Alkohol i jula?

Nå snakker du kjemi. Det finnes også emosjonell promille. Det er ikke alt som kan måles med en blodprøve. Og 6-åringen din forteller deg ikke nødvendigvis alt som foregår inne i hjertet og hodet sitt. Men jeg kjenner deg ikke og jeg kjenner ikke 6-åringen din. Dere ble nå bare brukt som et tilfeldig men hendig eksempel. Altså ingen beskyldning om noe som helst. Poenget er at barn merker endringer du ikke tror er der. Og jeg gjentar: Det trenger ikke å være en dårlig ting. Men det kan fort bli det.

Helt enig. Personlig liker jeg ikke generasjonsskiller. Ideal-festen er der voksne, godt voksne og 5-åringen komplementerer hverandre og gir hverandre en fest man ellers ikke hadde fått til.

Jula, er for meg tradisjon sett med nye øyne. Tradisjonen skal bevares, men samtidig nytolkes.
Nyttår, er litt det samme, men med mye større rom for kreativitet. Som barn likte jeg alltid nyttår best - og det gjør jeg fremdeles.
I år skal ikke Julen feires hjemme, og jeg merker at jeg er litt skuffet allerede - får ikke gitt kjærligheten som ligger i et godt måltid. Regner med at middagen kommer til å bestå av torturert gris...
Merker at datteren også setter pris på å være med på voksen-delen - og hvis hun foreslår noe, så prøver vi ofte det....(f.eks. oppskrifter. I sommer satt hun og ramset opp ingredienser vi skulle ha med. Hun kan også stå for krydder til ribbe, pølser og medisterkaker. ) Skal det være vin eller ikke i pølsene?
Jeg synes det spennende med hennes nyskjerrighet, og se reaksjonene på tre-nøtter-til-askepott...
Kort sagt: dersom jul reduseres til en barnegreie, blir den endimmensjonal.

Her kan du bytte ut alkohol/fyll med hva som helst, bilist, syklist, osv. og du kan si akkurat det samme. En idiot er en idiot uansett. En hissigpropp som banker laus på folk i fylla er etter min erfaring en like stor idiot når han er edru.

Det du oplever som mange, er trods alt stadigvæk kun en lille del af de som drikker, der er jo rigtig mange der godt kan finde ud af at drikke sig fulde uden at det er samme som at de bliver nogle røvhuller... Jeg er enig i at folk der ikke kan styre deres brandert ikke burde drikke, og jeg er også enig i at alkohol sådan helt overordnet er et stort samfundsproblem. Men samtidig er jeg også tilpas liberal til at jeg mener at folk selv skal have lov til at bestemme om de vil drikke eller ej, at nogle ikke kan finde ud af at opføre sig ordentlig skal ikke gå ud over alle de andre.

Uenig. En tidligere kollega av meg er verdens triveligste og snilleste mann når han er edru, men når han drikker blir han voldelig og hadde heldigvis vett nok til å slutte å drikke. Nå er han totalavholds.

Og det er nettopp derfor jeg er så lei av at det er "normalt" å drikke, mens du blir sett på som en freak om du ikke drikker.

får jeg se regnestykket ditt ?

Amen!

Jeg var på Dinner sammen med en (amerikansk) leverandør en gang og kom i prat med en kvinnelig representant fra leverandøren. Hun lurte på hvorfor jeg drakk brus og jeg svarte at jeg hadde sluttet med alkohol for 15 år siden. Da kunne jeg brått ikke fullroses nok for at jeg hadde holdt meg tørr i 15 år og at jeg taklet å være i festlig lag uten å sprekke og så videre.

Er det virkelig så spesielt å velge vekk alkohol?

Jeg nyter fremdeles øl ofte men da i alkoholfrie varianter. Om noen har tips om god, alkoholfri øl så er jeg åpen for forslag.

Normalt oppegåede mennesker klarer å beherske seg og forholde seg til hvordan man skal oppføre seg. Å drite seg ut en gang, kan skje de fleste, uavhegig av alkohol, men du snakker om dette som et gjentagende problem for folk, og da er man rimelig nedsnødd om man ikke gjør tiltak.

To ting jeg har tenkt på når det gjelder dette med drikking i jula:

1) Noen er kategorisk på at man drikker kun ett glass vin eller kun en øl, og i hvert fall bare en akevitt. Så er det stopp. Mulig jeg har veldig dårlig selvkontroll, men jeg vet med meg selv at i godt lag er det lite som skal til før man fyller på vinglasset med "en liten slant til" for å ha til den siste biten med kalkun, og den halve juleølen som står på bordet når man er ferdig med maten er god også mens man rydder vekk fat og glass. Jeg tror "kun ett glass" fort fører til kanskje et halvt eller et helt glass til, og plutselig er man ørlite der hvor ungene ser og senser at noe er annerledes. Sikkert ikke farlig, men jeg er rimelig sikker på at ungene merker det fort.

2) Noen er beinharde på at det ikke blir jul uten at man får ribbe, øl og akevitt. Blir det ikke det, man kan like gjerne sitte hjemme. Tradisjonsbundet trassdrikking, nærmest. Jeg synes at folk gjerne kan ta et glass vin eller to sammen på middag med mine barn, men hadde ikke likt det om ungene måtte kjenne på spritdunst av folk som står dem nær. Når man selv er edru (og ungene er jo gjerne det), kan det være en heslig lukt den spritdunsten.

Drikker selv et par glass vin til maten på julaften, og tror ikke ungene tar skade av det. De merker nok at stemningen rundt bordet er god, men det er jo også en veldig spesiell dag så alle er jo i god stemning i utgangspunktet. Å drikke vin eller øl fordi det løfter maten synes jeg er langt innafor, men å drikke sprit på trass for å få julefølelsen synes jeg er uttafor.

For meg handler det om at det er et enormt drikkepress i samfunnet og alkohol har blitt normalisert. Det kan for mange være vanskelig å styre inntaket fordi det er normalt å drikke, og at de føler seg utenfor eller sett rart på om de er edru. Jeg håper at mitt totalavholdsstandpunkt fører til at det blir lettere for folk å si nei om de sliter med å styre inntaket, ved at de ser at det fins faktisk folk som ikke drikker uten å måtte gjemme seg bak at de er gravide eller at de kjører.

Jeg endrer sinnstemning av bare å være i et godt lag. Med eller uten alkohol.

Jeg regnet litt feil da jeg regnet vekt og ikke volum. Promillen blir 0.13.

Slik regner jeg: Jeg veier 90kg. Kroppen min inneholder 70% vann, det vil si 63 liter. 6.4g alkohol tilsvarer et volum på 8,2ml. Når 8,2ml fordeles på 63 liter vann, blir andelen alkoholvolum 0,13o/oo

Mange "normalt oppegående mennesker" kan gå bananas og drite seg loddrett ut på julebord år etter år, selv om de normalt sett klarer å beherske seg. Så kan man diskutere hvorvidt en gang i året er et "gjentagende problem" eller ikke. De det gjelder vil sannsynligvis si at det ikke er noe problem; "det er jo bare en gang i året".

Jeg ser ikke problemet med at barn merker at voksne blir påvirket av alkohol så lenge de voksne fortsatt greier å oppføre seg. Fra barndommen har jeg sett mine foreldre drikke både på fredager og på julaften uten at jeg noen gang har sett de "fulle". Jeg har ingen dårlige opplevelser med foreldre og alkohol gjennom 33 år og har heller ingen betenkeligheter med å la de være sammen med barna mine selv om de drikker alkohol.

For meg er det ikke gitt at voksne endrer seg når de drikker alkohol i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å drikke alkohol foran mine barn.

Dette er eg heilt einig i, og det er ein av mange dårlege ting i samfunnet vårt. Sjølv har eg hatt fleire (til dels lange) periodar som totalfråhaldsmann – litt av omsyn til andre, men mest fordi det har vore det beste for meg sjølv.

For ein del år sidan jobba eg i eit departement. La meg fortelja om ein gong vi var på selskapeleg tur med «seminar», hotellovernatting, middag og – sjølvsagt – alkohol. På den tida hadde eg sikkert ein litt vanskeleg periode psykisk, for eg drakk ikkje, og alkohol har ein tendens til å forsterka angsten min (etter først å ha hatt motsett verknad). Før middag var det lagt opp til velkomstdrinkar og vrimling på burgunderteppelagte golv. Eg sosialiserte på mitt normale, mildt nerdete og keitete vis; eg deltok i vrimlinga utan å gjera spesielt mykje nummer ut av korkje meg sjølv eller det faktum at eg akkurat da var alkoholfri. Det hadde ikkje gått lange tida før ekspedisjonssjefen i ei av avdelingane kom bort til meg og spurde: «Karlsen, drikker du ikke?» Det var ikkje vondt meint, og sikkert heller ikkje meint som press av noko slag, men eg fekk lyst til å gi fyren ein lærepenge, så eg svarte: «Jo, du skjønner det at eg har eit psykisk problem som gjer at eg ikkje har godt av alkohol akkurat no.» Den joviale ekspedisjonssjefen vart brått opprådd for replikkar, mumla brydd for seg sjølv og lista seg vidare innigjennom skogen av stettglas. Poenget mitt? – Det er først når ein skal delta i vanleg sosialisering utan sjølv å drikkja at ein oppdagar korleis drikkjepresset gjennomsyrar samfunnet vårt.

Når alt dette er sagt: Eg liker alkoholhaldig drikke. Iblant liker eg også rusen. Det hender til og med at eg elskar rusen høgare enn livet. Men det gjeld å passa seg. Og det gjeld å passa på kva verknad eigen atferd har på andre.

Jeg drikker når det skal være. Julaften, en tirsdag i November, en søndag ettermiddag eller den dagen Limoncelloen e.l mener de(n) er ferdig(e) og klar(e) til å smakes på. Beruset er det mange år siden jeg har vært.
Å vise "ansvar" for andres manglende styringsevne for alkohol ved å knapt ha noe på bordet foran ungene fordi det skal være skadelig for dem er bare vås og et forsøk på å gjøre oss alle medskyldige og villige til å godta pol, taxfree og en solid skatteinntekt til staten. Jentene mine er blitt "voksne" og de er og har vært særdeles sjeldent på fylla.

Er dagfink og jeg de eneste her inne som kan innta et standpunkt som ikke rettferdiggjør vårt eget alkoholkonsum? Er kognitiv dissonans så umulig å leve med, eller er det rett og slett ingen her som gjør noe galt?

Hva mener du? Jeg trenger hverken å forsvare mitt eget konsum eller begynne å diskutere andres standpunkter. Er jeg med i klubben deres?

Så du mener det er vås å være medmenneskelig? Er det viktigere for deg å drikke alkohol enn å ta vare på folk rundt deg? Det koster meg ingenting å droppe å drikke alkohol, tvert imot så er det en god følelse.

Hvilken kognitive dissonans er det jeg ikke greier å leve med?

Det finnes neppe noen klubb. Jeg kan ikke se at du har tatt noe standpunkt, og det er jo helt greit. Så mine spørsmål gjelder ikke deg, nei.

Greit svar på spørsmålet.

Det samme gør sig gældene hvis man er vegetar (har jeg hørt), eller hvis man som jeg gjorde en overgang, sagde nej tak til kage på arbejdspladsen. Jeg tror at det i nogle tilfælde skyldes at folk får dårlig samvittighed over deres eget indtag. Og så på den måde drejer fokus over på ham som ikke deltager.

Hvis jeg har besvart ditt spørsmål, gidder du besvare mitt?

Hvilken kognitiv dissonans er det jeg ikke klarer å leve med?

For det første: Har du vore i Danmark og opplevd at det er ein skilnad frå Norge? Vanlegvis er eg svært skeptisk til offentleg regulering, men ein relativt restriktiv alkoholpolitikk fungerer – iallfall til ein viss grad.

For det andre: Du er medskyldig i andres ulykke oftare og i større grad enn du har for vane å tenkja. Det gjeld oss alle.

Ikkje skap deg, GeirK. Du er ingen dum mann.

Utfordringa frå lektoren, slik eg tolkar henne: Er verkeleg alle sider av din omgang med alkohol heilt uproblematiske?

Jeg tolker ikke. Tolkning er gjetning på hva folk mener. Gjetninger er ofte feil. Jeg forholder meg derfor til det som skrives, og lektoren har skrevet at jeg har en kognitiv dissonans jeg ikke kan leve med.

At du synes at jeg skaper meg når jeg ber om en oppklaring på dette, er noe du er ansvarlig for selv.

Erkefeilslutning.

Underforstått: "jeg tolker ikke det lektoren skriver", siden det er det utsagnet vi disktuterer.

Ja - jeg vet at jeg tolket deg tidligere, men jeg presiserte da tydelig at det var en tolkning.