Farvel til flott sti: Lilloseter-Sinober !

Frist er 5. mai; mandag.

Hmmm... Helårsvei med en bredde slik at man kan kjøre traktor der. Hmmm... Skeptisk...

Noe sier meg at de ikke bare gjør dette for å tilrettelegge for barnefamilier på sykkeltur og skøyting om vinteren. Antagelig er det nok noen skogseiere som vil inni marka og hente ut tømmer de ikke lett har fått tilgang til tidligere. Og da må man allikevel kanskje si farvel til favoritt-stiene selv om motorveien i utgangspunktet ikke blir lagt der. Håper nå inderlig ikke det.

Snakket med betjeningen på Sinober i dag og ble faktisk litt beroliget: de er naturlig nok godt kjent med prosessen og mente at den tiltenkte traséen omtrent ikke ville røre stien i det hele tatt, med unntak av rett nord for Lilloseter og rett nord for Sinober. Det var intet mindre enn 40-50 forskjellige grunneiere i det aktuelle området, så det forklarer kanskje hvorfor det har gått så lang tid siden dette først dukket opp i 2011.

Tiden vil vise hva som skjer, men det er slett ikke sikkert dette blir verdens undergang.

Tror egentlig dette blir helt greit selv om noen stubber forsvinner - uansett et lite argument tilbake til de som mener syklister ødelegger naturen. Noen hjulspor og fotspor på en sti sammenlignet med store maskiner som bygger vei i mark bør jo si sitt. Fordelen blir vel at folk på fot-tur nå går på veien.

Det som er verre er forslag om vern i Lillo, og standardteksten om at sykling ikke er lov. Bygger man vei er det greit, vil man sykle så er det best å forby....

Et forslag til verneforskrift er ute for høring nå, og det er da ikke så ille:

§ 5. Regulering av ferdsel
All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:
1) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.
2) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.

Har de i punkt 2 justert til "veier/stier", og ikke bare "veier" som tidligere, så er jo dette fin-fint.

Vet vi noe om at punkt 2 slik den fremstår her, er en del av "standardteksten" - den som de tydeligvis klipper og limer fra ved de fleste verneforslag? Hvis så er det jo veldig bra siden stier vil komme med i punktet. Heia NOTS!

Alle forskriftene var slik i denne runden, så la os tro at de restrerende også får dette.
Det er to syn å være oppmerksomme på:
- Er "eksisterende stier" kun de som er inntegnet på vernekartet? Er i så fall alle stiene i området inntegnet. Det blir viktig for lokalkjente brukere av disse områdene å hjelpe NOTS med å forsikre seg om at kartgrunnlaget er representativt.
- Hva andre interesseorganisasjoner har av innspill i sine høringsuttalelser. (Jeg vil anta at noen vil be om klare restriksjoner mot å arrangere terrengløp som Hardhausen i verneområder denne gangen.)

"Eksisterende stier" vil da muligens by på noen utfordringer? Etter Dagmar så ramla det ned uhorvelig mange trær over stien og fotfolket begynte å gå rundt. Dette resulterte i at det ble opparbeidet nye stiløp på flere steder.

Blir rart hvis nedfall, naturlig erosjon og fotfolkets reaksjon på dette endrer stien slik at de kan gå der,men siden det blir "nye stier", så kan man ikke sykle der.

Jeg velger derfor å lese "eksisterende stier" som stier jeg til enhver tid finner i terrenget, og da stier som ikke er laget av folk med hakke og spade.

Jeg forstår det også slik, men vi kan godt gi innspill på at teksten (slik den relateres til sykkel) er overflødig og bør strykes da sykling utenfor stier uansett ikke er lov i.h.t. lov om friluftslivet.

Hvorfor er det slik at man ikke anser stier i marka som et problem, men problemet er hvem som lager de?

Interessant spørsmål, uten at jeg forstår helt hvor du vil med spørsmålet.
Kan du forklare mer hva du mener?
Hvem er "man"?

Har det vært aktuelt å nekte sau å gå på rekke?
Frie hjortedyr har fritak fra de regler som begrenser bruk av hest (og sykkel) utenfor etablerte sier, de kan dermed fritt tråkke opp de stiene de finner for godt!
Har vurdert å kjøpe inn saltstein og 'merke' aktuelle traseer.
Er dette å utnytte systemet, eller bare 'dus med dyrene'?

Det virker ut som en vedtatt sannhet at stier i marka er et gode, så lenge stiene ikke er skapt av en syklist. Altså virker det ut som at stier skapt av dyr, vandrere og joggere er greit, mens sykling er ugreit. Det virker ut som om dette også er akseptert blant syklistene.

Det er for meg ikke rasjonelt.

Jeg har til gode å se rasjonell bærekraftig tenking rundt å ivareta stier i Marka.
Jeg kan telle de personene som virkelig bryr seg på ei hand.

Hvilke stier i Marka er skapt av joggere eller syklende? Ingen! (Vel, muligens noen i randsonen, men det teller ikke.) Selv Samuels flyt og Korridoren fra TSR13 er lagt i en gammel sidevei fra Ellingsrud til Oldtidsveien mellom Oslo/Bryn og Enebakk, som man kan se på kart fra 1797 og 1800. For øvrig en trasé som er _helt_ ukjent i markakretser.

Sist helg lærte jeg at stien langs Ramstadsjøen i Østmarka forbi Huldreheimen, som jeg antar er en bit av en gammel setervei til Skovholtseter, Hektnerseter og Ramstadseter og muligens Vestegårdseter, Østegårdseter og Djupedalseter (en tidlig Skovholtseter) -- altså mye brukt, planlegges utbedret til samme standard som traséen diskutert i denne tråden. Jeg håper virkelig at noen med påvirkningskraft og kontakter kan overbevise Rælingen kommune om å legge denne i en egen trasé.

Jeg aksepterer det ikke Men akkurat der har vi en stor jobb å gjøre - vi har fått en viss legitimitet med de seneres årens fokus på bærekraftig planlegging av stier og ikke minst vedlikehold/tilrettelegging. (Forøvrig har vel runermm(?) sagt noe i retning av at stier er et kulturelt speilbilde, og således ikke en konstant i et lengre perspektiv. Det er jo mye sant i dette. Og tilsvarende tragisk/komisk når man ser hvor mye energi som går med på å verne stier mot bruk. Stiene vil være et speilbilde av Markabruken i vår tid - på samme måte som de gamle ferdselsveiene er det av sin.

For min egen del håper jeg "IMBA-stien" bak Østmarksetra kan bli et eksempel på hvor anonym (og hvor "tro" mot gamle tradisjoner med å steinsette/opparbeide ferdselsveier) en sti kan bli, i motsetning til den gamle blåmerkede som går rett gjennom det våteste partiet i hele området og er 3-4 meter bred.

Som organisasjon skal vi engasjere oss så mye vi bare klarer og få arrangert flere kurs med personer som "kan" faget med å bygge bærekraftig sti. (Og invitere andre organisasjoner som "trenger" å øke sin kompetanse på området. IMBAs byggestil er ikke den eneste sanne vei, det er mange andre der ute som har noe å bidra med. (Send oss gjerne tips om du kommer over folk som har noe bra å komme med!)

Husk at tidsaspektet er forskjellig og mye lenger. I dag kan en organisasjon eller gruppe mennesker velge å lage en sti, mens trasevalgene for de gamle ferdselsveiene er blitt kultivert og raffinert gjennom mange generasjoner med bruk. Oldtidsveien over Grønliåsen antas å være 3000 år gammel. De har tjent det formålet motorveiene tjener i dag, bare over mye lengre tid og for en mindre materialisert kultur. De gamle veifarene jobber ofte med terrenget de går i på en helt annen måte en nye "turiststier". Det øyeblikket man slutter å bruke dem, begynner erosjonen å ta tak. Røtter som sprenger ut masse og rennende vann som istedetfor å ledes vekk vil tære vekk stien og gjøre mye større skade enn trillende sykkelhjul.

Og hvordan det berører temaet i denne tråden: Slike kulturminner velger den offentlige forvaltning og markaorganisjasjonene (i dette tilfellet Skiforeningen spesielt) å viske ut til fordel for en større brukergruppe. Det er dette som skjedde med de aller fleste oldtidsveiene. Den gamel rideveien ble til kongevei og kongevei ble til motorvei. Men noen steder har vi fortsatt igjen litt av de opprinnelige ferdselsveiene. Enn så lenge.

Godt poeng. Det er i hvertfall relevant for dagens forvaltning - som etter mitt syn er litt kortsiktig og uten tanke på bærekraftighet. Jeg tror at de gamle ferdselsveiene ble lagt svært gunstig i terrenget for å spare arbeid over tid - en tanke som virker litt fraværende om man ser stiene vi har fått i Marka de siste 40 år. Men her er det mange faktorer som spiller inn.


Akkurat dette er spesielt trist, det hadde vært fantastisk om man kunne bevare de gamle veiene gjennom bruk - tålte de hest og kjerre i sin tid, tåler de nok sykler, hest og fotfolk i dag, bare man vedlikeholder det skikkelig. Det er mye historie som går tapt her, hvor er fortidsminneforeninger, arkeologer++ i denne sammenhengen?

(Min påstand: forvaltningen i de større organisasjonene virker ikke å være så opptatt av ting som må gjøres med håndmakt. Kan det løses med større maskiner på kortere tid, er det å foretrekke. Om man ser f.eks oppmøtet på IMBA-dugnaden til NOTS, eller søkere til ØX, så skulle man tro at det var mulig å få nok manuell arbeidskraft til ganske mange prosjekter.)

Og ØX har inntaksstans! Det er så mange som vil være med på dugnad i Østmarka at de ikke klarer å ha med seg flere.
Mens i andre områder av Marka har du stiryddere som jobber solo og lyver på seg at de har vært over alle stiene sine tre ganger hver sesong og klager over hvor ufattelig stygt det var den ene gangen de så ett sykkelspor. Tar man seg en tur og kikker finner man ikke igjen stien en gang fordi det er 20 år siden den ble malt sist.

Det er trist at gamle ferdselsåre gror igjen og forsvinner. Bruk og vedlikehold gir rom for historiene knyttet til stiene. Eksempelvis så finnes det et skilt på veien opp mot Mellomkollen som forteller om vådeskuddet som tok livet at Bernard Herre.

http://www.kjentmannsmerket.org/2011/11/ved-bernhard-herres-minne/
http://www.kjentmannsmerket.org/2010/07/1068/

Hvordan ser det ut mellom Lilloseter og Sinober nå?
Hvor mye av denne traseen http://www.strava.com/segments/4506886 er evt berørt? Er det å anbefale å sykle en annen rute?

Ingen ting er berørt. Planarbeidet pågår. Tipper Naturvernforbundet gjør det de kan for å trenere prosessen.

Et tilsvarende eksempel, sjekk retorikken, hvis du må krysse en vei er naturopplevelsen ødelagt, Gjermund er flink til å argumentere:
http://www.nrk.no/ostlandssendingen/forste-nye-vei-i-marka-pa-30-ar-1.11861635
(PS: Ikke første vei på 30 år. Det ble bygget vei til dammen ved Drettvann i Lørenskog/Østmarka i sommer.)

"Hvordan ser det ut mellom Lilloseter og Sinober nå?"

Jeg tok turen i slutten av september. Ble egentlig overrasket over hvor lite som irriterte meg. Etter trebrua 300meter fra Lilloseter var noe av terrenget rundt stien barbert bort, men stengrunnen var den samme, ingen grunn til bekymring. Løypa forøvrig var som før; kjempefin. Broen over Kwai var der fremdeles. Til og med myrene lot seg overtale til passering via hjul; ihvertfall nesten!
Så, dersom dette er alt, så er det meg glede å måtte medgi at jeg tok feil!

Jeg har sykla der minst én gang i uka også i oktober og november, og det er ikke kommet flere endringer ut over det befe beskriver.

For øvrig synes jeg det er paradoksalt at mange stisyklister blir til en slags parallell til nikkersadelen når slike småting skjer i "deres" område, samtidig som stisyklister ofte ellers er uenige med fundamentalister som mener at alt skal være mest mulig urørt.

Øyv

Tror ikke de har kommet skikkelig i gang med arbeidet, det skal jo bli en "traktorvei". Mener å ha sett en plantegning som viser at veien skal gå der skiløypa i all hovedsak går. Stien og veien vil da nok gå hånd i hånd til Sørskogen, men der såg det ut til at den videre "traktorveien" fortsetter mot Nordskogen og videre nordover før den igjen sier hei til blåstien rett før Sinober.

Mulig jeg har hatt en annen oppfatning tidligere, men en gruskobling nordover til grusen til Burås synes jeg egentlig er fint. Åpner marka mer for de som ikke er bekvem på sti, og som kunne tenke seg å dra lengre inn enn bare til Lilloseter.

Ser ut til at diverse klagerunde har tatt sin tid, og at departementet har sagt siste ord om beslutningen da ikke kan overprøves rettslig:

16.3.2017 ble planen stadfestet av detartementet.

https://www.nittedal.kommune.no/tjeneste...rase.31462.aspx