Dessverre treffende kritikk mot TSR

Nå er jeg gaaanske langt fra å være fagutdannet på dette feltet, men restituerer ikke naturen seg best nå på våren? Altså sår en gress på våren, så er hagen fin til høsten, mens blir det ødelagt i august så er den vel ødelagt til neste år?

Samtidig så er det mest sannsynlig betydelig tørrere i august enn i mai/juni.

Det er flere mulige vinklinger av man kan ha på denne saken, ettersom hva man ønsker å oppnå.
Østmarkas venner ønsker å få stisyklister ut av marka. De bruker TSR som skrekkeksempel på slitasje.
Frøy m.fl. ønsker å fortsette å arrangere, så de påpeker at det ikke er så stor skade som man skulle tro.

NOTS maner til at syklister skal ta vare på skogen, la sårene gro; og viser misnøye med årets ritt.
Terrengsykkel, i form av Øyvind Ås fokuserer på hvor ansvarlige man har vært igjennom flere år, på gleden for syklister, og fremhever at det er to parter, og at det er viktig å ”ikke la oss splitte”. Han ser det kun fra en syklist som liker konkurranser / arrangementer sitt ståsted, og lemper alle stisyklister inn med seg.
Andre forsøker å diskutere fakta om slitasje.

Vinklingene er valide på sine måter, men dessverre maner det til krangel.

Når det kommer til stykke, er det ikke fakta eller en vinkling som kommer til å vinne frem; det som avgjør så mye i samfunnet er hvordan offentligheten, og særlig de som bestemmer regulering, ser på det. Det handler om persepsjon. Bilder som det gjørmekrateret som går på Facebook er kraftig middel i den kampen om persepsjon. En gjørmete redaktør som gliser på forsiden av terrengsykkel.no veier ikke opp positivt.

Å stå på sitt og forsvare det motstandere ser på som ødeleggelse er å vifte et rødt flagg. Å snakke om neste års ritt samme sted er videre provoserende og maner til motkamp.

Øyvind Aas sier: ” Det er et unikt arrangement som foregår i kort avstand fra landets største by, samtidig som det gir terrengsyklister fra hele Norge en spennende og krevende natur-opplevelse.”

Men spørsmålet jeg har er: Rent strategisk, hvem har å vinne på å holde slike arrangement på de mest belastede skogsområdene i landet? Hvorfor skal vi trekke terrengsyklister fra hele landet til stier viss bruk det krangles om? Jeg tipper det ikke finnes ett medlem i Østmarkas venner som blir mer positiv når de hører at det har kommet noen fra Alta for å være med på å slite stiene i deres naturperle. Ei heller å høre at avgjørelsen på når det arrangeres bestemmes ut ifra en rittkallender, fremfor med skogens beste i tankene.

Hva med å bruke slike ritt til å vise frem andre skogsområder som brukes langt mindre, som kan mane til mer bruk der, og spre slitasjen utover?

NOTS har en forsonende vinkling; det er på tide av vi viser at vi forstår kritikken, og lærer av den. Det hjelper ikke å komme om 5 år og vise at stiene nå er leget, om stisykling blir gjort forbudt neste år. Vi må forstå bekymringene som er, og vise at vi tar høyde for dem. På dette har flere, inkludert redaktøren, noe å lære.

bra skrevet Muddybear (treffende kallenavn forsåvidt )

Mye fornuftig ja.

Hvorfor ikke gjøre som Østmarka OK?

https://www.youtube.com/watch?v=QzyzQllYt0c

En liten video må våre små håpefulle som brytter seg gjennom marka med stort glis og gjørma oppover ørene.........

Hvem klarer vel å si nei til barneidrett?

” Det er et unikt arrangement som foregår i kort avstand fra landets største by, samtidig som det gir terrengsyklister fra hele Norge en spennende og krevende natur-opplevelse.”

Aldeles glimrende oppsummert, MB. Jeg jobber i markedsføring og sitatet du drar frem er et skoleeksempel på en av de letteste kommunikasjonsfellene å falle i - nemlig at man sier det man ønsker å si istedet for det motparten trenger å høre.

Svært sjelden er det i nærheten av 100% sammenfall mellom de to.

Muddybear; helt enig.

Det er medlemmer av ØV som ønsker deltagere fra Alta hjertlig velkommen, noen av disse medlemmene syklet sogar TSR selv. Det er også slik at Frøy primært er opptatt av å fortsatt kunne bruke marka på sykkel, på alle måter, Frøy-folk bruker marka gjennom hele sommeren på sykkel og på beina. Mange er ute både vinter og sommer.

Heldigvis har vi, som i terrengsyklister, hatt en grunnholdning som fortsatt holder. Bruk av marka til glede for alle brukergrupper. Ut fra det prinsippet er det lett å se at noe skulle vært gjort annerledes og at vi har en god liste av læring etter årets TSR, men prinsippet holder.

Da er det faktisk også et poeng å se på hva som faktisk har skjedd av slitasje som følge av rittet. Der kan vi ikke stole på motstanderne, som har totalforbud som mål og vinkler deretter. Fakta er også det eneste grunnlaget for læring, og har vært og er det beste grunnlaget for kommunikasjon med for eksempel Bymiljøetaten.

Bildet ER faktisk ikke helt ensidig.
o Noen steder var slitasjen fra TSR ikke bra. Det er et faktum. Der må man gjøre tiltak, og det har allerede begynt og kommer til å fortsette.
o Noen steder var det like ille før rittet, der må man også gjøre tiltak. Men slitasjen der er altså generell slitasje.
o På samme måte er det enkelte steder generell slitasje noen gir rittet skylden for, som ikke var i ritt-traseen.
o Noen steder er slitasjen på stier som ble anlagt av syklister for å kunne sykle. Det betyr ikke at stiene er pene av den grunn, det har allerede vært dugnader og flere vil komme. Men hvis akkurat de stiene påstås å være kritiske for fotfolks naturopplevelse, er det greit å ha in mente at disse ble anlagt i 2015 eller i 2012.
o Noen steder er det ikke problemer med slitasje i det hele tatt.
o Der vi ble sabotert ut i gjørme-skiløypa-enduroen er det fælt, eller var i hvert fall da jeg var der dagen etter rittet. Vi må derfor også lære bedre tiltak mot sabotasje. Jeg så bilder derfra på FB, men jeg regner med at de som faktisk går tur der bruker den tørre Blåbærstien i stedet for myra uansett. Uheldigvis er traseen litt i forkant en av de med TSR-slitasje som ikke var bra, så en veldig høy hest kan vi ikke sette oss på.

Så det er utvilsomt mye å lære, som Øyvind skriver. Men pass også på det poenget med hva enkelte grupper har som mål med sin kritikk. Det er ikke vesentlig forskjell på enkelte passasjer med generell slitasje og steder de kritiserer TSR for nå. Det er de helt klar over, og det passer dem faktisk helt utmerket for de vet hva de ønsker å forby som neste skritt. (Merk f.eks. henvisningen til NM. Den løypa bruker ikke mye etablert sti, om man skal si det litt forsiktig.)

"At vi ikke må la oss splitte" er en oppfordring jeg bare delvis er enig i. Ja, alle terrengsyklister må stå sammen med tanke på å kunne sykle i den frie natur. Men vi trenger ikke stå sammen for retten til å - for enhver pris - kjøre ritt med hundrevis av deltakere under uheldige værforhold på stier som andre bruker. Nettopp det at det har kommet kritiske røster mot TSR innenfor terrengsykkel-"familien" mener jeg gjør terrengsyklister som gruppe til en mer troverdig aktør. Det beste eksempelet er oppropet på NOTS sin hjemmeside som jeg mener er mer egnet til forsoning og en ryddig, nyansert debatt med andre aktører enn mye av det andre jeg har sett skrevet.

Veldig bra Muddy.


Vel - sykling i Marka angripes både på generelt grunnlag og i form av konkurranser. I dette tilfellet angripes TSR for følgene av at de har sendt 700 personer gjennom den samme traséen i vått terreng med masse nedbør på toppen. Jeg blir ikke overrasket, ei heller lei meg, dersom dette fører til at Bymiljøetaten strammer inn vesentlig på hvordan konkurranser på generelt grunnlag foregår i Marka.

Muddybear, bra skrevet. Øyvind, også bra skrevet. Men som nevnt er det noen utsagn som kommer litt uheldig ut.

Hadde kanskje vært greit med noen PR-eksperter som hjalp til. For det er nesten mest skade på omdømme av terrengsyklister enn av stiene. Vet om noen Geelmuyden-Kiese karer som driver med terrengsykling som kanskje kunne overtales til å gi en hånd.

Håper virkelig ikke disse rittene ødelegger for alle oss andre.

Gjørmehølet vi ble skyfla inn på er vel såvidt jeg kan erindre ufarbar med mindre det ligger en halvmeter preppa snø oppå...

Terrengsykling pløyer visse utsatte myke og våte områder som gjør at disse fylles med vann når det er nedbør og forblir våte lenger. Det er mer inngripende i naturen enn fotgjengere. Problemet blir større når visse stier blir populære for sykling. Til fots kan man skritte over, men desverre er det tilsvarende å løfte eller trille syklelen sin over og de aller aller fleste velger pløying sittende på sykkelen.

http://www.nots.no/

Martin

Det er litt av ei suppe som TSR har havnet i nå. Først og fremst - jeg synes all klaging på gjørme og slitasje og ødelagt naturopplevelse er meningsløs - få folk ut, bruk skogen er min holdning. Jeg synes det er usedvanlig navlebeskuende å kreve uberørt natur 10 minutter fra tbanen. Men mange deler ikke mitt syn. Det vet miljøet godt, og derfor er det ekstra overraskende at TSR gjennomfører et arrangement som de jo må vite blir bensin på bålet til stipuritanerene. Jeg var ikke påmeldt i år, jeg har syklet rittet før, og er veldig positiv til arrangørene. Jeg har bodd 10 år på Haraløkka også og har inntrykk av at folk der (selv de som ikke sykler) er positive. Klagingen kommer fra de få, og de viser jo en indignasjon som er nesten litt søt - antar at de hadde folk standby med kamera rett etter at siste syklist var i mål. Det er fremdeles ikke noe problem å finne stier som ingen sykler hvis det er et mål i seg selv, men problemet her er jo ikke de faktiske forhold, men hvordan noen oppfatter de faktiske forhold. Rent objektivt er det gjørmete etter at 1000 syklister har brukt samme sti, men om det utgjør et problem er subjektivt.

Vi kjenner konflikten, TSR kjenner konflikten, man har tatt grep for å unngå slitasje, vi anerkjenner det faktum at man kan tydelig se at rittet har funnet sted, og vi vet at vi for kort tid siden har hatt en runde hvor vi har klart å bekjempe sterke grupperinger som ønsker å begrense sykling som aktivitet i marka.

Med det bakteppet hadde det etter min mening vært veldig streetsmart å avlyse arrangementet, nettopp for å vise at vi syklister ikke er "selvopptatte kondomdressbrukere", men er lydhøre for alle brukere av marka. Jeg ser at det er en tøff call, og at man kan si at man da gir kritikerne rett, men det hadde vært en glimrende anledning til å fylle sekken med masse goodwill og vise at vi syklister er opptatt av våre omgivelser (selv om jeg personlig ikke ser problemet med gjørme i mai). Noen ganger må man legge seg på rygg selv om man har rett. Like it or not.

Jeg håper nå at alt blir behørig dokumentert og publisert i brannslukkingen som følger, og at man kjenner sin besøkelsestid i juli og sørger for at Aftenposten får et nytt bilde av "skrekkstedet" som ØV brukte i innlegget i Aftenposten, når dette ser helt annerledes ut. En serie bilder før og etter hadde gjort seg. Jeg irriterer meg fremdeles over at jeg ikke tok bilder den vinteren de drev hogst i området fra Gullsmeden over til Ødegården - det så helt bomba ut. Nå har jeg ikke sett der i år, men antar at det ser ganske annerledes ut nå, dette ordner seg.

Forøvrig er jeg positivt overrasket over det relativt nyanserte kommentarfeltet under saken i Aftenposten, så det er viktig å ikke gjøre som meg, nemlig å konkludere med at dette er et byfolkfenomen/skikkelig ilandsproblem, men opptre diplomatisk. Det er slik jeg oppfatter det ganske sterke krefter i sving på andre siden av bordet også for å legge begrensninger på bruk av marka, og disse lukter blod etter helgas TSR.

Er ikke så enkelt.

Mye av dette har vært diskutert før i denne tråden.

http://terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1555378#Post1555378

Henviser gjerne en gang til mot steder som Besseggen, Skålå og Fanaråken. Steder hvor slitasjen helt og holdent skyldes turgåere.
Og som bekrefter min mantra. Økt bruk fører til økt slitasje; uansett type bruker.

http://www.bt.no/sprek/Rad-til-Stoltzen---Rust-opp-skikkelig-1784385.html

Men som MuddyBear alt var inne på 'it's (all) a matter of perception'

Jepp, og jeg tolker det dit at du sier at slitasjen i Østmarka på generelt grunnlag skyldes alle brukere - eller mengden av alle brukere.
jeg er ikke uenig i dette. Men, hvor stor mengden er over forskjellige tidsrom er jo interessant å se på. Den jevne trafikken av gående og stisyklister lager ikke spesielt store avtrykk. Et ritt med 1000 syklister på vått føre påfører skader som blir store til sammenligning. Østmarka er ikke en turistmagnet eller prospektkortdestinasjon som de stedene du nevner. Østmarka brukes på en annen måte slik jeg oppfatter det.

Jeg synes Muddybear får sagt dette svært presist, og er enig.

Ja, och det är nog något som de allra flesta (men dokk inte alla verkar det som förstår).

I det är fallet är det ju snakk om extremt slitasj under några få timmar som kommer påverka en hel del folk i tiden som kommer.

Det som ottoturbo skriver tror jag också stämmer. På en del ställen är hjulspår värre än fotspår och på en del ställen kan en fotgjengare hoppa över ett område på stenar eller torra partier där en sykkel bara kör rakt igjenom.

Generelt tycker jag att det är synd att disse diskussionerna oftast blir så polariserade och överdrivna på båda sidorna. Antingen vill man ha en helt oberörd skog 100 m från byen eller så ser man inga problem med massemönstringar när det är drittväder,

Det borde inte vara så vansklig att förstå att en hel del folk inte vill att deras favorit stier ändrar karaktär på grund av andra brukare. Debatten borde handla mer var man bör sätta grensen för vad man bör tåla istället för att överdriva hela situationen och debatten åt något håll.

Andre steder vil fotfolk gå rundt et gjørmehull og gjøre stien og gjørmehullet bredere(Langdalen i Bymarka, Trondheim er et eksempel), mens syklisten holder seg på stien og gjør den ikke bredere. Er dypt hull bedre eller dårligere enn et bredt gjørmehull?

Man sprenger bort berg og fjell for å få plass til bredere skispor fordi folk skal skøyte, er det bedre eller dårligere slitasje?

Til både Subs og Frederiks.

Jo, som jeg skrev før så er jeg i stor grad enig med MuddyBear og.
Men det å være enig med ham betyr ikke at man da ikke lenger trenger å se på de objektive sidene av saken.

Og ja, Østmarka er ikke turistprosjektkortet som Besseggen eller Prekestolen. Østmarka kan godt sammenlignes med min lokale 'mark'. begge er stortsett til lokalt bruk av folk som bor inntil markene. Det er dog en vesentlig forskjell mellom Østmarka og min lokale mark (her kan du godt lese: gjengrodde stier i Østmarka) og det er den generele bredden og slitasjegraden på stiene. Der hvor jeg bare har ett sporvalg og pedaler som suber i lyng og gress har man stier i motorveibredde med et hav av sporvalg på de populære stiene i Østmarka (og alle andre stier rund omkring i landet som pga. et ritt, et løp eller en annen aktivitet har blir til populære turmål). Og det siste er ikke et resultat av mer terrengsykling men i størst grad et resultat av økt bruk (av i dette tilfellet fotfolk).
At 1000 syklister på én dag sliter (lokalt) mer enn 5 eller 10.000 fotfolk på et år endrer ikke noe på at slitasje på stier i Norge i stor grad er et resultat av bruk (og i størst grad av fotfolk, dessverre for ØV).

De lokale fotfolka gjennomførte det løkale terrengløpet i fjor under lignende forhold som årets TSR. Nesten et år senere er slitasjen etter underkant 100 løpere fortsatt godt synlig i terrenget uten at dette har ført til harme hos noen andre brukere (den ble i hvertfall ikke ytret i mediene).

It's all a matter of perception.

Slipper å svare på den delen ser jeg. Takk for den RazeFaze.

Det som gjør denne saken så interessant er at den er konkret, billedlig og tilgjengelig, og kan derfor fort bli en katalysator for en større debatt med påfølgende regelendring for stisykling i marka. Gitt det, bør det være mer bevissthet rundt hvordan saken bør vinkles og diskuteres.

Fakta og dokumentasjon er selvfølgelig viktig når man først skal underbygge påstander i et faglig interessert setting. Men innstillingen og holdningen partene starter et slikt møte, påvirker hvordan argumenter blir hørt, og dokumentasjon møtt. For eksempel, tror man sterkt at sykling er destruktiv for marka, ser man etter svakheter og mangler i dokumentasjonen. Det gjør hele jobben med å fremme synet om at det er positivt vanskelig. Jeg antar at de fleste som leser dette har forsøkt å presentere en sak til noen som er sterkt imot, og vet hvor hardt det er, så beskriver det ikke i mer detalj.

Derfor tilbake til vinkling og innhold.

Mye av debatten er nå en variant av:
Motstandere:
- Terrengsykling er ødeleggende for skogen
- Skogen må bevares
- Terrengsyklister skaper kjipe naturopplevelser og farlige situasjoner for andre brukere
- TSR er et eksempel på denne destruktiviteten.

Forkjempere :
- TSR har gått bra i mange år tidligere
- Vi samler dokumentasjon, det sliter ikke så mye
- Andre sliter også på naturen
- Det var sabotasje mot løypen, det bidro til slitasje
- Det var en flott dag for de som deltok
- Vi har utbedret deler av stiene som ble brukt

Tilsvar for motstandere:
- Syretesten er hva man gjør når det er sårbart, ikke når det har gått bra. Her viste TSR at de ikke er ansvarlige
- Sabotasje muligens, men hvem har ansvaret for at det avvikles forsvarlig? Tar ikke TSR ansvar for eget arrangement og tilhørende slitasje?
- Denne ene dagen med opplevelse har langtidskonsekvenser for alle andre brukere
- Osv.
Tilsvar fra forkjempere
- [.. fyll inn selv]

Poenget er ikke hva man syns om argumentene; det som blir husket fra debatten er ordparet: ”terrengsykling” og ”Slitasje”. Det vil påvirke innstillingen og holdningen til så mange som skal være med på å ta avgjørelser fremover.

Så hva kan gjøres?

Først, erkjenn feil; og vis hvordan dette skal løses fremover. (For meg er det opplagt å si at et så konsentrert arrangement bør holdes et annet sted enn de mest brukte stiene, og så å finne et helt annet sted for rittet, det legger TSR saken død)

Det neste er å endre vinkel. Mitt forslag er at den største trusselen mot Oslomarka er utbyggere; for når areal tas til utbygging, er den for evig tapt som skog. Måten å stanse dette på er å skape et positivt engasjement hos flest mulig. Dette gjøres via bruk. De som ikke bruker marka, bryr seg ofte lite om skogens fremtid. Terrengsyklister er med på å danne et bredt bruksgrunnlag; og får bruken lenger inn i marka også.

Mange barnefamilier har stor glede av stuene i marka; men mange av disse sliter økonomisk. Terrengsyklister er en gruppe som bidrar til å gjøre det mulig for stuene å holde åpent på sommerhalvåret. Skulle man kjøre en mediakampanje, tror jeg at et intervju med de som driver Sandbakken og Sinober ville gjort seg godt De er sympatiske, populære hos alle brukergrupper, og positive til terrengsyklister.

Osv. osv.

Altså, unngå vinklingen om slitasje, og fokuser på hvordan vi er med på å bevare marka!


For de som vil lære mer om vinkling, og hvor viktig dette er i en debatt, kan jeg bare anbefale MOOC kurset om Framing: https://www.edx.org/course/framing-learn-how-debate-create-powerful-delftx-frame101x Den er kort, og effektiv.
Alternativ, er det en bok skrevet på temaet, som tar for seg politikken i USA. Ser man det som en case study, er det meget spennende og opplysende.
http://www.amazon.com/ALL-NEW-Dont-Think...+think+elephant

Et tankevekkende tema i boken er at fakta ikke overbeviser andre. Fakta som støtter opp om måten vi ser verden på tar vi til oss, fakta som ikke gjør det blir enten glemt, forkastet eller sett på som en kuriositet. (Og vil du vite mer om dette, les boken! :))

For å vise argumentet mitt visuelt har jeg funnet bilde Østmarkas Venner fronter, og det som Terrengsykkel fronter, og satt dem side om side.
Spørsmål:
- Hva tror du blir husket av de 95% som ikke setter seg nøye inn i fakta over tid, men som danner seg en kjapp mening ved å skumlese?
- Hvilket bilde fremstår mest sympatisk?
- Hvilket tema tenker du primært når du ser bilder? Slitasje eller noe annet?

Ja, det finns olika varianter på hur folk passerar gjörmehåll och jag vet inte vad som är bäst. Ett djupt smalt hål tycker jag inte heller är spesiellt bra och det är ju inte så att alla syklister bara syklar i mitten. Om det verkar vansklig att passera där så syklar ju många också på sidan. Det är ju många ställen i marka där det går sykkelspår över ett rätt stort område.



Jag tycker väl att det är irrelevant i denna diskussionen. Bringebärsstien blir inte finnare om en massa folk syklar den nu när det är blött om någon lagar sköytelöyper på andra ställen i marka.

Jag ser på fina smala stiar som en resurs som jag helst vill ha kvar och det är det jag bryr mig om inte om någon annan gör något värre i en annan del av marka.

Stämmer men varför är detta relevant i denna debatten? Tycker du verkligen inte att det är ett problem om en sti faktiskt blir klart sämre över en tid på grund av ett arrangemang?

Antar att man har en sti som tåler dagens bruk utan att förändras väldigt mycket. Är det då bra om den lokala ridklubben, sykkelklubben eller löparklubben har ett arrangemang som medför stora ändringar av stien och kanske till och med medför att den i ett långt perspektiv blir mycket sämre?

I det har fallet sier ju för exempel nots att man inte bör sykla på en del stiar under hela sommaren. Är det verkligen värt att ett ritt ska medföra att andra brukare inte bör bruka dessa stiarna under minst flera månaderstid?

Slitasj som kommer utifrån ökt brukt kan eller bör vi inte göra något med förutom eventuellt om någon aktiviteter sliter mycket mer per passering men massemönstringar kan vi faktiskt göra något med.



Och andra gånger som Råskinnet kommer det faktiskt i media också efter löp.

Sykling är i en utsatt position men att folk flest bryr sig mycket mer om de lokala stiarna blir gjörmete efter ett sykkelritt än ett löp lopp tror jag faktiskt inte.

Debatten? Jeg svarte på ottoturbo sitt utsagn om forskjellige skadevirkninger mellom sykling og gåing. Jeg har flere ganger sagt og bekreftet at jeg i stor grad er enig med MuddyBear. Så hvis du sliter å forstå dette så ligger det nok hos deg og ikke hos meg. Det er du som dro debatten inn i dette.



Yes. It's all a matter of perception.
Hva er så vanskelig med å forstå dette?

Ulikt eller likt dette?



Han er kjent med slitasjeproblematikken.

- Når så mange løpere skal gjennom en myr, blir det ganske gjørmete, så vi flytter løypa litt for å unngå belastning på de samme våtområdene år etter år, sier Berger.

Vedtaket krever at Ready går igjennom traseen i forkant sammen med Statens naturoppsyn og Oslo kommune. Gjennomgangen skal skje fredag.

- Vi vil da gjøre mindre justeringer av traseen innenfor det vernede området da, hvis det kreves, sier Berg.

- Fylkesmannen skriver at dere ikke kan regne med å legge fremtidige traseer i dette området. Hva synes dere om det?

- Det særegne ved Råskinnet er jo at det skal være utfordrende. Man skal løpe gjennom vann, myr, bratte bakker og ulendt terreng. Vi skal ikke løpe på stier og veier. Vi ønsker å bruke området rundt Sognsvann, som jo er lett tilgjengelig. Det blir en utfordring å kombinere det med verneinteressene, men vi vil i samarbeid med Oslo kommune finne traseer som ikke ligger i vernede områder, sier Berg.

http://www.osloby.no/nyheter/Gjormelopet-Raskinnet-gar-gjennom-vernet-omrade--7553009.html

Jag har försökt att kommentera det du skrivit men möjligt att jag inte förstått vad du vill fram till. Jag tycker väl inte att det bara är " It's all a matter of perception"

Och nu i efterhand vet vi hur debatten efter det löpet blev i media.

Hva jeg ville frem til? Det finner du i stor grad i tråden jeg linket til. Hvor vi har diskutert faktene mer enn hvordan folk oppfatter ting.

Det er som med én av mine andre kjepphester: hjelmbruk.
Det at noen oppfatter det å sykle uten hjelm som selvmordsforsøk betyr ikke at vi dermed skal sende alle trafikkforskere hjem og kan kaste all fakta(?) om hjelmbruk i søpla.

Dette betyr kanskje at vi må tilnærme oss folk og situasjoner på forskjellige måter avhengig av hva man ønsker å få til. Hadde man ikke tatt slitasjen på veien opp til de tidligere nevnte turistattraksjonene seriøst så ville vi fortsatt sitte igjen med økt slitasje. I steden for har man hentet inn kunnskap og reversert denne prosessen. At dette har gått på bekostningen av opplevelsen til noen er det vel ikke tvil om (er vel ikke like digg å gå opp trappene ved Gjendesheim som det var å gå opp den smale stien for 25 år siden.)

Utad er det kanskje en annen form for markedsføring (MuddyBear) som skal til men innad trenges det fortsatt kunnskap og fakte for å vite hvilke tiltak som trenges for å begrense slitasjen.