Furusjøen rundt 2014 - Nm maraton.

Stor bildereportasje ligger på forsiden!

// K

Noen som har oversikt over hvem som brukte HT/FS i eliteklassen?

Begge vinnerne kjørte fs i hvertfall

Hva kjørte topp 3 med av dekk? Herre&dame klassen=?

Jeg vet bare Ola og han kjørte fast Track Control hvis jeg ikke tar feil. De andre vet jeg ikke.

Borghild kjørte Rocket Ron snakeskin.

Det kjørte jeg også. Det fungerte veldig godt. Overasket hvor mye mange sklei i forhold til det jeg gjorde opp til sukkertoppen. Kan ha noe med at jeg er tung i rumpa da. :-P

Grattis til norgesmestrene fra trøndelag, Kjøren kjørte forbi meg relativt tidlig i leinebakken, Hagen ca halvminuttet foran da, bra trøkk av begge. Grattis til Truls som vant Pathfinder på utrolig sterk kjøring, må si jeg ble både imponert og skremt av den prestasjonen din.

Selv bestemte jeg meg for å bli med på fredagseftan, kom hjem fra 3 ukers alpetur i går, og mye bilkjøring og litt for lite sykling siste uken gjorde at jeg var litt gira på en skikkelig sykkeltur. Hardere trase en denne finnes ikke i Norge så bra test. Var også litt revansje sugen etter å gått på en trøkk 16 i fjor med ny personlig rekord i krampe. Campingvogna var fortsatt festet på bilen så var da bare å gjøre klar sykkelen som har stått litt på halv tolv siden Bukkerittet (dro på tur dagen etter så gadd ikke annet en å vaske den).

Klokken 01 var jeg på parkeringen ved startområdet, og kveldsmat i form av M&M handlet inn på ferga tidligere på dagen, siste Terrengsykkel som lektyre og Whitesnake på sterioen var det kos før jeg sovna litt før 02.

Våknet til strålende sol. Starten var behersket for min del, kjørte samme plan som på TSR, ta første del som rask stitur, men med fokus på flyt foran fart, ha det gøy, stresse minst mulig osv. Gikk strålende, var sånn litt uti inn på første sti men fant fort tempo og folk å sykle sammen med. Må si jeg er imponert over stisyklinga til folk her, helt klart høyt nivå blant mosjonister. Mener selv jeg er god i terrenget men har ikke noe vansker med å se at andre en bedre en meg selv om vi sykler like fort. Følte flyten var der hele steden både opp og ned, utsikten var enorm, helt klart den flotteste utsikt noe norsk ritt har, foran Bukkerittet/UB, og TØ.
Var noen parti hvor jeg sykla dårlig spor og mistet rytme, spesielt den nedkjøringen mot matstasjon 1, fant ikke noe godt spor der og masse store hull som jeg drev å kløna i. Havnet i en gjeng som kjørte jevnt godt, før og etter det tjønnet tok jeg det ultraforsiktig for det er nesten en prestasjon å ikke punktere der.

Tok den obligatoriske saltoen på flat flytsti i "mellompartiet", full fart og traff en kant og ble kastet i været som jeg traff en mine. Dette skjer meg så ofte at jeg har fått god fallteknik så ingen skader, litt styre som vridde seg men ellers ingen skader på sykkel heller (utrolig hva den tåler). Etter dette har jeg en god feeling og litt mer skjerpa igjen. Nedover mot Kvam så klarer jeg noe jeg ikke har klart på ritt før. Jeg får kjedebrudd, måtte vel skje en gang, litt surt, men samtidig flaks da jeg var på nippet å droppe hurtiglås og kjedekutter, for som jeg sa til meg selv, "hvem faen får kjedebrudd med xx1". Nå vet jeg svaret. Jeg. Tok litt tid, ikke er jeg dreven på det og lyng, litt stress osv hjalp ikke. Ser på strava at jeg har stått i ro i 10 min, tipper at 7 av de var her. Merker at gira ikke funker helt bra og blir preget av det nedover til Kvam, kjører forsiktig og tør ikke å dra på. Litt mindre flyt. Oppover fra Kvam merker jeg at jeg ikke bør bruke letteste giret, men funker ok på gir 2, og til tross for ulyder jevnt over så kommer jeg meg greit opp Leinebakken, kjører jevnt, en del saktere en eliten men tar igjen flere pathfinders, men har jo Salzkammergut Throphy i beina for akkurat 2 uker siden og da blir ikke denne bakken så skremmende, pluss ville ha revansj for sprekken der i fjor. På toppen av asfalten blir det samkjøring med de andre Furusjøen sykelistene. Tar igjen Elgvenn men han har ikke helt dagen og vil heller sykla bak en dame en å bli med oss gutta, men han avslutter sterkt da. Har brukbart trøkk, ikke krampe, men noen tendenser kanskje. Så skal den store revansjen fullbyrdes, den drittkneika på toppen hvor jeg ble liggende i 3 minutter å sprelle i krampespasmer i fjor skulle bare flyges opp, går så bra at, helt til jeg nesten helt opp girer over til det letteste (det jeg ikke skulle gjøre he he), ulyd som høres ut som mastringen av trommene på de siste metallica platene og full stopp. Kjedet sitter bom fast, først mellom kassett og hjul, deretter er det noe krøll i giret, prøver å fikse det i et halvminutt men gir opp, banner høyt (sorry hvis noen hørte det) og løper/triller den siste km til mål, taper vel et par min på hele sekvensen og en plassering da en Rye sykelist lurer seg forbi. Men da har jeg en motivasjon for neste år, dobbelt revansj over kneika fra helvete. I mål blir tiden 4.56, 7 plass, rett foran Hans Olav/elgvenn og tett på 6 plass, men ellers god margin begge veier. Hans Olav sjekker kjedet mitt og ser jeg har montert kjedet feil, den går over tappen (mellom tannhjulene) og ikke under. Syklet 35 km med det så var vel flaks at holdt til 1 km før mål, sånn sett tenker jeg at jeg hadde flaks mer en uflaks med kjedet. Så veldig fornøyd med dagen, gode bein, bra fokus, naturopplevelser, campingliv, Whitesnake, daimboller, M&M.

Kjørte med Rocket Ron (ikke snakeskin), funket bra, kjørte med mye luft (30 psi) uten det føltes negativt. Sykkel ellers ok. Noe misfornøyd skoene, Spez carbon, er noen år gammel, men i de siste rittene hvor det har vært gåing så løsner de i boa strammingen, irriterer meg litt dette.

Håper noe inn i granskauen at rittet blir arrangert med pathfinder neste år også, for flott arrangert, bra matstasjoner, godt merket. Mener dette er marathon trasen som gjør at norsk terrengsykling utvikler seg og var fordobling av deltagere i mosjon/pathfinder klassen i forhold til i fjor. Må bety at dette kan bli en god tradisjon.

He he bra sammendrag. Men når det kommer til spørsmålet du stilte: Hvem får kjedebrudd på XX1. Det er dessverre ikke bare deg da det er et veldig vanlig problem på XX1. De ryker i kjedelåsen, særlig hvis man har tatt det av en gang eller 2. Er stort sett aldri et eneste løp i world cup uten at en eller flere med XX1 kommer med kjede i hånda. Så du er i godt selskap ;-)

Takk for en flott dag i Rondanes forgård, og først må jeg si gratulerer til Truls (ikke lett) for en sterk seier i dag.

I dag ble jeg 17 minutter etter vinneren, som var samme tid Truls var etter meg (som vant) i fjor. I 2013 holdt det til 3. plass, i år var 17 minutter bak bare nok til 8. plass på meg. Det betyr at nivået i år var høgere enn i fjor. Mer enn dobbelt så mange startende viser forhåpentligvis at denne type løyper og rittsykling har kommet til Norge for å bli, og at populæriteten kan øke i årene som kommer. Jeg tror den ivrige syklist har fått nok av grusdunking og vil ha noe mer.

Furusjøen NM/Pathfinder er helt klart en av Norges aller flotteste traseer med en stor andel sti. Og det som ikke er sti er sugende motbakker, et ritt som virkelig skiller.

Anyway, min versjon av rittet er omtrent slik. Overnattet på hytta til venninne av dama til anerz/Anders v/Mysusæter. Våkner på morra'n og kjenner at magen ikke er helt med på notene, er på do 4 ganger før avreise, og knepper nedpå en Immodium for å ikke få noe problemer under rittet. Oppvarming er de 11 km til start, kroppen kjennes grei nok ut uten at det er noe å rome hurra for. Har jo tross alt vært på ferie i 2 uker, der siste sykkelturen ble tatt 1 uke før (ok, syklet til stranda for å bade på torsdag, men det teller ikke).

Starten går, og kjenner at tempoet bak master-atven er høyt nok. Bestemmer meg for å åpne litt passivt og legger meg litt bak i feltet, venter på første bakken. Den kommer, og pulsen flyr i taket, faktisk helt opp til max puls, og det blir den lenge. Normalt sett pleier ting å roe seg pulsmessig når rittet får satt seg litt, men i går var pulsen høg bare jeg så ei kneik. Ikke helt sikker på hvorfor, men kroppen fungerer i hvert fall ikke som normalt.

Så etter hvert må jeg slippe en god del forran meg. FÅr litt bedre flyt i partiet etter første masstasjonen, og tar igjen en i nedkjøringa til Kvam. Får også stoppet og sjekket at Oddefa har det bra der han ligger i lyngen og spleiser kjede.. Synes Leinebakkene er mye hardere enn i fjor, da kunne jeg ligge å kjøre hardt her. Kjører hardt pulsmessig nå også men tempoet er krabbefart.I følge strava kjørte jeg minuttet raskere opp i fjor så helt håpløst er det dog ikke. Hagen og Kjøren kjører forbi meg i bakken, de ser også rimelig kokt ut. Litt skuffa at de kom såpass tidlig i år.

Anyway, oppe på flata og jeg merker at jeg ikke har noe å trøkke på med, så må bare kjøre mitt eget tempo. Når oddefa seiler forbi er det ikke noe å gjøre med det. Hjelper på når vi kommer opp på toppen, og får litt hvile ned igjen, da orker jeg å trøkke opp siste bakken og sykler i hvert fall siste terrengkneika i år. Pulsen er langt oppe i sone 5 der, så helt tydlig at kroppen ikke er frisk.

Drømte om å legge meg flatt i gresset når jeg kom i mål, men durer rett på yt-kjøret i stedet. Herlig!

Greit nok på en dag der kroppen ikke fungerte optimalt, håper det blir mulighet til å prøve igjen neste år også!

Sykkelen fungerte bra i dag, ingen teknisk annet en at stripsen som holder bremseslangen til gaffelen løsna så slangen var i fri bevegelse. Stappa den inn bak startnr. så da lå den ganske trygt.

Jeg får supplere med en rapport fra de bakre rekker. Jeg tok det svært rolig fra start, med over 2200 høydemeter og mange mil på sti var det liten grunn til å stresse av gårde og tempoet var overraskende høyt på grusveien. Fikk en overraskelse til når stien tok til. Her var det bratt, vått og ikke syklbart. Jeg misliker sterkt å traske, så starten ble kjedelig, men etterhvert ble flyt og tung moro opp mot Sukkertoppen og Middagshaugen. Fram mot Krøkla tok jeg igjen en del ryttere, sola varmet og kroppen var villig med på notene. Tok en solid stopp på matstasjonen, pumpet litt ekstra luft inn i bakdekket for å være tryggere over Fjelltjønna og la i vei med godt mot Kvam. Like før Gravdalen ble det likevel en punktering, men jeg var ikke akkurat alene om det. En kar fra Stiftstaden fikk en slange av meg etter å ha punktert for 4. gang...

På den flotte flytstien mot Tjønnmosetra fikk jeg ordentlig Tour de France-følelse ettersom helikopteret hang over meg bortover, men jeg forstod ganske raskt at det i realiteten fulgte etter teten i NM, så da var det bare å tre nennsomt til sida. Imponerende driv på de gutta!

Ned fra setra gikk det grisefort på skogsbilvei før den siste klatringa mot Kvam begynte. Dette var det minst gunstige partiet på hele løypa, temmelig bratt og en myr opp til anklene, men det var fort glemt når nedkjøringa startet, snakk om sti! Her fikk jeg servert alt hva en #enduroentusiast måtte begjære

Midtveis måtte jeg hjelpe en rytter fra Team Kjekkas som hadde vært litt for kjekk og det var bare hodet som såvidt stakk opp nedafor stien. Både han og sykkelen kom seg etterhvert opp på stien igjen og fortsatte ufortrødent mot Kvam. Like etterpå passerte jeg en ATV-kolonne hvor det lå en rett ut med halskrage. Jeg fant ut etterpå at det var en Røde Kors-mann som hadde velta med en firehjuling, håper det gikk bra med han til slutt For øvrig stor kudos til de frivillige, det må en massiv innsats til for å arrangere noe slikt.

Nede ved Kvam unnet jeg meg en kort pause før de fryktede stigningene opp Leinebakkene. De ble faktisk verre enn antatt. Sola tok ordentlig tak oppe i lia der og bakken så aldri ut til å ta slutt. Men jeg sleit meg opp, antagelig på dagens letteste utveksling og tregeste hastighet. Heldigvis fikk jeg ei kald vannflaske fra et svært sympatisk par cirka halvveis, det hjalp adskillig.

Oppe på flata ved Bakkom så jeg fram til to relativt greie mil til mål, men nå begynte krampene virkelig å gjøre seg gjeldende. Venstrelåret protesterte voldsomt mot videre aktivitet og jeg måtte stå av flere ganger. Ved et tilfelle var jeg sikker på at hele låret skulle snurpe seg sammen og implodere. Likevel, ingen grunn til å gi seg nå.

Med høy og jevn kadens smøg jeg meg til Kringsetrene og så fram til de siste 10 km, som jeg kjenner godt og består av mye lekne og lette stier. Men jaggu, da ble det en punktering til. Lite å si for tida og plassering (den kunne knapt bli svakere uansett), men å få inn i luft i den slangen var en temmelig anstrengende affære etter nær 6 timer på setet.

Jeg kom i mål sånn cirka i tide til å rekke premieutdelinga, uten at den betød så mye for meg, gitt. Jeg kom riktignok på pallen, hvis man snur resultatlista opp ned. Tidsmessig ble det omtrent som forventet, noe over 6 timer.

Uansett, en fantastisk dag i høyfjellet. Løypa var både morsommere og hardere enn jeg trodde. Sammenlignet med Ultrabirken er Furusjøen rundt, tross kortere lengde, vesentlig hardere og mindre tilgivende. De første fem milene er det knapt hvile i hele tatt, hver meter krever innsats og konsentrasjon, mens Leinebakkene gir en nådeløs avslutning. Deretter blir det snillere, men det krever at man krefter igjen.

Voldsomt imponerende av Truls, oddefa, Elgvenn og andre som gjør runden på under 5 timer. At NM-gutta sykler på nær 3,5 time er helt uvirkelig. For egen del er det bare starte opptreningen til neste års Furusjøen rundt - eventyret i Rondane.

Tiltredes

Bra sammendrag fra stielskerene på FS over, men får gi en rapport sett fra en på hardtail også
Litt usikker på om jeg hele tatt så noen andre hardtailer på starten til pathfinder.

Litt tilfeldig at jeg ble med her, dama fikk lånt ei hytte via foreldrene til ei venninne av seg for et par uker siden, og fokus har vært fjelltur og trening på sykkel, etter 3-4 uker uten større mengde sykling pga annen ferie aktivitet.
Fikk syklet gjennom 70km løypa fra like etter matstasjon nr 2 like etter Tjønnsetra inn til mål på tirsdag, på onsdag skulle jeg sykle opp pathfinder løypa fra start men tok heller 70km løypa på grusen rundt. Flaks eller uflaks alt etter hvordan man ser det, hadde nok aldri meldt meg på pathfinder om jeg hadde syklet gjennom først (meldte meg på onsdag kveld)
På torsdag ble det topptur på Storronden(2138moh), ikke helt perfekt oppladning, det svei i låra på fredagen som gikk med til lett pisking på noen stier rundt Furusjøen.

Starten gikk helt greit, hang bra med på bakhjulet til oddefa de første kneikene. Da han begynte å kjøre forbi holdt jeg meg bak de andre. Kort oppsummert frem til første matstasjon så gikk det veldig bra der det gikk oppover, der det gikk nedover tapte jeg meter og tid. Hadde nok litt for mye luft i demper så fikk ikke skikkelig feeling med underlaget her, muligens litt for mye luft i dekkene også, 28 foran og 30 bak(RaRA/Crossmark begge slangeløst). Skal være sagt at mine kjøreegenskaper på sti har vært bedre før, men tapte nok mye her på å ikke ha fulldemper. Får terpe sti og terreng frem mot Ultra og la racer stå i boden.
Stoppet og rotet frem pumpe fra sekken da odinpodin sto lufttom før Krøkla, gav også fra meg en slange til en tvk(tror jeg) rytter som hadde punktert for 3 gang på stien mot Tjønnsetra. Hadde igjen en slange og 2 gass patroner så satset på at det holdt for meg inn.

Forventet at nedkjøringen til Kvam skulle komme før, og forventet ikke at vi skulle klatre 2-300 høydemeter nedi skogen der før moroa startet. Safet greit ned de værste kneikene, hvor også Kjøren og Hagan kom susendes forbi meg, de gav lyd fra seg i god tid så gikk greit å slippe de forbi, kom vel også 2-3 andre elite ryttere forbi før matstasjon på Kvam.
Utrolig at det skal være så slitsomt å kjøre nedover, sjelden man er sliten i armene/hendene pga man ligger å presser tyngden fra overkroppen mot styret pga % på nedkjøringen. Tenkte et par ganger at "håper ikke styre knekker eller bremser svikter her"

Synes bakker er helt greit, og hadde sett for meg litt høyere fart opp igjen fra Kvam og kanskje greie å spise litt innpå det jeg tapte i terrenget fra start til kvam, men var på en måte litt på felgen da vi forlot asfalten nedi dalen.
Litt mageknipp og småkvalm på vei oppover, trolig har jeg drukket alt for lite underveis, burde hatt i meg mer rent vann og ikke bare gel og sportsdrikk.
Var vel bare eliteryttere som kom forbi på vei oppover, gikk ikke fort med de heller men følte de var racerbiler i forhold til mitt tempo.
Greide å bite tennene noe sammen når møtte 70km løypa, stoppet i første bekken og kastet kaldt vann i ansiktet og byttet ut sportsdrikk i flaska med vann. Ting ble bedre og fant et raskere tempo på vei mot mål sammen med noen 70km ryttere.
Hadde igjen krutt til kjøre på litt i siste bakken før siste terrengparti mot mål.
Tiden ble 5:16:11, og en 17 plass. Alt i alt fornøyd, selv om burde kjørt litt fortere på en perfekt dag.

Furusjøen rundt og pathfinder løypa spesielt er et fantastisk ritt i fantastisk natur. men som jeg hatet sykling de siste 1,5 timene. Aldri hatet så mye... Sådde vel tvil om deltakelse i ultrabirken og det som var etter målgang, hehe...
Gikk vel kun en 2-3 timer før hatet var glemt og alt det positive fra dagen satt igjen i minnet.
Ble en rolig restitusjons tur i dag i 70kmløypa med retur til rondeblikk etter Tjønnsetra. 100% i sone1 i følge strava. Sier vel seg selv at kroppen er sliten når ikke får høyere puls i grusbakken opp til Krøkla med 10-11% stigning. I går var jeg 75% av tiden i sone 3 og 4.
Alt i alt bra oppladning til Ultra birken for min del, terpe litt på sti teknikk neste ukene nå så blir det bra.

Kanskje jeg kommer tilbake til Furusjøen neste år, da 70km løypa om det ikke skulle stå en FS i boden innen den tid

Revansj Anders, REVANSJ. Var stikkordet mitt på lørdag, og det blir ditt neste år. Ikke noe er bedre en mestre ting som er vondt og vanskelig. Skal jo sies at du sykla bra lell da, du sykla jo en del raskere en meg i fjor og plasserte deg på øvre halvdel av resultatlisten, ikke dårlig på en hatdag.

Var en som sykla hardtail i allefall, han fra Otta sykkelklubb (Weydahl ?) sykla Cube ht, sykla veldig bra teknisk oppover også (husker han imponerte meg i fjor også, da sykla vi mye sammen i starten, og det samme nå, du var også i nærheten på første fjellet Anders). I eliten var det flere som sykla ht, bl.a Hagen + våre kompiser Frode og Simen. Når det er sagt, ikke tvil om at heldempa er tingen i denne løypa. Og styrketrening til vinteren Anders, pump some iron, og så blir du ikke bedre stisykelist av høre på Scooter heller. Så styrketrening, hardrock, heldempa, der har du vinnerresepten neste år. Og orientering. Siden begge vinnerne av pathfindere (Ikke lett/Truls i år og Elgvenn/HA i fjor) er lidenskaplige orienteringsløpere så er det helt klart det et vinnerkonsept her.

Selv skal jeg bare opp den fuckins sistekneika uten fotisett neste år.

pfftt... ikke hør på Oddefa Anders... Faster, harder, Scooter gir deg akkurat det pushet du trenger opp bakkene!

Ps: det er enda mer hat å stå DNF i målområdet og kope med hjelmen i handa og venta på at folk skal komme i mål så du kan levere tilbake ei pumpe du har lånt vært så heldig å fått låne når man ikke klarte å pakke med seg det selv ;D

Scooter er Triatlon musikk Sigurd! Eller amefetaminbrukere. Mao folk som stort sett går i singlet. Anders kler ikke singlet. Anders kler nagler, piggdekk og et sverd i handa, evt en pumpe.

Vet ikke hva som er verst jeg... menn i skinntights og bar overkropp eller menn i hvite piratbukser og singlet.
Jeg har ihvertfall aldri vært så redd som da jeg gikk forbi en utsted i Amsterdam som het "Drity Dicks" med pumpa menn i skinntights og skjegg stående utenfor... Jeg har ihvertfall kjent på "voldteks frykten".

Takk for den!

Tipper Leinebakken frister mer da ja.

Menne... en helt annen sak, var det noen som ikke kjørte protection dekk og kom igjennom?
Kjørte selv vanlig RaRa og det er helt skjært istykker:

vanlige Ron både bak og foran her, Evo, ikke snakeskin, lateks slange, litt mye luft kanskje men føler ikke at jeg mistet grep (ca 30 psi foran og bak, litt mindre foran). Men kjøper nok snakeskin neste gang. Skal sies jeg var veldig fokusert og bruker overkroppen aktivt for å dempa, og være obs hvor jeg sitter og ikke sitter, heldempa eller ikke. Men safet veldig der det var værst (etter det tjønnet) og kostet meg ikke mye ære å hoppe av noen plasser der. Kostet meg litt tid, men ikke så mye som punktering villle ha gitt. Utover dette kjørte jeg så fort jeg mestret.

2. år med vanlige conti raceking her. SS forran, RS bak. Dekkene som fikk Furusjøen i år har sittet på siden etter Furusjøen i fjor da jeg oppdaget at jeg hadde rifta et sted i fremdekket og to steder i bakdekket uten at det hadde gått igjennom.

DU har rett oddefa, Wheydal stilte igjen på 3x9 retro 26" HT. Samme som i fjor tar jeg ikke helt feil. Virker som han holdt bedre følge i år også så har nok trent mer på nedover med den sykkelen. Tok han ikke før i nedkjøringa til Kvam, i fjor forsvant han før første matstasjonen. Eller så kjørte jeg bare dårlig i år...

Hmm...ja, er nok inne på noe der med å kjøre litt mykere, tar nok litt større sjanser med FS enn med HT, men bommer man på linja så punkterer man jo like fort.
Tror jeg kjøper RoRo snake til UB jeg også... eventuelt RaRa snake bak, de 70-80 grammene bytter jeg lett mot å kanskje slippe en punktering

Kult! ;P men jeg så da en i startfeltet på stiv gaffel også?

Ja han registrerte jeg også før start. Montro hvordan det var å kjøre på, kanskje han hadde meldt seg på feil løype?

Stiv gaffel hadde vært en svir på denne runden!

Var NM-syklist på ht som sa at han gjerne skulle hatt den da han passerte meg i Leinebakkene. Sykkelen altså, ikke kroppen...

Var vel 1 av 4 som brøt, så noen bommet nok på utstyret. Jeg hadde ikke noe å skylde på, så det var bare å fullføre.

Herlige rittreferater. Dere skriver bra, karer.

Noen som forresten kan anbefale en god og idiotsikker pumpe å ha i sekken?

Punkterer sjelden (heldigvis) og lærte at Blackburn Airstick er ikke tingen når man er på stålet (urutinert vil nok mange si). Er godt kjent med kramper i låra, men med to punkteringer 6-7 km før mål og kun 1 patron som ble sløst bort på å prøve å få guffa til å tette en altfor stor rift i dekket måtte jaggu armene gi tapt.....den pumpa er fin å ha på lomma, men er kun til nødbruk.

PS
Fruen var selvfølgelig utstyrt med samme udugelige pumpe og endte etter mye frustrasjon og låne pumpe av en hyggelig kar i nedkjøringen til Kvam. Hvis du er på forumet, så gi lyd fra deg så vi får returnert pumpa.

Det også mange ikke tenker på er at med HT der så kommer man seg igjennom men gudbedre så sliten man blir i forhold.

Kjører jeg neste år blir det Genius 900. Hadde kjørt det i år også hadde jeg hatt det.

Bruker blackburn airstick 2, den er liten og rask nok. Det var en test i terrengsykkel for en tid tilbake av minipumper, mener den kom ganske bra ut der.

Takk til arrangøren og frivillige for en flott, spektakulær og knallhard tur i Rondane! En helt unik løype, gode og mange nok matstasjoner samt bra service i målområdet gjør dette til et arrangement jeg håper de klarer å holde liv i. Selv hadde jeg en god dag på sykkelen uten uhell og en kropp som klarre å holde seg unna de verste krampene. Spark 700 Premium med Ikon EXO slangeløst fungerte meget bra! Artig å sykle med Kjell S så og si hele runden - håper jeg er like sprek som han nå jeg også blir "voksen" Ellers var vel høydepkt da vi tok igjen polakken og jeg forsiktig må si ifra " can I pass you on your left side please.." Da jeg snakket med han i mål mente han at dette var det hardeste og mest tekniske rittet han noen gang hadde deltatt i. Og slik jeg forsto har han deltatt i mange ritt på kontinenetet.