Hva skjer når en ikke betaler ...

Det blir jo helt tullete, Fyren velger jo selv å jobbe 70 timer i uka. Hvis han ikke liker det bør han skaffe seg en annen jobb.
Sutring over feil selvvalgt yrkesvalg er nesten verre enn dorulldugnad().

Jeg kjøpte med hjelmkamera og det ble flittig brukt til å filme jr. I en eller annen park i et skisenter når han var 5 år så kjører han etter noen litt eldre gutter og hopper og lander på ryggen/hodet (hjem) på et rør/rail. Mistet pusten og slo seg litt. Dette filmer jo selvfølgelig jeg. Når vi kommer hjem skal jeg vise noe annet fra turen til kona, men dette klippet kommer jo opp. Hun blir så sur og mener både det ene og andre om mine evner osv. Etter det er jeg meget påpasselig med hvordan info siles og deles....

Advokaten mener sikkert hans fritid er mye mer verdt. Sånn rent objektivt så vet jeg ikke om det er riktig. Akkurat dette tror jeg ikke kan måles i penger.

Fritid er et knapphetsgode. Alle snakker om tidsklemma. Rent objektivt er fritiden din mer verdt jo mindre du har av den.

Jeg sier ikke at det fritar en fra å bidra med de viktige frivillige oppgavene som må gjøres. Men salg av dopapir er faktisk ikke en slik oppgave. Jeg tror nok den typen oppgaver gjør mer skade enn det pengene det faktisk driver inn bidrar positivt.

Klart en advokat som arbeider masse kan skaffe seg en annen jobb. Langt på vei de fleste trygda kan også jobbe. Men kanskje ikke det er dopapirsalg som skal være den avgjørende faktoren her?

Er det ikke lett å måle da? Hva må du ha i lønn for å jobbe en time med noe kjedelig i fritiden din?

Det kan godt hende en trygdet alenemamma som kun har noen timer i uka uten konstant smertehelvete verdsetter de fritidstimene høyere enn en høytlønnet advokat som ligger på sofaen og ser på titteboksen.

Jeg blir sittende med loddene fordi jeg er lat. Men om du er interessert så har jeg fortsatt lodd fra julelotteriet. Så om pengene sitter løst og du er glad i kjøtt (gris eller lam) er det mulig å få seg et lodd eller to

Jeg mener ikke alle har råd til å gjøre som meg. Loddene er heller ikke veldig tungsolgte. Til og med når jeg var ung solgte jeg lodd for laget ved å gå fra dør til dør. Ser ikke at det er håpløst. Man kan jo gjøre det som en felles aktivitet

Jeg tror mange ser merverdien i å være med på sånt, og derfor er man med.

Bare tull, man velger selv om man vil bruke fritiden sin på å jobbe eller på å sykle.



Det finnes ingen vanlig betalte jobber i Norge som ikke gir folk mulighet til å leve et anstendig liv hvis de jobber en vanlig arbeidsuke (ja, jeg vet noen kommer til å vær uenig med meg, men setter det i stor grad på spissen). At dorulledugnad dog burde være forbudt ved lov er vi nok enige i, akkurat som badeslippers (ikke sikkert vi er enig der).

Nå kødder du med fredriks, ikke sant?

Forbud mot badeslippers av Adidas-typen ja. Havaianas nei.

Fritid er ofte noe man prioriterer. Har man valgt at karriere er viktig og ønsker å bli partner så kan man ikke klage over at man må jobbe mye? Trodde det var en kjent sak at de aller fleste mål krever et offer.

Merverdien ved å delta i en dorulledugnad ligger vel i at man slipper å engasjere seg i en diskusjon om det er bra eller ikke...

Det var ment som kommentar til avsnitt 1.

Hvor mange har solgt doruller for klubb/idrettslag i 2016?

Skal oppsummere litt nå. Vi tar utgangspunktet i doruller som kjøpes for 600,- og selges til 1200,-, fortjenesten ligger på 600,-

a) man kjøper dorullene, selger dem og gir fortjenesten til klubben
b) man kjøper dorullene, kjøper dem selv og gir fortjenesten til klubben
c) man kjøper ikke dorullene men betaler fortjenesten inn til klubben (merk at klubben da får inn fortjenesten og fortsatt har mulighten til å la andre selge denne lettsolgte varen videre, da med dobbel fortjeneste)
d) man kjøper dorullene, kaster dem i søpla fordi man ikke vil selge noe man ikke ville kjøpt selv og gir fortjenesten til klubben
e) man kjøper ikke dorullene og melder barna ut fordi man ikke har råd til å kjøpe doruller selv for tre barn på barneidrett

Flere muligheter?

Hva er greit av disse mulighetene, hvem kjøper seg fri for dugnad, og har alle råd til å selv velge en av disse mulighetene (minus e) da) slik at alle, både rik og 'fattig' stiller likt i fellesskapet?

Har kjøpt både i 2015 og 2016!

Fikk levert på døra av noen som kjørte en halvtime for å bli kvitt dem.

Har lovet meg selv at jeg aldri skal lange doruller selv.

Se der, ja. Der er vi enige.

Selvrealisering gjelder for oss alle. Selv med unger som til tider har krevd mye oppfølging så føler jeg ikke at jeg ikke har fått det som behøves. Så er det klart at man kan alltids tenke seg å få gjøre mer av sine egne ting, men det er en vurdering man får ta før man får unger, og før hver en av de.
Jeg ser ikke det å ha unger som er aktive, og det å bidra i ungenes aktiviteter som noe problem for selvrealisering. Samtidig vil jo det være avhengig av hva ungenes aktiviteter består av, og hva ens egne aktiviteter består av. Om ungene skal på turn 6 dager i uken, samtidig som du selv helst ønsker gå toppturer milevis hjemmefra flere anger i uken, så kan det så klart være et problem.

Ungenes aktiviteter organiseres mye mer enn før, helt klart. Samtidig er det den veien det går med alt i samfunnet. Det har gått gradvis fra at man dyrket all mat selv, hogg tømmer til eget hus og laget all mat fra bunnen av, via at man kun hjalp snekkeren med huset og mor kjøpte maten som hun så laget, frem til at vi flytter inn i nøkkelferdige hus og får maten levert omtrent ferdig på døren. Vi har outsorcet mer og mer av våre private gjøremål.
For min del ser jeg både positive og negative sider ved det. Det positive er at vi har fått mer fritid, ikke bare utenfor jobben, men og den jobbfrie delen av livet kan vi disponere mer som vi vil. Og det er ikke slik at ungene sysselsetter seg selv hele tiden, slik vi gjorde da vi var unge, men ungene klarer seg vel fint for det. Som du sier så er det slik at mange mister en del sosialt om de ikke er med på de rette tingene, men var dette så mye bedre før da alt var uorganisert? Om du da ikke var en av gjengen så hadde du absolutt ingenting å finne på fordi du ikke fikk lov til å være med. Nå kan du i det minste være med på aktivitetene du vil.

Enkleste er vel flaskeinnsamling, det har jeg sansen for.

Sånt tull driver 'fruens' idrettslag ikke med. De har forøvrig veldigbra økonomi.
Skal dog ikke fortelle hvilken bransje de er i.

Soleklart, og det gagner hele samfunnet ved at man kan rydde langs veiene. Kanskje man kan få noen bedrifter eller kommunen til å dobble inntekten.

Sånt, da har vi fått til et godt alternativt forslag til dorulledugnad.

f) man melder barna ut og deretter inn i en annen klubb som ikke styres av raringer

Bra alternativ ja.

Hva med disse to?

selge dorullene!
eller
levere dorullene tilbake! (sorry gikk ikke)

Så får man ta opp at praksisen stinker, og motsette seg doruller neste år.

Du vet at jeg har sagt det er prinsipielt og ikke logisk? For å spørre tilbake; bør man kunne kjøpe seg ut av alt? Evt. hvor skal man sette grensen?

Tror ikke dette har så mye med raringer å gjøre. Noen velger noe de har troen på. Ordningen fortsetter år etter år fordi ingen sier i fra at ordningen stinker. Veldig få har synske evner?

nei enda bedre:

g) man foreslår på årsmøtet at klubben skal øke omfanget og gå inn for en fullsortimentløsning på dagligvarer med nettbestilling og effektiv levere-på-døra-logistikk. Konkurrere ut kolonial.no

h) man foreslår på årsmøtet at klubben skal revitalisere dugnaden og starte dugnadskassa med nettbestilling og effektiv levere-på-døra-logistikk. Konkurrere ut alle matkassene.

For å ta det tilbake til der det startet. Tror de fleste klubber og klasser er villige til å ta diskusjonen. Tror Produktene som omtales som salgsdugnader velges med bakgrunn i tilgjengelighet. Noe deler av denne diskusjonen viser er jo at mange ikke orker å ta diskusjonen en gang. Gjør man ikke det så må man følge det flertallet bestemmer....

Om fenomenet skal bort må man nok gjøre noe annet enn å ønske at det skal forsvinne.

Jeg ser ikke helt forskjellen på mitt og ditt forslag, men frykter at du ikke mener forslaget ditt som en fleip...

Det beste ville jo vært om man kunne satt voksne og barn i litt skikkelig jobb. Gjerne i egen regi med egen avtale med idrettslaget om fastpris. Så kunne idrettslaget fått en symbolsk sum som takk for arbeidskraften mens man lo hele veien til banken