Blokkert sti i Lillomarka

Hei
Kom nettopp inn fra en litt over middels våt tur, men det var ikke det som var så ille. Stien superlangbein var blokkert 15-20 steder i det øverste partiet. Sykt irriterende. I og med at syklingen var begrenset bra idag så ble det stirydding istedet.

Noen som vet om dette er vanlig i dette området i Oslo marka?

Har vært borti mye stokker på tvers av stiene på årvollåsen, og i fjor var det noen som felte et stort 25cm diameter tre over ormen lange-stien, men slengfehøgda har stort sett fått være i fred for uvennene...

Hva slags blokkeringer var det?

Det var lagt ut store trestokker i hauger mange steder på stien. Umulig å sykle over eller utenom

Skjer hele tiden i østmarka

Også i Vestmarka. Vi er visst ikke så populære hverken i skog eller på vei.

Akkurat i dette tilfelle er det nok litt mer usikkert om det riktige er å rydde stien.
Første halvdel ligger i et naturreservat, og da dette ikke er en eksisterende sti, men en som er skapt nå helt nylig; er det faktisk ikke lov å sykle på den.

Det ble tatt opp i denne tråden:
http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.p...rue#Post1974211
med lenke til forskrift, samt kart.

Så spørsmålet er vel egentlig om vi terrengsyklister burde vise at vi respekterer disse verneområdene, og la være å sykle på den stien. Attpåkladden går vel akkuratt utenfor, og spøkelseskladden går på en etablert sti. Er det nok av andre stier i Lillomarka, til at vi kan la naturreservatene ligge, uten å etablere nye stier?

Stien fantes vel fra før og var nesten igjengrodd før syklistene tok den i bruk igjen?

Slik jeg forsto det, var det knapt en hare som hadde hoppet der før den ble skapt nylig. Loven henviser vel også til eksisterende stier, ikke strekk der det tidligere har vært stier.

så kommer det vel an på om det er menneskelaget eller naturlaget i den sammenhengen. Hvis sistnevnte så kan en diskutere om en skal rydde eller ei. Hvis førstnevnte, er det jo bare en korrigering av folk som ikke har overholdt reglene

Naturlaget sti? Hva er det?

Deler av Attpåkladden™ var tydelig gammel "sti" eller muligens bare dyretråkk ut i intet, dog denne ligge utenfor verneområdet ref. kart i link under. Nye stier innenfor verneområdet krever dispensasjon fra forvaltningsmyndighet - noe forskriften åpner for.

§ 7.(spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)
Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:
[..]
c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.
d) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.
[..]

Kartet til Miljødirektoratet kan vel å merke ikke brukes som en referanse til hva som var en sti eller ikke før vernet trådte i kraft, selv om motstandere av sykling muligens ønsker det.

http://www.miljodirektoratet.no/PageFiles/27858/Kart%20Lillomarka.pdf

På dette kartet mangler flere stier som har vært der i veldig mange år. Eksempelvis stien som ofte benevnes Minikladden™, og sti langs Grytlihøgda, sti opp fra Store Gryta og opp mot Grytlihøgda.

Siden folk nå går i området, og trolig bruker stien, så vil nok stien det vises til ned fra Slengfehøgda over tid etablere seg som en sti... eller ikke. Det er uansett enorme mengder av sti i Lillo, så til helga blir det langtur på pene saker som folk omtrent ikke sykler eller går på, men som er godt etablerte stier/gamle ferdselsveier .

MEN:
Forskriften trådte i kraft 20. mars 2015, og da var stien meg bekjent allerede etablert med følgende tekst i forskrift.

§ 4.(generelle unntak fra vernebestemmelsene)
Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:

e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier, i
henhold til tilstand på vernetidspunktet.
f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

Kartet er som nevnt "ubrukelig" for å vise til hva som var en sti før vernet trådte i kraft, så hvordan vil dette da stille seg med Superlangbein som ble etablert før vernet 20. mars? Store deler av stien ligger vel å merke utenfor verneområdet.

Var vel aldri snakk om menneskelaget eller naturlaget sti, men om hindringene hadde kommet grunnet at mennesker hadde lagt de der, eller om det var falne trær grunnet vind/råte etc.
:-)

På søndag syklet jeg Ormen Lange og der var det flere steder lagt trær over stien. Så ja, dette skjer også i Lillomarka, selv om de fleste gangene jeg har sett dette har vært i Østmarka.

En litt fascinerende form for egoisme det der. Selv har jeg syklet disse stiene siden tidlig 90-tallet, og jeg treffer nesten aldri folk til fots. Hva som da får de til å gjøre seg slik flid med å "stenge stien" er for meg uforståelig. Ormen lange har forøvrig omtrent sett ut slik den ser ut per i dag de siste tyve årene.

Jeg vil anta at dette er veldig få personer som står bak, og da noen som trolig ikke beveger seg så mye til skogs i helgene. For noen år siden var det eksempelvis en som sto hundre meter fra bebyggelsen i Årvollåsen og høylytt fortalte en annen at når han var i skogen så forlangte han absolutt ro. "Fint" å forlange rett i kanten av bebyggelsen til landets største by.

Det er veldig sannsynlig at det stemmer. Dette går igjen over hele linja i samfunnet.

Superlangbein har jeg vært med på å rydde unna stokker og steiner som var plassert på stien av fotfolket, så da er det andre gang noen tar seg flid med å sperre den for oss. Dermed vet jeg også meget godt hvor viltkameraet skal settes opp, så får vi nok snart fatt i disse idiotene.

Hvor kommer egentlig stien Superlangbein fra? Er dette en sti som har vært der lenge?
Jeg synes det ser ut som om noen har bygd denne stien for sykling. Har det blitt gitt tillatelse til denne byggningen?

og jeg skal kjøpe små star-wars -dukkemenn og jakte på viltkamera, så jeg kan lage action-dukkefilm i skogen :-)

Ukjent, men syklet store deler av stien i 2014, så da eksisterte de delene av den i god tid før vernet trådte i kraft, og må da kunne sees på som "eksisterende sti".

Etter å ha vært med enkelte stibyggere i Østmarka på noe som så ut som et ekkorntråkk, undrer jeg på hva kravet er for at noe er en "eksisterende sti"?
Er et elgtråkk en sti?
Er det at tre stykker har gått der på rad?
Er det at det er en etablert og fast stibunn?

Hvor går grensen?

Videre, er det slik at man kan etablere stier som man ønsker utenfor verneområder?
Det står at man kan sykle utenfor stier, men det betyr vel ikke det samme som å ta med seg verktøy og etablere en sti og merke den med gul maling. Eller?

[Dette ment som spørsmål for å få en diskusjon på temaet, uten at jeg ønkser å legge føringer eller flagge hvor jeg står i saken. Spørsmålene er spisset, da det oppmuntrere til konkrete svar, heller enn generelle betraktninger]

Med grunneiers tillatelse, ja.

så med mindre dette er gjort, (noe jeg mener at ikke har) så er stien etablert ulovelig; selv om det ble gjort før området ble vernet.

Det finns väl inga regler om att man inte får gå efter varandra i skogen för att sen begynna sykla när det är en sti där.

Sykla utanför sti får man ju inte så samm medod fungerar inte med sykling.

Hur det är med rydding är jag osäker på men jag tror väl att man egentligen inte får rydda stiar (och skogen) utan tillatelse.

I praktiken tror jag att det är väldigt många gråsoner.

Dette tror jeg du har helt rett i. Går folk etter hverandre, og det etableres en sti, for så at man begynner å sykle der, så er det jo en eksisterende sti når man begynner å sykle. Det samme vil gjelde ved dyretråkk, man begynner å gå der, begynner å sykle der, og du sykler på en eksisterende sti.

Jeg til tro at alle stier i Lillomarka, dog sett bort fra Hadelandsveien, er tilfeldig etablert uten at noen har søkt om noe som helst.

Verneforskriftene sier strengt tatt bare at man ikke kan sykle først, noen må gå der før man kan sykle der - dyr eller andre.

Blir dette en kjent og utbredt måte for syklister å lage nye traséer på så har jeg en følelse av at vi kan få flere begrensninger tredd over hodene våres.

Særlig gitt dette eksempelet, hvor det er samlet og lagt steiner som bro over bekker og våte søkk, beskåret trær og grener, lagt ut stokker for å vise vei, m.m.

Om beskrivelsen over om progresjon fra dyretråkk til sti er legitim, så bortfaller nærmest hele poenget med dagens regler. Resultatet av å ikke ta hensyn til hensikten med reglene er vel at de skjerpes.

Så selv om man kan skape en historie på hvordan dette er greit, er det verdt å huske at forløpet er at det startet i fjor enten at det ikke var et spor, eller at det var et dyretråkk. Dette ble utvidet, forsterket noen steder, og tilrettelagt for sykling; alt uten søknad til grunneier.

Er det greit?

Dette er et aktuelt spørsmål, for her er det mulig å fjerne merkingen på inngangen, ta det bort fra Strava og OSM; så vil nok stien gro igjen innen slutten av sommeren. Nå som dette har blitt et naturreservat, er det også grunn til å tro at området vil bli viet ekstra oppmerksomhet; så her kan vi som stisyklister vise hva vi står for.

Elg og rådyr legger jo gjerne ut stokker over bekker. De er smarte og vil utmanuvrere syklistene. Feige jævler.

Jeg tipper det er en Stealth-bever.

Jag cyklade Ormen Lange igår och det är skogsmaskiner som arbetar där nu. Lite irriterande på en så fin nedkörning, men det får väl anses som legitimt arbete i skogen antar jag

Når det først hugges skog (eller "avvirkes" som det vel heter), så legger man store områder flate, og det tar årevis før man igjen kan finne skogens ro - både til fots og på sykkel.

Jeg er ingen ekspert på skogbruk, men skjønner at dette er legitimt og antakelig den eneste lønnsomme måten å avvirke skog på med dagens maskiner. Men det setter jo diskusjonen rundt (skånsom) tilrettelegging av stier litt i perspektiv.

Uten å ha satt meg inn i "eventyrskog"-debatten, så tenker jeg at det kanskje er slik "rasering" av bynære turområder man egentlig vil verne mot ved å bruke "eventyrskog-paragrafen"? Og at stisyklister og turgåere har ganske sammenfallende interesser?