KOMlinjer - har du sett dem?

Når blir en sti en sti?
Hvor brei er en sti?
Hvor lang tid tar det før stien er så brei?
Hvem avgjør når en sti er brei nok?

På tide å stikke fingeren i jorda og innse at en sti er noe som er i stadig forandring. For 20-30 år siden var kanskje ikke stien trådstarter snakker om der i det heletatt. Om 20-30 år er den kanskje borte?

Noen burde ta en alvorssnakk med reven og hjorten, de går ofte utenfor sti og lager nye tråkk, som igjen lokker turgåere utenfor den gyldne sti, som igjen lurer nysjerrige men ulydige stisyklister vekk fra den uskrvne løypen.

Faen, eg blir så frustrert, følg stikartet!

Du har observert nye linjer selv på turen din og finner en annen forklaring på dem enn det jeg gjorde. Området jeg har syklet mest i de siste 6 årene er de du nevnte. Det at jeg funderte og konkluderte at det er en sammenheng mellom organisert og tilsynelatende økt sekundjag og nye linjer betyr ikke at det må være slik det er. De nye linjene kan vel like godt komme av at det føles mer naturlig eller rett og slett er enklere uansett om man jager en KOM eller ikke. Uansett om jeg har konkludert feil om årsaken så er oppfordringen like gyldig: Hold smalstien smal.

Det er i alle fall feil, eller mener du at du så den for føsrte gang i 2011? Jeg blir stadig vekk overrasket over hvor lange folke har syklet stiene rundt omkring i marka. Husk at noen av de mest aktive stisyklistene i Trondheim begynner å bli eldgamle, i en annen tråd om teknikk viste det seg at de begynner å bli et halvt århundre

Det var därför jag skrev "upptäktes". Jag skrev det för att stien begynnte diskuteras på forumet det året (tror jag det var iallafall) och att det verkade som att de flesta inte visste om den.

Det är självklart möjligt att den hade syklats tidligare men det verkade inte som spesiellt många, om någon, hade gjort det.

Övre delen finns inte heller med på karten över bymarka och ingången var inte helt tydlig för några år sedan.

Hvordan ser du forskjell, egentlig?

Vel, dette blir jo bare synsing, men som jeg har forsøkt å forklare så kom denne tanken over meg etter å ha observert nye linjer der den opprinnelig linjen er lett å sykle bare litt tregere. Altså antok jeg videre at kuttingen kom av sekundjakt og ikke manglende mot og evner hos rytteren. Videre grublet jeg på om hva som eventuelt kunne føre til at flere enn før var villig til å utvide stien for å sykle fortere.

Her har jeg altså lagt frem en hypotese (i sterke ordlag): at strava fører til egoistisk sekunjag og at flere kutter svingen, men det er jo ikke sagt at min hypotese stemmer. ikke har jeg ressurser til å undersøke hypotesen vitenskaplig heller.

Blodferskt eksempel på ekte KOMlinje. Opprinnelig spor har en deilig, men tydeligvis treg sving, men KOM dudes bare må korte inn og ta en svarvei rett over.


Denne stien er eldre enn de fleste her inne, men det er altså først nå med KOM-jag noen mente denne hurtigere varianten var strengt nødvendig.

interessant teori. Hvordan har du tenkt å gå videre for å støtte teorien eksperimentellt?

Neste steg blir vel og søke Forskningsrådet om støtte. Håper på positivt svar.

Vi hadde en del om dette under IMBA-kurset i fjor. Såkalt "corralling" for å få ned farten og laget en mer naturlig svingete sti var en metode som både får ned farten samtidig som den dirigerer trafikken dit man vil og hindrer snarveier utenfor stien. (Og en svingete sti er da strengt tatt vel så morsomt..)

Typisk legge en stor stein i innersving, supplert med litt stokker o.l. som tvinger brukerne rundt. Jeg syns det er et godt tiltak i de tilfellene der stien er "bygd" eller mest bærekraftig på et begrenset område, og man vil holde trafikken konsentrert.

Det Anders sa. Heller enn å gå rundt i en frustrerende, grublende tilstand i søken etter syndere - ikke at jeg ikke forstår deg - kan du ikke bare sette sammen en posse, reparere stien og legge litt hindringer for det du mener er juksespor?

Jeg bruker mer enn nok tid på å reparere og fikse på stiene i bymarka, det er vel blant annet da jeg har så god tid til å gruble. Akkurat på det feltet er jeg helt KOM. Mye tid til å tenke når en står og graver grøfter for eksempel. Jeg ser heller ikke på det som mine rett å fysisk definere hva som er rett og gal sti. Men jeg har en rett til å fremstille en hypotese, om enn i krasse ordelag, og starte en diskusjon.

For all del, jeg ønsker ikke å ta fra deg den retten. Jeg vil berømme tilnærmet enhver engasjert diskusjon som handler om å ta vare på stiene der ute. Så hatten av for arbeidet og grublingen.

Min egen grubling og bannskap ble langt mer sedat etter NOTS-kurset ifjor høst, hvor jeg lærte hvordan slitasje på naturen ikke nødvendigvis er irreversibel om man bruker rett verktøy. Spesielt eksemplene IMBA-karene brukte på corralling - i mangel på et bedre egnet, norsk navn - var overbevisende.

Vilken sti är detta?

Jag är väl också enig med anonymous13. Sykling på sårbara stiar när det är blöt tycker jag är ett större problem i trondheim än några nya linjer. Har för exempel inte översta delen av stokåsen blivit mycket mer gjermete de senaste åren?