Ett tråkk og du er hekta? Nybegynnersvada!

Jeg innrømmer gjerne at jeg ofte har latt meg irritere over sykelister som ligger midt i veien og leker at de er med på Tour de France! Hvorfor gjør de det? Sykkel er noe man bruker når man skal en snartur på butikken, eller besøke naboen nedi veien! Slike sykelister må da være en gjeng tullinger?

Da den gode gamle, knallgule, Merida Matts Durangoen ble hentet frem fra vinterdvalen for litt siden, var det bare å innse at den hadde gjort sin misjon som sykkel. Den var rett og slett moden for å prøve et nytt liv som spiker, hermetikkbokser og ølbokser! Det var ingen vei utenom; Ny sykkel måtte handles inn.

Dette var øyeblikket da svigerfar øynet muligheten, grep sjansen, og foreslo at jeg skulle overta den gamle raceren hans. Den hadde bare stått og tatt opp plass etter at carbon-sykkelen kom i hus!

Min reaksjon var; Gratis sykkel? Kom med den. Handelen ble forseglet med et håndtrykk og under forutsetning av at jeg stilte opp som turkompis på noen av sykkelturen til svigerfar iløpet av sommeren.

Jeg har ikke syklet mange turene på den nye, gamle Miyataen min (en 914 fra 1990). Totalt er det vel kanskje snakk om i overkant av 10 mil. I forhold til dere andre her på forumet, så går det heller ikke fort når jeg sykler. Men til mitt forsvar vil jeg bare nevne at badevekta ikke stopper før den har tatt i bruk 3 siffer!

Til nå har jeg kun syklet korte etapper på 12-13 km. Snittfarten har ligget rundt 23- 24 km/t, noe jeg har vært fornøyd med. Husk på at jeg er nybegynner!

Idag la jeg ut på en tur som til slutt endte opp med på bli 24km lang. Jeg hadde planlagt å legge meg på en snittfart rundt 20km/t for å være sikker på at jeg skulle holde helt til mål.

Underveis skjedde det imidlertid noe merkelig. Flere ganger opplevde jeg å havne i en slags "flytsone" hvor føttene gikk av seg selv og sykkelen bare fly avgårde uten at det kostet meg mye (mulig det bare var nedoverbakkene??).

Etterhvert klarte jeg å holde meg i denne "flytsonen" i lengre perioder av gangen. Det ble moro å sykle. Det ble en utfordring å forsøke å finne tilbake til denne "flytsonen". Før jeg visste ordet av det begynte jeg å "angripe" motbakkene. Jeg sto og tråkket med et stort glis om munnen hver gang jeg "beseiret" en ny motbakke!

Hvordan sykkelturen endte? Planen om å legge meg på 20km/t i snitt for å holde helt inn til mål gikk i vasken. Jeg endte opp med å sykle fortere enn jeg noen gang har gjort; 24,8km/t i snitt. Syklet 24 km på litt over 57 minutter.

Idag var jeg en tulling på sykkel, og jeg elsket det! Jeg skal ut å sykle senere i uka også!

Svada, neppe. Dette ble jeg i godt humør av å lese!

Har bare et råd å komme med, kutt det ut før du blir hekta... he he...

Herlig lesing, takk!

Du kommer aldri til å se deg tilbake. Velkommen til den andre siden og et liv med mer mening!

One of us, one of us, one of us...

Morsom lesing!

Morsomt, og godt skrevet! :-)

den dagen det er sol 20°C ++ masse tid å ta av., så er det bare å holde seg inne! for etter slike turer så kan det hende man begynner å se på nye klær - sko - karbondeler - hjulsett - komputere.

og dette fører videre til at man begynner å se på trenings metoder for å øke farta .. som igjen fører til ei sykkelrulle og abm på zwift som man sitter å blåser svette igjennom hele vinteren før man melder seg på årets første landeveisritt!


så hold deg unna den solskinsdagen! for jeg dro ut den dagen..........

Omtrent det samme skjedde med meg i august 2013. En uke alene på jobb mens resten av familien hadde siste ferieuke. Syntes vekta hadde tikket litt vel mye opp i løpet av sommeren (i tillegg til at 45-årskrisa krevde at noe måtte skje) og plukket frem hybridsykkelen (2.999 tror jeg den kostet) som hadde stått omtrent urørt noen år mens jeg gikk tur m hunden når jeg ikke satt i sofaen.

Syklet søndag kveld, mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag. Resten av gjengen kom hjem lørdag og jeg hadde egentlig mest lyst til å sykle... Det ble 3-4-5 turer hver uke frem til jeg dagen før høstferien handlet en Bianchi racer. Opplevde en utrolig fartsfølelse og dumpet borti den lokale sykkelklubben. hadde lyst til å henge med dem og tenkte de så spreke ut. Syklet helt inn i november, handlet en tacx rulle og ble med på en del spinningtimer med klubben. Har ligget på ca 350-400 timer i året fra da og blitt en av de "forbanna harebikkjene som oppfører seg som idioter langs veien".

Er sykelig opptatt av hva som skjer på strava, snoker på nettet etter lettere deler, gadgets og annet.. og kjøpte en enda hissigere sykkel etter nøyaktig et år. Koser meg på langturer, har syklet 4 ganger på Mallorca, syklet ca 10 ritt og digger når syra sliter i kroppen.

Hadde en gammel porsche noen dager rett før det ble sykling (som sagt noe skulle skje) og hadde jentene mine syntes det var "litt" stas hadde jeg nå vært en sløv fyr med tiltagende pappakropp, mange sofatimer, noen turer med hunden, tur i skog&mark + på fjellet og en og annen kosetur med sportsbil (det siste er absolutt ikke for sent...)

I går kveld lå jeg faktisk å funderte på at jeg måtte kjøpe meg sykkelsko idag!

Så klart du må! og da så klart med karbonsåle. så pedaler. ambefaler Ultegra. kjempe pedaler. mye for pengene

Dette ble en god start på dagen. Morsom lesing.

Ai, ai! Sånn kan det gå når man uforvarende kommer borti det gode liv!

Selv mista jeg toget fra Lørenskog til Oslo en vårdag i 1994. Slengte veska på bagga, trakk filthatten godt ned på hodet og tråkka i vei på min 3-girs herresykkel.

Siden var jeg fortapt.

Jeg har alltid likt sykkel.. på tv. Det slo meg en dag at siden jeg syntes det er så forferdelig gøy å se sykkel på tv, kan det vel hende jeg syntes det er gøy å sykle selv også? Kjøpte meg en terrengsykkel i fjor høst, men fikk ikke syklet så mye pga sykdom. Først tidligere i vår fant jeg vel egentlig ut at det å sykle er grisemoro. Så da tråkket jeg på og kjøpte meg en computer, litt klær og et par sko. Fantastisk gøy!

Nå skal det sies er jeg er relativt fersk, formen er røti som bare det og vekta stopper på nordsiden av 100. Men fy flate, jeg gleder meg til neste sykkeltur!

Begynte som deg, men tilbake i 2008, den gang vekt på 176, i dag stabilt rundt 100.

Hit går veien fortere enn du aner Og det er bare å hygge seg, glede seg underveis

https://drive.google.com/file/d/0B_xrMTVzDxrIUVgxbkMtdjQwd1E/view?usp=sharing

Godt jobba!!

Du høres ut som et godt forbilde!

Galskapen fortsetter! Tok meg en kjapp runde ikveld etter at smårollinger var i seng.

Har en rute på 13km som jeg har syklet flere ganger nå. Til dagens runde laget jeg 2 Stravasegmenter. Ett for den siste km før jeg snur og ett for den siste km før mål.

Tidligere har jeg syklet denne ruten med en snittfart på rundt 24km/t. Da har jeg trodd at jeg lå opp mot maks av hva jeg klarte. Kom som regel i mål etter 32-35 minutter.

Ut fra start idag var tanken å se om jeg klarte å ligge opp mot 25km/t i snitt for å se om jeg klarte å nærme meg 31 minutter. Opp den første bakken smalt jeg ned i bukken for å gi litt gass bare. Plutselig var jeg ved rundkjøringen der jeg skal snu!

Da jeg nærmet meg den siste kilometeren kjente jeg at jeg faktisk gledet meg til å sette inn en siste spurt for å ta meg helt ut! Jeg må være i ferd med å bli sinnsyk!

Pesende, gispende og glisende seilet jeg inn i avkjøringen hjemme og konstaterte at jeg fullførte på 27,5 minutter med en snittfart på 28,5 km/t.

Det blir definitivt sykkelsko i nær framtid. Å tror dere ikke at jeg har begynt å lete på finn.no etter en pent brukt Garmin, gjerne med cadence og pulsmåler!

Jeg skal ut å sykle en ny tur i nær framtid også!

Beste tråden på lenge!

Det finnes hvistnok mange ting som har den egenskapen at man fort blir avhengige av dem. Noen av dem er ganske opplagte, mens andre kommer veldig brått på!

Idag la jeg ut på min, hittil, lengste tur. Strava-appen stoppet ikke før den hadde rundte 35km. Mange av dere vil kanskje tenke at det er den distansen dere sykler som oppvarming, men for meg var det et nytt steg i retning av noe jeg ikke helt klarer å sette ord på.

Så vil jeg nevne at jeg idag la turen gjennom Ryaforbindelsen, som er den undersjøiske tunellen som knytter sammen Malangshalvøya med Kvaløya.

Turen gjennom var 10 minutter med et enormt spenn i følelser. Ren skrekk på tur ned mot bunnen, mens en stemme i hodet sa; "ikke brems, ikke brems, ikke brems", og en annen stemme ropte; "breeeeeems!!!"

Turen opp var preget av alt fra total fortvilelse over hvor lang og bratt bakken var, til gryende optimisme da jeg kunne skimte dagslyset. Følelsen da jeg kom ut, var ubeskrivelig. Spesielt tanken på at for å komme hjem, måtte jeg gjennom det samme en gang til.

Turen over til Kvaløya hadde imidlertid en viktig hensikt: den ga meg tilgang til Strava-segmenter syklet av andre. For første gang ville jeg kunne måle meg opp mot andre.

Avhengighet kan være så mangt. Da jeg kom hjem, logget jeg meg på for å sjekke resultatene. For å si det på en pen måte, så er det langt opp til teten, MEN, jeg er inne på lista. Plutselig tok jeg meg selv i å sitte å planlegge hvordan jeg skulle angripe disse segmentene neste gang for å knappe inn noen sekunder og kanskje klatre noen plasser høyere opp! Det er det reneste vannvidd! Fullstendig galskap! Deilig galskap!

Man blir fort avhengig av Strava-segmenter... Jeg må nok en tur over på Kvaløya igjen i nær framtid!

Dette blir bra, det er ellers verdt å huske tidligere verdensmester Greg Lemond sine ord: "It never gets easier, you just og faster"

tenk deg om du har hatt en eller annen dings på styret som hadde fortalt deg hvor langt det er til stravasegmente starter. sier "GO" og gir det en indikasjon under hele segmente hvordan du ligger ann i henhold til din egen PR.

btw. det er bare å handle seg en garmin 520 - 810 eller 1000

random youtube klipp
link

Du har rett. Dette er gøy. Men over lang tid har dette til tider ødelagt sykkelgleden for min del. For intervall-trening er det artig å legge opp løyper med påfølgende segment, men for hele turens skyld synes jeg dette er noe ødeleggende.

Men jeg ville ikke vært funksjonen foruten. Noen ganger når man har kort tid til trening er det kjempeartig å bruke segmenter for å få opp pulsen. Jeg deler mine sykkelturer inn i tre typer:

1. Segment-jakt. Blir intervall-preget. Segment gull.
2. Langkjøring/O2-snapping. Segment ulurt.
3. Restitusjon. Segmenter bare plagsomt.

Men jeg er enig med SuperSand82, skal du kjøpe deg computer (som du skriver om i en annen tråd) er det lurt å gå for minst Garmin Edge 510. Trådløs synkronisering av treningsøktene er ufattelig komfortabelt og du får da med Strava-segment på kjøpet.

Har du god tid kjører du med telefonen en stund til. Det finnes gode styrefester for telefoner. Når neste generasjon Edge blir sluppet får du erfaringsmessig forrige generasjon (520, 810, 1000) ganske så rimelig brukt her på forumet.

Ellers fantastisk lesing. Minner mye om mine egne opplevelser tilbake i 2010. Plutselig hadde jeg liksom sykla en tur på 37 km. Det var RÅTT. Senere det året syklet jeg Lillehammer-Oslo (190km).

Helt enig! Dette ble også min konklusjon etter én kveld med 520.

Jeg sykler for andre grunner enn å konkurrere live med en virtuell konkurrent på små etapper av min turer - det være seg mine egen PR eller andres PR/KOM. De viktigste av egne PR kan jeg relativt godt utenat.
Dog er det morsomt å se i etterkant, og spesielt se hvordan hele turen gikk

har som regel denne funksjonen avskrudd selv. Hvis ikke jeg har som mål for turen å satse på 1 eller 2 segment. utover det så er det klokke - hr - distanse og kanskje watt kun jeg ser litt på innimellom

Jeg tror jeg klarer meg uten live-segmenter for øyeblikket.

Brukt Garmin 500 er på tur i posten takket være bjrgu her på forumet!

Så var det disse sykkelskoene da...

Man kan jo få Strava live på telefonen også.

Strava er jo en mye bedre avhengighet enn spill, sprit og piller ! ! !

Det er lett å se fremgang nesten fra gang til gang når du begynner på "null" men etterhvert blir kurven litt flatere og med varierende vind/forhold osv blir det lengre imellom oppturene dersom KOM'er og rekorder er viktigste.

Skal du bli ordentlig syklist p10 må du sørge for å kose deg med syklingen. Første høsten min var jeg dødsfornøyd og trodde jeg var sterkere enn en og annen med klubbdrakt som jeg presset meg forbi (før jeg hadde hørt om rolig langtur) med pulsen bankende utenpå trøya. Lengre og roligere turer er bra (innimellom) !

Finn deg noen likesinnede, gjerne i en klubb, som du kan lære av, sykle sammen med prate skit med, ta en kaffestopp sammen med og ikke minst diskutere alle livets viktige oppgaver (barbere ben, Shimano/SRAM/Campa, carbon/aluminium, farge på sokker, hvorfor man ikke kan ha tildekkede ben og korte ermer, hvor galt det kan gå om du ikke fjerner ventilhetten, hvor mye er det verdt å betale for å spare 73 gram på sykkelen osv osv)...

Lykke til ! ! !