Hva stemmer du i årets valg?

Joda, den er bitteliten:

- Bussenes bruk av biogass fra matavfall i Oslo sparer 0,02 prosent av norske utslipp.
- Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av samlede norske klimautslipp.
- Gjenbruk av plast kan spare olje, men Bruvolls regnestykke viser at man maksimalt kan spare 0,04 prosent av norsk oljeutvinning på denne måten.

Kilde

Jeg tviler på at regnestykkene tar med alt som følger av energibruk og forurensing knyttet til kildesorteringen (de har ikke gått ordentlig inn for å gjøre de helt marginale effekttallene enda mindre).
Og med så lave tall er normalt feilmarginen høyere

Som kjent er det miljømessig bedre å kaste melkekartongen i restavfallet enn å kildesortere den.

Edit: Har de for eksempel tatt med produksjon av alle de ulike type søpledunkene og superfancy skuffene som nordmenn setter inn nye av hver gang de pusser opp et kjøkken?

Da ender man opp med tvang og det vinner ikke frem politisk

Dette blir litt sånn man ser ikke skogen for bare trær etter min mening. Rent teoretisk; tror du større interesse og bevissthet rundt miljøet er fornuftig?

Vi har kildesortert i tjue år eller så (Oslo o.a. større byer vesentlig kortere). Større interesse og bevissthet rundt miljøet vet jeg ikke om det har gitt, det er iallfall ikke nok effekt av et såpass omfattende tiltak.

Det var en miljøbølge på begynnelsen av nittitallet også. Da var målet å bl.a. få ned forbruket (bruk og kast) og satse på kollekttivt. Akkurat som nå. Forbruk og privatbilisme og i enda større grad flytrafikken har økt massivt siden den gang. Og økt etter at vi begynte å kildesortere også Jeg vil tro ganske mange tror at det gjør en forskjell (av betydning) å kildesortere, kjøpe kortreist mat, økologisk mat osv., mens de samtidig som de har blitt flinkere med disse (høyst tvilsomme) tiltakene har økt sin miljøbelastning betraktelig gjennom økt forbruk, bilkjøring og flyreiser.

Interessant, men ikke så uventa. Jeg innbiller meg at søppelsortering kan ha noen målbare effekter, men har ingen kilde for det. Likevel virker det logisk for meg at:
- Resirkulering av aluminium sparer energi
- Sortering av giftig / miljøskadelig avfall er bra
- Sortering av matavfall og tekstiler gir noe lavere utslipp av gasser som metan fra søppeldeponier.

Men det er helt klart at lavere forbruk, mindre kjøttspising, mer gjenbruk og reparasjon og mindre transport og flyreiser er enormt mye viktigere. Det får liksom aldri blitt bra å kjøpe fire ferdigslitte olabukser i året i stedet for å kjøpe en rådenim hvert andre eller tredje år, uansett hvor mye du resirkulerer.

Hovedmotivet for kildesortering må vel være å spare og gjenbruke ressurser. Klimagevinsten er en eventuell bonus.

Ansatte i offentlig sektor skal tenke at lønnen deres er et resultat av deres egen verdiskaping, på lik linje med privat ansatte.

Jeg har venner og familie som jobber som lærere og sykepleiere og de trenger ikke reflektere annerledes over lønnen sin enn andre.

Ja - men verdiene de skaper materialiseres først i penger som kan hentes ut i lønn når de kommer det private næringslivet tilgode. Uten en privat sektor mangler dette leddet og det blir ingen lønn til noen i det offentlige uansett hvor mye verdier de skaper.

Hvor mye verdiskapning blir det i privat sektor hvis vi ikke har offentlige skoler osv.? Den nordiske modellen regnes for å være ganske vellykka. At Norge er verdens beste land skyldes ikke akkurat privat sektor alene.

Ikke nødvendigvis. Man kan ha statseide bedrifter og annen statlig virksomhet som genererer store inntekter. Statlige oljeselskaper, f.eks.

Dette må balanseres. Så lenge man har en politiskdebatt der mange er mot privat eierskap og for dyre tiltak for å skåne miljøet så bør alle tenke på dette. I alle fall om man har et snev av solidaritet mot kommende generasjoner...

Den nordiske modellen er god. Spørsmålet er vel litt om offentlig sektor skal være like stor som i Sverige eller i Norge regnet opp mot antall ansatte per innbygger.

Uten olje hadde ikke Norge vært der vi er i dag. Tror man noe annet så er man i nærheten av det jeg vil kalle "å leve ut en livsløgn".

Norge har nok pga. oljeinntektene kunne ta politiske valg som er litt både i "pose og sekk". Jeg tror blant annet mye av distriktspolitikken i Norge er basert på dette.

Det er litt vanskelig å se hvordan det der er et svar på det jeg skrev. Så da følger jeg heller ikke opp med et svar til deg på det.

Jeg svarte kun til GeirK for å informere ham om at privat sektor ikke lever i et vakuum.

Hadde venstresiden jobber med å få bort "misunnelses-tankegangen" (janteloven) så hadde vi komme langt. Bare at utgangspunktet for individet er at man skal beregne sin egen verdi opp mot andres rikdom er jo helt bak mål. Spesielt når man vet at lykke ikke har en sammenheng med rikdom. Det som er viktig fore individets lykke er at basisbehovene er dekket, og ikke at man kan poste bilder på FB fra Granca med ny Iphone...!

Det er en presisering. Så får du velge hvordan du forholder deg til den.

Hvilken sammenheng har det med venstre vs. høyre?

Presisering av hva? Du poster jo bare noe helt annet. Hvorfor? Har jeg noensinne sagt at jeg er tilhenger av stor offentlig sektor?

Er det riktig å snakke om en nordisk modell når de økonomiske forutsetningene er så forskjellige i de nordiske land?
Se på Finland:
Omtrent samme befolkning som Norge, omtrent samme bosetningsmønster.
Omtrent samme velferdsordninger /ytelser som i Norge (litt dårligere på noen områder, de driver ikke med kontantstøtte og slikt)
Like godt helsevesen som i Norge tror jeg. Bedre offentlig skole (har jeg hørt).
Mange av de samme utfordringer når det gjelder f.eks. infrastruktur i krevende natur. I det hele tatt mye som er sammenlignbart.
Men - og her kommer poenget:
Alt dette får de til med et statsbudsjett som er under halvparten av det norske, og uten en euro i oljeinntekter!

Hva i all verden har dette med janteloven å gjøre?

Den nordiske modellen beskriver jo det som er felles (til tross for ulike økonomiske forutsetninger).

http://forskning.no/land-og-regioner-mar...rdiske-modellen

Jeg påstår at det er resultat av "likhetstankegangen", og at man feilaktig skaper en oss/dem situasjon. Utgangspunktet vil uansett aldri bli likt. Se bare til tidligere østblokken, Syd-Amerika og andre steder sosialisten har fått herje fritt. Regimene og enkeltpersoner har jo sittet med sugerører ned i statskassa...

OK. Ja, det gjelder alltids noen i Rødt.
Men akkurat det jeg siterte deg på hørtes ut som noe som er vel så vanlig blant døtre av Høyrevelgere på beste vestkant.

En skal ikke stikke seg ut. Alle er like. Osv.

Om livet går til helvete så er ikke den eneste muligheten å sitte å klage over at alle andre har mer enn en selv samtidig som en gir samfunnet ansvaret. Det er faktisk sånn at det går an å nullstille og starte på nytt. Gårsdagens feilgrep er morgendagens erfaringer (Og langt fra bestemmende for veien videre.)!

Offentlig- og privatsektor er litt som skilandslaget. Privatsektor er løperene mens offentligsektor er trenere, smørere og andre støttespillere.

Sveits er ikke en oljenasjon, men har BNP per innbygger som nær matcher Norges, så å anta at Norge uten oljen nødvendigvis hadde vært så mye annerledes blir en overforenkling.
Hadde ikke Norge funnet olje hadde vi vært tvunget til å satse bredere på andre næringsveier, og på lang sikt kanskje kommet enda bedre ut av det enn nå.

"Janteloven" er Aksel Sandemoses beskrivelse av hvordan arbeiderklassen undertrykker seg selv. Når folk bruker dette som et argument mot arbeidet for sosial utjevning, blir det omtrent som når Trumpegutten roper "fake news".

Da kan du kanskje forklare hvorfor Norge ble hengende etter i etterkrigstiden? Økonomien skjøt jo først fart etter at vi fant olje...

Vi burde gjort som Sverige. Satset på 2 hester og hoppet over på riktig hest rett før den ene falt. Og så etterpå fordømme nasisme, Men først etter å ha solgt masse jernnmalm til Tyskerne da.

Det har jeg heller ikke på påstått. Det er en gjensidig avhengighet.