Fedme

Men når skal du begynne å diskutere sak fremfor diskusjons-/argumentasjonsteknikk, Geir? For de største avsporingene i denne tråden er dine. Du har ikke ett eneste innlegg som er on topic.

Endelig en popcorn-tråd.

Både ja og nei.

"Fedme" er BMI over 30.

Jeg glemte å skrive aktive syklister - så er det oppklart.
Blant mosjonister så finnes det alle kroppsformer - og om noen synes dette er rart - vel, da har de lite annet å finne på i hverdagen.

ligger litt i ordet - eller hva? mosjon...

De færreste mosjonister har nemlig som mål å være strippet for fett på kroppen, de bruker en aktivitet for å holde seg sånn noenlunde i god form. Være seg det er sykkel eller annen aktivitet.

Redigert: Når man sitter på en sykkel så ser man alltid litt feitere ut enn det man er også. Det er relativt naturlig at maven blir større når man presser seg ned mot knærne i en sittestilling. Så på sykkel så kan nok en "normal" person se litt feitere ut enn når han løper.

En må huske på at muskler veier mer enn fett. Syklister pleier å ha en større andel muskler i beina enn ikke-syklister. Dette vil gi en noe høyere BMI.

BMI er en skikkelig ræva måleenhet for evt. fedme.
Kroppsbyggere er pr. def. overvektige

Det er jo fredag, tross alt.

Flott at du forstår det, kanskje TS forstår det også - etter å ha lest litt i tråden.
For det var han jeg refererte til - ikke deg.

Punktforbrenning fungerer visst ikke. Det er blitt gjort forsøk med tennisspillere som bare bruker en arm, det var ikke signifikant forskjell i fettprosent på h/v arm. Ellers har det vært morsomt med en undersøkelse om hvor mange som kompenserer middelmådig form med vektnedgang. M Kaggestad nevnte på TV at det var forunderlig mange som fokuserte på vektnedgang i stedet for å komme i litt bedre form. Tror forresten det er mange her inne som hadde fått sjokk skulle de henge på noen kraftkarer på feks L-O. Mange seige med krutt i beina der.

Jøss, dette enkle spørsmål har avstedkommet litt av en diskusjon!

For å oppklare. Jeg har ikke en skjult agenda om å krenke fete folk. Men som enkelte har presisert i tråden. Jeg har selv hatt betydelig dauvekt og elendig form. Og syklet da av meg ganske mye i starten. Men på et visst punkt kom jeg til at jeg bare ble i bedre form, og ble ikke kvitt mer av flesket. Vel, etter å ha tatt opp igjen ungdommelige gleder som langrenning og løping, samt noe lett styrke, så man snart, ved reisens slutt, en kopi av Michelangelos berømte tegning av den universelle menneskekroppen.

Spørsmålet er rett og slett om sykling ikke blir intenst nok for en jevn forbrenning når man når et visst punkt. Da tenker jeg ikke på elitenivå, der kost ikke spiller noe rolle. Men for tidligere og eksisterende med noe ekstra enegilagre og det kjente "fettminnet" som overvektige opparbeider seg og bevarer livet ut. Om det da ikke på hardere og variert lut til?

Håper ingen er såret og er ved godt mot nå inn mot helgen!

Det burde jeg ha sett. Beklager. Min feil.

Dette fettminnet skal vistnok i følge legen min omprogramere seg selv om man klarer å holde en fast og jevn vekt over en periode på 5 år, her ligger nok mye av utfordringen for mange som går ned i vekt. Man klarer ikke alltid å klamre seg fast til den nye vekta man oppnådd. Derfor opplever mange litt sånn jojo vekt.

Så det er vistnok normalt at man går ned en del, stopper opp, står stille også kan man begynne å gå litt nedover igjen. Uansett, har man vært overvektig - og ikke "sykkelfeit" så er det nok dessverre for mange av oss litt vanskelig å nå "normal" kroppen igjen.

For min del har jeg sluttet å bry meg, jeg trener mer eller mindre daglig, spiser sunt og er som jeg er. Formen er bra - og jeg tror jeg lever med god helse.
49 år gammel - så da får en være som en er selv om det itte helt vart som det sku.. inni - er vi som kjent like, både je og du

PS. Tror ikke folk ble så veldig støtt, var nok mer vinklingen på første innlegg som var noe uklar. Jeg for min del tenkte nok at du var som meg - lurte på om det ikke funker å sykle. Min påstand er at det fungerer veldig godt - men ikke uten andre virkemidler som matmengde - og trolig riktig matvare.

hehe, også har jeg fått en ny greie siden jeg sykler sånn "passe" greit, det er faktisk litt kult å se øya til tynne folk sperres opp når man fosser forbi de, både på flater og i bakker. Klart - det er langt igjen til de beste i alderklassen, men dit skal jeg ikke uansett vekt.

Koser meg med syklingen på det nivået det er på i dag - det holder i massevis for en mosjonist som meg. Nada problem med å ta meg ut skikkelig heller.

I dag hadde jeg ei økt på RR, tråkka beinhardt hele "runden min" - 50 minutter i sone 3 + 20 minuter i sone 4 = totalt 70 minutter hard trening - hvor null minutter var under sone 3. Dette er hard og god trening. Krever litt av psyken - men det er jo en egen "kamp" vi alle har - uansett vekt kategori.

Men - jeg har løpt mye (ikke nå for tiden grunnet knær som krangler etter overdrivelse) - og jeg mener og tror at løping gir enda bedre effekt - all den tid dette aktiverer flere muskler. Tar litt mindre tid også. 1 times i løpesko gir etter mitt syn samme trening og kanskje litt bedre trening enn 2 -2,5 time på sykkel.
Dette er utifra hva jeg selv har opplevd på egen kropp.

Dette lurer jeg seriøst på. Med all kunnskap vi besitter vedr kosthold så går fortsatt McDonalds, Coca Cola og Maarud så det suser

Det tror jeg dessverre er så enkelt som at det er enkelt og billig.
Folk vet at det er dumt å røyke, drikke mye alkohol, kjøre i påvirket tilstand, slå kona/mannen - ja listen er lang. Men folk tyr til det enkle, billige og til tider opplagt dårligste valget hver eneste dag.

Vi kjører bil, flyr billig til London - enda vi VET at dette ikke er til det bedre for miljøet vårt - - så man kan neppe kalle oss så fryktelig smarte som vi selv til tider hyller oss selv for å være.

Det er en del forskning som viser at "fettminnet" er enda mer varig, kanskje livet ut.

Overvektige og da særlig "sykelig" overvektige har flere fettceller (og antallet fettceller henger sammen med når man har lagt på seg mange kilogram). Ved slanking blir cellene mindre, men ikke færre. Derfor går vekten lett opp igjen. En person som har veid 200 kg og gått ned til 85 kg må i lang tid (kanskje 15 år, kanskje livet ut) spise mindre enn en annen person som også veier 85 kg, men som har hatt dette som sin vanlige/høyeste vekt.

Et par kilder:
https://www.weight.com/weight/causes
http://centennial.rucares.org/index.php?page=Obesity

Jeg ble bare begeistret av Raskalls elegante manøver :-) Om du ikke er enig i at de to utsagnene han holder opp mot hverandre spriker litt er det helt OK. Vi trenger ikke være enige.

Det er passe drøyt å spore av tråden med innlegg om diskusjonsteknikk og så beskylde den som kritiserer avsporingen for å spore av tråden med innlegg om diskusjonsteknikk.

Ps. Dette er ikke en avsporing - bare et svar på den siste avsporingen din.

Jeg tror det er din og Raskalls logiske analyse som svikter her siden dere sidestiller det å identifisere negativ semantikk med å fantasere om avsenders motiver.

Men konsekvensene av å spise møkkamat er litt mer umiddelbare og også veldig personlige, så de valgene er vanskeligere å forstå for meg, McDonalds er lettvint, ja - men billig er det ikke.

Hvis folk kravler ut av baksetet i sitt eget liv og setter seg bak rattet, så vil de fleste se at de har to valg:
a) Spise sunn og være normalvektig
b) Spise usunt og være overvektig

Så velger man ved å si "Jeg velger A" eller "Jeg velger B" og så står man for det valget.

Men hvis man legger lettere på seg, så må jo det bety at det finnes overskuddsenergi til å fylle opp alle disse fettcellene. Om en har dobbelt så mange av dem, så utgjør ikke det en forskjell med mindre det finnes energi å fylle dem med. Og overskuddsenergi oppstår bare når kalorier inn > kalorier ut.

Potetgulltråd dette da.

Det där tror jag är väldigt förenklat och också felaktig för många. Jag har spist endel usund mat i hela livet utan att vara överviktig och jag tror inte att jag är ensam om det. Många kan ju också spisa en massa när de är unga och behöver först tänka på vikten när de blir äldre.

Effekten av dårlig mat är nog inte så omidelbar som du verkar tro och jag tror också att man kan ha ett helt ok kosthold trots att man spiser på McDonals och tar en cola ibland.

McDonalds tycker jag också är rätt billigt om man jämför med annan mat man kan få tag i på byen.

Det er forskjell på folk. Noen legger på seg relativt lett hvis de spiser for mye, mens andre kan få i seg ganske stort kalorioverskudd uten av det betyr noe. Og her kommer bl.a. fettceller inn. Husk også at forbrenningen raskt blir lavere når man spiser mindre/lite, så hva som er riktig mengde kalorier er ikke konstant.
Men sykelig overvektig (altså 150 kilo+) blir man ikke av å spise for mye vanlig mat, da er det nok alltid sjokolade, muffins eller andre søte kaloribomber i store doser involvert.

Jeg tror det er vanskelig for meg og andre, som aldri har hatt BMI over 25 engang, å helt forestille seg hvor tøft det er og varig gå fra 200 kg til 80 kg.

Man kan ikke ha et kalorioverskudd uten å legge på seg. Hvor blir i såfall overskuddsenergien av?

Ja - det er helt sikkert knalltøft å gå fra 200 til 80. Derfor velger jeg den mye enklere jobben det er ikke å gå fra 80 til 200.

Jeg skrev "de fleste" - dvs mer enn halvparten av befolkningen. Det er et kanskje et feil anslag. Poenget er at for dem som har valget mellom de to, så må man velge a) eller b) og så stå for det.

En is for mye en dag blir ikke til fett på magen.
Man bæsjer ut ganske så mye overskuddsenergi.

Elvis spiste visstnok opp mot 55 000 kcal daglig mot slutten av livet. Kanskje ikke helt troverdig tall, men uansett, SÅ feit blei han ikke.

Vektøkning er ikke synlig om man ikke veier seg, og det gjør man sjelden før det begynner å synes. Fettet legger seg i bukhulen først, og en tynn person kan også være i faresonen for fettrelaterte sykdommer.

Og så må man se det i et historisk ernæringsperspektiv. Ferdigmat-industrien kom for fullt i vestlige land på 80-tallet og korrelerer i stor grad med fedmeeksplosjonen. Jo mer ferdigmat og lett / naturlig tilgang til disse næringskjedene, jo mer fedme. Og mindre mat fremstilt av basisråvarer, fortrinnsvis av en husmor i hjemmet. Se på filmklipp av skoleklasser fra 50- og 60-tallet og skolebilder av deg selv, dersom du vokste opp på 80-tallet. Dengang var det store debatter om at de som var overvektige ble mobbet. I dag er fedme helt vanlig, så denne problemstillingen er skjøvet over på de ekstremfete som er på grensa til å være pleietrengende for å få hverdagen til å gå ihop. Og moderat overvektige er i harnisk når modeller i blader blir fremstilt som normalvektige, de vil ha NORMALE modeller. La dem få se bilder fra noen tiår bak i tid!

Nå har heldigvis pendelen snudd. Mc Donalds og deres like er desperate etter å finne nye konsepter og næringsmiddelindustrien slikker villig røven til dem som vil ha bedre mat. Rema 1000 har alliert seg med matguruen Andreas Viestad, bl.a. Men hele matkapitalismen kan ikke overleve på at hver mann skal levere sine bgrensede nisjeprodukter på annethvert hjørne med en gårdsbutikk innreda i shabby chic stil, så forbrukerne må bare fortsette å sette press på dem og handle så etisk rett som mulig.

Og når vi kommer til Mc Donalds. Det som er i den maten er rent avfall ernæringsmessig. Så regnestykket er ikke kun om du blir mett for x antall kroner sammenlikna med i en anstendig restaurtant. Du må også ta med hva du må betale for å rette opp skadene kroppen får av å innta dette. Produksjonskostnadene for selskapet er mikroskopiske i forhold til hva de kan hente inn på hvert måltid de selger. Og for hvert fjols som handler der bidrar man til å holde liv i uvesenet. Det burde vært avgiftsbelagt å selge slik mat til folk, på linje med tobakk og alkohol. Å selge junk til en overvektig er direkte uetisk i mine øyne. Men det er nettopp slike de lever av. Så jo flere som får opp øya jo bedre.

Kilde?

Kan du være litt mere spesifikk her? Hvilke ingredienser er det du definerer som "ernæringsmessig avfall"?

Det var vel nærmere 65.000 kcal. Ikke helt troverdig nei, derfor en annen debunking anecdote:



Q: How much did Elvis eat a day?

A: My brother and I tried to debunk myths in the book. We’d read that Elvis’s daily caloric intake equaled that of an Asian elephant, which would be about 65,000 calories a day. We checked with a nutritional expert who said no way he ate that much. The expert estimated that Elvis ate not more than 10,000 – 12,000 calories a day. (The recommended intake for an average adult male is 2,500 calories a day.)


I kombinajson med en del 'medikamenter', for å ikke glemme dem.

Hvis jeg husker riktig så er graden av 'overskuddsenergi' som man bæsjer ut i stor grad relatert til at energien er utilgjengelig for det menneskelige fordøyelsessystemet: ie. energi som er lagret i f.eks. fiber, jeg trur ikke is inneholder mye energi som er vanskelig tilgjengelig for den menneskelige kroppen.
Tar jeg feil?