Årets hårete mål: Hole 12-timers! En ny start!

Mange av dere har fulgt mine opp- og nedturer her. Dette skal ikke bli en ny trenings-blogg eller noe sånt, men jeg har nå fått en ny sjanse og brenner etter å dele det.

I 2010 begynte jeg på rehabilitering for (mot?) overvekt på Tonsåsen i Valdres. Det begynte med 4 ukers "Fat Camp" og vi skulle følges opp med både opphold og fjern-oppfølging i 5 år. Etter basis-oppholdet fant helse Sør-Øst ut at Tonsåsen ikke fikk lov å drive med den modellen lenger. De la det ned og vi som var under behandling mistet tilbudet uten å få noen erstatning. Jeg holdt dampen oppe frem til sommeren 2011 og da gikk ting rett i dass. Kiloene rant på igjen og jeg har ikke prestert stort annet enn 6:25 på Birken (ja, den vanlige). Etter det har jeg ikke orket en eneste sykkeltur utover jobbsykling.

I vinter har jeg funnet ut at jeg trenger hjelp. Diabetesen blir verre og verre, vekta snakker jeg ikke om og formen er til en hver tid dalende. Mørksinnet er også dominerende. Kvaliten på livet, kvaliteten på arbeidet og kvaliteten på rollen som ektemann og far er rett og slett elendig. Sykemeldingen ligger rett rundt hjørnet og ting er bare dritt. Så i desember sa jeg til legen: Jeg vil på Fat Camp igjen. Et halvt år på en hjernekrympers benk ga få frukter men litt selvinnsikt klarte han tydeligvis å hente ut av meg.

I dag dumpet et brev fra Nimi på Helgelandsmoen ned i postkassa. Det var et tilbud om 9 uker på Helgelandsmoen fra 13. april til 19. juni. Så en uke i september, en i januar -16 og en i april - 16. Deretter 2 uker pr. år i 4 år. I disse periodene er fokuset utelukkende trening, kosthold og adferdsendring.

Selv om jeg har hatt noen rævva år nå, så har jeg hvert år hatt en (for meg) ekstrem greie på sykkelen. I 2012 syklet jeg fra Fredrikstad til Vest-Agder for årets hyttetur med familien. I 2013 tilbakela jeg 100 mil i løpet av april (som et ledd i min egen movember-aksjon) og i fjor gjennomførte jeg Birken med en kroppsvekt på 140 kilo og en elendig helse.

Årets hårete event er en nobrainer. Basis-oppholdet på Helgelandsmoen er ferdig 19. juni. 20. juni går Hole 12-timers av stabelen. På Helgelandsmoen. Det er som om det er skjebnebestemt. Jeg skal selvsagt sykle dette rittet. Målsetningen får vi ta senere, men den skal bli Skikkelig hårete.

Jeg kjenner allerede nå at motivasjonen er på plass og tiden frem til 13. april skal brukes til en tjuvstart. Så mye trening som mulig skal snikes inn ved siden av jobb og familieliv. Forhåpentligvis er både formen bedre og vekta noen kilo lavere enn nå når jeg går av bussen på Hønefoss 13. april.

Og i 2016 sykler jeg UltraBirken.

Edit: Og jeg skal GRUSE persen på Birken i år (5:46:16)

Elsker det:) Selvfølgelig kjører du Hole 12-timers!

Dette var inspirerende lesning.

Lykke til.

Ja, lykke til. Både på Nimi og med dine mål. Kjenner et par som jobber på Nimi og de tar deg på alvor.

Hermann

Kult, kjør på!

Kult Raskall. Jeg kjørte i fjor som du vet og anbefaler det varmt. Skal prøve å legge det inn i kalenderen for i år også, så kanskje vi sees.

Lykke til med (om)starten.

LarsB

Kult Raskall !

Jeg har fulgt deg noen år nå, enten det er din egen, nå nedlagte blogg, twitter, bloggen her på terrengsykkel.no osv osv. Hårete mål er kule, men jeg vil anbefale deg å legge inn noen delmål også, så du får mestringsfølelsen underveis. Å ha som mål å sykle 40 000km på rulla (overdrivelse fremmer forståelsen ) i løpet av måned er ikke nødvendigvis oppnåelig.

Uansett, ønsker deg alt det beste og tror på deg. (Birken 2015 tror jeg du sykler på 4:59.32)

Takk. Jeg har mange delmål. Jeg synes det er morsomt å sykle ritt og har Grenserittet og Birken som to standard-ritt. Disse skal sykles hvert år og tiden skal ideelt sett forbedres hver gang rittet sykles.

Denne gangen velger jeg å ikke sette målene som antall kilo fjernet men heller som andre målbare tegn på fremgang. Det å bli frisk er mål nr. 1, det å bli rask (på sykkel) er mål nr. 2.

I dag fikk jeg også legen om bord. Med en 40% sykemelding blir mine dager fra avreise til ankomst hjemmet redusert fra 12 til 9 timer. Disse 3 timene skal brukes til å begynne å leve igjen. Når så oppholdet på Helgelandsmoen er over håper jeg at jeg har klart skaffe meg en jobb som ligger mye mindre enn 2 timer unna heimen.

Jeg fikk også langtisinsulin av legen i håp om å klare å få et blodsukker som ligger stabilt på gode nivåer.

Jeg har brukt de siste 3 årene på å gi meg selv juling fordi jeg gikk så på trynet etter å ha kommet meg i toppform i 2011. Det er godt å ha ristet av seg den og nå fått et apparat rundt meg som ser fremover i stedet for å dvele ved fortiden.

Merkelig hvordan verden endrer seg når man får litt håp inn i hverdagen.

Godt å høre Raskall. Visste ikke at det var så dårlig stelt med deg for tiden, du som virker så positiv ellers. Ønsker deg all lykke til og håper virkelig du får snudd dette!

Heia Raskall! Får vi rittrapport i ettertid?

Selvsagt. Alltid rittrapport. Unntatt Helvetes-Birken 2014, da. Men den kan du få her og nå:

Helvetes jævla dritt-diabetes, faen ta deg (meg) din feite jævel og "jeg SKAL i mål, for helvete, koste hva det koste vil".

Nå er jeg utrolig glad og litt sur på meg selv samtidig.

Jeg har nå hatt første sykkeltur etter at jeg begynte med insulin. Og fy søren så gøy det var å sykle på normale blodsukkernivåer. Eksplosiviteten i musklene er tilbake. Flatene føltes ikke som bratte oppoverbakker lenger.

Så hvorfor sur på meg selv? Jo, jeg ble syk av diabetesen igjen høsten 2012. Jeg var livredd for å begynne på insulin igjen (gikk på insulin i 2008-2009) fordi jeg la på meg 25 kilo på 8 måneder sist. Så jeg gikk ikke til lege før det var absolutt nødvendig i august 2013. Med skyhøyt blodsukker. Jeg nektet fremdeles å begynne med insulin. Dette skulle jeg klare med trening og kost. Det gikk rett i dass og januar 2014 begynte jeg på piller. Fremdeles fordi jeg SKULLE IKKE begynne å sette sprøyter på meg selv igjen. Det første halvåret av 2014 ble jeg enda dårligere fordi jeg ikke tålte den medisinen (metformin) som er behandlingen "alle" type 2-diabetikere får og har suksess med.

Høsten i fjor begynte jeg da på medisiner jeg ikke ble dårlig av men de fungerte for dårlig. Så nå på onsdag tok jeg altså med meg det sure eplet til legen og knasket det i meg.

Hadde jeg bare gått til legen tidligere og fulgt hans anbefaling. Da hadde jeg ikke kasta bort 2-3 år med å være sjuk.

Resultatet er umiddelbart. Siden torsdag morgen har jeg prøvd meg frem med dosering (tar kun langtidsinsulin morgen og kveld). I går følte jeg meg bedre enn på lenge og i dag føler jeg meg helt fantastisk. Spesielt etter å endelig ha fått den responsen fra kroppen jeg ikke har kjent siden sommeren 2011. Jeg orket i dag å tråkke til i oppoverbakkene og holde rytmen hele veien opp.

Fy feite så deilig dagens tur var.

Godt å høre, Raskall!

Vi er mange som følger deg og heier på deg.

Nå snakker vi comeback:)

Dette blir virkelig gøy å følge med på! Håper du fortsetter å ha den samme motivasjonen og holder deg skadefri, så blir det nok rekordfart til sommeren.

Alt er mulig for den som er motivert, skadefri og frisk!

Sånn. Da var man 1 uke inn i insulin-behandlingen. Jeg har gått MEGET analytisk til verks og loggført hver eneste kalori og hvert eneste gram karbohydrat, fiber, fett og protein og resultatene lar ikke vente på seg.

Den første dagen jeg førte matlogg fikk jeg sjokk. Det jeg trodde var en kalorifattig og normal dag beløp seg til 3500 kalorier. Og jeg pleier (pleide) vanligvis ikke å være flink. Jeg fikk en gigantisk AHA-opplevelse og forstod brått hvorfor jeg enten holdt meg i ro eller gikk opp i vekt.

Etter å ha justert dette ned til et daglig maks-inntak på ca. 2200 kalorier begynte blodsukkeret å oppføre seg fint og hektoene begynte å forsvinne hver morgen. Jeg har nå gått ned 1 kilo etter at jeg startet insulin-behandling for nøyaktig en uke siden. Min BMR er på 2305 kalorier. BMR er mengden kalorier man forbrenner pr døgn helt uten å bevege på seg. Veiledende generalisert tall, selvsagt, men det er et fint sted å starte.

Tallenes tale er dog krystallklare. Grafen under viser utviklingen på blodsukker den siste uka. I går hadde jeg hjemmekontor og var lite aktiv og spiste 3 fine pølsebrød (sammen med pølser) til middag. Det synes meget godt på grafen.

Den analytiske fasen jeg er inne i nå er ufattelig morsom og jeg håper den fortsetter å være det. For den hjelper meg med å ha kontroll. Fortsetter jeg som nå ser jeg ikke hvordan jeg ikke skal få til dette.

Av aktivitet har denne uka bestått av 2 timers middels hard sykling på søndag, 2x30 minutters pendling mandag og tirsdag og en halvtimes pendling i dag tidlig (Edit! og 2x15-ish turer med hunden hver dag).

Kjempebra Raskall. Fortsett sånn



Av ren nysgjerrighet, hadde du gått i noen kalorifeller, eller var det bar mengdene som var for store?

Jeg har en spiseforstyrrelse som gjør at jeg håndterer følelser, humørsvinginger og masse annet med mat. Det som dro det opp var ting som en halvpris-marsipangris mellom frokost og lunsj, et kakestykke i kantina som dessert etter lunsjen, lefsa på tog-automaten på vei hjem fra jobb og sånne ting. Jeg hadde alltid en eller annen grunn til at jeg fortjente noe godt. Men dette kom på toppen av det jeg så som en flink dag på 3500 kalorier. Der var det mengdene til måltidene som var fullstendig ute på viddene.

Så svaret er vel "ja takk, begge deler".

Tøft gjort, Raskall, å restarte slik !

Kanskje det blir Valdres-ritt på deg i år ? Du har vel deltatt der frø, så kanskje det kan være ett av delmålene dine mht forbedring ?

Betyr dette at du ikke har prøvd å få en detaljert oversikt over hva du spiser før nå?

Grenserittet ryker pga ferieplaner, så Valdresrittet er kanskje ingen dum ide. Syklet i 2011, dagen etter 22. juli. Gjørmeritt og umulig å holde seg på sykkelen for en på den gangen 125 kilo. Brukte vel 4 timer og 31 minutter. Det var også der jeg stupte over styret og fikk skaden som har hemmet meg i over 3 år.

Valdresrittet kan være en grei sak, ja. Skal sykle Birken også. Da blir det ritt i juni, juli og august. Blir en god motivasjon gjennom sommeren det.

Det er nok riktig, ja. Etter at ting gikk rett åt skogen høsten 2011 har jeg lekt struts. I 2013-2014 har jeg vært så nedkjørt at jeg ikke har orket noen ting. Har trofast spist pillene legen har gitt meg og gitt faen i alt. Jeg har hatt nok med å komme meg ut av senga om morran.

Men gradert sykemelding og riktig medisinering har gjort susen. Energien er tilbake og da kommer også lysten til å gjøre ting riktig.

Ok. Dårlig av leger og diverse og ikke fokusere på dette tidligere. Det er jo essensielt å få oversikt over kaloriene når man sliter med overvekt. Egentlig om det er andre veien og når jeg tenker meg om

Du tar ikke feil, men du har ikke helt rett heller. I mitt og mange andres tilfeller er overvekten en konsekvens av noe annet. Det hjelper veldig lite å telle kalorier når man driter i om man lever eller dør.

Tja. Du har vel ikke vært like langt nede hele tiden? Jeg synes ihvertfall at det er rart at ikke dette har vært et tema før. Det blir jo litt som tavla på luksusfellen; man får en oversikt over hvordan det står til tallmessig. At det finnes andre faktorer som ikke er like lette å fremstille visuelt eller teoretisk har du rett i. Uansett, stå på og lykke til!

Mer eller mindre. Det eneste som har fått meg opp av senga og ut av huset er at familien er avhengig av min inntekt for å få hjula til å gå rundt. Selvsagt har det vært noen lysere stunder, men det har vært så mørkt det meste av tiden siden høsten 2011. I hele høst har jeg gått til dps og hodekrymperen har klart å få meg over kneika.

Men dette er nå historie. Nødvendig lærdom er på plass og benyttes for å ha det godt fremover.

Hvor mye jeg kommer til å dele fremover vet jeg ikke men det kommer nok til å begrense seg til denne tråden.

Fy faen som jeg misunner dere som er selvforsynt med insulin. SINNSYKT deilig å trene med nok insulin i kroppen.

Startet turen i dag med et blodsukker på 8.0 og sluttet med 6.2. For første gang på flere år var det så gøy å trene at jeg oppsøkte bakkene i stedet for å sykle rundt dem.

Før dagens tur viste vekta også 2 kilo ned siden jeg satte min første insulin-sprøyte.

Veldig bra Raskall. Har fulgt dine opp- og nedturer de siste årene, og unner deg suksess. Husk å skynde deg langsomt og sette oppnåelige delmål.

I går fikk jeg en idé. Jeg bestemte meg for å begynne å håndtere diabetesen som en hobby i stedet for en sykdom. Hobbyer er jo gjerne det man er aller flinkest til. Jeg tror det kan være med på å gi meg motivasjon og en positiv vinkling på det å ha diabetes.

Ellers så har jeg en "født på ny"-følelse om dagen. Jeg er vant til følelsen av å skulle løfte halvannet tonn opp av sengekanten om morgenen. Så jeg tar godt i og spretter overrasket opp uten ubehag eller anstrengelse. Derfra og frem til sengetid er alt bare en fryd og jeg sovner som et spedbarn og sover mine 7 timer uten avbrudd. Det å ha et normalisert blodsukker er rett og slett utslagsgivende for absolutt alle deler av livet og hverdagen.

5 (ok da, 4,8) kilo ned siden starten 22. januar. Stålkontroll på kalorier, mosjonere ned blodsukker i stedet for å øke insulinet, 2x30 minutter sykling på ukedager og en "langtur" på et par timer på søndag.

Ser ut til å bære frukter dette.