Noe av et beste jeg har gjort for helsa mi (brød)

*Been there done that*

Ja den sulten kan jo være en utfordring, spørsmålet er jo bare hva du gjør med den. Det er vel ikke så mye å lure på resultatet om det løses med "brus,sjokolade og godteri" med overspising av hjemmebakt brød.

Det beste jeg har gjort for helsa (utover å begynne sykle) var å kutte ut alt pseudosvada om alt jeg kan/ikke kan spise. Det ble ganske stusselig å sku leve på økologiske gulerøtter uten å kunne drikke vann fra springen (for det er jo ikke bra det eller).

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-ernering/kostrad-fra-helsedirektoratet

KISS-prinsippet?
Dropp alt åpenbart dårlig, tren mer og spis litt av "alt".

Inuitten har forholdvis høy forekomst av D. 2. De har levd paloedieten inntil nylig og blr nå bombet med junkfood. Problematisk ja.
En del av urbefolkningen i Nord-Amerika er også utsatt for høy forekomst av D. 2, ikke pga. et paleodiet men de hadde en diet med utelukkende lavglygemiske ingredienser. Frem til de ble prakket på junkfood. Problematisk ja.

Ikke umulig at D. 1 blir mer en sykdom av vår tid. Ikke sikkert man fikk spredd sine 'dårlige gener' følr man strøk med pga. sykdommen. Akkurat som mange andre sykdommer, kreft, visse typer hjerte og kar sykdommer mm. Vi blir rett og slett for gamle.

Er livsstilen til inuitter og andre urbefolkninger uendret etter at de begynte å bli bombet med junkfood?

Livstilen har endret seg for en god del av dem. Det finnes fortsatt grupper som akkurat som samene holder en forholdsvis tradisjonell livstill, men mange har fullstendig endret levesettet ja.

Det trenges nok en del forskning til for å avgjøre i hvilken grad livstil og genetikk spiller en rolle, men det er ting som peker på at tilpasning til forholdene (kulda) har funnet sted i løpet av forholdsvis kort tid. I hvertfall sett i lys av paleodieten som baserer seg (delvis?) på at mennesket ennå ikke har tilpasset seg til et diet med mer karbohydrater en før (om det i det hele tatt er tilfellet).

"Kort" som i "ikke lenge siden", eller som i "skjedde på kort tid"?

Kort tid på Grønland (ca. 5000 år hvis jeg husker rett) og der muligense både og. Kort som i ikke alt for lenge siden og kort som i i løpet av kort tid. Grønland har i denne perioden vært ubeboelig i flere perioder.
Disse regner man som etterkommere av tidligere innflyttere til Nord-Amerika som kom over Beringstredet (i flere bølger) så tidlig som for ca. 15000 år siden (igjen hvis jeg husker rett).

Lactoseintoleranse er kanskje også et godt eksempel på hvordan matvaner i løpet av kort tid kan gi utslag i endringer i genetikken.

http://www.news-medical.net/health/Lactose-Intolerance-History.aspx

Tilpasning til kulde vil jeg anta startet allerede i Sibir, og jeg ser at genforskning antar at de første mennesker ankom Sibir for rundt 45000 år siden. Det vil si at urbefolkningen på Grønland nok har hatt mye lengre tid på tilpasning til kulde enn vi som du påpeker har behøvd for å utvikle laktosetoleranse.

Har du drukket rødbete-juice? Det smaker ikke digg! Grusom smak...

Jeg har drukket det. Derav konklusjonen om at mitt liv er bedre på hamburgere og generell god mat og drikke.

Når var tilpasning til kulde ikke utgangspunket, det var forskjellig følsomhet for å utvikle type 2 diaetes bland de forskjellige befolkningsgruppene i f.eks. Nord-Amerika som linkes til forskjellige dieter av forskere.
Klimaet i bla. Siber var etter 45000 bce over lang tid ustabilt, pga. istider med mulig årsak, akkurat det som gjorde det mulig at folk kunne flytte over land til Amerika, stenging av Beringstredet som samtidig stengte for golfstrømmene som kunne stabilisere klimaet slik der er i dag. Og som har ført til utvikling av samfunn basert jordbruk som vi ser i dag

Har du prøvd juice av syltede rødbeter? Det er digg, akkurat som av sylteaugurker.

Og virkningen er sikkert like god som ren rødbetjuice.

Kan anbefale kokte rødbeter og. Kiwi har ferske rødbeter (bundt) akkurat nå.

Jepp, vet det, og poenget er det samme; tidsperioden som man har hatt til en tilpasning har potensielt vært mer enn lang nok til at man kan finne forklaring i forskjell i gener.

Når følsomhet for D 2 linkes til inntaket av kost med ekstrem høy fiberinnhold og lav GI og knyttes til den lokale pålantefaunaen så er akkurat poenget at store endringer i klimaet minsker sannsynligheten drastisk for at det ligger 50000 år med tilgang til samme type mat som har ført til endringene.
I tillegg knyttes en lignende overgang fra høy fiber-lav GI-diet til et med med mindre fiber og mat høyere på GI til utviklingen av jordbruket som fant sted etter stabilisereingen av klimaet 10-15000 pår siden. Den ene eller den andre veien, forholdsvis kort tid.

Vet vi i hvilken grad variasjoner i klimaet i de nordlige delene av verden under siste istid som startet for over 100.000 år siden i perioder kunne gi relativt god tilgang til mat høyere på GI? Og hvor "god tilgang" trenger man for at det skal være utslagsgivende? Og kan det ikke være slik at perioder på noen tusen år med dårligere tilgang vil kunne utvikle følsomhet, som man ikke nødvendigvis helt mistet i perioder med bedre tilgang?

Hjelper jo ikke å spise tradisjonelt når alkoholen tar over?

Paelo-dietten ble kostbar, og jeg ble i dårlig form. Orket mindre. Gikk tilbake til brød, men fungerer mye bedre etter jeg byttet det ut med ris. Skal ikke tro på alt man leser på nettet, og særlig ikke når det er folk som tjener penger på det. Hadde ikke folk spist kjøtt så hadde det ikke vært sult i verden. Jordbruk blir bygget ned for å dyrke mat til dyr.

http://powerathletehq.com/2016/10/18/white-rice-or-brown-rice-which-is-better-for-you/

Anbefaler "What the Health" på Netflix.

Det er vel ikke hele sannheten. Maten må jo også distribueres til dem som sulter.

Ikke i følge hva som står her: http://www.earthoria.com/global-hunger-the-more-meat-we-eat-the-fewer-people-we-can-feed.html

The World Watch Institute sums this up rightly, saying, “Meat consumption is an inefficient use of grain"”the grain is used more efficiently when consumed by humans. Continued growth in meat output is dependent on feeding grain to animals, creating competition for grain between affluent meat-eaters and the world’s poor.”

Jeg gjorde noe ganske dumt for ca 3 år siden:: leste en artikkel om fordelene ved glutenfri diett, og pga stadige mageproblemer (brukte 1-2 pakker Imodium pr måned) fant jeg ut at jeg kunne prøve. Og det fungerte kjempebra! Allerede dagen etter forsvant så og si alt av mageproblemer og jeg har ikke kjøpt en pakke Imodium etter det. Så at det fungerer for meg er jeg ikke i tvil om.

Men - jeg vet ikke hvorfor det virker.
Det kan være Cøliaki.
Det kan være hvete-allergi
Det kan være FODMAP-følsomhet
Når jeg ikke har noen offisiell diagnose er det ingen støtte pga "..dyrere kosthold" slik de med godkjent Cøliaki-diagnose får. Det kan også hende jeg begrenser kostholdet unødvendig.

Men - for å få en diagnose må det spises gluten i 6-8 uker (med tilhørende problemer) og det har jeg foreløpig valgt å ikke utsette meg for.

Derfor er mitt råd:
Om du mistenker matintoleranse - få det utredet skikkelig før du gjør endringer. Personlig har jeg dårlig erfaring med fastlegens kompetanse på området så sørg for at du kommer til spesialist. Cøliakiforeningen har en grei side hvor du bl.a. Kan stille spørsmål til spesialist. Og det er mye informasjon om FODMAP der ute. Monash universitet i Australia er vist senteret for forskning på området.

Og vær så snill: Det er ikke alle som ber om glutenfritt som gjør det pga en litt forvirret forståelse av at det er sunt. Det kan være for å holde seg frisk.

Har du teke blodprøve da? Da vil du vel kunne utelukke cøliaki viss du ikkje har det.

Blodprøve kan si noe om høy/lav sansynlighet for Cøliaki. Men ikke noe definitivt. Da kreves det fremdeles celleprøve. Men det forskes på alternativer. Og Norge er ganske langt fremme på området.

Hvis blodprøven ikke gir en indikasjon på cøliaki, vil som oftest heller ikke en celleprøve gjøre det. Men det hender jo, alltid unntak.
Gir blodprøven en ganske klar indikasjon, må man ta celleprøven for å få det stadfestet sikkert. Og da få ca. kr 24 000 skattefritt i årlig trygd resten av livet.

Så til de som ev. vurderer å prøve å kutte ut gluten: ta for all del testene først slik at dere fortsatt har de nødvendige skadene på tarmtottene!

Helt enig med det du skriver. Og et poeng til: man KAN ha reelle problemer forårsaket av kosthold selv om det ikke er Cøliaki. F.eks Emil Hegle Svendsen har såvidt jeg har forstått en variant av FODMAP-følsomhet. Så det gjelder å stå på, og ikke la seg avskrive med en "diagnose" om nervøs tarm. Det er mange alternativer.