VM Hafjell XCO 2014

Er det noen klubber som har forsøkt å snakke sammen, evt. at kretsen tar noen grep, og feks leier en buss m henger, fikser noe billig overnatting, sånn at en gjeng som satser kan dra sammen på ritt i utlandet? Kanskje ha litt faglig m foredrag eller noe (Kanskje om 24 timers utøveren) + at man selvfølgelig kjører rittet/ene. Eller er det for individuelt til at noe sånn kan funke?

En annen ting noen må forklare meg er hvordan det å starte langt bak i utlandet er bedre trening enn å kjøre inn til en 3, plass i Norge. Skjønner jo at man får internasjonal erfaring, men man blir jo gående i mye kø i feks bundesliga om man ikke har mange poeng. Ville trodd det ga mer på sykkelferdighetene å kjøre i tet i Norge sånn at man fikk mest mulig sykkeltid.

Dette er vel noe av det som Ingrid Kristiansen nevnte når det kommer til friidretten. At det er "bra nok" å være stjerna i det lokale miljøet i stedet for å strekke seg mot de alle beste.

Det kan jeg ikke svare deg på utover at er man ikke på blant de aller beste her hjemme er det ikke noe poeng å dra ut.

Men vi kan sammenligne oss litt med danskene de har fått til noe som kan bli virkelig bra. Det startet jo for mange år siden når de begynte å satse på sin egen UCI cup. I starten var det ikke all verden, men det har gjort at folk satser rundbane. De er på vei til å få opp en genrasjon med syklister som er bra. De har heller ikke noe store budsjetter og etter at vi pratet med de på en World cup så var det en stor forskjell. De trente sammen i det daglige. De brukte ikke masse penger på samlinger, men trente samme i danmark da alle bodde i samme området.

Man kan gjerne si at de burde ha flyttet lengre syd siden de ikke hadde noen skikkelige gode å se opp til. Men de har gjort hverandre gode som det så flott heter og har nå junior gull og sølv fra VM.

Er ingen grunn til at ikke dette skal gå i Norge. Men det må være et miljø som pusher hverandre videre. Om det ikke er en verdens ener som er med er det kanskje like greit for da blir forskjellen i nivå ekstremt.

Selvsagt. Men hvis du er fornøyd med å bli best i gata så har du det ikke i deg uansett hvor du bor.

Uansett får vi håpe at VM har gitt litt ekstra inspirasjon til den yngre garde.

Er det noen årsaker til at landevei lykkes bedre i Norge bortsett fra økonomi?

På landevei er det jo mange lag.. Et tilbud fra lag er gjerne enklere enn å satse alene. Er dårlig med terreng lag som faktisk satser rundbane.

Absolutt. Håper noen kan jobbe for en NTG avd. nær hovedstaden i tillegg til den på Lillehammer. Da kunne man laget et miljø sentralt også som over tid kanskje kunne blitt linket mer opp mot OLT sånn at seniorer kunne fått mer tilgang til ekspertisen. Det ville og kanskje gjort det mer naturlig å trene sammen og.

For meg som ser dette utenfra, ser det faktisk ut som at om man vil opp og frem i XCO må man i tillegg til å kunne sykle vanvittig bra, ha guts nok til å dra ut i det store utland og nesten leve i en bag, samt i tillegg ha organisatoriske talent og ork til å organisere alt det som ikke handler om det sportslige (være sin egen team sjef.).

Jepp burde vært noe i nærheten av oslo. Fikser du det så tar jeg gjerne på meg jobben som trener ;-)

Det er flere årsaker:

-Klubbnivå: Man har større satsninger i klubbene hvor de har klubblag som trener sammen, har trenere og genrellt det blir brukt mer tid på det. Folk føler samhold og har et miljø som jeg har skrevet om tidligere.

-Utviklingstrapp: I landevei går du stegene på en helt annen måte. Først satser du på å vinne Norgescup Så går du videre til mindre UCI ritt osv hvis du er god nok. Da føler man hele tiden at man konkurerer på et nivå man er mer komfortabel med. På terreng går man rett i fra Norges cup til å kjempe mot de beste i verden på samme strek. Da blir man nødvendigvis langt bak og mange slutter fort.

-Lag som satser: Det er noen lag som faktisk satser og bruker penger på at de skal få frem ryttere som er gode. Man får stipend og har noen som fikser ting for deg. Som nordisk terrengsyklist så må du regne med og gjøre dette selv. Har du ikke interesse for å skaffe sponsorer og slikt selv kan du mest sannsynlig glemme det. Gunn Rita og Kenneth har ikke hatt noe lett vei til der de er i dag. Ei heller Alexandra Engen eller noen av de andre i toppen. Det er mindre interessant å få inn en Norsk rytter på et Europeisk lag en å ta en som er fra samme land. Billigere er det også. Så når det ikke er lag i norge som satser så blir det vanskligere enn det er på landeveien

"Fagerli management"
Akkurat som "Even managament" innenfor motorsport
Even management
Disse har fått det til innen for motorsportens, så da burde vel det gå innen for sykkelsporten også.
Trening er jo viktig, men et støtteapparat som ordner opp i vidresatsning er også veldig viktig.
Proffe opplegg trenger økonomi også. Det er vel der det største problemet ligger.

Tror det er relativt mye mer vanskelig å "hente" penger til en sykkelsatsing.

Du kan jo lyve og si du skal bruke pengene på en gjeng 40-åringer som vil sykle Styrkeprøven? Da får du kastet penger etter deg.

Jeg dro igang noe i Oslo-området for noen år siden for aldersbestemte klasser og junior hvor vi dro felles til NC-ritt, hadde et par felles samlinger i løpet av året inkl noen tester. Etter et par sesonger trakk jeg meg ut som pådriver da sønnen min satset aktivt på ski vinterstid. Etter det virker det som om det hele smuldret bort med unntak av Romeriksåsen som fortsatt er ivrige med sin kule "høstcamp".

I langrenn og landevei opplever jeg at det er en kultur for samarbeid og et apparat og en struktur som har vært der over mange år som holder hjulene i gang. På terrengsiden virker det som om det er en gjeng med individualister som suller med sitt hver på sin kant og prøver å bli best i gata fremfor å bidra inn og skape noe skikkelig sammen.

Det er vel min opplevelse også.

Nå tror jeg at det er til dels forståelige årsaker til dette. For det første er det jevnt over flere som kjører landevei når man kommer opp i de eldste av de aldersbestemte klassene. Da vil det også være lettere å finne noen som er villige til å dra lasset. Og for det andre så er det lettere å se hvilken nytte man har av å samarbeide på landevei i og med at man må jobbe som et lag også i konkurransene.

Det er et marked i stor-Oslo, og jeg tror pengene er det for at du kan tjene noen slanter, Ole Chr, men jeg tror halve jobben blir å bygge det opp ;-)

I Osloområdet har vi landslagsryttere og ryttere på nivået rett under som til sammen raskt blir over 10 stykker med junior og senior. Eksempler på navn er Kjøren, Byberg, Hem, Kristiansen, Haraldseth, Røed, Strømberg m.fl. Vi har ressursinstitusjoner som Olympiatoppen, NIH, NCF og gode idrettsgymnas (ikke bare NTG bærum) i tillegg til andre sentrale personer på landslaget. Med disse utøverne og denne kompetansen innenfor en radius på under 20 km, må det være et kjempepotensial for samlinger eller ukentlige treninger for denne gruppa. Her må det jo være muligheter for virkelig mye utbytte med liten kostnad.

Og pengene til å gjennomføre dette finnes sikkert. NCF bør kunne bidra. Det samme kan sikkert moderklubber og utøvere også gjøre. I tillegg finnes andre kilder til økonomisk bidrag. Nivået i Norge har godt av at NTG/Lillehammer-miljøet utfordres. I Oslo har vi dessuten 1-2 måneder lengre sommer enn på Lillehammer, så forutsetningene burde være der. Tar du utfordringen Ole Chr med å bygge opp noe, bidrar jeg gjerne. Ring meg gjerne.

Og i landevei så føler selv de "dårlige" at de er med å drar lasset. For alle kan ha en oppgave. Så lettere å fortsette. Terreng er ganske brutalt sånn sett

Dei har kanskje testa litt, og funne ut at det beste er ein plass midt i mellom?

https://www.youtube.com/watch?v=8wVvTfsI9Fo

En ting med Landevei kontra terreng er også antallet proffer og toppsyklister.
Skal du leve av å drive med terrengsykling må du minst være en av verdens 15-25 beste menn i rundbane eller utfor, eller en av de 10 beste kvinnene. Resten av de vi så i VM i helgen er for det meste amatører, eller i beste fall villig til å gå i null i noen år.

I landeveissykling er du et navn hvis du er på et Pro Continental-lag I world tour og pro-con er det tilsammen 35 lag. På hver av disse lagene er det ca 20 syklister. Det vil si at 700 landeveissyklister er helproffe, og tjener penger på å sykle. I tillegg kommer continental-nivå der vi finner lag som Joker og Plussbank osv. Også her er det syklister som mottar lønn .
Med andre ord er det vesentlig flere som "klarer" det på landeveien, rett og slett definisjonen av å klare det er mye større.

I tillegg er det mange måter å hevde seg på landeveien. Du kan være liten og lett, stor og sterk, hard og teknisk, flink til å taue osv.
Som terrengsyklist så har du tre muligheter, utfor, rundbane, sprint. Hva som kreves her er overlappende. De store kan hevde seg i sprint og utfor, mens i rundbane må alle være gode klatrere og gode temposyklister, samt teknisk dyktige.

Det er rart med det, mer penger i "tur-ritt" enn det er i toppidretten.

Dette kunne jo vært et prosjekt som løp mot OL i Tokyo 2020. Hadde vært spennende å sett om tilrettelegging med mer kunne gitt utslag i resultater. Tror et slik prosjekt kunne vært det som skulle til for at noen tok sats og satset på å nå toppen. Noe av hovedpoenget måtte være å gi de som kvalifiserte for deltagelse i prosjektet en kontinuitet i rittprogrammet hele sesongen igjennom (på det nivået utøveren er på.), og selvfølgelig et opplegg med hyppige samlinger, som kunne inkludert flere som er på vei opp, men ikke helt har nivået per nå, der man spesifikt jobbet for å få frem rundbane talentene. Skjønner jo at sånt koster, men det må da finnes offentlige midler samt "idrettsmidler" som kunne vært brukt til å finansiere et slikt prosjekt?

Jeg er ganske overbevist om at noe sånt ville gitt den tryggheten en del trenger for å legge bort studiene en periode for å satse fult, da jeg tror mange rett og slett ikke satser max fordi det blir litt sånn år til år perspektiv, og det er alt for kort om man skal ha noen mulighet for å løfte nivået nasjonalt (Når man hele tiden er nødt til å tenke økonomi/trygghet og bruker frasene vi får se hvordan det blir til neste år. Tror ikke jeg det kan bli bra.).

Jeg har tenkt denne tanken i 3-4 år. For det jeg savnet mest når jeg satset rundbane var noen å gjøre det med. Det er til tider sjukt tungt å satse alt på en idrett når du mer eller mindre gjør det alene. Rune sier mye lurt og andre ting som jeg ikke er enig i hele tatt ;-) Men akkurat det med treningsgrupper og miljø er jeg utrolig enig.

Rundbane er en idrett hvor nivået har blitt så høyt at du klarer ikke å komme opp uten hjelp og hvertfall ikke i Norge. Det må satses på rundbane for å bli god i rundbane. Og det gjøres enklest sammen med andre. Det må bli mer toppidrett over det men i morsomme rammer. Da vil man bli bedre over tid. Slik det er nå så er det mange unge og ikke fullt så unge som bor i Oslo og alle gjør litt forskjellig og de fleste tar omtrent ikke et eneste steg fra år til år. Enkelte kjørte jo bedre som junior enn de gjør som U23.

Hvordan skulle man ha gjort det? Som Tord er inne på må man ha treninger ofte, samlinger og oppfølging av treningen hele tiden. Det må være som i mange andre idretter at det er treninger og oppfølging av en trener/mentor som om det er en toppidrett man driver med.

Er faktisk ikke noe jeg heller kunne tenkt å bruke tiden min til enn å drifte noe slik. Men det kommer til å ta mye tid å bygge det opp, holde tak i det, være på treninger og følge opp. Så man er jo helt avhengig av at noen har ønske å bruke noe penger på det. Om det hadde blitt bra? Ja det er jeg 100% sikker på og det hadde blitt 10 reiser lettere og holde på med rundbane sammen med andre.

Hvor stort budsjettet trenger man for å ha noe å starte med?

Har ikke regnet noe på det så jeg kan ikke svare nøyaktig.
Men skulle jeg gjort noe slikt så trenger jeg en slags lønn slik at jeg kan bruke tid på det og gjøre det skikkelig.

Utover dette så trur jeg man kunne klare å få sponset det meste. Med det meste mener jeg:
-Lokaler å trene i om vinteren til de dagene man trenger det.
-Samlinger
-Nettside: Skal man få med seg noen og etterhvert flere må det gjøres en bra jobb med synliggjøring.
-Litt treningstøy.

Så er det sikkert flere ting. Men slik jeg ser det så er det langt i fra noe dyrt prosjekt for det eneste som koster penger i utgangspunktet er tiden til den som får det i gang og holder det i gang. Men får man først et slikt prosjekt opp å gå så trur jeg det innenfor ganske kort tid vil være greit å skaffe inn flere sponsorer.

Er det noen klubber som har såpass interesse i terrengsyklingen at man kunne tatt det "politisk" via NCF (tinget) sånn at kretsen/e evt. klubbene kunne fått øremerkede midler til en trener via NCF til noe som kunne vært et samarbeid mellom klubbene/kretsen for elitesatsing (Evt. kunne det jo vært et nasjonalt opplegg da det ikke bare er klubber fra østlandet rytterne representerer.). Klubbene kunne kanskje til og med kuttet noe av sin satsing og heller lagt noe penger i en "pool" som kunne finansiert arbeidstimene til treneren/teamet...

Helt sikkert. Men tipper at noe slik vil man ikke få til før de ser at det fungerer. Når jeg hører ordet sykkelting så sjælver jeg over hele kroppen. :-) Ikke fordi det er dumt, men fordi da tar alt utrolig lang tid.

Men idiellt sett burde det vært delt opp i regioner med en ansvarlig i hver region. Men da er jeg redd prosjektet blir såpass stort at det vil koke bort. Har mest trua på om man får til og starte med det et sted og så ta erfaringer fra det for så og gjøre det flere steder hvis det funker etterhvert. For dette er jo ingen som har gjort før, så det vil garantert bli utviklet mens det pågår.

For å få overkommelige avstander bør denne typen prosjekter ligge i regionene (og i regionsprosessen er det allerede beskrevetnoe i retning av det som diskuteres her).
Midler og regionalt engasjement (både frivillige og lønnede krefter) må uansett til, og det er vanligvis lettere sagt enn gjort....
Det som skal finansiere dette er i liten grad "tilleggspenger", det er kroner som må omdisponeres fra et annet formål.

Ole kom meg som vanlig i forkjøpet, her bør det være en pilotregion, så får de andre følge på...