Svømming og pusting

Jeg har bestemt for å lære å svømme ordentlig. Har startet først med brystsvømming og det fungerer ganske bra egentlig. Jeg er veldig bevisst på teknikk og puting og har studert en del Youtube-videoer.

Det som derimot ikke funker helt er at jeg fort føler jeg får for lite luft. Jeg har prøvd forskjellig fart og frekvens på svømmetak og pusting, jeg prøver å være bevisst på skikkelig ut- og innpust, men uten hell. Jeg svømmer også veldig behersket føler jeg. Etter 150 meter i dag måtte jeg ta en pause for å få nok luft, før jeg igjen kunne fortsette.

Det er ikke den generelle kondisen det skorter på, så hva gjør jeg feil?

Låter rart. Blåser du ut luft når du är under vann? Under bröstsimning pustar man ju riktigt ofta men det är klart att man kan ju inte puste hele tiden.

Jepp, er veldig bevisst på å gjøre det med pustingen "i henhold til boka".

Jag tror att det bara är att träna vidare och vänja sig med hur man pustar i svömming.

I crawl blir ju dock allt vanskligare.

Noe av det som er viktigst når en svømmer er forskjellene mellom når musklene er spent og avspent. Svømmer du med konstant spente muskler vil du bygge opp melkesyre og trenge meg oksygen.
Et langt og godt tak der du slapper av i glifasen og har riktig timing på beinspark er viktig. Ikke svøm for "bredt" med armer og bein men sørg for at det går fremover.
Tips: Svømming handler selvfølgelig om muskeltilvenning. Du bruker selvfølgelig muskler her som du ellers bruker lite/ingenting. Det tar tid å lære å svømme. Når jeg lærte å svømme crawl svømte jeg først 25meter crawl/25 meter bryst, så økte jeg til 50m/50m, og til slutt var det naturlig å egentlig bare svømme crawl.
Start nå med å svømme f.eks. 10x100m. Så øker du til 7x200m når du føler dette sitter. Så tar du 10x200m.
Men husk, slapp av i glifasen.

Tipper dette vil gå seg til med litt trening.

Kjenner meg veldig godt igjen da jeg startet med å trene crawl. Nå svømmer jeg relativt greit på under 40 min på 1,9km uten å være for sliten. Trikset for meg var å puste ca samme takt som når jeg jogger, noe som førte til at jeg puster på samme side (egentlig en fordel ettersom det ofte er bølger fra en side). Bare fortsett å trene, regner med det går over ganske fort.

Hvis du puster ut under vann (og inn over vann...) så skal du få mer enn nok luft. Da ligger det nok som de andre sier på musklene og hvilket behov de har.

Når det er sagt: Kunne du beskrevet nærmere følelsen av å ikke få nok luft? Hvordan framstår den?

Puster du slik at du får lufta ned i lungene? Det er fort å fokusere så mye på pusten av man bare trekker inn luft i øvre luftveier. Fokuser på å fylle lungene med luft. Og som andre sier, svømming er en tilvenningsak. Svøm rolig med lange drag. Fokuser på glifasen og ikke spenn krokken hele tiden

Litt vanskelig å beskrive følelsen, men det blir kanskje en mellomting mellom det man kjenner etter hvert om man holde pusten (men over et mye lengre tidsrom), og det som skjer når du tar deg skikkelig ut som i en langspurt.

Har du forsøkt å begynne å puste ut tidligere? Hvis du venter med å puste ut til rett før du du skal ta hodet opp over vannet igjen, så kan det være du får litt kort tid på utpustet. Du kan prøve å tenke at du skal fordele utpustet jevnt over hele glifasen, og se om det hjelper.

Ikke der problemet ligger heller. Jeg gjør som du foreslår; puster ut jevn over glifasen.

Det er kanskje som mange skriver; jeg trenger mer øvelse og at det kommer etter hvert.

Inntil da virker det som et bra forslag å kjøre det litt som en intervalløkt, med stadig lengre intervaller.

Tømmar du lungene skikkeleg? Trur nesten at fullstendig tømming er like viktig som jamn utpust. Med tomme lunger går innpust heilt av seg sjølv. Mine småmyntar.

Som nybegynner triatlet har jeg litt erfaring med å ikke få til pustingen. Fra å svømme 1500m med hodet over vann til å crawle 2000m? på siste Trondheim Tri uten "problemer" på bare 20? økter så handler det om å "slappe av". Og dette kommer med svømming, svømming og atter svømming. Men jeg har trua på å få tømt lungene ordentlig og ikke puste med 1/3 av lungen...

Gi det litt tid, det kommer seg.

Svømming er en pittelitt annerledes fysiologisk situasjon enn svømming og løping. Det som avgjør fysisk yteevne er forholdet mellom total volumstrøm av luft i lungene og blodgjennomstrømning i lungekarsengen. Det er blodgjennomstrømningen som er den begrensende faktor. Normalfysiologisk påvirker en liten gradient i tyngdekraften hvilke avsnitt av lungen som har høyest blodgjennomstrømming og trykk. Dette gjelder ikke når en ligger flatt i vannet eller er på tur med Ziggy, og krever tilvenning.

Som mange andre har vært inne på vil man i begynnelsen også bruke hauger av krefter på andre ting enn framdrift, ta et nybegynnerkurs i crawling og se hvor avslappet du klarer å svømme etterhvert, det handler om rytme og bruk av de riktige musklene.

Det har nå blitt 3 økter på 4 dager, og jeg har prøvd å være bevisst på rådene jeg har fått.

Første av øktene kjørte jeg 10 x 50 meter. Neste økt var planen 5 x 100 meter, men det siste draget ble på 200 meter.

Dagens økt var planlagt til 10 x 100 meter. Jeg startet med 9 x 100 meter og kjente at ting fungerte bra mot slutten, så siste draget ble på 600 meter. Og da var det ikke pusten som gjorde at jeg avsluttet.

Jeg tror at blant annet det at jeg prøver å slappe mer av, og at jeg konsentrerer meg om å puste ut mer med nesen er det som har gjort en forskjell. Jeg oppdaget også at jeg hadde en liten pause mellom utpust og innpust, og er nå mer bevisst på å unngå denne.

Nå kan jeg begynne å fokusere mer på teknikk, og få opp lengde og etterhvert også farten.

Deretter blir det trening på crawl etterhvert.