tenke på den.

Er og interessant å se hvor mye høyere snittalderen er på førstegangsfødende i byer enn på småsteder. I byene skal veldig mange damer gjøre karriere, mens mann og unger er det tid til etter passerte 30, men da klaffer det ikke lenger med den utkårede, samtidig som mennene da har funnet ut at ikke alle må ha barn. Mens på bygden har 19 årige Stine sett at alle andre på hennes alder har fått barn, og at Rolf(20) har vel lyst til at hun skal bli like lykkelig, og Rolf har jo vært i full jobb som mekaniker i 2 år allerede, og klar for det meste, men Sturla (30) holder på å ta opp noen få i sosialantropologi på Blindern, og ikke helt har funnet ut hva han vil bli.

Tja, la oss godta premisset om at moral er et produkt av evolusjonen, så betyr det jo ikke at ikke moral kan føkke opp formeringen (pun intended) for det. Det kan jo godt tenkes at moral som et evolusjonært produkt kan påvirke den menneskelige evolusjonens gang i etterkant ... men jeg aner også hva du mener

Martin

Et tegn i tiden er også at andelen menn som får "to kull", eller flere, også er økende. Altså, noen menn gjenbrukes i større grad nå enn tidligere.

20-30 år siden var det ikke mange familier med 4 barn. I dag er det slettes ikke uvanlig her i Norge, også blant oss etnisk norske.

Det kan jo også tenkes at den tiden vi lever i er tiden da "alt" skal være perfekt.

Det skal gjøres karriere, man skal ha den perfekte partner som trener, tjener godt, er glad i god mat og liker turer i skog og mark og går på konsert. Det skal være den gode samtalen, heftig sex og finansiell frihet.

Så blir man etterhvert mer voksen og innser at ikke alt kan være slik. Og da er man 30-40 og toget har gått :-)

Dette

Det er jo ikke sånn at alle de mannfolka som ikke får barn gjør det ufrivillig. Noen ønsker jo ikke å få barn, og det har jeg full forståelse for.

Edit: Kall meg gjerne naiv, men har man et virkelig sterkt ønske om å få seg kone og barn, så er jeg temmelig sikker på at det finnes en partner for alle der ute. Er man kresen og "picky", kan det derimot bli verre. Ellers har man jo Thailand for de som virkelig er sent ute..

Venter man for lenge så har gjerne de damene man kan tenke seg å få barn med allerede fått barn.

Men hvilken moralsk betraktning er det du gjør?
Om du mener at det er til det beste for planeten som helhet at menneskerasen dør ut er jeg med, men med andre perspektiver enn det er jeg ikke like sikker på om jeg følger deg.

Det har vært noen begynnende diskusjoner om den økende ufrivillige barnløsheten hos menn. Å skulle løse det ved å "kjøpe" seg en partner er bare flåsete. Menn flest gjerne vil leve i en stabil familie preget av gjensidighet og respekt for hverandre. De også.

Så vidt jeg skjønner vet vi ikke sikkert hva den mannlige ufrivillige barnløsheten kommer av, det vil først og fremst si hvorfor kvinner i større grad velger gjenbruk av fedre. Det er unektelig en smule ulogisk. "Hey, han her har satt barn på noen andre, en eller flere ganger, og stukket av eller blitt kibba ut, og må resten av livet bruke ressurser på andres barn enn mine. Med andre ord, han er den perfekte far for det viktigste i livet mitt!" En eller annen grunn er det jo for at det blir sånn, men neppe akkurat den logikken.

Vi vet i hvert fall ikke hvordan det vil utvikle seg videre og hva det vil føre til. Noen er litt urolige for at vi vet så lite om fenomenet, for historien ikke har vært helt snill med samfunn der for mange ikke kan få mening i livet sitt (hvilket det ikke er utenkelig at blant annet ufrivillig barnløshet kan bidra til).

Har ikke kvinner en slags innebygget mekanisme om at de kan "reparere" menn? Om de treffer på en som kanskje er kjent som en "rundbrenner" tenker de at "Han her skal jeg klare å omvende" o.l. Det kan jo være noe i det. Jeg er en av de som møtte min utkårede etter jeg hadde satt barn på en annen kvinne. Jeg tror ikke hun tenkte slik du beskriver det, hun tenkte nok heller at det ikke var helt optimalt, men at jeg likevel var verdt å satse på..uten at jeg kan svare på hvorfor eller hvordan hun kom fram til det. Jeg kan jo alltids spørre henne

Usikker på kva du spør om. Det du siterer, er ei problematisering av eit premiss Tange lanserte. Sjølv om det sikkert er riktig at moral (også) er eit produkt av evolusjon, følgjer det ikkje at dette er uttømmande for kva moral er. Derfor analogien til logikk. Dei fleste av oss vil meina at t.d. kontradiksjonsprinsippet ville vera «sant» uavhengig av om det finst intelligens til å oppdaga det. På liknande vis kan det finnast analytiske sanningar på det moralske feltet.

Eller er det det første eg skreiv i tråden, du spør om? Du meiner vel ikkje at det å laga barn er heilt uproblematisk?

For min del var det gjort på 15-20 sekunder og bød ikke på de helt store problemene.

Jeg tviler sterkt på om noen har tenkt sånn... En ting jeg har lært er i hvert fall at det å falle for noen eller ikke har fint lite med logikk å gjøre.

Praktisk er det kanskje mer å hente på å ha det i bakhånd ved en eller annen fremtidig diskusjon? Sånn i retning: "Men ærlig talt, da du valgte meg og tenkte <det jeg skrev over>, så skjønte du selvsagt at jeg ikke ville gjøre <temaet for diskusjonen> og det måtte være ditt ansvar. Du er jo til de grader en intelligent og oppegående kvinne!" (Dette vil sikkert virke fullstendig overbevisende og derfor avslutte diskusjonen.)

Ferdig med et kull, igang med et nytt => trygghet. Det er ikke slik at alle stikker av fra et kull midtveis.

Ja, det var det jeg siktet til.
Og hvorvidt det er problematisk eller ikke kommer helt an på hvilket perspektiv man ser det i, derav spørsmålet.

En barndomskamerat sleit med å finne den rette, forholdene tok gjerne slutt etter et halvår eller to uten at det ble noen barn ut av det og han var rundt 30 og ble mer og mer "verpesyk".

Han bestemte seg for at barn var viktigere enn mor og kjørte på med full sprut overalt hvor han slapp til. Ut av det fikk han en sønn.

Jeg mener det er umoralsk ikke å få barn i Norge, hvis man har mulighet til å gi trygge og gode hjem. Så kan man diskutere hva som er mest moralsk av egenproduksjon og adopsjon e.l. Men lav fødselsrate er på sikt et stort samfunnsproblem.

Ekstra umoralsk når mange av de som får nok barn til å bidra til høy fødselsrate ikke er de som bringer mest plusspenger i samfunnsregnskapet. De med lavest utdanning setter igang tidligst og rekker gjerne flest barn. Så å droppe å få barn når man er i gruppen mest egnet for å få barn er ikke bra for samfunnet.

Fordi?

Det vil alltid vera ein risiko for at barnet ditt får eit heilt forferdeleg liv, og risikoen er langt større enn dei fleste liker å tenkja på. Sjansen for at barnet ditt får eit liv som er betre enn ingenting, er null.